Leif & The Future søkte tidligere i sommer etter etter personer til å pryde coveret til deres debutalbum. Under overskriften «Du kan bli ikonisk» frister de med muligheten til å bli medlem av den eksklusive klubben som kan skryte på seg å ha fjeset sitt på et plateomslag.
– Når vi putter et ukjent ansikt på coveret tar vi fokuset vekk fra hvem vi er, og flytter det over på selve temaet, forteller Leif Haaland, vokalist i det tidligere Urørt-bandet.
Den ukjente
Det er ikke alltid like lett å finne ut hvem som har blitt puttet på plateomslaget. Lenge var det et mysterium både for Madrugada og fansen hvem kvinnen som pryder omslaget til Madrugadas The Nightly Disease (2001) var. Fra coveret stirrer en ung kvinne med rød leppestift og svart lugg på deg. Problemet var at ingen visste hvem hun var.
– Det var helt absurd. Jeg forsto ikke hvordan det var mulig at jeg var på coveret til en Madrugadaplate.
Det forteller Kirsten Høeg, som etter at Madrugada ettersøkte jenta på coveret, meldte seg. Bildet, forteller hun, er fra en teaterplakat for stykket «Bare vent!» som ble satt opp av Bikuben Musikkteater i 1983.
Les: Cover vi grøsser av.
Test: Hvor god er du på platecover?
– Jeg liker ikke musikken
Kirsten synes hele historien om Madrugada-coveret er morsomt. Da platen først kom ut var hun derimot ikke like glad for å være på omslaget.
– For å være helt ærlig så syntes ikke jeg at det var så veldig morsomt til å begynne med. Jeg hadde ikke blitt spurt, og hvorfor skulle jeg representere musikken deres? Jeg har ikke noe i mot musikken, men jeg liker det ikke, dessverre.
Frode Jacobsen, bassist i Madrugada, ville ikke ha det klassiske bandbildet på coveret til The Nightly Disease. Det nærmet seg slippdato, og hverken plateselskapet eller bandet hadde tenkt noe på artwork. Det hastet. I arkivet til Samfoto fant han bilde av en sint pønker-jente.
– Det var noe med uttrykket til Kirsten som jeg synes passet godt med musikken til platen. Det ser ut som hun har vært våken hele natten og ikke vil sove. For meg har bildet den samme stemningen som noen av låtene på skiva, forteller Frode Jacobsen.
Englebarn
«NEED HELP! Looking for girls from Siamese Dream album cover. There’s no one better to ask than the super fans themselves! We are trying to locate the girls that adorn the cover of Siamese Dream. As you all know, they were quite young when the photo was taken. They are not conjoined anymore, as far as we know.»
Det er ikke få platecover som er preget av babyer og barn. Nirvana, U2, Korn, Van Halen, Goo Goo Dolls og Smashing Pumpkins er noen av de som har puttet barn på coveret.
Smashing Pumpkins plasserte i 1993 englebarna Ali Laenger og Lysandra R. på coveret til platen Siamese Dream.
Heller ikke dette bandet viste hvem jentene var på tidspunktet platen ble lansert. I 2007 gikk de offentlig ut og søkte etter coverjentene. (Til tross for platenavnet var ikke jentene siamesiske tvillinger).
I 2011 ble det annonsert at bandets nye bassist, Nicole Fiorentino, var en av de savnede jentene fra coveret.
Det viste seg derimot å ikke være sant. Det ble da kjent at bandet hadde funnet begge jentene allerede i 2008. På det tidspunktet bildet ble tatt ville Nicole vært 14 år gammel, og jentene på coveret var rundt syv.
– Skummelt
Jentene fra Siamese Dreams har aldri snakket med media. To som har vært mindre media-sky er Peter Rowan, som prydet U2s Boy og War og Spencer Elden, bedre kjent som Nirvana-babyen.
– Det er litt skummelt at så mange folk har sett meg naken. Jeg føler meg som verdens største pornostjerne, har Elden uttalt til MTV.
Følelsen av å være pornostjerne stoppet ikke Spencer fra å gjenskape det ikoniske coveret fra Nirvanas Nevermind for Rolling Stones magazine både i 2001 og i 2008. Den gangen med badebukser på.
Foreldrene til Spencer fikk 200 dollar for å la en fotograf-kompis ta bilder av sønnen. U2 brukte mer alternative betalings-metoder. Peter Rowland fikk betalt i Mars-sjokolader for å stille opp på coverne til Boy og War.
Guttene forteller at de aldri har blitt plaget av å prege coverne til to av vår tids mest populære band.
– Jeg tror ingen kjenner meg igjen som U2-gutten. For å være helt ærlig så har det aldri skapt noen problemer, og jeg synes egentlig at det er ganske morsomt, fortalte Peter Rowland i et intervju med U2 sin fanklubb.
Saksøker
Det er ikke alle som tar like lett på det å være cover-tryne. Plateomslaget til Vampire Weekends Contra er blitt ikonisk på grunn av den søte jenta i pique-skjorte som er avbildet.
Guttene i Vampire Weekend falt for ansiktsuttrykket til jenta, og kjøpte det de trodde var rettighetene til bildet.
Jenta på bildet er den tidligere modellen Kirsten Kennis, og hun var ikke særlig glad for å være på coveret til de amerikanske indie-heltene. I fjor saksøkte hun bandet for 12 millioner norske kroner.
Kanskje Vampire Weekend vil sjekke bedre hvem personen på bildet er før de putter en ny person på coveret.
Det handler om musikken
Det er heller ikke alle som er villig til å snakke om opplevelsen rundt det å være coverjente.
– Jeg vil ikke prate om dette. Jeg vil ikke ha navnet mitt i avisen, var beskjeden Bergensavisen fikk da de etter mye leting til slutt fant frem til kvinnen som pryder andreplaten til Bergens-bandet John Olav Nilsen og Gjengen.
Kvinnen med det mystiske blikket heter Stina, er danser og fra Sverige. Mer vet vi ikke, og verken bandet, fotografen eller Stina selv ønsker å avsløre noe mer.
Da TV2 spurte om kvinnen svarte John Olav Nilsen:
– Det er litt morsomt at alle bryr seg om hvem hun er i stedet for å bry seg om hvordan hun ser ut.
Tidløst
Bak hvert platecover står det en artist, grafisk designer, fotograf, illustratør eller ildsjel.
På 1990-tallet snakker Dimitri Kayiambakis seg til jobben som platecover-designer for kultbandet Astroburger. Siden har han laget cover for blant andre BigBang, Turboneger, Gluecifer, Elvira Nikolaisen og Karpe Diem.
– Først etter en stund ser du om platecoveret er bra eller ikke. Tidløs grafisk design blir sjelden umoderne. Cover som er veldig spesielle kan bli slitsomme om noen år. Selv om coveret som jeg laget til Turbonegers Apocalypse Dudes er morsomt og corny har det holdt seg i flere år.
Indie-ting
Dimitri mener det er to hovedretninger innen coverdesign. Selv har han kjøpt plater kun fordi de har et kult design, men liker du en artist spiller det sjeldent stor rolle hvordan coveret ser ut.
De to hovedgruppene er delt inn i de gruppene som vil ha musikken i fokus, og som derfor ofte velger å sette bilde av noe annet enn bandet, og da ofte ukjente mennesker på coveret. Den andre gruppen har ofte et kommersielt stempel, plateselskap i ryggen og vil selge mange plater. De putter oftere bilde av seg selv på coveret.
– Det har blitt kjent som en indie-ting å ha ukjente personer på coveret. Dette gjelder naturligvis ikke alle, og det er en trend som var mer fremtredende før, men tendensen er der, forteller platecover-designeren.
Platecover-bonus:
