Hver uke deler Sexy en vinylskatt med sine lyttere og lesere på bloggen sin. Dette er plater som gutta enten har et personlig forhold til, som har en god historie bak seg, eller som rett og slett har et fett cover.
Og det er akkurat cover det skal handle om nå. Kanskje ikke de feteste, men de som uten tvil vekker oppmerksomhet. Med hjelp av Sexy-Totto og andre musikkmedarbeidere i P3 har vi prøvd å grave frem noen av de styggeste, særeste, og latterligste platecovrene som finnes der ute.
De er så ute å kjøre at det er ikke til å fatte – Totto om det som muligens er verdens styggeste cover.
Tidenes bandkostyme
Hvis du befinner deg i en bruktbutikk eller hjemme hos en kompis med en variert vinlysamling er det nesten ikke til å unngå å treffe på cover som får deg til å trekke på smilebåndet. Sterkt representert i denne sjangeren er dansebandene. Mange av disse coverne er ufrivillig morsomme i dag, der mange av artistene har stasa seg ganske godt opp, gjerne i matchende klær og hårsveis og der det dunster hårspray og brylkrem godt gjennom pappen på coveret.
Gallionsfiguren på akkurat den skuta må være det svenske dansebandet Gert Johnnys, som i 2006 ble berømte etter at et av bildene deres var med i det svenske postverkets utstilling av postkort med dansebandmotiv. Nå vet vi ikke helt sikkert om dette bildet faktisk var et platecover, men bildet dukket opp på mange nettsider som kåret stygge albumcover, og fikk mange til å grine av latter.
Tunafish?
Prosjektleder i Urørt, Jørgen Hegstad tar oss videre i pop/rock og indie-sjangeren og har plukket ut tre fullstendig latterlig stygge platecovre som sitt bidrag. Her finner vi perler som blant annet Klaxons «Surfing the Void», Butthole Surfers «Hairway to Steven» (Mest på grunn av den fantastiske ordspill-tittelen ifølge ham selv), og REO Speedwagons «You can tune a piano, but you can’t Tunafish».
Lydverkets reportere, programledere og anmeldere har også trukket frem sine topper blant de verste platecovrene innenfor de største sjangrene.
Omstridt og stygt
Reporter Maria Horvei trekker frem Bloodhound Gangs «Hefty Nine». Programleder Asbjørn Slettemark drar frem det mye omtalte coveret til Scorpions «Virgin Killer», Rannveig Falkenberg-Arell grøsser av Butthole Surfers «Elcetriclarryland», mens reporter Njål Engesæth ikke er videre imponert over AC/DCs «Fly on the Wall».
Scorpions spekulative cover gjorde at albumet flere steder ble sensurert og gitt ut på nytt. Debatten rundt coveret våknet også i 2008 da Wikipedia ble svartelistet av British Internet Watch Foundation fordi det var tvil om bildet kunne være ulovlig. Dette resulterte i at Storbritannia i fire dager ble utestengt fra å redigere artikler på Wikipedia, i tillegg til en stor offentlig debatt om temaet.
Damer, bling, og amatørfaktor
De platecoverne som likevel er mest gjennomført pussige kommer fra hip hop-sjangeren. Artistene er ikke redde for å uttrykke seg gjennom cover med damer, bling, store fonter og høy amatørfaktor i fotoshoppingen.
Sveinung Wålengen driver bloggen Cover it up, hvor han tar for seg mildt sagt oppsiktsvekkende platecover innenfor hip hop, reggae, soul og funk-sjangeren, alt med stor vekt på humor.
Det er stor variasjon i platecover innenfor hip hop-sjangeren, og både seriøse og useriøse kunstverk har fått sine utstillingsvindu gjennom forskjellige artisters album. Ifølge Sveinung er coverets utseende ofte et resultat av hvor artistene kommer fra.
– Egentlig så er det sørstatsartistene som jevnt over er aller verst når det gjelder de drøyeste coverne. Artistene fra østkysten er ofte litt mer seriøse, mer politiske, og formidler gjerne dette i kombinasjon med å understreke at de har sin bakgrunn fra gata. Hos vestkyst-artistene finner man oftere igjen det hip hop som regel blir kritisert for å forherlige: Penger, sjampis, biler og damer, sier Sveinung.
Samtidig mener Sveinung at det er viktig å huske på at disse elementene alltid har vært en del av hip hop-kulturen, og ikke er noe som har kommet med MTV og kommersialisering.
– På New York-duoen Eric B & Rakim sitt debutalbum Paid in Full fra 1987, står for eksempel dollar og gull i fokus på coveret. Den plata blir jo sett på som en klassiker, med et innhold som ikke står i stil til coveret.
Sveinung trekker frem det grafiske design-firmaet Pen & Pixel, som står for en solid brøkdel av latterlige platecover innenfor hip hop-sjangeren.
– Her er det om å kaste inn så mye som mulig på ett cover, og gjerne gjøre coveret så bokstavelig som mulig i forhold til albumtittelen, sier Sveinung.
Hvorfor artistene velger å fronte seg selv slik kan man jo bare spekulere i, men Sveinung mener det er flere årsaker til at vi får mange underholdende platecover.
– Enten så har noen av artistene har veldig mye selvironi, men det er også veldig mange selvhøytidelige rappere som oppriktig tror det de gjør er veldig kult. Jeg tror noe av det delvis handler om at mange av artistene kommer fra dårlige kår, og plutselig får penger og kjøpekraft som følge av suksess, sier Sveinung.
Dette kan jo forklare noe av grunnen til hvorfor mange hip hop-artister ender opp med glorete og merkelige cover, men hva med de andre artistene?
Totto fra Sexy mener at mange stygge cover i andre musikksjangre kan unnskyldes med tidsånden.
– Det var jo for eksempel mange cover som gjerne var kule på åttitallet, også forandrer vi oss, men hvorfor noen vil lage stygge cover med vilje er vel litt vanskelig å svare på, sier Totto.
Gammelt og kreativt
På Tottos topp av stygge platecover finner vi en deilig samling fra bandet Riot.
– Riot er et gammelt heavyband som bruker et eller annet dyr, en blanding av en sel eller en ugle på coveret sitt, som ser helt fantastisk idiotisk ut. De er så ute å kjøre at det er ikke til å fatte, sier Totto.
Sjekk ut: Pyros bloggpost om Riots fantastisk stygge cover
Hvorvidt band som Twisted Sister og Led Zeppelin var ute å kjøre når de lagde sine platecover kan diskuteres, men Totto mener i hvert fall at de har bidratt med noen særegenheter som blir satt stor pris på når det gjelder cover.
– På mange av Iron Maiden sine cover er det gjemt masse små beskjeder til fansen som du kan studere fra plate til plate, og Twisted Sister har blant annet et cover hvor du kan åpne et kumlokk på coveret også kommer vokalist Dee Snider opp fra dypet. Led Zeppelin II har også et cover hvor du kan snurre en bildeskive inni slik at bildet utenpå forandrer seg, sier Totto.
Les også: Led Zeppelin II som ukas vinyl hos Sexy
Sjekk ut: Twisted Sister – «Come Out and Play» som ukas vinyl
Hvor viktig er det for en artist å ha et kult cover?
– Det var nok viktig før. Jeg har kjøpt masse plater kun fordi de hadde et kult cover, og da spesielt heavycoverne på åttitallet. Disse svarte KISS-platene hadde veldig fine cover, og da kunne jeg godt kjøpe de uten å ha hørt noe på dem. Det skjer nok ikke så mye nå, men det er fortsatt viktig for oss som samler på vinyler, sier Totto.
Hør Sexy på P3 fra mandag til fredag mellom kl 12.00 og 14.00
Er det noen vi har oversett? Del dine styggeste platecover med oss i kommentarfeltet!
