– Mexico er kjent for de store festene, men også for mye kampsport. Min jobb var å belyse dette. Vi vet at det foregår, men ikke alle har sett det, sier Ajkic.
Sportskulturen i Mexico kan sies å være litt mer voldelig enn i andre land. Boksing, wrestling, tyrefekting og hanekamp er alle populære sporter med lange tradisjoner knyttet til det latinamerikanske landet.
Se eksklusivt klipp fra hanekampene i Mexico som ikke er med i episoden:
– Egentlig ville jeg dra og se på en boksekamp, men det var ingen akkurat den dagen vi var der. Så kom vi i kontakt med noen lokale som drev med kamphaner, sier Leo Ajkic.
– Jeg synes det er forkastelig at Leo besøker hanekamp-arenaen
Hanekampene har historie helt tilbake til Julius Cæsars tid, da de i år 54 før Kristus så på hanekampene som underholdning. Allerede da, som i dag, veddet man gjerne penger om hvilken hane som skulle vinne kampene, noe som gjorde sporten enda større. I senere tid er det for det meste spansktalende land som har beholdt den blodige sporten.
Aktivistene mot turistene
Dyrevernere internasjonalt har prøvd å stanse hanekampene i mange år, men ikke før de ti siste årene har aktivistene mot blodsportene blitt hørt lokalt i Mexico. En stor motstander er Live Kleveland fra Dyrevernalliansen.
– Jeg synes det er forkastelig at Leo besøker hanekamp-arenaen i det hele tatt. Det er jo åpenbart en sport drevet av tilskuerne, sier hun.
Men er det ikke viktig å få belyst temaet?
– Overhodet ikke. Ajkic burde kjøpt de to hanene og tatt dem med fra stedet, sier Kleveland.
Hva skulle han gjort med disse to hanene?
– Han kunne slaktet dem og spist dem. Heller det enn å kaste dem inn i en slåsskamp som ikke skjer naturlig, sier hun.
Redaksjonssjef for TV i P3, Håkon Moslet mener noe av oppdraget til serien er å skildre kulturer slik de er.
– Jeg opplever det som veldig uskyldig scene der han oppsøker den lokale kulturen og skildrer det med glimt i øyet og en viss distanse. Noe av oppdraget til Leos reise er at Leo skal fortelle om kulturen sånn den er der han er. Vi har ikke reist dit for å endre på kulturen. Leo skal ta del av det som skjer, både festene og de lokale skikkene.
Plasserer kniver på hanene
I visse hanekamper, velger man å plassere kniver skarpere enn bardberblader under klørne på hanene. Dette for å gjøre kampen enda blodigere.
– De slåss som ellers, men den store forskjellen er at en av hanene kommer til å dø, sier Leo Ajkic.
Da han ble spurt av de lokale haneoppdretterne om han ville se dem slåss med eller uten kniven, svarte han at han ikke ønsket å se noen dø. Likevel etisk uforsvarlig, mener Klevestad.
– Da er det pengene som gjelder
– Det er som å se på et barn bli slått med pisk, men å be vedkommende droppe pisken mot at den voksne bruker hendene i stedet. Egentlig burde man gripe inn, sier Klevestad
«En tradisjon», sier de lokale. Det er den hardbarkede kulturarven som brukes som det største argumentet for å drive med kamphønsoppdrett. I gårdsområder i latinamerika er hanene ofte høyt respektert og blir sett på med kjærlighet — frem til de plasseres i kamparenaen.
– Da er det pengene som gjelder, sier Ajkic og fortsetter:
– I den gården vi var på, så dyrene veldig runde og gode ut, noen var veltrente, og hanene ble satt pris på til en viss grad. Dyrene var vennlige, og de ble matet godt.
Men det er ikke der problemet ligger for Dyrevernalliansen.
– Uansvarlig
Kleveland mener det er uansvarlig og kunnskapsløst å gi oppmerksomhet til haneoppdretterne, selv om eierne ofte har et sterkt bånd til dyrene sine.
– De har drevet med dette i hundrevis av år
– Dette er en sport motivert av publikumet, og ikke kun eierne av dyra. Om turister og media slutter å gi oppmerksomhet til disse folkene, vil hanekampene kanskje forsvinne, sier hun og fortsetter.
– Jeg vil våge å si at Leo Ajkic ikke har et syn i takt med de fleste nordmenn, som ser på dette med avsky, hevder hun.
Leo selv føler ikke ansvar knyttet til hanekampene.
– De har drevet med dette i hundrevis av år, og i Norge driver vi med pels og spiser store mengder uetisk slaktet kylling. Det er mange problemer for dyrs rettigheter verden rundt, og jeg er ikke en gang fra Mexico. Min jobb er å vise hva som foregår der, ikke å komme fra et land med grotesk dyreoppdrett og gå inn som en aktivist i et annet land med helt andre tradisjoner, sier han.
Ofte blir drepte eller tapte haner slaktet og solgt som mat, men det er uvisst i dette tilfellet.
– Men at de blir satt i en unaturlig situasjon der hanene ikke kan rømme unna for å redde sine liv, er dyremishandling, sier Live Kleveland.
Av: Danby Choi, NRK P3
Mexico og frifjøringsfesten
Hovedstad: Mexico City (8,8 millioner innbyggere)
Innbyggertall: 112 millioner
Areal: 1,9 millioner km²
Offisielt språk: Spansk og 62 andre minoritetsspråk
President: Enrique Peña Nieto
Nasjonaldag: 16. september
-
De forente meksikanske stater eller Mexico (på spansk Estados Unidos Mexicanos eller México) er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst.
-
Mexico regnes som en del av Latin-Amerika, selv om det ligger i Nord-Amerika.
-
Landet har over hundre millioner innbyggere. Rundt 20 millioner av dem bor i og rundt hovedstaden Mexico City.
-
Cabo San Lucas er en by i den meksikanske delstaten Baja California Sur hvor California-bukten møter Stillehavet. Byen er et kjent turiststed.
Frigjøringsfeiringa
-
Mexicos uavhengighetskrig var en av de lengste krigene i Latin-Amerika. Ny-Spania hadde vært underlagt Spania i omtrent 300 år, og krigen begynte med et opprør mot de spanske koloniherrene. Krigen varte fra den 16. september 1810 til den 27. september 1821 og førte til at Mexico ble til en selvstendig stat.
-
Hus, gater, bygninger og bilder dekoreres med ballonger, flagg, sombreroer og lignende, over hele landet.
-
Rød, grønn og hvit, fra Mexicos flagg, er nasjonal fargene og de fargene som går igjen i dekoreringen.
-
Den største festen foregår på «Plaza de la Constitución» også kjent som Zócalo i hovedstaden. Hver by har et slikt palass hvor folk i alle aldere møtes for å feire.
-
Mat er en viktig del av feiringen. I forkant av den store dagen settes det opp hundrevis av boder som tilbyr tradisjonell Mexicansk mat.
-
September kalles den nasjonale måneden i Mexico.
-
Dagen før og på selve nasjonaldagen kler mexicanerne seg opp i tradisjonelle drakter, eller i klær med nasjonalfargene.
Tequila til 30.000 kroner
Hvorfor Mexico?
– Mexicanerene er jo kjent for å feste og jeg forbinder Mexico med musikk, mat og drikke som de typiske trompetene, Mariachi, Nachos, Tortillas, Tequila og så videre. I tillegg reiser folk fra hele verden for å oppleve Mexicos nasjonaldag.
Hvorfor Cabo, da?
– Fordi vi ville se både den turistifiserte feiringen som har blitt veldig stor, samt den lokale og mer tradisjonelle feiringen av nasjonaldagen. Dessverre fikk vi bare oppleve førstnevnte på grunn av stormen som rammet området da vi var der.
Les også: Leo havnet midt i orkan i Mexico
Var det mye luksus i Cabo?
– Ja, det var virkelig luksus og mange bodde på reservater hvor man ikke så noe av landet slik det egentlig er. Alt i Cabo var overpriset og den dyreste tequilaen kunne koste 30.000 kroner, mens sjampanjen gikk for rundt 10.000 kroner. Det var dyre båter overalt og mange VIP-firmaer som tok vare på kjendiser og arrangerte store fester.
Hvordan var nasjonaldagsfeiringen?
– Jeg fikk aldri opplevd den på grunn av orkanen. Det hele skulle begynne med en åpningsseremoni før festen skulle ta av over alt. Jeg fikk med meg festen for turistene som var dagen før, men det var som en helt vanlig fest og kunne funnet sted hvor som helst.
