De nye jenterapperne

Tre hip hop-kjennere forteller om de nye jentespytterne.

Oakland-jenta Kreayshawn, A$AP’s kjæreste Iggy Azalea, Øya-dropperen Azealia Banks og UK’s representant Lady Leshurr. De er alle unge og nye rappere fra det underrepresenterte kjønn, men vil de klare å holde en ny raptrone?

I 2005 la Grammy Award ned sin priskategori med kvinnelige rappere. Delvis grunnet dårlig konkurranse på feltet, mangel på utgivelser og for få kvinnelige raputøvere.

De siste som kan skryte på seg en Grammy-nominasjon er Charli Baltimore, Missy Elliot, Eve, Foxy Brown og Lauryn Hill. Deretter ble de diskvalifisert som egen gruppe, og ansett som for lite aktive.

Noen år senere begynte nye spirer å gro. Rap og hip hop var i stor forandring og et nytt ham var i ferd med å vise seg. Med de sosiale mediene spredte nykommernes rytmer seg som ild i tørt gress.

Noen navn å merke seg er:

Angel Haze, Kreayshawn, Lady Leshurr, V-Nasty, Iggy Azalea, Lil’ Debbie, Azealia Banks, Sasha Go Hard.

Håvard Ellingsen, kjent som Dj Herkules, journalist og hip hop-forfatter Øyvind Holen og Kingsize-redaktør Mathias Rødahl analyserer de nye kvinnelige rapperne.

HOLEN: Tilstanden for kvinnelige rappere er bedre enn på mange år, og jeg tror Nicki Minaj åpnet døren for de nye jenterappere. Det lenge siden vi har sett en kvinnelig rapstjerne på størrelse med Nicki Minaj.

Etter hennes omdiskuterte inntog ser vi en stri strøm av nykommere som bobler i undergrunnen.

HOLEN: Jeg kan ikke si helt sikkert at det er flere nå enn før, men det er definitivt lettere å bli oppdaget på grunn av Youtube og sosiale medier.

Nicki Minaj er et godt eksempel på det. Etter en knust skuespillerdrøm begynte hun så smått å gi ut mixtaper på nettet. Kort tid etter ble hun oppdaget og huket tak i av Lil Waynes selskap Young Money Entertainment. Der medvirket hun som gjesterapper i en rekke utgivelser.

RØDAHL:Nicki er helt klart den største kvinnelige rapperen nå. Hun har dessverre valgt å bevege seg nærmere ett rent pop/dance-sound, og regnes vel egentlig ikke som noen “ordentlig” rapper lenger.

Ungdommen ser ut til å følge samme oppskrift som Nicki. Den 22 år gamle hobbyregissøren, Natassia Gail Zolot, slapp sin første mixtape i 2011, samt en hjemmelaget video til singelen «Gucci gucci», den genererte over tre millioner visninger på tre uker. Året etter ble Kreayshawn signet av Sony.

RØDAHL: De tre navnene som mange forbinder med denne nye “jentebølgen”, er nok Azealia Banks, Iggy Azelia og Kreayshawn. Sistnevnte spilte på årets Hove-festival, og var den første av de tre som fikk internasjonal oppmerksomhet. Hun blir nok ikke mer enn en døgnflue, i og med at hipster-hypen fort blåste ut da folk forstod at dama strengt tatt ikke kan rappe. De fleste som så henne på Hove, vil nok være enige i dette.

Anmeldelse: Kreayshawn på Hove

ELLINGSEN: Jeg tilhører den gamle hip hop-skolen og er ikke like begeistret over de nye «hipsterrapperene». Før spilte de kvinnelige rapperne etter de samme reglene som gutta. Ferdighet, stil og gimmick sto sterkt og de øvde mye for å nå et høyt nivå.

Ellingsen mener fengslingen av Remy Ma var et stort tap for kvinnerappen, og er enig i at de nye rapperne har døgnfluetendenser.

ELLINGSEN: For meg handler det om å ha en stil og en sound som tiltaler meg. De må også være teknisk flinke og ha smarte poenger som gjør det interessant.

Rødahl tror dagens hyppige sjangerblanding er med på at rap når nye kretser på godt og vondt.

RØDAHL: At rap har grodd seg langt inn i det kommersielle markedet gjør det også enklere å nå ut til lyttere man tidligere ikke hadde nådd. Denne sjangerblandingen er jo noe av det mest interessante med musikk nå. En negativ side er derimot faktumet at det ofte ikke lenger holder å lage ren rapmusikk for å havne på hitlistene. Dermed blir det gjerne de rapartistene som velger å utvanne musikken sin mest mulig, som stikker av med topplasseringene på hitlistene. At kvinnelige rappere har en tendens til å skli over til synging, mer enn sine mannlige kolleger, er dessuten et faktum som gjør at rekkene blir tynnet ut.

Britiske Estelle, Lauryn Hill og Nicki Minaj er gode eksempler. Likevel har han troa på jenter som rapper, og da spesielt én av nykommerne.

RØDAHL: Det kommer alltid til å være et marked for kvinnelige rappere, samme hvor mye enkelte mener at rappens sjåvinisme ikke kan gå hånd i hånd med kvinnelige artister. Hvis man vet å spille kortene sine rett med å balansere mellom et sterkt og sexy kontra “dum og deilig”-image, tror jeg dessuten at man kan klare å skaffe seg et forsprang i bransjen.

Rødahl påstår også at de kvinnelige rapperne har en tendens til å ødelegge for seg selv ved å bruke for mye energi på å krangle med hverandre.

RØDAHL: Hvis Azelia Banks klarer å kontrollere Twitter-temperamentet sitt og holde seg unna hennes stadig pågående og uproffe krangler med andre rappere, må vel hun sies å være den mest interessante og lovende kvinnelige rapperen akkurat nå.