Få rappere har vært så panegyrisk hyllet på 2010-tallet som Kendrick Lamar Duckworth, 30-åringen fra Compton som tilsynelatende aldri tråkker i salaten hverken i studio eller live – om man skal tro hip-hop-fans flest. Og dèt er på bunnsolid grunnlag.
Med en katalog som inneholder både good kid, m.A.A.d city (2012), den moderne klassikeren To Pimp a Butterfly (2015), samt fjorårets braksuksess DAMN., burde det ikke overraske noen at denne konserten er så utsolgt som den kan bli i Bærums Telenor Arena.
Lamar er berømt for sine brautende gode konserter, og han byr på mye med sin nye turné, enten det er festlige og teite kung fu-videoer med ingen ringere enn Kung Fu Kenny (hans alter-ego) eller mer elegante, artistiske dansetrinn fra én person i samurai-attire. Men én ting er helt sikkert: Lamar trenger egentlig ikke mer enn seg selv for å fylle et enormt, nakent scenegulv alene.
❤️ Elsker ❤️
Fra den bokstavelige pangstarten i begynnelsen med «DNA.» til han rettmessig runder av det hele med egenhyllesten «GOD.», er Kendrick Lamars konseptuelle show uhyre underholdende og gjennomført. Han regjerer med masse livskraft, samtidig som han har et eminent band som man egentlig ikke ser, som bidrar til at alt går på skinner. Det bevises når de spiller knallåtene «King Kunta», «m.A.A.d city» eller «LOVE.»… eller, egentlig det aller meste.
Bare noen minutter inn i konserten, kanskje sekunder til og med, er publikum oppvartet. Allerede på kveldens andre sang, «ELEMENT.» rapper folk med av full hals, for mer krevdes det visst ikke for å få folk varme i trøya. Telenor Arena oser av glede når han fremfører «LUST.» og «Money Trees» i et glitrende lysbur ute i salen. Når han griper mobilen til en fan og filmer seg selv. Når han hauser opp publikum med «Bitch Don’t Kill My Vibe», og selvfølgelig med kveldens definitive, sinnsyke høydepunkt: når han dirigerer cirka alle til å rappe «HUMBLE.» a capella.
? Elsker ikke ?
Jeg hadde ikke kimset av å høre mer fra TPAB, selv om DAMN. jo er den aktuelle skiva denne gangen. For eksempel hadde jeg langt heller ønsket å høre «Wesley’s Theory», kontra Travis Scotts «goosebumps» eller ScHoolboy Qs «Collard Greens». Men så er det jo alltids Øya i august. Grattis med den krembookinga, forøvrig.
Nicolay Woldsdal
