– Om alle pakker inn gavene i avispapir, spares verden for mye søppel

– Julen har blitt veldig materialistisk. Mange kjøper bare for å kjøpe, men jeg tenker at moroa med gaver er julestemningen og at man blir overrasket når man åpner gaven, sier Clara Schjødt (22), som studerer til å bli sykepleier i Trondheim.

Kan man både få julestemning og samtidig redusere forbruket? Gjennom livet har bærekraftige valg blitt en prioritet for Schjødt, som er oppvokst på Holmlia i Oslo.

I år har hun laget alle julegavene selv. Dette er hennes beste tips til en mer bærekraftig jul.

Dropp gavepapiret

En av julas største forbruksvarer er gavepapiret. Men har du noen gang tenkt på at innpakningen kun brukes en gang før det rives av og går i søpla?

– Det er utrolig lite miljøvennlig med gavepapir! Hadde alle pakket inn gavene i avispapir hadde man spart verden for mye søppel.

I tillegg til at gavepapir kun brukes én gang er det vanskelig å resirkulere materialet. Det inneholder nemlig veldig lite papirfibre og er fullt av fargestoffer og andre materialer som gjør gjenvinning vanskelig.

Dessuten trenger ikke avis-estetikk være så kjedelig som det høres ut som. I fjor fant Schjødt et motiv som gav alle en god latter på julaften.

– Jeg brukte et forsidebilde av Donald Trump. Etter å ha pakket inn gaven tegnet jeg julenisse-skjegg på han og skrev «Make Christmas great again», ler hun.

Redesigner julepynt

På kjøkkenveggen i studenthybelen henger en kleshenger med tøyhjerter i rødt og grønt. Hjertene ligner små puter, og både stoffet og fyllet er kjøpt på bruktbutikker i Trondheim.

– Fretex selger mye stoffrester fra gamle gardiner, så om man liker redesign bør man benytte seg av det.

Ideen kom da Schjødt så lignende julepynt til 50 kroner per hjerte hos Søstrene Grene.

– Jeg tenkte at det var dumt å betale så mye når det så enkelt kan lages hjemme. Hjertene fylte jeg dessuten med innholdet fra en annen pute som bare kostet fem kroner på en brukthandel.

For henne trenger ikke gavene å være nye eller dyre. Det handler om å gjenskape følelsen man forbinder med jula.

– Studentøkonomien er også en avgjørende faktor for at jeg lager gavene i år, smiler Schjødt.

Gi bort en bok du allerede har lest

I tillegg til gaver man lager selv kan gjenbruksgaver være et godt alternativ.

–  I fjor gav jeg en av mine favorittbøker til en god venn. Jeg hadde lest den ut flere ganger og ville gjerne gi bort noe som betydde litt for meg.

Det blir en mer betydningsfull gave slik, mener hun.

–  Bøker er ressurskrevende å produsere, og tar ikke skade å bli lest mange ganger.

En kalender full av opplevelser

Sammen med hjertene på veggen henger en julesokk med nummererte papirlapper: Årets adventskalender byr omtrent bare på opplevelser. Schjødt og kjæresten ville nemlig gjøre noe hyggelig for hverandre uten at det ble for dyrt.

– Det har vært hjemmesnekret gavekort på massasje, middag og at man tar oppvasken for den andre.

Dette er også en god strategi under juletreet, mener hun.

– Da jeg var liten fikk jeg gavekort på ake-dager av mamma. Det var fantastisk! Opplevelsesgaver er noe man husker i lang tid og man sitter igjen med et godt minne. Det er det som er hele poenget med gaver.

Arranger juleverksted med venner

For noen måneder siden ble Schjødt med i React, en organisasjon som arrangerer samlinger for bærekraftig aktiviteter. Tidligere i desember arrangerte de juleverksted hvor hjemmelagde gaver stod på dagsorden.

– Juleverksted gir mulighet for å være kreativ. Man blir også «pushet» til å lage noe.

Blant annet ble det sydd handlenett av gjenbruksstoff og små fruktposer til å anvende i butikken, som erstatning for plastposene.

– Vi lagde også telysholdere av gamle hermetikkbokser.

Schjødt går ut i stua for å hente boksene som er dekorert med hull som former både stjerner og hjerter.

– Spiker og hammer ble brukt til å lage hullene, så lyset kan skinne igjennom. Det kan være lurt å fylle boksene med vann og fryse det ned først: Da unngår man bulker når hullene lages.

– Alle elsker mat

Til den som har alt kan det være bortkastet å kjøpe noe bare for å kjøpe, påpeker Schjødt. Dermed er kanskje den perfekte gaven hjemmelaget mat.

– Folk blir veldig glad for spiselige ting. Alle trenger jo mat, så hvorfor ikke?

Til jul vil hun dermed lage knekkebrød.

– Jeg tenkte å surre litt fint bånd rundt, så det gir en gavefølelse.

– Hvilke reaksjoner får du på gavene dine?

– Folk gir koselige tilbakemeldinger, men de tør kanskje ikke annet når det er hjemmelaget, ler Schjødt.

Fra plastfolie til bivokspapir

Schjødt drar ut kjøkkenskuffen og tar fram et lite, klebrig tøystykke. Det er bivokspapir som har samme funksjon som plastfolie. Stoffet er blant annet dyppet i bivoks og olje, og varmebehandlet i ovnen.

– Etterpå blir stoffet veldig klebrig. Det kan brukes flere ganger slik at man slipper engangsplasten, bare skyll det med kaldt vann for hver gang.

Schjødt legger det over en skål for å illustrere. Bivokspapiret er også et resultat av juleverkstedet, men kan også kjøpes på diverse økologiske butikker.

– Når klisteret blir sløvt kan den legges i stekeovnen så materialet smelter igjen. Da er det klart for nytt bruk.

Viktig å bevisstgjøre

Som barn var Schjødt engasjert miljøagent.

– Husker du Blekkulf? Den blekkspruten? Det var en slags klubb man kunne melde seg inn i, forklarer hun.

Hver måned fikk hun et blad i posten med artikler om om miljø. Det fulgte også med noen utfordringer man skulle gjennomføre.

– En av dem var å gå bort til voksne om bilen deres på tomgang og si i fra at de måtte skru av. Da kunne man krysse av på et gjøremål, og kanskje få en premie, smiler hun.

Blekkulf-minnene fra barndommen har kanskje påvirket henne mer enn Schjødt tror. I stua på studenthybelen står en hjemmesnekret sofa hvor to trepaller har fått på både hjul og puter, mens bokhyllene består av et par trekasser. Schjødt er også vegetarianer på fjerde året og kjøper dessuten alle klærne sine brukt.

– Nå høres jeg jo helt ekstrem ut, men jeg føler meg ikke sånn. De små endringene har skjedd gradvis, og jeg er på ingen måte perfekt. Men jeg mener det er enkelt å gjøre små valg som til sammen kan ha betydning.

Schjødt påpeker at hun selv ikke er feilfri når det kommer til miljøvennlig levemåte og hun tror det er fort gjort å følge i de samme sporene man alltid har gjort.

– Det er ingen som med vilje ønsker å gjøre lite miljøvennlige handlinger, tror jeg. Det handler dermed om å bevisstgjøre folk, sier Schjødt.

– Hva legger du i ordet bærekraftig?

– Å gjøre ting som ikke skader fremtidige generasjoner. Slik det ser ut nå, når vi kanskje ikke FNs bærekraftmål om at temperaturen ikke skal stige med mer enn 1,5 grader innen 2030. Det er veldig trist, og jeg tenker vi står overfor en stor utfordring sier Schjødt.

– Jeg har lyst til å være med på den «rette» siden av historien. Når jeg blir gammel vil jeg gjerne tenke tilbake på denne tiden og føle at jeg gjorde det jeg kunne, sier hun.