– La oss omfavne 80-tallet som en gyllen epoke der popmusikken var åpen for eksperimentering uten at det gikk utover den catchy låta.
Urørt mener:
Med låta Silver oppfordrer Fort Boyard deg til å pusse støvet av danseskoa. Sett anlegget på full guffe og la trøkk, kvalitet og lekne overraskelser dirre gjennom kroppen. Dette er befriende danserock til folket.
Mer om: Fort Boyard på Urørt
– Silver er en ganske gammel låt bygd rundt støy og trommemaskin (slik som det meste i Fort Boyard), som fikk sin fullstendige form med sitt siste basstunge anthem-parti i vår. Tekstlig er det ganske metaforisk greit, er det ikke? Snakk er piss, handling er the shit, forteller låtskriver Tor Øystein Hansen.
– Jeg har kokt sammen hjemmesnekrede produksjoner siden midten av 2006. Dette har resultert i en ganske stor haug med brukbart låtmateriale. Kjært barn har mange navn og denne ungen har hatt en del siden det startet høsten 2008, med medlemmer ut og inn, inntil den gylne dynamikken og instrumentasjonen tok form et år etterpå, fortsetter han.
Fort Boyard består i tillegg til låtskriver Tor Øystein Hansen (Keytar, vokal) også av Fredrik B. Klemp (bass, vokal), Hans Uhre (Trommer/Chimes) og Snorre Sjaastad (gitar, vokal). De har også et æresmedlem; Espen Skretteberg (gitar/skriking), som nylig har flytta til England.
Fangene på fortet
En runde brainstorming førte frem til bandnavnet de har idag.
– Det begynte som Packmules, ble til Instant Disguise (poenget her var briller med nese og bart på scenen, men vi fant ut at det var for varmt), deretter Apeshit, Thoast og til slutt Fort Boyard. Oppkalt etter fortet som vår alles favoritt tv-serie, Fangene på Fortet, tok plass på.
– Målet er å ha dverger som løper i trapper, ordentlig tjukkaser, piskedame, timeglass med blå guffe og tigere på scenen. Hittil får vi greie oss med den fanfariske intro-låta og karer i singlet som tøyer ut, konkluderer de.
The Dandy Warhols
Bandet trekker frem en rekke inspirasjonskilder.
– Dandy Warhols for deres coolness, pophooks og øre for sonisk tekstur, Mr Bungle for galskapen og alt annet som faktisk er jævla bra.
– Og så har jeg alltid vært fan av LCD Soundsystem, The Rapture, Talking Heads og sånne type band, understreker Tor Øystein.
– Mye energi og topp stemning
Vi ber bandet selv beskrive musikken de lager i Fort Boyard.
– Den er bra. Attpåtil er dansefot, mye energi og topp stemning en viktig del av karakteristikken. La oss omfavne 80-tallet som en gyllen epoke der popmusikken var åpen for eksperimentering uten at det gikk utover den catchy låta. Når det er sagt er vi ikke et retro band, vi er derimot så relevant at det gjør vondt.
– Hva betyr det å bli Ukas Urørt?
– Nå kan vi spille et lastebillass av konserter og tjene grunker. Har tenkt å kjøpe gullkjede og Rolex til alle i bandet. Ikke så keen på privatjet enda egentlig, dessuten kjenner vi noen som kjører helikopter.
– Hva skjer fremover?
– Vi må jo få spilt inn vår nye gitarist Snorre Sjaastad. Utenom det så skal vi ha litt konserter, leve livet, sparke bort ballen til folk som spiller fotball, banke nerdene ved skapa på college, høre på rap, sånne ting.
– Andre favoritter på Urørt?
– You Wish, Tôg og Sgrow er helt okei fordi noen folk vi kjenner sa det var jævla bra. Stjælt litt fra Luna Park nå og da. Resten er AIDS, men det her har vi jo snakka om?
– En siste appell til folket?
– Hold ut folk, vi veit det ikke har kommet ut mer enn fem bra plater i år, og to bra norske i løpet av fem år. Det skal Fort Boyard gjøre noe med. Vekk med all såpe og balsam, norsk popmusikkproduksjon skal revolusjoneres og samkjøres med internasjonalt nivå. Yo. Peace.
