Urørt mener:
«Mari Persen flørter med soul og R&B-sjangeren og fenger Urørt fra første stund. «Criminal» er en catchy pop-perle som oser av dansbarhet og humor. Kriminelt bra!»
MER OM: Mari Persen på Urørt
– Etter det bestemte jeg meg for å lage stykker for strykeorkester, og fiolinen som jeg hadde mest erfaring med å spille på, ble derfor et godt hjelpemiddel, forklarer Persen.
Sangbare melodier og romantikk
Popmusikk derimot, begynte hun å lage etter at hun ble med i HP Gundersens poporkester i 2005. Han utfordret henne til å skrive strykearrangementer til sangene sine, og de laget også to-tre låter sammen.
– Det var dette som ”trigget” meg til å forsette å lage popmusikk på egenhånd, og å blande moderne beats med sangbare melodier, gjerne innpakket med romantiske strykearrangementer.
Persen spiller sammen med ulike musikere på den kommende platen sin, som blir utgitt 28. september i Norges og i Japan neste år, men de som er fast i bandet, er: Tarald Tvedten (trommer), Rune Solberg (bass) og Tommy Haltbakk (gitar).
– På ”Criminal” spiller Tommy Haltbakk bass og gitar, Tarald Tvedten trommer, Matias Tellez og Rune Solberg korer, Haldis Baardsen, Thomas Nøkling og Mattis Eng på blås og jeg på vokal, fioliner og Wurlitzer.
Historien bak låta ”Criminal”, er rett og slett at Persen hadde lyst å lage en upretensiøs sang som hun kunne danse til og som flørter med R&B-sjangeren.
– Sangen har en stor porsjon humor i seg, både i tekst og det at jeg forsøker å synge i den sjangeren, noe som er ganske utypisk meg. Men slik får jeg prøve ut skuespilleren i meg.
Her kan du sjekke ut tidligere Ukas Urørt
Om sjekking og tyveri
Hun hørte mye på Ralph MacDonald under prosessen med låta, i tillegg til at hun alltid har likt Michael Jackson. Refrenget er deimot litt inspirert av jazzlåta ”Dat Dere”.
– ”Criminal” handler om en gutt som er for sjenert til å sjekke opp en jente, så for å få oppmerksomheten hennes, så begyner han å stjele.
Når Persen lager musikk, liker hun å klunke på gitaren eller på pianoet til hun finner akkorder som klinger fint sammen. Etter at akkordene er på plass, lager hun en passende melodi. Til slutt arrangerer hun strykere, blåsere og kor, om det trengs.
– Om jeg ikke klarer å lage en hel sang med en gang, ”ruger” jeg på ulike deler som jeg har laget, tar de fram igjen ved en senere anledning og setter de sammen med nye deler som jeg har laget, og forhåpentligvis ender jeg opp med en hel sang.
Siden hun er interessert i så mange musikktyper, lager hun også musikk med ulik karakter, men med elementer fra det hun liker best i de ulike sjangrene. Derfor beskriver hun musikken sin som ”crossover”.
– Flere av sangene mine har moderne beats blandet med sanger inspirert fra 40-tallet eller R&B, med Disney-aktig kor og stryk. Sangene på den kommende plata mi vil jeg skildre som musikk til scener fra en Film Noir – ulike scener – ulike musikalske stemninger.
Bekymret restaurant-anmelder
Når det gjelder det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt, vil hun trekke fram blant annet byene Tokyo og Kyoto og NRK P1.
– Jeg fikk spille solokonsert i Tokyo og Kyoto i vår. Jeg varmet opp for The Royalties, som jeg også spiller keyboard i. Japanere er verdens skjønneste publikum, de er så dedikerte. I tillegg til dette har jeg blitt B-listet på P1 i hele sommer med låta ”Melody”.
Mari Persen er en ganske bekymret person som går og tenker og bekymrer seg for alt mulig. Så når hun ikke lager musikk, kan det hende at hun er hjemme eller går turer og tenker masse på store og små spørsmål uten at hun har blitt et snev klokere av den grunn.
– Man kan jo ikke gjøre dette for ofte heller, for man skal jo tross alt ha det artig også. For eksempel har jeg latet som om jeg har vært restaurant-anmelder når jeg har fått dårlig service på matsteder. Og det har faktisk hendt seg at jeg har sett panikken bre seg blant servitørene.
Ingen fest på Election Day
Inspirasjonskildene hennes varierer, men hun velger fordi å trekke fram et par musikere. Blant dem er en jazzartist som nylig gikk bort.
– Jeg liker så utrolig mange artister, men vil trekke fram jazzartisten Blossom Dearie (døde tidligere i år, red.anm.), som jeg fikk møte i 2005. Jeg elsker måten hun synger og spiller piano på. I tillegg liker jeg Tom Jobim og Henri Mancini, fordi de har så god meloditeft, og Michael Jackson og Sigur Rós.
I fjor på Election Day (presidentvalget, red.anm.) i USA, 4. november, står som den rarest opplevelsen i hennes karriére så langt – det var da The Royalties skulle spille på Viper Room i Los Angeles.
– Det var ingen i gatene, ingen fest noen plass etter at Obama hadde vunnet samme kvelden. Inne på klubben var det en rar blanding av folk som virket som de ikke brydde seg noe særlig. Det var en merkelig spillejobb. Vi trodde jo at det skulle bli en festkveld.
– Andre favoritter på Urørt og en siste appell til folket?
– Juan Pirata and the tip tops. Når det gjelder appellen; Ikke tenk for mye, just do it.
