Den nye babyboomen

– Det går mye i bleier for tiden!

– Det går mye av hva sa du?

Camilla fra sexbutikken DUO i Oslo røper en første nyhet om norske sexperversjoner anno 2012. Bak disken står de to kollegaene June og Elisabeth på hver sin side av Camilla. De nikker anerkjennende og smiler vennlig – de selger mye bleier. På veggen henger dildoer, pisker, lærtangaer og ball-gags.

– Du vet, adult baby? Voksne som tenner på å være babyer. Det er faktisk så stor etterspørsel etter bleietruser at det er utsolgt hos leverandøren.

Byssan lull: For Adults Only

Adult baby, eller paraphilic infantilism, er Norges nye favorittfetisj. Et besøk i tre sexbutikker i Oslo avslørte såpass. En løs idé om å se nærmere på hva som egentlig foregår i en fysisk sexbutikk på 10-tallet, avdekket først og fremst en litt glemt kunnskapskilde: Butikkansatte som betjener våre mest intime lyster. Det gikk opp for oss at folk viss levebrød det er å selge Supercock-dildoer, som en konsekvens av å selge uttalige Supercock-dildoer, etter hvert også blir eksperter på noe så grunnleggende og avslørende som menneskelig perversjon. Én ting er hva vi lærer av elitens anselige elfenbenstårnsdebatter – ”trenger vi virkelig filosofi og naturvitenskap?!” – den rake motsatsen er et dypdykk ned i grums: Høyre-fruer i tettsittende ponydrakter, kulturpersonligheter med Barely Legal#15 under armen, og Aker Brygge-businessmenn i babyoutfit.

– Vi selger kyser og bleietruser i stor størrelse, og magasiner om emnet. Folk etterspør smokker og tåteflasker også, men det fører vi ikke, det får man tak i der de selger vanlig babyustyr, opplyser DUO-June.

– Er det lov å spørre hvem det er som kjøper dette her?

– Det er menn som etterspør bleier, jeg tror ikke vi har hatt en eneste henvendelse fra kvinner. Ofte er det businessmenn og andre som har jobber med mye stress og ansvar. Det er vel befriende for dem å gå tilbake til et slags infantilt stadium. Jeg vil si det er knyttet til masochisme. Det handler om å slippe kontrollen, forklarer DUO-June.

Butikken Orion i Trondheimsveien er del av den tyske sexbutikkjeden med samme navn. De opplyser også om påfallende stor pågang etter adult baby-utstyr.

– Det er ikke nødvendigvis en seksuell lek per se. Jeg tror mennene tenner på å bli pleiet og dullet med av kvinner. Det er veldig populært, sier Toj.

Nordmenn: forvokste babyer?

– Mange vil kanskje tenke at dette er litt pedofilt?

– Det har ingenting med pedofili å gjøre. Du tenner på ideen om deg selv som baby. Dersom den andre i rollespillet tenner på at det er en baby, så er det klart at den personen er ute å kjøre. Men jeg tror det er lite sannsynlig at pedofile tenner på voksne menn utkledd som babyer. Den andre parten fungerer mer som en hjelper, sier DUO-June.

Diskusjonen blusser uunngåelig opp når vi vandrer rundt på egenhånd blant hyllene fylt med analplugger og røde lakksko i størrelse 46. Er det andre nye infantile trekk ved nordmenn vi har merket oss? Griner nordmenn i dag mer enn før? Sutrer vi mer enn hva våre foreldre gjorde? Er det Generasjon XXX som avslører sitt sanne jeg? Kollektiv omsorgssvikt? Adult Baby Nation? Merkelig nok kommer vi begge til å tenke på turbodama Janne Kristiansen og overskrifter i avisene om PST-agenter som gråt, både da sjefen valgte å bli i sin stilling og da Kristiansen senere valgte å gå av. Spørsmålet er: gråter spesialagenter på kontoret sitt når FBI-sjefen annonserer at hun, på tross av interne tumulter, blir værende i sin stilling, og griner de enda mer når den samme sjefen senere velger å gå av?

Vi tar oss sammen og legger underholdende adult baby-konspirasjonsteorier til side. Mest sannsynlig er vi bare vitne til nok en av forplantningsdriftens mange uforståelige manifesteringer. Kanskje adult baby-fetisj bare er en shoppingtrend som alle andre? Som mediebruk, moter og klær?

Vi klør oss i hodet mens Elisabet viser frem et nytt og populært penistorturinstrument.

Transefilmer er det vi helt klart selger mest av

Dette underfundige kalt Sex: evig business

– Jeg leste et sted at sex er den største kreativitetsskapende energien i mennesket, så utviklingen kommer aldri til å ta slutt. Folk kommer alltid til å finne på nye ting, sier DUO-Elisabet.

Vi følger henne inn i filmavdelingen.

– Mulig det, men hvor mange ulike varianter av penis-i-vagina, penis-i-anus, penis-i-kryss, vagina-mot-vagina, vagina-i-øret, vagina-i-solnedgang, er det egentlig mulig å lage før markedet sprenger?

– Ja, hva er det vi sier? Porno er ferskvare! Sånn er det med film og det samme med leketøy. Det er endeløst. Det fungerer litt etter prøve-og-feile-prinsippet også. Plutselig gjør produsentene en feil i produksjonen, men så viser det seg at dildoen likevel er skikkelig digg! Og vips så er det et nytt produkt på markedet, sier DUO-Elisabet.

Et umulig krav om full tilfredsstillelse skal innfris. Hver dag er det 70 millioner søkemotorforespørsler etter pornografisk materiale på nett, det utgjør om lag en fjerdedel av alle søk. Jentene har i så forstand definitivt valgt en bransje med sikre fremtidsutsikter, men burde ikke hele geskjeften overføres til nettet? Det føles ærlig talt litt underlig å se en faktisk porno-dvd, for ikke å snakke om et pornoblad.

– Dere er som musikkindustriens trofaste vinylpushere, hvordan overlever man som fysisk sexbutikk i dag?

– Vi er tøffere og grovere enn de andre, men det er ikke lett å overleve. Vi satser på en spesialisering innen S/M-produkter, noe Kondomeriet for eksempel ikke fører. Vi har Nordens største samling S/M-filmer, ca. 10 000 titler. Noen ganger trenger folk å snakke om ting de vil utforske eller noe de synes er vanskelig. Da kan de komme innom og slå av en prat uten at de nødvendigvis må kjøpe noe. Det er en service du ikke får på nett, sier DUO-Elisabet.

Ja, for det går igjen i de tre butikkene vi besøker, jentene (det var bare jenter) fremtrer aller mest som profesjonelle sexsykepleiere (ikke den grisete versjonen!), de viser ansvar og omsorg for andre mennesker og hjelper dem med deres, mer eller mindre, pinlige sexproblemer. Med andre ord: vårt forutinntatte, antikvariske mentale bilde av en sexbutikkansatt måtte umiddelbart omformes fra ”tjukk grisemann” til ”oppegående og profesjonell kvinne”.

Transer: populære blant streitinger

Men én ting er tåteflasker og sexy gurglelyder, hva med filmer? Hva slags filmer er det vi kjøper?

– Transefilmer er det vi helt klart selger mest av, sier Kirsten og Toj fra Orion i kor.

– Har alltid lurt på om det er flest homofile eller heterofile som kjøper transefilmer?

– Så å si alle som kjøper transefilmer er hetero. Jeg tror det skyldes at mange nordmenn har vært i Thailand og eksperimentert med transer der, og så har de likt det så godt at de vil fortsette å pleie det som en fantasi her hjemme. Jeg er fra Thailand selv og kjenner godt til fenomenet. Jeg tror det handler om nysgjerrighet. Transene ser jo ut som veldig vakre kvinner, men så har de penis i tillegg, forklarer Toj.

Fantastisk! Et kjapt søk i UiOs database viser at så mange som 0 masteroppgaver har dratt parallellen mellom nordmenns turismevaner og senere fetisjer og pornopreferanser. Et rykende ferskt perspektiv fra Toj her. Og apropos damer med penis:

– Det er påfallende mange heterofile par som kjøper strap on-dildoer for tiden, tilegger Kirsten.

Orion fører ellers mye tysk film, naturlig nok. Begge dvd-coverne vi tilfeldigvis ser på, Sarah schluckt Das Erste Mal og Sexträume der geilen Frauen, ser veldig, ja, tyske ut. Der amerikanerne sverger til glinsende HD-covere og Ed Hardy-ornamenter, virker det som om tyske pornoprodusenter legger stor vekt på intendert ”dårlig” design og typografi. Men hva med hjemmelaget brunostporno? Kan vi sjekke ut et norsk cover til sammenligning?

Norsk pornofilm: fører dere slikt?

Hvis vi i to sekunder legger til side den kjente antipornofeministen Andrea Dworkins trolig berettigede polemikk: ”pornoen er stygg, bedragersk, kvinnefiendtlig og destruktiv”, og heller tar på oss de litt naive og uskyldige nerdebrillene som bare ser på verden som et endeløst og underholdende freakshow: Burde ikke ethvert degenerert vestlig land med respekt for seg selv ha en eller annen form for pornoindustri? Det hører liksom med, eller? Etter hva vi forstår er Norge også her et enestående tilfelle kontra resten av verden.

– Finnes det egentlig norsk porno?

– Den med Aylar er den eneste norske filmen vi har. Mange etterspør norske filmer, men det er lite eller ingenting som lages. Det går mest i amatørfilmer som du betaler for på nettet, forteller Orion-Kirsten.

– Det produseres kanskje én norsk film hvert tredje år. Det er rart egentlig, at det er så lite. Det var en norsk snakkisfilm i 2005, som dukket opp rett etter at sladden ble fjernet. Fuckfest het den, og etterspørselen var så stor at vi måtte ta den inn selv om den var, ja, ikke så veldig god. Det var en eller annen nordmann som liksom hadde reist rundt på hotellrom og hatt med seg damer og filmet. Vi solgte masse av den, men det ble med det, tillegger Monica fra Flirt i Møllergata.

Men et virtuelt og lovlig ”bordell”, det har vi i Norge.

– Det er mye camshows i Norge, det er veldig populært, særlig etter at kontaktbladene ble borte. Det er bare å logge seg på norskebabes-nettsiden og bestille en session. Det er helt lovlig, det er ikke prostitusjon, opplyser DUO-Camilla, som selv jobber som camgirl på si.

Glamourdukker: passé

Og så en mulig gladnyhet: menn som oppsøker sexbutikker vil ikke lenger ha kunstige bimboer.

– Det som har overrasket meg aller mest i denne jobben, er at mannfolk helst vil ha naturlige damer.
De vil ha runde damer, store naturlige pupper, amatører. Det er absolutt ikke filmene med de såkalt fineste damene vi selger mest av, sier Orion-Ingvild.

Like før vi forlater det trivelige Orion-lokalet tar Kirsten frem en ny dvd, øyenvitnebevis på det vi trodde, eller håpet, at var en bigfoot-legende: Tysk granny porn.

– Mange spør etter filmer med eldre damer. Jeg var også overbevist om at mannfolk bare ville ha porno med slanke Pamela Anderson-kropper, restylanlepper og silikon. Men de vil ha alt mulig annet, avslutter Kirsten.

Ingen vil påstå at tre sexbutikker er særlig tung empiri, men at dagens voksne nordmenn digger bleier og smukk hadde vi tross alt ikke erfart noen andre steder. Det er også et eller annet befriende ved det at pornoindustriens salgspitch, den som i stor grad preger samfunnet for øvrig, om motsetningen mellom seksualitet og transgressiv overskridelse som liksom skal ta oss opp i stadig nye “ekstreme” høyder, nå virker mer malplassert enn noensinne. Bunnlinja er at vi shopper til sexlyster som til alle mulige andre behov. Sexsjappene betjener kunder på samme måte som Oste-Pedersen tilfredsstiller ganer med camembert og roquefort. Ingenting nytt der. Men det har seg altså slik, at den desidert mest populære sexlysten i Norge anno 2012, er et gråtende spedbarnstadium. Så vet vi det.