Harald Are Lund har som vanlig valgt ny musikk først i sendinga. Denne gangen er det flunkende nye plater fra et par veteraner, Killing Joke og Brian Eno. Dessuten smektende vokal fra duoen Smoke Fairies og mer til fra The Phantom Band og Three Mile Pilot.
Se musikkvideoen til Smoke Fairies sin låt «Hotel Room»:
Mer Bowie
I resten av sendinga fortsetter Harald Are Lund og Thomas Felberg å fortelle historien om David Jones, Davy Jones eller David Bowie – mannen som i tillegg til å være en genial musiker også har et sterkt skuespillergen og som liker å omskape seg sjøl.
Hans første alter ego, Ziggy Stardust, gjør Bowie til en rockgud.
Han klipper håret i en tidlig punkefrisyre og farger det rødt. Med mye makeup og trange kostymer skaper han glamkarakteren Ziggy Stardust som skal få en hel generasjon unge mennesker til å sperre opp ørene (og øynene!) i 1972.
Tiden etter Ziggy
I denne femte delen av serien tar vi opp tråden på høsten 1973 etter at Bowie har ”drept” sin karakter Ziggy Stardust under den siste Ziggy Stardust & The Spiders From Mars-konserten noensinne den 3 juli 1973 på Hammersmith Odeon i London.
David Bowie har gitt ut 3 plater på et og et halvt år, turnert konstant og produsert både Mott The Hoople og Lou Reed. Han trenger et lite hvileskjær før ny inspirasjon bringer ham videre.
Det gjør han med ei plate med låter fra sin ungdom i Swinging London på midten av 60-tallet. Albumet Pin Ups kommer i oktober 1973 og har bowiefiserte versjoner av hits fra blant andre The Pretty Things, The Yardbirds, The Kinks og Pink Floyd – og Bowie får faktisk en hit med sin versjon av 60-talls balladen “Sorrow”.
Pin Ups blir det siste albumet hvor Mick Ronson spiller gitar for Bowie.
Sjekk ut musikkvideoen for «Sorrow» her:
Bowie som produsent
I tillegg produserer David Bowie sammen med Mick Ronson flere kvinnelige artister i løpet av høsten 1973. Bowies gamle venninne fra London og hans kone Angie Bowies nære venn Dana Gillespie får noen låter av Bowie til albumet sitt Weren’t Born A Man, som kommer ut på RCA på høsten 1973. Dette albumet selger lite, men er en liten glemt klassiker i dag.
60-talls popartisten Lulu får en av sine siste hits på singlelistene i England med sin versjon av ”The Man Who Sold the World”.
Låta er produsert av David Bowie og med Mick Ronson på gitar og hun når tredje plass på listene i England i januar 1974.
Mick Ronson gir ut sitt første soloalbum i februar 1974, Slaughter On 10th Avenue. På plata er det flere låter han har skrevet sammen med David Bowie.
Hør Lulu sin versjon av «The Man Who Sold The World» her:
Hundemenneske
I april 1974 er Bowie endelig klar til å gi ut sitt åttende album, og plata Diamond Dogs blir en stor suksess. Det går rett inn på første plass i England og helt opp til femte plass i USA. På ”Diamond Dogs”, som er det siste ”glamrock”-albumet til Bowie før han finner opp seg selv på nytt igjen i 1975 med plata ”Young Americans”(som vi får høre mer om i del seks), produserer David Bowie seg selv og spiller alle gitarpåleggene.
Omslaget til Diamond Dogs får også en del kommentarer og blir raskt beryktet. Der framstilles Bowie som en hybrid av en hund og et androgynt menneske.
Så legger han ut på en omfattende USA-turne som dokumenteres på konsert-plata David Live i oktober 1974, og som er medvirkende til at David Bowie for alvor bryter i gjennom i USA.
Dette får vi høre om i kveld sammen med Harald Are Lund og Thomas Felberg på NRK P3 kl. 2103.
Programmet ligger også ute som nettradio i tre uker.
Hør tittelsporet fra Diamond Dogs her:
