Eller ville lykkefølelsen ha forsvunnet etter tre kvelder med champagne og harehjerte? Hun har lyktes, burde hun ikke egentlig sprudle over?
Charlotte Riise (24) har drømt om å gi ut bok. I februar går det i oppfyllelse, hun debuterer som forfatter.
Vi får være med inn i depresjoner, tilbake til da det startet – og forhåpentligvis:
Når lykkefølelsen kommer.
► Hør dokumentaren
Lykken går så fort over.
– Jeg burde sprudle over
Makuleringsmaskina går varmt på de store forlagshusene. Hvert år får de norske forlagshusene tilsendt tusenvis av manuskripter fra håpefulle forfattere. Romaner, dikt, noveller, krimfortellinger: De aller, aller fleste av disse havner i makuleringsbunken.
Kom igjennom nåløyet
Charlotte Kirkebø Riise (24) er en av de som kom igjennom nåløyet – på første forsøk.
I desember 2010 sendte hun den tjukke papirbunken sin ut i verden, via Kiwis post-i-butikk. Rett før julaften samme år, ble livet hennes forandret. Hun satt i sofaen hos foreldrene sine, med laptopen på fanget. Som vanlig sjekket hun mailen, og der lå det en epost fra Gyldendal forlag.
– Jeg ble nok ganske hysterisk og ringte kjæresten min med én gang. Men jeg klarte ikke å si hva det var.
– Jeg bare ropte ”jeg har fått mail fra Gyldendal, jeg har fått mail fra Gyldendal!”.
Falt fort tilbake
Kjente forfattere forteller om langvarig og intens lykke i forbindelse med debuten. Tove Nilsen skrev syv bøker i adrenalinrus. Jan Kjærstad sier det som det største han har opplevd som forfatter. Charlotte var også i en blanding av champagne – og lykkerus i noen dager, men hun falt fort tilbake til gamle depressive tanker.
Helt siden hun var 10 år har Charlotte vært mer eller mindre deprimert. I lange perioder har hun ikke kommet seg ut av senga, men ligget tiltaksløs foran laptopen. Det var verst siste året på videregående:
– Hvis jeg hadde vist denne boken til meg selv på den tiden, så hadde jeg ikke trodd at det var mulig. Da trodde jeg ikke at jeg skulle få til noen ting, sier Charlotte.
En bok om søskenkjærlighet
Diktsamlingen «Eg treng tid til å sakna deg», handler om en søster som blir borte. Hovedpersonen sitter igjen med tunge tanker og fine minner.
– Det er ingen selvbiografi, men en bok om søskenkjærlighet, savn og mørke tanker.
Det største øyeblikket
De aller fleste forfattere husker debuten sin godt, og mange husker også hvordan det var å få sin egen bok i hendene for første gang også. Dette gjelder også for Anne B. Ragde. Da «En engel for en tiger» kom i posten i 1990, var hun dessverre ikke kledd i finstasen.
– Jeg husker alt, omtrent hva jeg hadde på meg av klær den dagen, noen skikkelig stygge hverdagsklær. Jeg tenkte at jeg burde hatt på meg noe fint når jeg åpnet denne pakken!”
– Jeg tror kanskje det blir det største øyeblikket, sier Charlotte. ”Når jeg ser det faktiske resultatet og holder boka i hånda.” Kanskje er det da lykken skal kicke inn også? Se Charlotte åpne pakken i videoen.
Slik debuterte de
Tre kjente forfattere om hvordan det føltes å gi ut sin første bok.
Tove Nilsen
Tove Nilsen begynte å skrive fordi hun var sjenert, og skrev i fullt alvor fra hun var 12 år gammel. Da hun var 17 år sluttet hun på videregående for å bli forfatter. Mor og far var ikke spesielt happy.
– Jeg bare sluttet. Jeg sa jeg skulle skrive for å øve meg på å komme inn på journalisthøgskolen, men det var bare en dekkhistorie. For meg ville det ha vært for rart å si at jeg skulle bli forfatter.
Droppet russetida
Tove satt på jenterommet sitt og skrev dag og natt, og gikk selvfølgelig glipp av typiske ungdomsting.
– Jeg lot for eksempel være å feire russetida mi, fordi jeg satt inne og strevde med denne boka. Og jeg husker at naboen min var russ da jeg skulle vært det. Og der satt jeg som en annen nerd og skreiv, mens hun løp til og fra i russeklær og ble hentet på natta.
– Men jeg husker også at jeg aldri misunte henne, jeg tenkte at denne boka var mye mer spennende for meg.
Jeg var helt høy, full av adrenalin. Stor lykke!
Det ble avslag første gangen
– Jeg syntes det var veldig flaut og sa det ikke til noen.
Men Tove gav ikke opp romanen. Igjen satte hun seg på rommet sitt, rettet på teksten, forandret den så best hun kunne. Og sendte den til et nytt forlag, Cappelen, da hun var 22 år.
Brevet kom, etter ukesvis med neglebiting. Hun rev det opp ved postkassen.
– Jeg husker at det var en sen sommerdag og at jeg bare var helt himmelfallen over at det ble ja! Og jeg var fortsatt så liten at jeg sprang til mor og viftet med brevet og sa at jeg skulle få gi ut bok! Det var stor lykke.
Jan Kjærstad
Jan Kjærstad bestemte seg for å bli forfatter da han var student. Før det hadde han aldri tenkt tanken.
– Det kom egentlig bare som et press i kroppen, så jeg pakka sekken og dro til Korsika i middelhavet og skrev min første roman oppe i fjellene der. Jeg sov utendørs og var fattig student. Og den romanen ble selvfølgelig refusert grusomt og nådeløst av samtlige fire forlag jeg sendte den til.
Gjorde ferdig studiet
Jan ble usikker og forvirret av avslagene som tikket inn, og gjorde ferdig studiet sitt. Men neste sommer var han i gang igjen og skrev fire noveller han sendte inn til det forlaget som hadde vært minst negative sist.
Jan var hjemme i den lille ettroms-leiligheten sin i høyblokka på Ammerud i Oslo, da telefonen ringte i mars 1980.
– Det var en grå telefon, husker jeg. En sånn gammeldags telefon.
Det var Aschehoug som ringte og sa helt kort at han var antatt.
– Og det er det største jeg har opplevd som forfatter, i løpet av alle de tretti årene jeg har skrevet. Det var sånn: Hvorfor svever jeg, hvorfor er ikke bena mine i bakken. Jeg så ut av vinduet i høyblokka og verden lå badet i regnbueskimmer.
Anne B. Ragde
Nå tenker du sikkert at Anne B. Ragde også syntes det var fantastisk å debutere? Å nei da.
[soundquote image=»https://p3.no/dokumentar/wp-content/uploads/2012/02/AnneB-thumb.jpg» mp3=»https://p3.no/dokumentar/wp-content/uploads/2012/02/sitat-anne-b-ragde-faelt-aa-debutere.mp3″ quote=»Det var helt horror!»]
Anne jobbet i reklamebyrå, var 31 år gammel og småbarnsmor da hun debuterte med roman.
– Jeg hadde blitt refusert mange ganger før det, man får ikke napp med en gang, vet du. Jeg måtte skrive om romanen tre ganger.
– Det var supernedtur. Helt forferdelig. Jeg hadde hatt en så fantastisk opplevelse med å skrive den, slitt og slitt og nesten blitt skilt.
Men det var ikke mye oppmerksomhet å få. Anne dro på sin første bokmesse i Sandviken og opplevde at ingen på forlaget visste hvem hun var og at boka hennes lå stuet inne i en krok.
– Jeg var så lei meg. Jeg satt inne på doen på Sandvika og gråt. Det var så fælt.
Hva drømmer du om?
Noen drømmer om å bli forfatter eller hockeyproff, mens andre vil ha et helt vanlig A4-liv. Ble med oss ut på gatene for å høre hva folk innerst inne ønsker seg i livene sine.
Jeg drømmer om å bli profesjonell fotballspiller.
P3dok som podkast
Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)