Det ikoniske bildet av Che Guevara har falmet med årene. Steven Soderberghs film ”Che – argentineren” vil ikke endre på det.
Vi har allerede sett hans unge år portrettert i ”Motorsykkeldagbøkene”, men Soderberghs film fokuserer på den virkelig interessante delen, nemlig hans deltagelse i den kubanske revolusjonen. Det er godt skildret, men det skuffer meg litt at denne historien ikke er mer spennende. Det blir for mye vandring i jungel og kommunistisk tåkeprat.
Guevara i to perioder
Filmen veksler mellom Guevaras besøk til FN og New York i 1964 og selve revolusjonen på slutten av 1950-tallet. 1964-delen tar for seg Guevaras møte med andre lands FN-representanter, der han forsvarer Kubas holdning til USAs imperialisme.
Den sistnevnte delen starter med Guevaras første møte med Fidel Castro, og følger den videre planleggingen og utførelsen av revolusjonen. Underveis møter Guevara mange hindringer og konflikter, og det blir en kamp for å holde motet og fokus oppe, ettersom kampene blir flere og hardere.
Benicio Del Toro storspiller
Benicio Del Toro er en avgjørende faktor for at filmen faktisk har blitt bra. Han storspiller som Che, og har en helt annen tilnærming til rollen enn Gael Garcia Bernal hadde i ”Motorsykkeldagbøkene”. Det er helt naturlig, siden figuren befinner seg på et helt annet sted i livet.
Che har blitt en sterk idealist, og svoren tilhenger av revolusjonens ideer. Del Toro spiller troverdig med en lavmælt intensitet. Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse, men selv når han hvisker, høres det ut som et gjennomtrengende rop. Det vitner om en eksepsjonell tilstedeværelse foran kamera.
Basert på Guevaras egne erindringer
Men ”Che – argentineren” er ikke helt tom for dødpunkter. Det blir altså mye jungelvandring, der Guevara stadig beordres til å starte nye treningsleire for nye rekrutter. Det er tider der jeg føler at han burde stille større spørsmålstegn ved sin leders avgjørelser, men Guevara stoler blindt på ham.
Akkurat hvorfor han gjør det, gir filmen ikke et godt svar på, og jeg skulle ønsker det var mulig å beskrive det klarere enn det er gjort her. Samtidig er filmen basert på Guevaras egne erindringer fra den kubanske revolusjonen, så det er kanskje ikke noe klarere svar å hente?
Interessant og ærlig
Mot slutten av filmen ber Che Fidel Castro om lov til å bringe revolusjonen til resten av latin-Amerika. Hvordan det gikk skildres i ”Che – geriljalederen”, som har premiere 17. april. Det kan kanskje bli minst like interessant, for det ligger ofte mer drama i en manns fall enn i hans seier.
Denne filmen gir oss et interessant og ærlig bilde av hvordan revolusjonen ble gjennomført, og så må du passe på å få med deg filmens siste scene, for den er rett og slett fantastisk bra!
