Storåsfestivalen 2012 lå dårlig an helt frem til åpning. I fjor ble den avlyst, i år klarte arrangørene så vidt å stable billettsalget på beina før det var for sent. Benjamin Silseth i P3sommer utfordret seg selv til å besøke festivalen, landlig lokalisert en drøy time utenfor Trondheim. Ikledd dress.
Les om hvorfor Storåsfestivalen i fjor valgte å avlyse.
Sjekk ut P3s festivalguide og generelle festivaltips her!
Velpleide fordommer
Med perfeksjonert sleik, slips og dressjakke inntok P3sommers Bærums-representant trønderfestivalen kvelden før festivalstart. Mellom grønne åssider møtte han et ukjent landskap, et festivalområde med like lav befolkningstetthet som resten av kommunen. I tillegg til sine medfødte, velpleide fordommer, ramset Benjamin raskt opp sine ti punkter på hvorfor han ikke er et festivalmenneske:
- 1. Telt – man sover IKKE komfortabelt i telt.
- 2. Flatfyll. Folk drikker seg sørpe og må ta angrepille dagen derpå.
- 3. Dyrt. Du må betale for inngangsbillett, lunken øl og mat.
- 4. For mange mennesker. Man utvikler jo nesten agorafobi.
- 5. Folk tisser overalt. Gjerne på teltet ditt. Eller inni.
- 6. Folk kaster opp.
- 7. Høylytt sex.
- 8. Folk søler ut ølen din hele tiden.
- 9. Alt er miljøvennlig og økologisk. Come on!
- 10. Dobåsene er tilgrisa og lukter. Jeg går heller i skogen.
Hør historien om den skitne stampen og fordomsfulle campere:
Hva skjer, Storås? (2)
Drekk, pul og spælle kort
Fra Østlandets største landbrukskommune til et fuktig jorde i indre Sør-Trøndelag. På toppen av Storås-campingen stod en rekke campingvogner, flere av dem rosa med påmalte slagord som «Vodka-fælket». I nevnte campingvogn en hel familie på sommerutflukt, i vognen ved siden av: Påvirkede menn i sin beste alder, gjørmete Adidas-slippers og en dunk hjemmebrent.
– Oss gjer det samme som oss gjer kvar hælj: drekk, pul og spælle kort, sier den mest høylydte, som senere tilbyr en skeptisk reporter karsk i et pappkrus.
Se bildegalleriet fra musikk- og festivalsommeren 2012 her!
Meldalingenes fordommer er minst like velpleide som Benjamins. I et partytelt nede på den lite festivalbefolkede sletten, sitter en jente i en campingstol. Hun setter hjemmebrenten i halsen når hun finner ut at den dresskledde mannen ved siden av henne er homofil, men fortsetter å fortelle om hva hun gjør på festivalen.
– Æ har itj sjækka lista, sjø. Eller jo, han Bernhoft ska jo spæll, men a kall’n bare for Bærné, æ, sier hun og tar nok en slurk av flasken.
Hør Benjamins møte med festivalgjengerne:
Hva skjer, Storås?
Bunnløse hjemmebrentdunker
Det er helt åpenbart ikke så viktig hvilke navn som står på plakaten. Storåsfestivalens første dag består stort sett av lokalbefolkning på den årlige utflukten til campingliv og bunnløse hjemmebrentdunker. To timer etter ankomst har reporter Benjamin fått nok. De dømmende blikkene har glodd hull i dressjakken, karsken gitt en ubehagelig følelse om å være alt for langt hjemmefra. Han forlater festivalområdet uten å se seg tilbake.
– De jeg møtte var veldig sære. De tvang i meg hjembrent, stakk fingeren i halsen da jeg sa jeg var homofil og godtok ikke Bærumsbunaden min. Jeg gleder meg til Øya, sier Benjamin.
Hør Benjamins oppsummering av festivalopplevelsen:
Slutt Storås
