Den 41. utgaven av Roskildefestivalen er mye omtalt for sitt slappe program. Et par av dagene var påfallende tynne i toppen. Det var som om bookingsjef Rikke Øxner hadde glemt å hente inn headlinere, men satset på at publikum ikke ville merke det. Når festivalen likevel var utsolgt forteller det nok først og fremst at festivalen er større enn sine egne headlinere. Roskilde selv er Roskildes største stjerne.
Men da søndag kveld kom og en snau uke med økologiske cocktails og truende skyer gikk mot slutten, var det en hel Dyrskueplass som strakk hals etter varme, lidenskap og fellesskap. «Gje meg no’ bass», men en klem hadde i grunn vært aller best.
Kings of Leon, de utvalgte sønner fra sørstatene, kommer på scenen til «Radioactive». Lyden er tjukk, varm, dryppende. Caleb Followills rasp når fram helt til Ski-burger køen bakerst på sletta. Soundet er velsmurt og formatert, men har en temperatur og et bitt i seg som ikke er til å ta feil av.
Followill-klanen kommer fra det dype sør med blues, prekener, synd, tilgivelse og heite netter. Alt dette bærer de med seg til den rituelle lukkingen av festivalen. Med religiøse undertoner og sexy overtoner gir de Roskilde den siste salve.
Svakheten ligger i et låtmateriale som ikke helt fyller en 90 minutters konsert i gigaformat. Til det har KOL for få klassiske låter og et småskuffende sistealbum i Come Around Sundown. Men konserten dør aldri av den grunn. Caleb, Nathan, Jared og Matthew spiller med klassisk blod, svette og tårer-ideal. Førstnevte er rockvokalist av dimensjoner. Han har autoritet til å nå ei hel slette, men menneskelighet og passion til å nå den enkelte. På denne siste kvelden på Europa-turneen skviser han maks ut av stemme og legeme, uten å miste sin hemmelighetsfulle aura.
Til slutt lemper de ut to av 2000-tallets største rock-anthems. «Use Somebody» kommer egentlig først til sin rett i forsamlinger på 50 000 eller mer. Lett å latterliggjøre, jada, men her forener den som en sann klassiker. «Sex On Fire», covret av Beyonce på Glastonbury sist helg, gjør festen komplett. Der og da står ingen flagg stille, ingen hjerter er harde og ingen smil er stive.
Håkon Moslet
