Johannes Loftsgård sitter i en manuell rullestol i studentboligen sin nord i Oslo. Han har et stort smil om munnen og forteller åpent om grunnen til at han sitter i den.
– Da jeg var baby, fikk jeg en hjerneblødning som førte til at jeg fikk cerebral parese (CP). Det er en funksjonsnedsettelse som gjør at jeg har lite bevegelighet i armer og bein, forteller Johannes og legger de bøyde hendene sine i fanget.
Om han vil forflytte seg, er han avhengig av at noen triller stolen hans.
Funksjonsnedsettelsen gjør flere hverdagslige gjøremål utfordrende, deriblant dating. Derfor har han en assistent til å frakte seg og eventuelt hjelpe til med praktiske ting underveis på datene.
Men det er ikke bare det praktiske rundt dating som skaper utfordringer for Johannes.
– Jeg har opplevd at jenter jeg skulle på date med, har snudd i døra når de har sett hvor funksjonsnedsatt jeg er, selv om de visste at jeg satt i rullestol.
Johannes tekstet med jentene på sjekkeappene i månedsvis før de møttes. Han var alltid åpen om at han satt i rullestol, men fortalte ikke nødvendigvis at han hadde CP.
En «one night stand»
Johannes har vært innom mange ulike datingapper i flere år. Han tror mange av jentene på nett søker etter «kjekke filmstjerne-menn», en kategori han ikke føler seg som en del av.
Johannes er heller ikke positiv til «one night stand»-kulturen han mener finnes på mange av appene, til tross for at det var det han ønsket seg en gang i tiden.
– Jeg har aldri hatt en «one night stand», selv om jeg godt kunne tenkt meg det. Jeg har prøvd, men jeg opplevde at folk fordømte funksjonsnedsettelsen min, forteller Johannes.
Ble bedt om å finne en kjæreste med funksjonsnedsettelse
Gjennom tjueåra har Johannes vært på utkikk etter en potensiell kjæreste. Han har ofte fått høre fra folk rundt seg at han måtte finne seg en kjæreste i samme situasjon som han selv fordi det ville bli for vanskelig å finne en funksjonsfrisk partner.
– Da folk sa sånt, tenkte jeg bare: «Fader heller, nå vil jeg i hvert fall finne meg en funksjonsfrisk jente.» Det ble litt feil det også, for jeg fikk fordommer mot jenter i min egen minoritet, innrømmer Johannes.
I 2016 undersøkte en forskergruppe fra Norge, Sør-Afrika og England sørafrikaneres holdninger til å innlede et forhold til en med fysisk funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen avdekker at holdningene er gjennomgående negative.
Det har Johannes erfart også stemmer i Norge.
Har aldri datet en med funksjonsnedsettelse
Også Alexander Petersen (28) kjenner igjen følelsen av å bli fordømt. I mange tilfeller har dommeren vært han selv.
– Ser jeg meg selv utenfra, ser jeg en rullestol og et par rare hender, sier Alexander i en telefonsamtale med P3.
I likhet med Johannes har også Alexander cerebral parese, og han har fordømt sin egen minoritet. Alexander har sett få rullestolbrukere på Tinder og aldri gått på date med en.
Bergenseren har mye på hjertet når det gjelder dating. Han rekker så vidt å trekke pusten før en ny setning begynner.
– Jeg trenger at en av oss kan ta fysisk initiativ. I tillegg er det mer praktisk med en funksjonsfrisk kjæreste med tanke på logistikk, sier Alexander.
Også han var redd for å bli dømt av tinderdatene sine. Derfor var alt nøye planlagt, særlig med tanke på sted og hjelpen han trengte av assistenten underveis.
– Det er mange barer jeg ikke kommer inn på og mange steder jeg ikke kan gå på do. I tillegg må andre gjøremål nedprioriteres dersom jeg bruker assistenttimene mine på å gå på date, forklarer han.
Til tross for at det har vært litt komplisert for Alexander å date, fant han kjærligheten gjennom nettdating i høst.
Det er han ikke alene om.
Lykken snudde
Tilbake i Oslo lener Johannes seg mot spisebordet, hvor pc-en hans står plassert. Til tross for motgangen fortsatte han å bruke datingapper og å dra på dater.
Etter flere nederlag ble det en lykkelig ende på historien.
Johanne Østrem Hellemo (27) har vært kjæresten til Johannes i omtrent to år nå. Han fikk motbevist de som sa at han burde finne seg en i samme situasjon, for Johanne er helt funksjonsfrisk.
Kjæresteparet traff hverandre på en datingapp. Nå for tiden møtes de oftest over videosamtaler fordi Johanne studerer i innlandet.
Johannes åpner en ny fane på pc-en og trykker på bildet av den grønne telefonen. Det tar tre, kanskje fire korte sekunder før Johanne sitter på andre siden av skjermen i en grønn snekkerbukse som Johannes elsker.
At navnene deres nesten er identiske, kan av og til skape litt forvirring.
– I starten var det nesten en «dealbreaker» at du heter Johannes og jeg Johanne, ler hun ironisk.
Må bli fulgt på date
Mange av dem som var med i undersøkelsen fra 2016, uroet seg over hvor stor arbeidsbyrde et forhold med en med funksjonsnedsettelse ville påføre dem.
Det er ikke Johanne urolig for. Hun hjelper gjerne Johannes når de er sammen, men forklarer at hun først og fremst er kjæresten hans.
Hjelpen får Johannes hovedsakelig fra assistentene sine. De er, som han sier selv, «armene og beina» hans.
Ingrid Johansen trer en lue over ørene til Johannes og et par hjemmestrikka votter over hendene hans. Ingrid har vært «armen» til Johannes i fire år og fulgt han til mange dater.
– Du har alltid vært alene på date – jeg har bare fulgt deg. Det kan jo bli litt for nært om jeg skulle vært der sammen med deg, sier Ingrid.
Assistenten tar grep om håndtaket på rullestolen. Nå skal de lufte seg litt ved Sognsvann, der kjæresteparet offisielt ble sammen. Deretter skal Ingrid hjelpe Johannes med å handle middag.
Å kline med publikum
Tilbake i studentboligen skygger assistenten banen mens paret snakker sammen. Johannes sender Johanne et par flørtende blikk over videochat og får en trillende latter i retur.
– Det var absolutt en stor overgang å venne seg til å ha en assistent i nærheten. Jeg måtte finne ut hva min rolle skulle være, og i tillegg måtte jeg tørre å vise mine svakheter overfor en tredjepart, forteller Johanne.
Hun lener seg nærmere skjermen og fester blikket på Johannes.
– Selv om assistenten er der, kan vi sitte å småkjekle og ja, kline, ler hun.
Johannes skyter inn:
– Det er min minste bekymring. «Kjør på!» sier jeg da.
– Det finnes andre stillinger enn misjonæren
Johanne og Johannes forteller at de kan ha sex, til tross for alle fordommer de har møtt rundt temaet.
– En venninne spurte om jeg trodde Johannes kunne tilfredsstille meg seksuelt. Da svarte jeg bare at jeg ikke kan vite det før jeg har prøvd, sier Johanne og fortsetter:
– Jeg hadde lest noen kronikker der folk med funksjonsnedsettelse sier at de kan ha sex, så jeg tenkte vel bare at vi ville finne ut av det.
Johannes skjønner at folk kan være nysgjerrige på sexlivet deres, men forteller at det ikke skjer noe annet på deres soverom enn hos folk flest.
– Det finnes andre stillinger enn misjonæren, forklarer Johannes.
– Prøv å ha litt fantasi, da, supplerer Johanne.
Aldri mer sveiping
Johannes legger på med Johanne og klapper pc-en sammen. Selv om utfordringene rundt dating har vært mange, mener Johannes at han nå er i mål. Nå skal han aldri mer sveipe på en datingapp. Han har nemlig store planer for både sin egen og Johanne sin fremtid.
– Ringen kom i går, så forhåpentligvis er jeg snart en forlovet mann, smiler Johannes og viser frem en gullring med fem stener i.
Johannes forteller at han har planer om å fri til sin kjære når hun kommer på besøk om to uker.
To uker senere:
– Jeg gikk ned på kne, bryter Johanne ut i en telefonsamtale med P3.
Frieriet gikk altså ikke helt etter planen, men forlovet ble de.
– Hvordan føles det, Johannes?
– Jeg ble først helt satt ut, for det var jo jeg som skulle fri. Men nå føler jeg meg ubeskrivelig lykkelig.
LES MER:
