– Jeg tror kanskje det er dags for at noen holder det enkelt og tydelig, sier Tobias Sten.
Han har akkurat fått spørsmål om hvorfor country på norsk har blitt så populært.
I fjor eksploderte sjangeren internasjonalt, med stjerner som Beyoncé og Post Malone i spissen. Men av norske artister var det lite å velge mellom, og spørsmålet noen stilte seg var: Kan country også bli populært på norsk?
Og kanskje var det bare et hull i markedet som ventet på å bli fylt. For når Tobias Sten først begynte å gi ut musikken sin, fylte han ikke bare det hullet – han utvidet det. Forrige uke var han Norges mest spilte artist.
Men som cowboyer flest tar han suksessen med knusende ro.
– Det er rart at det har gått så bra, men livet mitt er fortsatt helt vanlig. Jeg handler på Kiwi, kjøper First Price, trener og ringer foreldrene mine. Det er stas når folk spør om å ta bilde på gata, men jeg har jo ikke løst et verdensproblem.
Er norsk country bare et blaff? Eller starten på noe stort?
Våte pappa-øyne
Vi skrur tiden tilbake til oppveksten på Stord. Tobias beskriver det som om han vokste inn i sjangeren – han valgte ikke countryen, den valgte ham.
– Jeg har aldri spilt fotball, aldri hatt PlayStation, og har vel aldri vært en typisk gutt. Jeg hadde mange jentevenner. Det skjedde en del i oppveksten min, og da var det lettere å åpne seg for jentene.
21-åringen forteller at han alltid har båret på mørke tanker, og at countrymusikken ble et sted å finne trøst.
Da faren hans flyttet fra familien, ble låtskriving en måte å håndtere følelsene på.
– Det var jo pappa som først viste meg country, og fikk meg hekta på sjangeren. Så det ble jo nesten et «full-circkle-moment», siden det var valgene han tok som fikk meg til å begynne å skrive. Det bet han jo litt i ræva, sier han med et ømt smil.
– Jeg inviterte han på en konsert der jeg spilte «Heim te ståvo» som handler om han. Da satt han og gråt, og pappa er ikke en fyr som griner.
Tobias opplyser at forholdet til faren sin er bra i dag. Han er informert med innholdet i denne artikkelen.
Tre akkorder og sannheten
Tobias mener country er sjangeren for mannen i gata. Det er ekte, ærlig og uten fasade. Tekstene krever ikke en mastergrad for å forstås. Det er tre akkorder og sannheten, som countryartisten Harlan Howard en gang sa.
Men slik har jo sjangeren alltid vært, hvorfor fenger det så voldsomt akkurat nå?
– Etter pandemien så har det jo vært fest- og Oslo-musikken som har vært det mest populære. Vi har vel hatt behov for å feste fra oss. Men nå som det har gått noen år, så er det som om vi tar en pustepause, stopper opp, tenker oss om, og innser at vi innser at vi egentlig er litt triste.
Tobias tror vi lengter etter noe ekte og konkret. Det er først og fremst musikk folk vil ha på konsert, ifølge han. Ikke et svært konsept med masse dill og dall.
– Det er så mange artister i dag som enten har et alter ego eller skal gjøre om albumet sitt til et stort konsept. Det passer kanskje rap- og popsjangeren, men jeg tror det kan bli for mye for folk. Derfor ser de kanskje mot country.
– Det som er kult med country er at det kan høres helt likt ut på plate som på scenen. Hele albumet mitt er jo spilt inn live.
En bølge? Eller bare begynnelsen?
I fjor vant Tobias en country-konkurranse arrangert av Universal Music. De var på jakt etter Norges neste countrystjerne, og vinneren fikk platekontrakt, bookingavtale og muligheten til å spille på Countryfestivalen i Seljord.
Talentspeider i Universal, Marie Komissar, bekrefter at de i fjor så et hull i markedet. «Alle» hørte på country, men ingen sang på norsk.
– Vi ville finne en ny generasjon countryartist som sang på norsk. For å finne dette bestemte vi oss for å sette opp auditions og gjøre det tydelig hva vi lette etter.
I mai arrangerte de konkurransen for andre gang. Erfaringen Kommisar gjorde i fjor var at stikkordet «på norsk» var en utfordring.
– Norsk countrykonsum er historisk sett bundet veldig opp mot amerikanske countryartister, noe som muligens ikke har inspirert unge talenter til å skrive på norsk tidligere.
– At de kun kunne opptre på norsk på auditions gjorde det nok ganske utfordrende, men samtidig åpnet det seg en ny dør til låtskriving for mange av dem, som forhåpentligvis kan spire i tiden fremover. Vi så at mange av talentene knyttet bånd, ble kjent med hverandre og fant andre likesinnede fra rundt om i landet.
Hun tror heller ikke Universal nå risikerer å satse tungt på en sjanger som kun er et blaff.
– Jeg tror vi bare har sett begynnelsen på hva country på norsk kan være og bety for folk.
Kristiansand < Mandal
Selv om country fortsatt er i vinden, så tror ikke Tobias at hvem som helst kan hoppe på bølgen.
– Det er en såpass naken sjanger at folk gjennomskuer det med en gang hvis du ikke mener det du synger, sier han.
I tillegg understreker han at en ekte countryartist er nødt til å elske distriktet.
– Vi har bevisst valgt å spille på små steder. I stedet for Ålesund, drar vi til Stranda. I stedet for Bergen, velger vi Sotra. Og i stedet for Kristiansand, spiller vi i Mandal. Det er en del av sjela i countryen – og det er helt fantastisk.
Se «NRK-scenen» episoden med Tobias Sten her:
MER OM MUSIKK:
