I kveldens sending av Harald Are Lund tar for seg nytt fra særingene Gary Wilson, gruppa Tu Fawning, The Late Call, The Cubical, Conrad Schnitzler og Bjørn Hatterud og Kurt Wagner (Lambchop) og Cortney Tidwells kunstneriske Nashville-prosjekt Kort.
I time to er det klart for Bowie-tid. Harald og Thomas Felberg gir deg del åtte i historien om livet til David Bowie.
Bowie hadde i 1976 bodd et par intense år i Los Angeles og sliter med et stadig mer omfattende kokainproblem. Han velger å forlate englenes-by, og flytter tilbake til Europa. Med seg på flyttelasset har han sin gode venn og dopkompis Iggy Pop.
Turen går til Sveits, og gutta setter i gang arbeidet med Iggys første soloalbum The Idiot, som kommer ut på RCA i mars 1977 med Bowie som produsent. Plata blir til i det franske studioet Chateau D`Herouville, før de fortsetter inspillingen i Vest-Berlin (som det så pent het da) og til Berlinmurens nabo Hansa-Studio an der Maur.
Low
Det er her Bowie begynner å arbeide med nok en ny musikalsk retning og visuell stil. I tett samarbeid med sin gamle venn, superprodusenten Tony Visconti, og sin åndelige ”svirebror” Brian Eno, starter arbeidet med det som skal bli et av Bowies viktigste album, Low; inspirert av syntheksperimenter og europeisk kunst-tradisjon, og i sterk kontrast til det hvite soul-disco/stadionrock-uttrykket han anla i USA.
Nytt materiale, det har han derimot ikke klart. I stede velger han å jamme fram grooves og låter i studio med sitt nye, faste og glimrende backingband, som ledes av gitarist Carlos Alomar. Han velger så å sende bandet hjem til USA, og fortsetter sammen med Tony Visconti og Brian Eno å lage konkrete låter av lydsporene.
Resultatet kommer ut 14. januar 1977, og det første albumet i den såkalte Berlin-trilogien er et faktum.
Det er et av de mest vågale karrierevalgene i David Bowie lange liv.
Drømmende
Low består hovedsaklig av instrumental-låter med et kaldt, synthpreget lydbilde og er en drømmende reise gjennom europeisk tidsånd på 70-tallet. De låtene som har vokal er like drømmende utført.
Plateselskapet hans, RCA, liker ikke den nye retningen og vil ha flere hits som Fame og Golden Years , og prøver sammen med Bowies manager å presse Bowie. Bowie lar seg derimot ikke presse, og kvitter seg med manageren (og etter hvert også RCA).
Inspirerte en hel generasjon
Utrolig nok blir Low en salgssuksess, og nok en gang treffer Bowie tidsstemningen perfekt. Med plata inspirerer han en hel generasjon musikere, som senere går hen og leder «synthbølgen» på 1980-tallet.
I ettertid har Low blitt omtalt som en av de viktigste platene, ikke bare for Bowie selv, men også for hele utviklingen av moderne musikk på 1970- og 80-tallet.
Brian Enos vridde og unike lyd og syntheksperimenter og Tony Viscontis produksjon plasserer Low i en klasse for seg selv.
Til tross for at plateselskapet ikke hadde tro på at Low ville gi noen store hitter seiler låta Sound And Vision opp på tredjeplass på singel-listene i England i mars 1977. Også den over seks minutter lange, og så og si helt instrumentale og lydcollage-aktige Warzsawa blir betegnet som en av hjørtesteinene på plata.
Helter
David Bowie hviler som kjent ikke på laurbærene, og allerede høsten samme år er oppfølgeren Heroes klar. I tillegg produserer han Iggy Pops andre soloalbum (Lust For Life) på rekordtid – 8 dager!
Dette blir det mer av i del ni, for i kveldens sending må det også være plass til et par eksklusive eksemper på David Bowie fra konsertsscena:
