Birger Vestmo har sett Coraline og den hemmelige dør, og mener den muligens er en av årets vakreste filmer.
Og Selick fortjener all ære han kan få, for dette er et fantastisk eventyr som ikke ligner noe du har sett før. Du blir huket inn i en utrolig historie som pirrer fantasien på en nydelig måte. ”Coraline og den hemmelige dør” må rett og slett være en av årets vakreste filmer!
Dør til alternativ verden
Filmen, basert på en bok av Neil Gaiman, handler om jenta Coraline, som flytter inn i et 150 år gammelt hus sammen med sine foreldre. Mamma og pappa er fryktelig opptatt med sitt, og Coraline overlates mer eller mindre til seg selv.
Så oppdager hun en hemmelig dør som fører henne gjennom en slags tunnel til et alternativt hjem med alternative foreldre som gir henne all oppmerksomhet og kjærlighet hun vil ha. Men denne alternative verden har en bekmørk bakside.
Animasjon av ypperste klasse
Hele filmen er egentlig en alternativ verden. Stop motion-animasjonen er av ypperste klasse, og blandes dyktig med andre animasjonsteknikker. Det samme gjelder de utrolige kulissene, lyssettingen, lydleggingen og, ikke minst, den flotte musikken (signert Bruno Coulais).
Filmens design er genial og særegen. Ingen filmer ser ut som ”Coraline”! Den har en form som passer historien veldig godt, spesielt i 3D-versjonen, som gir historien ekstra dybde. Jeg tviler på om en live action film hadde gjort det samme inntrykket.
Bisarre bifigurer gir liv
Coraline selv er kanskje ikke den mest interessante figuren, selv om Dakota Fanning viser seg å være en habil dubber. Det samme gjelder moren (Teri Hatcher).
Jeg liker best de bisarre bifigurene, som sirkusartisten Mr Bobinsky (Ian McShane) og de gamle varietedamene Miss Spink og Miss Forcible (Jennifer Saunders og Dawn French). De gir liv og lyst til en historie som, til tross for sine mørke sider, har mye humor.
En udiskutabel klassiker
Denne filmen passer ypperlig for alle mellom 7 og 107, men er nok for skummel for de aller yngste. Eventyret går til ganske mørke steder, men handler også om høyst menneskelige og hverdagslige problemstillinger.
Travle foreldre er kanskje tilbøyelige til å overse barn. Et barn overlatt til seg selv har kanskje lett for å flykte inn i en fantasiverden. Dette er satt i en eventyrlig ramme som gjør ”Coraline” til en film jeg kommer til å se igjen og igjen.
Dette er allerede en udiskutabel klassiker!
