De vil endre norsk mote

Klesbransjen er i krise, og det er langt færre jobber enn det er mennesker som vil ha dem. Hvor mange smeller tåler de syv designerne, og hvor mye motgang tåler ambisjonen deres? I NRKs nye dokumentarserie THIS IS IT får vi et innblikk i en verden fylt med metervis av stoff, glitter og ekstravaganse, men bak fasaden skjuler en ubarmhjertig virkelighet seg.

Oppturene kommer, men det kommer også tøffe nedturer. I tillegg kommer livet i veien, man endrer seg, og endrer syn på hva som er viktig. Det har gjort de syv studentene i kles- og kostymedesign usikre på fremtiden, og på om verden i det hele tatt trenger mer klær og flere klesdesignere.

De går inn i utdannelsen fulle av vyer, med tro på seg selv og tro på at de er norsk designs fremtid – kommer de ut på andre siden med drømmen i behold?

– Korsettet er et viktig symbol

– Jeg har jo drømmen og best-case-scenarioene. At du danser på roser ut av skolen og blir en suksess over natta. Men det er ikke målet, liksom. Såpass realistisk er jeg. Tar det 60 år, så tar det 60 år. Men det skal gå. Jeg er ikke stressa.

Klærne han går med er gjerne overdrevet flotte. Store, røde kåper, fargerike øredobber og solbriller du ikke kan unngå å legge merke til. For Aleksander Sahr handler det om å utfordre grensene.

– Jeg liker å være litt ukomfortabel i klessituasjoner. Hvis jeg alltid går i det som er komfortabelt, det som er normalt, så utvikler jeg meg aldri. Da utvikler jeg heller ikke min estetiske sans.

Korsettet er et viktig symbol for Aleksander, som ble mobbet i oppveksten. Bachelorkolleksjonen handler om å ta et oppgjør med fortiden og å finne tilbake til den barnlige gleden han mistet som ung.

– Jeg prøver å beskrive de følelsene jeg hadde da jeg var yngre og hvordan det begrenset meg. Jeg hadde en enormt støttende familie, men på skolen hadde jeg det tøft. Derfor har jeg tatt inspirasjon fra korsettet. Følelsen jeg hadde på innsiden, at jeg var i et fengsel. Og fra hettegenserne som jeg alltid gikk med da jeg ble mobbet, for å gjemme meg. Jeg har kombinert de to i samme plagg.

Bytter mellom å designe klær og lage kebab

Hun kler seg helst i sort, i jeans og store hettegensere, men klærne Elnaz Gargari lager er langt mer kompliserte. Bachelorkolleksjonen synliggjør hvordan kvinner i hele verden, fra Norge til Iran, gjøres til objekter i media.

– I Vesten viser man mye hud, mens man i Iran dekker til kvinner. Begge deler er like feil, mener Elnaz.

Hjemme i den lille byen Holmestrand selger hun kebab. Elnaz ler når hun forteller om hvordan hun veksler mellom å designe klær og å selge kebab i gatekjøkkenet til faren.

– Det er ganske gøy å jobbe der. Men det som er så ille er at det lukter hurtigmat av klærne når du kommer hjem, og jeg liker ikke så godt den type mat, he he.

Selv om Holmestrand er hjemme, føler ikke Elnaz seg helt norsk.

– Jeg ble født i Finland, vokste opp i Holmestrand, og flyttet til Teheran i Iran da jeg var 13 år. Jeg pleier å si at jeg bor og studerer i Norge, men at jeg er fra Iran.

– Vi trenger leger og advokater, men også folk som kan se verden annerledes

Hun beskriver seg selv som en utradisjonell klesdesigner og bruker gjerne materialer som mange tenker ikke har noe som helst med klær å gjøre. Byggematerialer for eksempel.

– Klær kan også være kunst. Det handler bare om hvilken kontekst du velger å plassere klærne i.

Dette er andre gangen hun tar det siste semesteret på KHiO. Første gangen ble Thalia utbrent midt i studiene. Hun var overarbeidet, psykisk og fysisk utslitt. Thalia sier hun var sykt hard mot seg selv.

– Jeg festet ikke, jeg gjorde ingenting utenom å være på skolen.

Klesstilen er ofte avslappet, buksene vie og overdelene fargerike. Øynene smiler under den brune panneluggen.

– For meg er det viktig å være lykkelig i det jeg gjør og merke hva jeg har behov for.

– Den ene dagen hater jeg alt jeg gjør, den neste elsker jeg det

Lars Terje var den eneste i søskenflokken som viste interesse for hvor vakker en leppestift faktisk kan være.

– Resten av familien min er pedagoger. Jeg er glad i familien min, men det er også sinnsykt slitsomt å være sammen med dem, sier Lars Terje Gudem Hansen og smiler forsiktig.

Han innrømmer at han er en skeptiker, og at han hater alt fra fjellet og 17. mai til jul og Melodi Grand Prix.

– Jeg tror jeg noen ganger har sett på meg selv som familiens sorte får. Jeg er negativ til mye norsk kultur, som for eksempel «Allsang på Grensen», som bare er et sånt overdrevet, falskt, naivt helvete. Det skal være hyggelig, men så er det ikke hyggelig i det hele tatt.

Skjorten han har på seg er tvers igjennom klassisk. Lars Terje sier at han elsker tradisjonelt design, men at han også liker å utfordre det konvesjonelle. Blant annet ved å gjøre små endringer på tøyet, som for eksempel ved å fjerne hele ryggen på en t-skjorte.

– Noe av det jeg lager tenker jeg at nesten ingen vil gå med. Samtidig er det litt av poenget. Det er viktig for meg å lage noe som kan skape et inntrykk, noe mer enn en hvit t-skjorte.

– Det har vært de to tøffeste årene i mitt liv

Hun mistet moren i løpet av det første skoleåret på KHiO og har derfor måttet ta et år om igjen. Eldbjørg sier at hun nå forsøker å bruke sorgen til noe positivt.

– Jeg har lyst til å skape noe fint, men jeg er også veldig opptatt av bærekraftighet. At man skal gjøre det av en grunn.

Du ser henne ofte i høyhalsede gensere, bukser som er høye i livet og Nike sko som blir moderne neste år. Når Eldbjørg forestiller seg fremtiden, ser hun for seg at hun fortsatt jobber med design, men også med arkitektur og kunst.

– Jeg håper å samarbeide med noen som tenker miljøvennlig. Jeg har lyst til å lage design som gjør en forskjell for folk.

– Jeg har store planer om å oppleve verden, oppleve noe ekte

Han drar på det:
– Hadde jeg blitt spurt for noen år siden, hadde jeg sagt at drømmen min var å bli klesdesigner.

En ring i hvert øre, sort genser og sorte jeans. Sigurd Braathen Dalen foretrekker en minimalistisk stil.

Bachelorprosjektet var svært personlig. Sigurd prøvde å forstå, gjennom klær, hvorfor han selv ikke er en maskulin person: “Hva som gjør meg til den feminine personen jeg er.”

Nå er han ikke lenger sikker på at det er mote og design han vil bruke resten av livet sitt på.

– Jeg har lenge tenkt at jeg kanskje ikke burde ha gått her nå, kanskje at jeg burde ha gjort noe annet, at jeg burde ha ventet. Reist rundt jorda og funnet meg selv først. I stedet for å gjøre det her.

– Jeg mener at jeg fortsatt har et sterkere ønske enn andre, at jeg SKAL klare det på et eller annet vis

Alva forteller at hun var skikkelig “noob” før hun begynte på KHiO.

– Jeg kunne nesten ikke sy engang!

Nå er hun målrettet og skråsikker på at det er dette hun vil. Alva mener klær er et utmerket verktøy til kritikk. I bacheloroppgaven snudde hun opp-ned på hvordan man ser på klær i samfunnet. Som den eneste i klassen spesialiserer hun seg også på kostymedesign.

– Jeg er opptatt av hva klær betyr, og hvordan betydningen endrer seg etter sammenhengen. Jeg synes det er spennende hvordan et plagg kan være et kostyme den ene dagen, og mote den neste.

Hun mener verden er et bedre sted med kloke designere.

– Alt vi omgir oss med er design. Pennen man skriver med, huset man bor i og klærne man har på seg. Jeg tror vi alle kan tjene på at det er så bra som mulig.

– Men jeg lurer veldig på hvordan det kommer til å gå. Jeg føler jeg møter så mange som har gått klesdesign, som hadde de samme ønskene som jeg hadde, og som ikke gjør noen ting nå, forteller hun.

Se THIS IS IT her!