Her om dagen spilte vi inn sesongens siste Lydverket. En av gjestene som oppsummerte året og tittet litt i krystallkulen var P3s musikksjef Mats Borch Bugge, som breialt påsto at dance/klubbølgen som feier over oss kom til å få sterk konkurranse av rockens tilbakekomst i 2012.
Jeg håper kollega Bugge har rett, selv om jeg by default alltid har tro på rockens urokkelige kraft. Som da White Stripes revitaliserte garasjerocken på tidlig 2000-tall, Queens Of The Stone Age erobret verden med «No One Knows» eller høstens magiske konsert med Rival Sons fikk folk til å danse som James Brown anno 1972.
Sjekk også Lydverket eeeeelsker The Black Keys
Uansett hva som skjer, så er duoen The Black Keys og deres El Camino en viktig brikke for at rocken skal tilbake på kartet. Deres sjelfylte, elegante oppdatering av den nevnte garasjerocken ble på Brothers (2010) utført med en finesse, varhet og selvsikkerhet at det fremdeles FREMSTÅR? som et av de næreste rockealbumene jeg har hørt på noen år. På El Camino, hvor Dangermouse fremdeles er med som co-produsent, kjører The Black Keys opp tempoet, samtidig som de gjør uttrykket sitt enda mer polert, delikat og tilgjengelig. Dette er ikke rullings og skitne jeans, det er lyden av lett henslengte Panerai-ur på håndleddet, covershoots i Esquire og Newport Lights som ryker blått i scenelyset.
Singelen «Lonely Boy» kom som et smell for en måneds tid siden, og albumet casher ut sjekkene den låten skrev ut. Det store høydepunktet er «Sister», en pumpende låt om såre brudd, vemodig livsanskuelse og verdien av å ha verdens enkleste og feteste trommebeat i bunn. Som med alt annet The Black Keys gjør er det få hemmeligheter i lydbildet, men detaljene porsjoneres forsiktig og perfekt utover i låten. En av årets låter, rett og slett.
Videre er «Little Black Submarine» det største Led Zeppelin-øyeblikket på El Camino, mens «Stop Stop», «Run Right Back» og «Dead And Gone» viser hvor enkelt man kan lage god rock. Det er som med Rival Sons: ikke så mye nytt, men de gamle rammene er fylt opp med vakre komposisjoner og god gammeldags låthåndverk.
Et lite PS: Drit i å kjøpe albumet på nedlasting. Snakk om lekker CD-digipak. Gleder meg til vinylen.
Asbjørn Slettemark
