Noen talemåter blir til stadighet betegnet som vakrere enn andre. Telemark- og valdresdialektene har blant flere blitt kåret til Norges vakreste. Andre dialekter får mindre skryt.
Nå skal Hallo P3 finne ut hva folket synes er Norges verste dialekt.
Du kan sende inn nominasjoner på epost til halloP3@nrk.no eller ved å kommentere under denne artikkelen. Du kan også stemme på SMS under sendinga. Hør på Hallo P3 mandag til onsdag fra klokka 17 til 19.
Hvilken synes du er verst?
Hallo P3-programleder Tuva Fellman sier de bestemte seg for å kjøre konkurransen etter at med-programleder Jonas Tomter opplevde samme diskusjon blant noen dansker i et middagsselskap.
– Jonas var på middag med en gjeng dansker i sommer som begynte å diskutere hvilken dansk dialekt som var den verste. De ble så ivrige at de ringte til bekjente med ulike dialekter, for å vise Jonas hvordan de forskjellige hørtes ut. Det var da Jonas fant ut at vi også må finne ut hvilken dialekt som er Norges verste, forteller Tuva.
I forrige uke presenterte Jonas og Tuva konkurransen på radio, og SMS-ene kom raskt rennende inn.
– Dialekt er et veldig lettantennelig tema og folk blir utrolig ivrige. Selv elsker jeg alle dialekter og klarer ikke å finne en jeg misliker. Kanskje får jeg også en dialekt å hate i løpet av kåringen. Det er jo godt å hate litt, sier Jonas.
I neste uke skal Tuva og Jonas plukke ut de fem dialektene som har fått flest stemmer. Deretter skal den verste av dem bli stemt fram som vinneren av Norges verste dialekt via en avstemning.
– Det blir nok litt kleint å ringe noen av de kuleste folka i Norge og starte med «Hei, vi skal kåre Norges verste dialekt, og din dialekt er blant fem nominerte». Men vi kommer til å få frem både det som er fint og stygt av norske dialekter, sier Tuva.
En stemme til Vestlandet
The Hit-aktuelle Marte Stokstad fra Rælingen ville ha gitt sin stemme til Vestlandet, selv om det er mange dialekter hun liker godt.
– Noen dialekter synes jeg er kvasse og aggressive, som de fra Vestlandet, for eksempel Stryn. Det høres skarpere ut og det blir litt uforståelig for meg, sier Marte.
Marte vokste opp i Sarpsborg, Oslo og Rælingen, og snakker selv østlandsdialekt. Hun opplever sjelden at folk hun møter har fordommer eller et stereotypisk bilde av henne, basert på måten hun snakker på. Hun innrømmer likevel at hun selv har dannet seg stereotypiske oppfatninger rundt de fleste norske dialekter.
– Folk fra Ålesund driver med prosjekter, business, penger, investeringer. Også tenker jeg at folk fra Mjøsa og Telemark at de driver med gammeldagse ting som jordbruk, og at alt går roligere.
Synger på Bodø-dialekt
Erik Eliassen snakker ren Bodø-dialekt. Han synger også på dialekt sammen med broren Magnus i Sirkus Eliassen. Det var aldri noe alternativ å droppe dialekten.
– Jeg er veldig, veldig glad i Bodø-dialekten, og føler en sterk tilhørighet til den. Før var det vel mer vanlig å droppe dialekt når man sang på norsk, men vi har vokst opp med for eksempel Tungtvann, så det kom kjempenaturlig. De eneste gangene jeg kan bli flau over Bodø-dialekten er hvis jeg hører den på TV, det høres alltid så annerledes ut, sier Erik.
Han ønsker ikke å peke ut en dialekt han ikke liker, men innrømmer at han har noen underliggende fordommer mot folk med de forskjellige dialektene.
– Det kan godt hende jeg har stereotypiske fordommer, jeg tror nok det ligger der inne et eller annet sted og at vi alle har det. Mange begynner å etterligne meg når jeg snakker, og sier «Å, æ e fra Bodø». Spesielt folk fra Østlandet gjør det.
Erik er generelt glad i dialekter, men nevner Kristiansand, Vestlandet og Trøndelag som områder han liker ekstra godt.
Østlendinger forsto ikke trøndersk
Programleder Klaus Sonstad fra Trøndelag mener trøndersk i alle fall havner blant topp tre av norske dialekter, sammen med nordtrøndersk og telemarksdialekten. Sørlandsdialekt derimot, er han ikke like fan av.
– Jeg vil ikke stemple en spesiell by, men jeg kan antyde Sørlandet. Hvis vi tenker litt stort der finner vi den dialekten jeg synes er minst iørefallende. Men jeg er for opptatt av å bli likt av alle, så jeg vil ikke si konkret hvor det er hen, sier Klaus.
Selv om folk flest ser ut til å like måten han snakker på, har han opplevd å rett og slett ikke bli forstått av nordmenn.
– På tur til Syden som ungdom møtte vi en gjeng østlendinger som mente vi skulle snakke engelsk i stedet, fordi de ikke skjønte hva vi sa. Da sa vi at de måtte skjerpe seg. Et sted må grensa gå, mener Klaus.
Stavangersk kan være grusomt
Bassist i Stavanger-bandet Frk. Fryd, Embla Heskestad Jagdum, kan forstå hvorfor man kan mislike stavangerdialekten.
– Som regel synes jeg stavangersk er ganske greit, Skambankt synger jo på jærsk og de liker jeg veldig godt. Men om du er på byen og du ser en veldig full, gammel mann med skikkelig røykestemme, som overdriver stavangerdialekten, da synes jeg den blir grusom. Dialekten er jo spesiell, veldig sånn skarre-r, sier Embla.
Mange har lurt på hvorfor vokalist Caroline Ekeli ikke synger på stavangersk. Svaret på det er så enkelt som at hun ikke snakker rent stavangersk på grunn av sine østlandske foreldre, og synger som hun snakker.
– Da vi begynte å lage sanger, prøvde Caroline å synge på stavangersk. Det gikk, men det var ikke så veldig gøy og hørtes ikke veldig naturlig ut heller. Da ble det bare sånn at hun skrev tekster på østlandsk så det skulle rime bedre.
Dialekten Embla er minst glad i er Oslo- og bærumsdialekt, av typen man hører fra rollefiguren Kine, spilt av Lene Kongsvik Johansen i humorserien Kongsvik ungdomsskole og videregående på TV Norge.
– Jeg prøver å ikke dømme folk før jeg kjenner dem. Men hvis du møter ei jente med extensions og mye sminke, merkeklær, og den lyse stemmen som snakker østlandsk er det fort gjort å gjøre nettopp det. Det finnes noen folk som er litt like hun Kine og som snakker i et tonefall høyere enn det som egentlig er naturlig. Det kan bli litt for mye, mener Embla.
Fin-bergensk kjedeligste dialekten
Leo Ajkic flyttet til Norge fra Bosnia i 1994, og er bosatt i Bergen. Han sier han digger bergensdialekten og er stolt over hvordan den har spredd seg ved hjelp av artister som Lars Vaular.
– Jeg blir veldig stolt når jeg hører bergensk i media generelt. Men mest av folk som har samme sosiolekt som meg. Fin-bergensk, der de sier jeg og meg, er ikke like kult. De forventes nesten å komme på TV og er ikke en av gutta på gaten, sier Leo.
Han synes kristiansanddialekt er pent, mens Fredrikstad og Sarpsborg havner nederst på lista over fine dialekter. Også Leo har plukket opp stereotyper rundt noen dialekter.
– Når jeg møter noen fra Nord-Norge forventer jeg meg at de skal komme med en grov vits. De er liksom sånn. Men jeg klarer ikke å skille mellom de ulike dialektene i Nord-Norge, det høres veldig likt ut for meg, sier Leo.
Kun stereotypier
Brit Mæhlum, professor ved Institutt for språk og litteratur på NTNU, er veldig klar på hvorfor vi misliker noen dialekter.
– Mange tenker nok at lyder og bøyinger er stygge i seg selv. Men hva vi synes om dialekter har veldig lite med språk å gjøre, kun sosiale og kulturelle forhold som skaper stereotyper, også henger vi lyden på der, sier Brit.
Brits forskningsområder inkluderer dialektbruk, dialektendringer og minoritetsspråk. Hun sier forskning og ustrukturert erfaring har vist at østfolddialekter har lav status blant folk flest. Dette har historisk grunnlag, da området var preget av industrier og arbeiderklasse, og fordommene har blitt bekreftet og forsterket av TV-typer som «Raymon».
– I går hørte jeg noen som pratet østfolddialekt på radio. Det var ment ironisk, og vedkommende sa bare dumme og komiske ting og framsto som helt stupid, enkel og naiv. Dette er med på å bekrefte fordommene om østfolddialekt, noe som du knapt kan bruke om du ønsker å framstå som seriøs, mener Brit.
Ja til mer dialekt!
Brit mener stereotypiske fordommer fører til at dialektene forsvinner. Unge mennesker fra Østfold legger om til mer bokmålsnært oslospråk, for å unngå å bli tillagt negative egenskaper. Det er også ytterst få prestisjetopper, slik som næringslivstopper eller politikere, som snakker Østfold-eller flatbygd-dialekt.
– Om en ung og kul person kunne ha stått fram i media med denne dialekten vil det fungere som en motvekt til «Raymon». Det vil vise at de kan være helt annerledes enn «Raymon» selv om de har samme dialekt.
Selv snakker hun en flatbygddialekt, og vet at hun kan risikere å ikke bli tatt helt seriøst nettopp på grunn av språket.
– I noen ører høres det ut som om jeg er søstera til noen i «Vazelina Bilopphøggers». Men når man har pratet med nye folk i noen minutter glemmer de fordommene, og hører på hva du sier og ikke måten du sier det på. Vi må tørre å ta sjansen, mener språkforsker Brit Mæhlum.
