Duo-eventyret til de gjenværende bandmedlemmene i Highasakite dundrer videre. I starten var de fem musikere og hamret inn seksere uansett hva de ga ut, og spilte altfor mange konserter før tre av medlemmene ble «tvunget ut» og det hele eskalerte i en gigantisk patentkrangel. Nå er det kun Ingrid Helene Håvik igjen bak roret med Trond Bersu som styrmann.
Les flere saker om Highasakite
I alt dette dramaet må noe ha gått gæli – Håviks tekstforfatteri har blitt en farse, i hvert fall ut fra «I Call Bullshit» å dømme. «Everybody wants to go home now, everybody’s checking their phones now» er første strofe ut, og med dét settes standarden. Til det svarer Håvik krystallklart «I Call Bullshit, the night is young. My drug of choice and I sure ain’t done». Som låtas historieforteller tar hun på seg rollen som den sykt irriterende festdeltakeren som nekter alle andre å dra hjem. Det eneste vi vil er å få på oss jakka, kjøpe altfor mye mat på McDonalds og såvidt rekke en av de sporadiske bussene hjem før soloppgang.
Som om tittelen ikke er krampeaktig i seg selv, er det helt sinnssykt å tenke på at dette tilsynelatende er kjernefolka som tidligere har vist langt bedre evner når det kommer til låtskriving. Her gis det ingen rom til å lese mellom linjene, i en tekst som sannsynligvis var et gammelt sammenkrøllet utkast, gravd opp igjen i siste liten. Skal det virkelig være så lett å skrive tekster?
Alt dette mikset inn i en sløv pop-tåke som rent auditivt ikke høres alt for dumt ut. Som vanlig har de tatt seg friheten til å bruke hundre lag oppå hverandre i produksjonen, som finurlig nok klarer å overdøve teksten her og der. Det overbeviser meg nesten om at dette kanskje ikke er så altfor ille, tross alt. Bare gørr kjedelig.
Marit Johansen
Se også:
https://youtu.be/08sb1gdPsik
https://youtu.be/YTIVw4Ww0AY
