Boligmangel intet hinder

Møt seks studenter som lever litt utenom det vanlige.

Ferske studenter over hele landet har kastet seg ut i en ny og uforutsigbar hverdag. Klare for nye venner, ny kunnskap – og ikke minst et nytt hjem! Men å skaffe seg et sted å bo er ikke alltid like lett.

I Oslo stod rekordmange på venteliste for studentbolig allerede i slutten av juni, i fare for å ikke få bolig før studiestart. Flere unge tvinges derfor ut i det private markedet for å skaffe seg tak over hodet.

Alternativene finnes likevel der ute – om man våger å leve litt annerledes.

 
 

 

⛵ SEILBÅT ⛵
Ingrid Lien Halvorsen (23)

 
Etter flere uker på havet langs norskekysten er Ingrid endelig klar for arkitektstudier ved NTNU. Tjuetreåringen flyttet i sommer inn en nesten førti år gammel båt sammen med kjæresten.

Livsstilen falt seg naturlig for paret som både ønsket å leve enklere og eie egen bolig, som i dette tilfellet ble båten «Tao».

– Det er jo et lite eventyr. Å kjøpe en seilbåt, seile fra Oslo til Trondheim, og så skulle bo i den. Eventyraspektet er definitivt en viktig faktor.

Men paret møtte på sin første store utfordring kort tid etter de bega seg ut på seilaset.

– Det gikk hull i septiktanken, og plutselig måtte vi forholde oss til noe som man helst ikke vil forholde seg til. Det var ikke morsomt, men kanskje vi hadde litt godt av det. Som båteier må man være litt rørlegger, litt elektriker og litt snekker.

Tross den uheldige erfaringen kan Ingrid godt tenke seg å fortsette å bo i båt etter at studiene er ferdig. Båten tillater dem å leve akkurat som de ønsker, uten å være bundet av et fast bosted.

– Det er nok ikke så økonomisk akkurat nå, siden det er mange utgifter med reparasjoner og vedlikehold. Men det er deilig å eie sitt eget bosted. Spesielt et sted som tilrettelegger for å leve miljøvennlig, og som man i tillegg kan flytte hvor man vil i verden, når man vil.
 

For øyeblikket ligger seilbåten i en gjestehavn i Trondheim. Ingrid gleder seg til de kan flytte til havnen de skal bo i under studiene. Foto: Henriette Dæhli

 
💰 Månedlige utgifter: Leie på omtrent 1800 kroner, i tillegg til strøm.
 
🗺️ Sted: Båthavn i Trondheim.
 
🤔 Hvorfor: Frihet, selvstendighet og miljøhensyn. Når jeg sitter i båten min og tenker på at den er min blir jeg glad.
 
👍 Største glede: Vi kan dra hvor vi vil med «Tao», og den er liten. I tillegg har vi blitt nødt til å redusere eiendelene våre, og har derfor tenkt igjennom hva vi egentlig trenger og ikke. Det er deilig.
 
👎 Største utfordring: Vinteren. Båten er ikke isolert for at noen skal bo i den om vinteren.
 
👚 Klesvask: Det er vaskemaskin på kaia der vi ligger nå. Ellers er det et myntvaskeri like i nærheten.
 
🚿 Dusj og do: Vi har toalett med septiktank, og den har vi hatt litt problemer med. Det tror jeg er en kjent sak blant båtfolk. Så vi bruker toalettene på havna. Dusje gjør vi på skolen eller på treningssenter.

 
 

 
 

🚌 BUSS 🚌
Gjertrud Sørsæter (26)

 
Busslivet begynte som en utvei av trang økonomi, og endte som en livsstil. Gjertrud kjøpte den gamle rutebussen sammen med kjæresten for snart tre år siden da hun var fersk bachelorstudent i sosialantropologi ved NTNU.

Verken hun eller kjæresten hadde råd til egen leilighet. Da en venn introduserte dem for trailerparken på Svartlamon i Trondheim, der leien var rimelig, så var det gjort.

– Før vi flyttet hit så leide vi en leilighet i tre år, og slet med å få endene til å møtes. Nå har vi gått fra å måtte spinke og spare til å ha ganske god råd.

I begynnelsen var den nye hverdagen i bussen hard. Eneste varmekilde i hjemmet var en gassovn som gjorde inneklimaet fuktig, og som måtte skrus av om natten. Det gjorde vinteren spesielt tung.

– Vi sov med en haug med ulltepper, og var nok ikke helt ærlige med foreldrene våre da de spurte om det gikk fint om nettene.

I dag er vedovn på plass, og med årene har bussen gradvis fått et mye etterlengtet ansiktsløft. Solcellepanel, isolering, internett, TV og ikke minst et portabelt toalett er på plass.

Det gjenstår fortsatt mye arbeid på det firhjulte hjemmet, men Gjertrud trives. Hun ble ferdig med studiene i år og har ingen planer om å flytte ut fra bussen med det første.

– Jeg håper vi kan bo i bussen så lenge som mulig. Når vi blir eldre kan vi flytte den til et mer landlig område og leve ut pensjonisttilværelsen.

 

Gjertrud håper bussen får stå der den er i dag, men det er likevel fare for at paret må flytte bussen på grunn av jernbanen. Det er fortsatt diskusjon rundt hva som vil skje med trailerparken. Foto: Henriette Dæhli

 
💰 Månedlige utgifter: Leie på under tusenlappen i tillegg til varierende utgifter i forbindelse med oppussing.
 
🗺️Sted: Svartlamon boligfelleskap, Trondheim.
 
🤔 Hvorfor: Vi kjente oss ferdige med boligmarkedet og hadde ikke råd til egen leilighet. I tillegg hadde vi en kompis som bodde i buss her fra før så det fristet å bo alternativt.
 
👍 Største glede: Vi har frihet til å ikke tenke på penger, ettersom vi ikke er bundet til banken med lån, og i teorien heller ikke fysisk til et sted.
 
👎 Største utfordring: Det er vanskelig å finne et fast sted å bo. Akkurat nå er det usikkert om vi får bli stående. Blant annet på grunn av at jernbanen rett ved skal bygges ut. Så langt er dette det eneste stedet i Trondheim, hvor vi vet at vi kan bo lovlig over en lengre periode.
 
👚 Klesvask: Vaskeri i sentrum.
 
🚿 Dusj og do: Vi har et portabelt toalett i bussen. Når vi har behov for det så får vi også låne både do og dusj på kontoret til nabolagets boligstiftelse. Som student brukte jeg dusjen i kjelleren på Dragvoll.

 
 

 
 

🎪 LAVVO 🎪
Fredrik Vaagen (21)

 
Den tidligere speidergutten har alltid hatt et spesielt nært forhold til naturen. I fjor høst flyttet Fredrik til skogs for å utfordre seg selv.

– Jeg ønsket å teste grensene mine, og se om jeg i det hele tatt kunne klare å bo slik.

Fredrik studerer kybernetikk og robotikk ved NTNU. Hverdagen ble som regel tilbragt på skolen for å delta i forelesninger og arbeide med innleveringer, før han dro hjem for å lage middag i skogen.

Nå har han tatt en pause fra lavvolivet, som følge av en operasjon, men forbereder seg på å flytte ut igjen så snart han kan. Han minnes utelivet som fredfullt og overraskende luksuriøst.

– På kvelden kunne jeg slappe av ute i naturen, spille spill eller spikke til peiskos. Om morgenen våknet jeg til fuglekvitring. Det var en veldig idyllisk tilværelse.

I perioder har det likevel vært langt mellom idyllen og nedturene.

– Noe av det villeste som skjedde var da jeg sent på kvelden skulle fyre i lavvoen, som vanlig. Det kom røyk inn og CO-varsleren min startet å pipe. Pipen hadde blitt delvis tett. Jeg prøvde å lufte, men da var allerede lavvoen fylt med tykk røyk.

Fredrik måtte dra feltsengen ut i snøværet og sove under åpen himmel den natten. Neste dag renset han pipa, men det luktet røyk av klærne hans i lang tid etter.

– Lavvolivet er nok ikke for alle, men jeg trivdes veldig godt med det.
 

Innsiden av lavvoen bestod av en stor selvlaget trådseng, i tillegg til en vedovn til matlaging og oppvarming. Fredrik gleder seg til å flytte ut igjen. Foto: Privat

 
💰 Månedlige utgifter: Det meste var investert i på forhånd, så jeg hadde derfor ingen faste månedlige utgifter.
 
🗺️Sted: Bymarka i Trondheim.
 
🤔 Hvorfor: Jeg har alltid trivdes veldig med å dra på teltturer og å overnatte ute. Så fikk jeg idéen om at jeg ville prøve å bo ute på fulltid.
 
👍 Største glede: Man kommer tett på naturen og får en pause fra bylivet. Hvis jeg vil på tur i skogen kan jeg bare gå ut døra. Når det er soppsesong kan jeg plukke sopp på vei hjem fra skolen og bruke det til middagen. Jeg kan til og med plukke blåbær utenfor teltinngangen.
 
👎 Største utfordring: På samme tid som jeg la store planer for min skogtilværelse, fikk jeg meg en bydame som ikke var like vant med friluftsliv. Men hun kom på besøk en gang i blant. En annen utfordring har vært å stå med oppvask i minusgrader, som stadig frøs til is og dermed måtte tines opp inne. Men alle syns vel oppvask er litt kjedelig iblant.
 
👚 Klesvask: Jeg fikk vaske hos en venn, men generelt vasket jeg mindre klær. I fremtiden vil jeg finne en bedre løsning.
 
🚿 Dusj og do: Det er garderobe og dusj tilgjengelig for studenter på skolen.

 
 

 
 

🏠 MINIHUS 🏠
Sigurd Randby (20)

 
– Jeg satt i helgene og drømte om soverom på hems, bittesmå hvitevarer og en sofakrok som skulle bli bare min.

Den unge arkitektstudenten ved NTNU hadde lenge drømt om å bygge sin helt egen bolig. Planleggingen begynte allerede på videregående, da han i løpet av to år designet drømmeboligen.

– Det er ikke vanskelig å bo i et hus som er bygget bare til meg selv! Kjøkken, skapplass og interiør passer meg perfekt.

Sigurd sa seg ferdig med minihuset høsten 2018, og flyttet inn i desember.

– Det fungerer overraskende bra. Jeg har forsøkt å ikke gå på kompromiss på komforten i for stor grad.

Noen ting er likevel litt tungvint – blant annet klesvasken.

– Jeg har ikke plass til egen vaskemaskin, så jeg sykler til vaskeriet på andre siden av byen når det trengs.

Ellers har livet i den tretten kvadratmeter lille studenthybelen vært en fryd. Han kan til og med ha gjester på besøk, påpeker Sigurd.

– Men besøket må være gode venner. Litt tett blir det jo.
 

Minihuset er på knappe tretten kvadratmeter, men for Sigurd holder det mer enn nok. Foto: Celine Bergundhaugen

 
💰 Månedlige utgifter: Jeg har gratis leieplass så kun nedbetaling på huslån.
 
🗺️ Sted: Sorgenfri i Trondheim.
 
🤔 Hvorfor: Fordi jeg syntes det var kjempespennende. Alle har godt av å ha noen prosjekter på si.
 
👍 Største glede: Størrelsen. Lett å vaske, energieffektivt og lite nok til at hele huset lukter kardemomme når jeg baker boller.
 
👎 Største utfordring: Å finne plass til alt. Hver krukke, hver bok og hvert postkort må ha sin egen plass. På så lite areal skal det veldig lite til før det blir rotete.
 
👚 Klesvask: Det må ordnes på vaskeri. En annen mulighet er å ta med klesvasken på besøk til venner! Tar jeg med litt sjokolade låner de gledelig bort maskinen.
 
🚿 Dusj og do:Jeg har et Cinderella-toalett. Det har en gassbrenner som fyres opp hver gang det har blitt brukt. Hver fjortende dag tømmer jeg ca en kaffekopp med aske. Kjempegreit!

 
 

 
 

🚐 VAN 🚐
Lars Petter Jensen (31)

 
Frihet og nærhet til naturen har alltid vært viktig for Lars, som går nettstudier i naturmedisin. Etter å ha etablert seg i en stor leilighet i Trondheim innså han etter hvert at den materialistiske hverdagen i byen gjorde ham ulykkelig.

– Det er et øyeblikk hvor man går fra å eie ting, til å bli eid av tingene.

Så dukket familiens gamle campingbil opp på finn.no.

– Jeg vokste opp med å feriere i vanen, men vi solgte den da jeg var yngre.

Lars bestemte seg for å kjøpe tilbake vanen, og begynte gradvis å kvitte seg med overflødige eiendeler fra sitt vante liv. Knappe to måneder senere flyttet han fra sin syttito kvadratmeter store leilighet til bobilen fra åttitallet.

Så langt har livet i vanen vært uproblematisk, med unntak av et streikende kjøleskap. Det gjenstår fortsatt mye arbeid med bilen før han kan gå en hard norgesvinter i møte.

Likevel lar ikke den frilynte trønderen seg skremme – for frihetsfølelsen har vært etterlengtet.

– Jeg har kun sovet her i ti netter, og jeg kommer til å stortrives. Jeg har alt det nødvendige og slipper å forholde meg til så mange ting. Nå kan jeg reise rundt samtidig som jeg studerer.
 

Den gamle campingbilen er omtrent slik Lars kan huske den var fra barndommen. Han gleder seg til å leve et friere liv på fire hjul. Foto: Henriette Dæhli

 
💰 Månedlige utgifter: Anslagsvis 3000 – 4000 kroner, som hovedsakelig består av nedbetaling på billån.
 
🗺️ Sted: Ulike parkeringsplasser i Trondheim.
 
🤔 Hvorfor: Muligheten til å leve selvstendig med mindre gjenstander.
 
👍 Største glede: Friheten og nærheten til naturen. Dørstokkmila er jo veldig kort.
 
👎 Største utfordring: Å leve bærekraftig med tanke på rens av plast, bensinforbruk og liknende.
 
👚 Klesvask: Vaskeri i byen.
 
🚿 Dusj og do: Dusjer på treningssenter og går på do ute når jeg ikke er i nærheten av et offentlig toalett.

 
 

 
 

⛺ TELT ⛺
MARINUS THEIS (23)

 
Da den tyske utvekslingsstudenten ikke fikk tak i bolig før studiestart kjøpte han seg et telt på Clas Ohlson og slo leir på en campingplass, drøye tredve minutter med buss fra Trondheim sentrum.

– Jeg liker å være i friluft, og måtte finne et sted å sove, så jeg tenkte det kunne være en god idé å slå opp telt.

Marinus har nylig startet på studier i sosialøkonomi ved NTNU, og etter en uke i telt har han fortsatt ikke funnet seg et mer permanent sted å bo. Likevel stortrives han på campingen i Vikhammer.

– Det føles naturlig å bo her siden jeg har campet i Norge før. Hadde det ikke vært for kulden kunne jeg godt tenkt meg å bli boende..

På campingplassen har han tilgang til strøm, internett, dusj, kjøkken, vaskemaskin, tørketrommel og toalett. Den fremtidige økonomen klarte også å prute ned dagsleien til i overkant av en hundrelapp.

– Vennene mine i Tyskland synes det er kreativt. Noen av studentene jeg møter her sier det virker skummelt. Jeg føler meg bare fri.

Nå håper Marinus å finne seg en mer stabil løsning før eksamenstiden og kulda setter inn.
 

Den tyske utvekslingsstudenten har brukt store deler av sommeren på campingtur med broren. Livet på campingplass er derfor ikke ukjent for Marinus. Foto: Henriette Dæhli

 
💰 Daglige utgifter: 125 kroner dagen for leie av teltplass.
 
🗺️ Sted: Vikhammer Motell og Camping.
 
🤔 Hvorfor: Det er en midlertidig løsning etter å ikke ha funnet utleiere som tilbyr leiekontrakter på under seks måneder. Jeg ønsker ikke binde meg for lenge.
 
👍 Største glede: Jeg møter så mange ulike mennesker her, og spiser ofte middag med fremmede i kjøkkenområdet. Det er også utrolig deilig å være ute hele tiden. Og det å våkne til sjøutsikten er helt fantastisk.
 
👎 Største utfordring: Været. Noen ganger blir det veldig kaldt, og jeg våkner ofte om natten av at vinden river i teltet.
 
👚 Klesvask: Myntvaskeri på campingen.
 
🚿 Dusj og do: Jeg har tilgang til både varm dusj og toaletter inkludert i oppholdet.