Det er så vidt Migos er ferdig med sin konsert før vi må løpe over søla til Sirkus for å rekke mannen – må vel nevnes her – som har lekt med kjønnsroller og forent det med å være en rapartist. Men det er mer til Young Thug enn at han stiller opp i kjole på albumomslaget sitt.
Det viser seg at han er en god liveartist også. Med en slentrende stil og en distinkt stemme får vi mer kunst enn fest som vi nettopp fikk med Migos – Young Thug er et par hakk dypere, og han har mye å bære på når han står alene på den store scenen i teltet.
Oppgaven er han klar for. Å se og høre publikum faktisk kunne all teksten til rå raplåter som “Wyclef Jean”, “Halfway” og “On Fire” varmer, og det samme gjør den buldrende bassen som masserer regntunge kropper.
Young Thug er jo en lættis type og det samme gjelder kompisene vi nettopp så – på “Pick Up The Phone” kommer selveste Quavo på scenen og resten av Migos følger etter for å dra “Bad & Boujee” igjen. Gøøøy.
Planen er å lage liv og det er nettopp det som skjer. Det hele føles som én lang sammenhengende, bra rapkonsert hvor sambygdingene gjør det de kan best: Vise at Atlanta har en stolt og langvarig tradisjon med knallgode artister. Og samtidig lage en feit fest, da. Nå må jeg hvile ryggen.
Ali Soufi
