Scenen som utspiller seg på den sommersvette restauranten Kos i Trondheim sentrum er alt annet enn dagligdags. Et grovt overslag tilsier at gruppen på rundt 50 mennesker som danser, drikker og skravler seg gjennom sommerkvelden til sammen har bidratt til salg av nærmere en halv milliard album.
– Jeg kom hit med mål om å skrive én god låt, jeg har skrevet to.
Overslaget er ikke vårt, men kveldens selvutnevnte DJ, Paul Kennedy, en av Englands mest suksessrike publishere og managere, og en mann som har jobbet med artister som Snow Patrol, La Roux og FutureHeads.
Tre intense dager
Og går det som arrangørene av låtskriversamlingen Song:Expo i Trondheim håper, så kommer låtene som er skapt på en helg av gjengen som nå er samlet til fest til å oppnå millionsalg de også, gjerne i det som har steget frem som verdens mest lukrative musikkmarked: Sørøst-Asia, med Sør-Korea som spydspiss.
– Jeg kom hit med mål om å skrive én god låt, jeg har skrevet to, sier Om’mas Keith mens han tar seg en pause fra gjennomlytting av det han og de rundt 50 låtskriverne fra Skandinavia, Storbritannia, Australia, USA og Sør-Korea har skapt i løpet av tre intense dager i Trondheim.
Keith har lang fartstid i det amerikanske markedet, som låtskriver, artist og ikke minst som produsent for det kritikerroste Channel Orange-albumet av Frank Ocean. Et album Keith mottok en Grammy for tidligere i år.
Keith dro til Trondheim sammen med produsentkollega Chad Hugo fra ikke helt ukjente The Neptunes og N.E.R.D. og deres felles manager Corey Smyth, som sier han har en litt annen agenda enn Keith for turen.
– Man får ny innsikt i forskjellige markeder her. Vi som kommer fra USA har en tendens til å tenke at måten vi gjør ting på er slik de skal gjøres. Jeg har lært mye om koreanske låtstrukturer bare ved å være her, sier Smyth som har jobbet som manager i mer enn 20 år for artister som De La Soul, Mos Def og Talib Kweli.
Sammen med sistnevnte driver han også plateselskapet Blacksmith Music Corp.
– Om Korea er et interessant marked? Ja, selvsagt. Fra vårt ståsted ser det ut til å eksplodere nå, og jeg liker å være tilstede i og se nye markeder utvikle seg. Å delta, ikke bare ta fra slike nye markeder er det vi er ute etter sier Smyth.
Tredje året
Inne på Kos i Trondheim fortsetter festen. Teamene som står bak hver låt blir lest opp og behørig hyllet under avspilling, og dansingen til låtene blir mer utagerende i takt med alkoholinntaket til deltagerne.
Midtpunktet, selv om han har valgt seg et mørkt hjørne er likevel Hugo. Superprodusenten lytter lenge og nøye på låtene som blir presentert og reiser seg med jevne mellomrom, smiler og danser med.
Det er tredje året Song:Expo arrangeres i Trondheim. Låtskrivercampen består av både en nasjonal camp for mindre erfarne norske låtskrivere og en internasjonal camp der mer erfarne norske låtskrivere kobles med internasjonale kollegaer.
– Jeg vil være så tøff å si at dette er den beste låtskrivercampen i verden, og det er ikke noe jeg bare sier.
I løpet av tre dager settes deltagerne sammen i to ulike grupper på fire låtskrivere og hver gruppe får noen intense timer på seg til å komme opp med låtideer og spille disse inn. Mange av gruppene velger å skrive låter i henhold til såkalte «briefs» som blir gitt i plenum, det vil si innspill fra de deltagende publisherne, om spesifikke artister de er ute etter å gi låter til og hvordan disse låtene bør høres ut.
Song:Expo arrangeres av Trondheim Calling med Tempo, en interesseorganisasjon for rytmisk musikk i Midt-Norge, i tett samarbeid med låtskriverteamet Dsign Music – som lenge hadde sin base i Trondheim før de i senere år har flyttet mye av driften til Asia og USA.
Arrangementet mottar støtte fra en rekke regionale og statlige organer som Nopa, Norsk Kulturråd og Music Norge.
– Med Song:Expo ønsker vi å vise at man kan leve av musikk uten å stå på en scene eller skrive låter til seg selv, sier prosjektleder for arrangementet Leiv Aspén.
– Vi har veldig mange bra låtskrivere i Norge, men vi kan ikke legge skjul på at Sverige oppfattes som en storebror på feltet. Vi ønsker å hjelpe til med å profesjonalisere bransjen. Og mye takket være Dsign sitt nettverk i Asia og USA så har vi også blitt en «hub» for amerikanske og koreanske aktører som ønsker å jobbe sammen.
– Helt unikt
Til enhver tid arrangeres det hundretalls låtskrivercamper i det internasjonale publishing-miljøet. Men publishingveteranen Kennedy mener Song:Expo likevel er i en egen klasse.
– Dette er faktisk helt unikt. For det første på grunn av selve størrelsen, det er flere deltager her en det som er vanlig. Men også på grunn av at de mottar mye støtte så er kaliberet på deltagerne de kan fly inn hit helt fantastisk. Jeg vil være så tøff å si at dette er den beste låtskrivercampen i verden, og det er ikke noe jeg bare sier, hevder Kennedy.
Også fokuset på å koble skandinaviske og amerikanske låtskrivere med koreanske låtskrivere og publishing-agenter er uvanlig i bransjen.
– Vi er en «klubb» på bare fem-seks publishere som har fokus på Asia, sier Kennedy.
– Naturlig utvikling
Men koblingen er likevel ikke helt tilfeldig. En av bransjens mektigste menn er Pelle Lidell. Han er ansvarlig for å koble europeiske låtskrivere med artister i alle de store markedene som USA, Storbritannia og Asia for Publishing-systemet til Universal Music.
Han mener tvert i mot at det er en naturlig utvikling.
– Det som symboliserer K-pop i dag er at den må kunne danses til. K-popen er som oftest basert på amerikanske rytmer fra urban music, men med popelementene som vi nordmenn og svensker er jævlig bra på.
- Les også: – Europeisk toppklasse
Under avslutningsfesten er Lidell blant de som følger aller mest nøye med under avspilling av låtene. 51-åringen lar seg likevel rive med og danser frenetisk til de potensielle hitlåtene.
Uten blygsel nevner Lidell at han gjennom sin karriere har vært involvert i låter som til sammen har solgt rundt 200 millioner eksemplarer. Og nå mener han at fem, seks av låtene som er laget under årets Song:Expo er garanterte til å bli plukket opp og spilt inn av koreanske artister.
– Sydøst-Asia er uten tvil det mest interessante markedet i verden nå. De har et kjempestort publikum som faktisk kjøper musikk. Seks av de mest solgte albumene i verden så langt i år er koreanske. Korea er fantastisk, sier Lidell med overbevisende entusiasme.
– Vil utvikle meg som låtskriver
Så hva med de norske låtskriverne, er det drømmen om en listetopp i Korea som fikk de til å oppsøke Song:Expo?
Lene Marlin, Alexander «Rykkinnfella» Austheim, Aleksander With og Mariann Thomassen var blant noen av de norske deltagerne. For sistnevnte var det flere aspekter ved campen som lokket.
– Jeg sitter og skriver på et nytt album, så for meg er dette en mulighet for å utvikle meg som låtskriver og får nye kontakter. Det er en rar situasjon, men også veldig inspirerende.
– Jeg er her først og fremst for å lære håndverket, sier Thomassen.
– Jeg ser på dette som en inspirasjonstur, og nettverkingen var uansett hovedgrunnen til å komme.
Selv om den tidligere Surferosa-vokalisten ikke ble teamet opp med noen av de koreanske låtskriverne under årets camp, så sier hun at en sjanse til å plassere en låt i Korea står høyt i kurs.
– Helt fra Surferosa-tiden har jeg vært veldig opptatt av Asia. Estetikken, musikken, det appellerer bare veldig til meg.
– Tatt litt på senga
Aleksander With derimot ser ikke helt samme sjarmen i markedet i øst.
– En trønder og korea-pop, det er ikke gitt at det blir suksess. Jeg ble tatt litt på senga og føler at jeg hadde maks uflaks som ble satt i grupper som bare jobbet med K-poplåter, sier With.
Idol-vinneren fra 2006, som i den senere tid har skrevet låter for blant andre svenske Lisa Miskovsky så vel som seg selv, sier han hadde lite å bidra inn i skrivesituasjoner hvor målet så tydelig var å skrive for det koreanske markedet. Men likevel var det verdt turen, sier han.
– Jeg ser på dette som en inspirasjonstur, og nettverkingen var uansett hovedgrunnen til å komme, sier han.
Sjansen til å møte viktige personer i bransjen lokket også Aleksander «Rykkinnfella» Austheim, som nylig har hatt stor suksess med låten «New Way Home» for det finske stjerneskuddet Isac Elliot.
– To svært bra låter
– Hvis du får plassert låten så er det jo en bonus, for det nettverket du bygger opp på en slik camp er jo uvurderlig. Og de folkene som er her er ikke folk du møter ellers, og plutselig er du på samme nivå på en måte, sier Austheim.
Men den Oslo-baserte låtskriveren og produsenten mener også at han sitter igjen med noe mer håndfast etter tre dager i Trondheim, enn bare nye bekjentskaper.
– Jeg sitter igjen med to svært bra låter. Kan ikke tenke meg at ingen ikke vil ha dem, sier han etter endt sessions med to forskjellige konstellasjoner.
– Alt handler om samarbeid
Én av personene til stede på campen som kan komme til å ta Austhims låt videre er Iris Choi. Hun jobber for Universal Music Publishing i Sør-Korea, og har vært opptatt av at også internasjonale låtskrivere skal bidra inn i K-popsjangeren.
– I starten var det et tema: «hvorfor skal vi bringe inn utenlandske låtskrivere», men det har snudd, sier Choi.
– Nå er det en stor bølge som skyller inn, og alt handler om samarbeid og om å dele ideer. Med riktig kombinasjon så kommer det definitivt opp bra låter.
– Det jeg tar fra dette er gleden over at verden fortsetter å vise meg at det fins uendelige muligheter og at man er nødt til å reise for å oppnå alle mål i livet.
Men Choi innrømmer at det har tatt tid også fordi utenlandske låtskrivere måtte knekke koden for hva som skal til for å lage hits for det koreanske markedet.
– For fem år siden gjorde [utenlandske låtskrivere journ. anm.] mange feil, men nå har de skjønt det. Vi har opp til ni jenter i samme gruppe og det krever mange partier i låtene hvor hver av dem kan skinne. Så jo mer du forstår av konseptet rundt bandene, jo lettere er det å skrive for dem.
– Handler om det visuelle
– Alt handler om det visuelle, mens man i USA skriver mye mer for radio og øret, så bruker vi TV i Korea for å vise frem musikken. Derfor må det handle om å lage fantastiske opptredener med koreografi, mote og musikk med mye innhold. Og fordi vi har så mange artister og band, så er det viktig å ha et stort og gjenkjennelig refreng som gjør at man kjenner igjen låten, forteller Choi.
For en av campens største stjerner, Om’mas Keith er et samarbeid med Azealia Banks det neste på agendaen etter Trondheim-turen. På vei inn mot det overopphetede dansegulvet for å høre på flere låter fra helgens kollektive innsats reflekterer han over opplevelsen i Norge.
– Det jeg tar fra dette er gleden over at verden fortsetter å vise meg at det fins uendelige muligheter og at man er nødt til å reise for å oppnå alle mål i livet.
