Den svenske invasjonen

De har tatt over musikk-Norge, og de er her for å bli.

Svenske artister er poppis i Norge. Vi undersøker nærmere.

Glem nå de følelsene du måtte har rundt at du ikke kan besøke en cafe, kjøpe deg en øl eller gå Carlings uten å bli hilst med “tjenare”. Enten elsker du de, hater de, eller har ingen formening om de. Vi er her for å snakke om den svenske musikken.

Håkan Hellstrøm spiller på ikke mindre enn seks norske festivaler i sommer. Robyn-feberen som herjer Norge nådde hysteriske høyder på forrige ukes Hovefestival. På P3s A-liste ligger det for øyeblikket tre svenske låter. På B og C listen finnes det til sammen fem. Over halvparten av disse låtene synges på svensk.

Håkan Hellström spiller på seks norske festivaler i sommer. Her fra Øya 2008. (Foto: NRK P3)
Håkan Hellström spiller på seks norske festivaler i sommer. Her fra Øya 2008. (Foto: NRK P3)

Forstår språket

For det er noe med det svenske språket.

-Jeg tror at artister som synger på svensk har blitt så populære i Norge fordi vi forstår språket. Sverige har også en større populærkultur og en større musikkindustri enn Norge. De fleste nordmenn virker positivt innstilt til det svenske språket, forteller Nina Teigland i Språkrådet.

Hvem kan vel ikke bli positivt innstilt til et språk når Veronica Maggio ser på deg med dådyr-øyne og synger på svensk “jag kommer, jag kommer, jag kommer, jag kommer – jag är nästan där”?

Veronica Maggio er blant artistene som gjør det stort i Norge med å synge på svensk. (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)
Veronica Maggio er blant artistene som gjør det stort i Norge med å synge på svensk. (Foto: Kim Erlandsen, NRK P3)

Veronica Maggio er A-listet på P3 med låten “Välkommen In”, hør den her:
Veronica Maggio – Välkommen in

Den svenske hypen

Både Oslo Live og by:Larm hadde mange svenske band og artister på sitt program. Adrian Lux, JJ, Rebecca & Fiona, Britta Persson og Daniel Adams-Ray er blant de største hypene i Sverige for øyeblikket. Særlig Rebecca & Fiona, som beskriver seg selv som “bezzt djs in the world”, og som etter TV-show, oppvarmingsturne for Robyn, og flere samarbeid med Rebeccas kjæreste og ynglingsvenske Adrian Lux, står nå klar til å ta verden/Norge med storm.

– Svenskene har liksom alltid vært der. De siste ti årene har de vært veldig gode på pop og indie, også er de jo kjent for sin karisma, mener Gaute Haaversen-Westhassel, festival- og bookingsjef ved Oslo Live.

Sjef for festivalprogrammet på by:Larm, Joakim Haugland, er enig.

– Den norske pressen og musikkbransjen er veldig glade i Norsk musikk. Det virker som det nesten alltid har vært slik at svensk musikk har vært populær i Norge. Det er naturlig for oss, som en festival for nordisk musikk, at vi booker svensk, men vi har som regel en større andel svenske band. Det er mye bra musikk, og svenskene er generelt flinke til å eksportere musikken sin.

Daniel Adams-Ray (Foto: Promo)
Daniel Adams-Ray (Foto: Promo)

Hør låten “Gubban I Lådan” som er C-listet på P3:
Daniel Adams-Ray – Gubban i lådan

Norgesvenner

Jørgen Hegstad, prosjektleder for Urørt, og tidligere musikkprodusent og anmelder i Lydverket, har vært med på å bestemme denne ukens lister på P3. Han tror ikke fenomenet svensk musikk i Norge er noe nytt og trekker frem blant andre Kent og The Cardigans.

– Helt siden ABBA har svensk musikk vært veldig populær i Norge. Jeg er nesten overasket over at det ikke er mer enn tre svenske artister på A-listen.

En av låtene som er listet på P3 for øyeblikket er Timbuktus “Kapitulera”, hvor han har fått med seg Susanne Sundfør. Timbuktu er langt fra den første artisten som har valgt å samarbeide med en fra over landegrensene. Karpe Diem samarbeidet i fjor med svensken Andreas Grega om å lage superhitten “Ruter”. En miks av språk som kan føre til mye godt, på begge sidene av grensen.

En annen grunn til at svensk musikk slår an i Norge kan være den store andelen av svenske arbeidsinnvandrer i Oslo-området, tror Jørgen.

Timbuktu er en norgesvenn. (Foto: NRK P3)
Timbuktu er en norgesvenn. (Foto: NRK P3)

Hør Timbuktu og Susanne Sundfør sin “Kapitulera”:
Timbuktu – Kapitulera feat Susanne Sundfør

Lillebror-komplekser

Norsk musikk i Sverige derimot. Det er det lite av.

En av Sveriges største festivaler, Peace & Love, begynner å bli relativt kjent blant nordmenn flest. Men på plakaten? Doctor Midnight and the Mercy Cult, Kvelertak og Valkyrien Allstars var de eneste bandene som forsvarte Norges ære under festivalen.

– Norge er ikke like eksotisk for svensker som Sverige er for oss nordmenn. Vi blir mer snobbete enn eksotisk, tror Jørgen.

Både Joakim og Gaute synes det er vanskelig å finne grunnen til at Norsk musikk ikke slår an i Sverige. Mens vi her i Norge omfavner det svenske språket virker våre naboer uinteressert i norskspråklig musikk. Begge er enige i at den norske pressen og musikkbransjen har en forkjærlighet for svensk musikk.

– Kanskje vi har lillebror-komplekser? Det kan også hende at plateselskapene og managementene her i Norge ikke er like flinke til å pushe Norske artister mot Sverige, tror Gaute.

Doctor Midnight and the Mercy Cult var ett av tre norske band som spilte på den svenske festivalen Peace & Love. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)
Doctor Midnight and the Mercy Cult var ett av tre norske band som spilte på den svenske festivalen Peace & Love. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)

Språktrøbbel

Drar du til Sverige og snakker noe annet enn østlandsk møter du fort problemer med å gjøre deg forstått når du prater i vei på dialekt.

– Undersøkelser viser at nordmenn forstår de andre nordiske språkene bedre enn de gjør i Sverige og Danmark. På grunn av dialekter er vi vant til å forstå forskjellige talemåter av samme språk. En grunn til at norsk musikk ikke slår an i Sverige, kan være at de rett og slett ikke forstår hva som blir sagt, forteller Nina.

Det er tydelig at å synge på morsmål, det er kult. Nina viser til en undersøkelse Språkrådet gjorde i 2009 som viser at 3/4 nordmenn er positiv til norske tekster. Kanskje det bare er en myte at norske tekster har lav status. Band som Fjorden Baby, John Olav Nilsen og Gjengen og Razika viser i alle fall det motsatte.

Jørgen, som til daglig lytter seg gjennom Urørt-arkivene merker at det har blitt flere artister og band som synger på norsk den siste tiden.

– Å synge på morsmål er en trend som går opp og ned. Jeg tror Kaizers Orchestra har hatt mye å si for oppturen, og det samme har nok Kvelertak. Unge artister ser opp til disse bandene.

Kaizers Orchestra. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)
Kaizers Orchestra. (Foto: Tom Øverlie, NRK P3)

-Sverige skammer seg

Kanskje har det lite med språk å gjøre. “Sverige vil bo i New York”, forteller den svenske artisten Stefan Sundström til Lydverket. Nordmenn blir rett og slett ikke hippe nok.

Se Lydverkets intervju med Stefan Sundström her:

Lydverket har tidligere prøvd å finne svar på hvorfor norsk musikk ikke slår gjennom i Sverige.

Sjekk samtale mellom Jonna Bergh Walstrøm og Thomas Seltzer fra ca 10. min ut i sendingen:

Hvilke tanker har du rundt temaet? Kjør diskusjon i kommentarfeltet!

25 Responses to “Den svenske invasjonen”

  1. chad proeb

    jeg skal vise de svenske grisene…
    Over 5 millioner norsker flyktet til amerika.

    • Jan Banan

      Feil. 800 000 dro i løpet av ca 100 år. At det i dag er ca fem millioner amerikanere med norske forfedre stemmer.

  2. Manix

    Svensker har ikke noe sans for musikk de kjøper alt

  3. Henrik

    Selvom jeg ikke har lyst til å påpeke det, er det vel faktisk September som er Sveriges største musikkeksport for øyeblikket?

    Fantastisk musikk lager de hvertfall hele gjengen, tar av meg hatten!

  4. Cappuccino

    Jeg tror ikke svenskene skammer seg, men Sundström er inne på noe vesentlig. Sjansen for at en svenske skal gidde å bry seg om norsk musikk er omtrent like stor som at en nordmann synes polsk pop er kult. Norge vil kanskje aldri bli sett på som kult, hverken i Sverige eller Danmark. Når et band som Røyksopp blir kalt for fjellaper og møtt med et skuldertrekk av danske musikkanmeldere, da skjønner man hvor landet ligger.

    Personlig mener jeg at veien videre for Norge er å gi faen i Sverige og Danmark når det gjelder musikkeksport. Sjansen for å lykkes i England og USA er nesten større. Tyskland , Benelux og Finland virker jo ganske greit, ingen fordommer der. Skulle vi lykkes I sverige får det være en bonus.

    Og så må den norske bransjen bli mer kyniske og stille høyere krav til seg selv. Nordmenn har fortsatt ikke skjønt at vi må være orginale for å lykkes i utlandet. USA gidder ikke lytte til svakere kopier av deres egne artister, 5 år etter. Norge må våge å dyrke frem de særegne artistene, men uten å miste det komersielle for øyet. Der er svenskene blitt gode. Og så må produsentapparatet i Norge bli bedre og mer målrettet. Ting er på gang, men det er mye tilfeldigheter virker det som. Og til sist musikkvideoer. Norske musikkvideoer er ofte ikke eksisterende, eller de faller gjennom på enten kvalitet i produksjon, orginalitet, eller gjerne begge deler. Den norske musikkbransjen bør søke kulturdepartementet om en fast støtteordning til musikkvideoer(ca 10 mill i året). Musikkvideoer må defineres og erkjennes som en egen kunstretning.

    • Xserkses

      Nå er jo heller ikke nordmenn spesielt begeistret for dansk og dansk språk. Dansk musikk kjenner vi knapt men antar at den eksisterer.

      Og nordmenn kan også være nedlatende mot Danmark ved å kalle landet for LEGOLAND og innbyggerne for Kartofler.

  5. batman

    Må jeg få benytte anledningen til å nevne noen svenske band/artister som jeg vil anbefale:

    Anna Ternheim
    The Cardigans
    A Camp
    Hästpojken
    Håkan Helström
    [Ingenting]
    Kent
    Lars Winnerbäck
    Lindstrøm
    Lykke Li
    Kleerup
    Mando Diao
    Miike Snow
    The Radio Dept.
    Robyn
    The Sounds
    Timbuktu
    Veronica Maggio

    • klikkklikk

      indeed agreed! (men lindstrøm er norsk)

  6. Aksel

    Interresant artikkel, men blir litt satt ut av babyspråket: “Enten elsker du de, hater de, eller har ingen formening om de.”

    Beklager.

    • Aksel

      *Interessant. Flaut.

      Forsåvidt enig med Cappuccino.
      Er det svenske markedet ikke interessert i oss er det muligens best å bare ta det kuli. Ta et eventuelt gjennombrudd som en bonus, og verdsette det, men hovedsaklig konsentrere seg om å fremme de særegne/spennende artistene, prøve å skape en identitet.

      Muligens det er en del av problemet?
      Det hjelper riktignok neppe å sitte på insiden, slik de fleste av oss gjør, men jeg klarer ikke å spore noen sterk identitet som spenner seg mellom ulike norske artister. Jevnt over blir de heller svake kopier, som C. skriver. (ja det finnes en del lyspunkt, og takk Bob for det, men de blir for små, eksotiske øyer å regne i dette intetsigende havet)
      Svenskene har mer identitet, kanskje ikke like tydelig som for eksempel islenderne, men jeg føler likevel at det er lettere å identifisere en artist som svensk, selv uten språket, enn en norsk.

  7. Nils

    Svensk musikk selger vel bra her i landet fordi Nrk og andre radiostasjoner spiller dem ofte? Ikke fordi det er et krav fra publikum, men fordi programlederne TROR publikum ønsker å høre låtene. Jeg personlig synes mye (det meste) som kommer fra Sverige ikke er verdt å låne ører til i hele tatt.

  8. Anders

    Skal ikke glemme at Svenskene (som nevnt litt) lager noe intenst mye søppel,men virker som (også nevnt litt over) radio stasjoner her til lands gladelig spiller det,og det ganske mye.
    Og vi har endel musikk kjøpere blandt oss som faktisk kjøper “My boobs are ok”, “My Ass” og annet søppel som aldri burde vært fortjent å bli tjent penger på,bare noen spiller dem mye nok.

    Syns mange Norske artister og band har noe eget og også image,men ikke på den sminkedukke mentaliteten som Svensker har. (Mannlige Artister ser ofte ut som de har falt ut av Stureplan f.eks)

    Feilen blir om vi strever for bare å slå igjennom hos Svenskene. Ifølge madamen ifra Lydverket kommer det “skriv bra låtar”. Nå er ikke alltid Sverige noe IQ monster på sangtekstene,ei heller tvert om.

    Kan være så mye som gjør forskjellen. Vi vokser opp med at Svensker er mer sjarmerende enn oss selv om de synger eller prater,men mange vokser av seg den “fasen”. Har jobbet i radio,og Plate selskaper sender ut MASSE Svensk musikk til radio,dette har jeg kunnet skrive under på fra…midten av 90tallet rundt der. Tviler på at Svenske Universal,Warner,EMI etc noengang vil masse sende ut musikk av våre Artister.

    Syns Stefan Sunström er inne på veldig mye bra også. Klarer et band,en Artist å slå ann i Europa eller USA,så kommer Sverige diltende etter garantert. Har faktisk snakket mye om temaet Stefan snakker om,med en Fisnk statsborger,og han forteller om denne sterke generelle missnøyen mot Sverige,mens Norge er “gode naboer å ha”,og de fleste trekker frem bistand under krigen etc.

    Mye ligger nok i Svenskers mentalitet,og husker en titalls intervjuer en rekke personer gjorde med Svenske Pop,Dance,Rock etc Artister om dette med Norsk musikk,og de svarte at de hadde ikke peiling. Eller jo..de husket A-HA…men ikke alle husket dem engang,MEN de ville gjerne høre….
    Så noe ligger absolutt også i markedsføring av egne artister,tror mye for puslete markedsføring kan ha en stor del av grunnen for dette.

    Det er litt som å poste noe på youtube nå om dagen,er du smart nok får du millionvis av “views”,blir du litt for “Norsk” og bare skriver litt stikkord,description som limiterer seer tallene,får du heller aldri nådd ut. Du kan ha samme videoen,helt vanlig kjedelig video. Beskriv den på vidt forskjellig måte,og den ene kan ha noen tusen treff i løpet av noen få uker,måneder,mens den andre kan ligge i årevis og være stakato på 13views.

    Før Norge tuter og ræmjer etter at Sverige er så mye bedre,må iallefall de som SKAL satse,vise at de har baller til nettopp å satse på sine Artister,Band. Fakta er jo som skrevet i artikkelen,vi er en superior Nordisk nasjon for vi kan tyde våre brødre og søstre mye bedre,enn de kan oss.
    Derfor har Rasmus Seebach relativt stor suksess som “snøvlende Dansk Dance Artist” i Norge,og Veronica Maggio det samme som søt,vakker Svensk blondine med “sex appeal” som synger på morsmålet.

    Kaisers Ork,DDE,Postgirobygget +++,alle disse “hei på deg på hytten la oss ta en allsang trall/rølp sammen”,tror faktisk de ville solgt like bra i Norge om de var Danske,Svenske. Så er godt mulig det er noe “kultur kræsj” en plass også. Donkeyboy dabber allerede av litt,men er pga at Utlandet trodde eller iallefall håpte at Linnea ble fast front vokalist,for uten hennes stemme blir bare Donkeyboy også “just another pop band”. Så det har absolutt noe med å finne det særegne,og klare å pushe spesielt disse Artistene frem 100%. (Ikke bare spille over-karismatisk og engasjerende i dommer panel på tv,for man har mulighet for å høre egen stemme)

    Mye virker som Sundström sier,Svensker bryr seg oftest bare ikke om Norge på generell basis,annet enn sirkus og fjanteri når en blærete trønder spenner på seg skia og er i “show” humør,eller god gammal munndiare som vi også kaller slikt. Når det er noe negativt,da blir det liv i leiren.

    Hadde Röyksopp blitt en Hit maskin i USA først,tror jeg Danmark og Sverige ville lagt seg langflate som Röyksopp tilbedere. Merkelig fenomen,men menneskeheten er da også merkelig…

  9. Kjell Kranzberg

    Jag lyssnar en hel del på norsk musik, men jag känner inga andra svenskar som gör det. Vi svenskar i allmänhet skulle nog inte vara ointresserade av norsk musik, men vi vet inte att den finns. Vi vet inget om t ex dansk, finsk eller tysk musik heller.
    Förutom att vi är väldigt hemmakära i vår egen musik är vi väldigt USA- och Englandsinriktade.
    I svenskarnas ögon är Norge inte en musiknation. Norge är för oss inte någon underhållningsnation överhuvudtaget. Bara ett fåtal norska filmer, tv-serier, tv-shower och tv-personligheter har blivit populära här. Jag tror inte det beror på språket. Vi har inga problem att förstå er. Faktiskt får alla svenska barn några lektioners undervisning i norska (och danska) i skolan.
    Nej, för oss är inte Norge en underhållningsnation. Många svenskar har däremot en genuin respekt och beundran för Norge av helt andra orsaker: ni har ett välfärdssamhälle som fungerar bättre än vårt eget ( ja t o m bäst i världen), ni har äkta nordisk natur och kultur, ni slår vakt om er historia och identitet, ni är bäst i världen när det gäller vinteridrott och norska krimi-författare är mycket poulära i Sverige.
    Norge är ett föregångsland för många svenskar, faktiskt något av ett ideal-land. Flera svenska politiker hänvisar regelbundet till Norge som en förebild.
    Ni behöver inte ha lillebrorskomplex bara för att norsk musik inte går hem i Sverige. Det är vi som har lillebrorskomplex.

    • Philip

      Kan inte riktigt hålla med dig. Jag har bott i Oslo under en period och för mig är det absolut inget välfärdssamhälle och långt ifrån något vi bör sträva efter att efterlikna! Bostadsmarknanden är ett rent skämt där det kostar en mindre förmögenhet att skaffa lägenhet oavsett om du ska hyra eller köpa! Att äga bil i Norge är en vansinnigt olönsam affär där skatt och andra avgifter kostar skjortan. Åker du på böter kostar det en halv månadslön! Allt är privatiserat, sjukvård etc och allt kostar pengar! Alla ser till sitt eget. Man rustar upp sina lägenheter så att de är toppmoderna, men trappuppgångar, bakgator, ja allt som ligger runt omkring det man själv äger, är man totalt ointresserad av och en trappuppgång mitt i centrala Oslo kan se ut som en knarkkvart! Jag bodde i Norge under vintern, i ett av Oslos finare områden på Majorstua. Där var det knappt att man skottade vägarna på snö, än mindre cykelbanorna! Oslos gator kryllar av tiggare, uteliggare och prostituerade! Överallt känns det slitet och nedgånget!

      Jag älskar Norge på många sätt, men när det gäller infrastrukturella segment inom samhället, är man ljusår efter Sverige!

  10. Philip

    Jag är svensk, har bott i Norge en period och älskar landet! Kanske inte lika mycket som jag älskar Sverige, men ändå! 😉 När jag bodde i Norge fick jag upp ögonen för Norsk musik och än idag lyssnar jag på flera av de artiserna jag upptäckte då. Toppen av Norsk musikindustri håller i princip lika hög klass som den svenska toppen, ert problem är bredden… eller smalheten kanske man ska säga. För att den generelle svensken skall ta till sig norsk musik krävs det att ni kommer på bred front och promotar allt vad ni har i Sverige under en längre period, då kan det lyckas. Det fungerar inte att bara komma med en låt lite då och då. Jag har lyssnat på Kurt Nielsen i många år och blev överlycklig när han fick en hit med Rise To The Occation 2008. Men vad hände sen? Ingenting! Kurt förvaltade inte sin framgång, gjorde inga spelningar här och idag är det ingen som vet vem det är. Vi svenskar må ha USA-komplex etc etc, men många av oss skiter i det där och vill bara ha bra musik. Vill ni lyckas hos oss måste ni fortsätta kämpa och arbeta mer med promotion! Språkbarriären är bara skitsnacka, vi svenskar förstår er Norrmän precis lika bra.

  11. Samuel Blegen

    Tror forklaringen er veldig enkel, svenske artister er bedre til å lage gode poplåter. Svensk musikk fester seg bedre med bedre hooks og refrenger, og når tekstene også treffer pga språket som vi forstår så blir det hits.

    Norsk musikk er mer sidrompa og preges av manglende talentfulle låtskrivere. Det er “bra til å være norsk” og fordi vi elsker oss selv kan disse aristene oppnå suksess her i landet. Artister som Kaizers, Big Bang eller De Lillos kan aldri bli store i utlandet selv om de hadde sunget på perfekt engelsk, og hadde de vært fra utlandet hadde ingen hørt om dem her hjemme heller.

  12. FrodeFF

    Forklaringen er enkel. Det norske publikum er en smule smakløse. Derfor populærmusikk. Alle SKAL ha samme smak (eller rettere, manglende smak). NRK har oppnådd å hjernevaske hele landet med bedriten mainstream og listepop gjennom årrekker. MEN, det finnes oss som liker variert musikk enda. Det er bare så synd at medier ikke har oppfattet det eller bevisst overser det. Men det er fordi de ikke er sitt ansvar bevisst. For oss med musikksmak finnes det knapt ett hørbart radio-program i uken.

    Når det kommer til festival-Norge, er det nettopp der man finner folk som i mangel av musikksmak hører på akkurat det samme som alle andre. Disse menneskene skal høre på nettopp det de blir hjernevasket med av radioen døgnet rundt. Så når enhver radio-dj spiller svensk-toppar døgnet rundt fordi de mangler musikksmak, påvirker dette selvfølgelig saueflokken der ute.

    Når det kommer til svenskene, har nok Teigen rett i at “svenskefaen har ikke sans for musikk”. Derfor er de nok flinkere til å lage musikk til dem som totalt mangler musikksmak.

    • Samuel Blegen

      OK, kan du som har så god musikksmak fortelle meg som totalt mangler musikksmak hva jeg skal høre på da, jeg lurer litt på hva jeg går glipp av…?

  13. Ole C. Paus

    Det er et meget enkelt svar på alt dette. Norge har ikke bygd opp den infrastrukturen for eksport av musikk som Sverige, England og usa bl.a. har. Det gjør også at vi mangler kompetanse på salgsleddet. I tillegg har den statsstøttede “søknadsulturen” gjordt at Norge lager musikk som mest tilfredsstiller hjemmemarkedet. Og i de fleste tilfeller er meget sær. Det har også nå tom. rammet jazzen, som før hadde et mer internasjonalt språk. Med andre ord, politisk å styre musikk-kulturen i et negativt statsbudsjett rammer kulturen selv og gjør musikken innsnevret. Musikken er ikke “et middel” og “redskap” slik Huitfeldt og Giske vil ha det til. Den må stå på egne bein, -også økonomisk.

  14. Xserkses

    Dette er et østlandsfenomen siden østlendinger virker å ha et eller annet svenskekompleks, til tross for at Sverige er et land i dyp økonomisk og politisk krise. At 40 % av svensk ungdom er arbeidsledig sier sitt hvor galt det står til med Sverige. At de må søke jobber i Norge som vi ikke vil ha gjør de sammen med polakker, tyskere, dansker og flere.

    I resten av landet er Sverige så godt som ukjent – et eller annet østlig som vi ikke vet så mye om og heller ikke er så veldig interessert i. Det er også vanskelig å forstå svensk og det er rett og slett irriterende å høre at nordmenn forstår svensk. Gidder aldri å se på svensk TV siden det stort sett omhandler ett eller annet uforståelig problem og svensk musikk er rett og slett bånn i bøtta.

    Det er heller ingen katastrofe at Norge ikke eksporterer musikk, siden vi har knapphet på arbeidskraft og bør bruke våre ressurser på ting som gir langt mer avkastning enn ussel musikk og dilldall. Sverige har ikke olje og gass og siden industrien er i ferd med å flyttes til Kina må de jo drive met et eller annet der øst.

    Sorry – Sverige og svensk musikk interesserer ikke.

  15. Ragnar

    Takk! Det er mye fine synspunkter her som nyanserer den typiske sort/hvitt fremstillingen man finner i dagens journalistikk, hvor det brukes heller lite kapasitet på å se en sak fra flere vinkler.

    Jeg synes også at det bør nevnes mer uttalt, selv om noen så vidt var inne på det, at svensk musikk så godt som alltid er veldig mainstream og veldig ofte har som mål å tekke et veldig stort publikum. Få med seg massene. Kommersiell pop musikk rett og slett. Og dette har de jo alltid drevet med i øst, de har spisskompetanse på singalong og “mysig” musikk. Jeg bor i Sverige og oppfatter svensk kultur som veldig snill og tilpasset. Korrekt både politisk og trendmessig. Svenskene er veldig flinke på stil og trender, noe som er en fordel i popen, men betyr det at de nødvendigvis har særpreg? For meg ser det virkelig ut som kopier av alt annet bare med en litt nordisk vri. Kjedelig spør du meg. Til og med svensk metal er veldig tilpasset og lider av å bli litt for trendy for sin sjanger (metal handler mer om realness enn å være hip i´ant!) hipster-metall!

    Det skal seies at min musikksmak ikke involverer radiovennlig pop. God pop for meg er utfordrende, kompromissløs og eksperimenterende, samtidig som den har popens sexiness, slik som britene lagde den på 80-tallet. Post-punk/Art-pop, men det blir vel for vanskelig for dagens ører og det er heller få som lefler med slikt i dag. Heller ikke svenskene. For meg er svensk pop like uinteressant som dagens norske pop-musikk. Pop musikk i dag er stort sett noe jeg ikke låner ørene mye til.

    Derfor vil jeg løfte frem de musikk-segmentene i norsk musikk som vi faktisk kan være stolte av, nemlig de mer eksperimentelle. De som få skjønner noe av og som ikke når de store massene og heller ikke har dette som mål. Der er vi nordmenn kjempeflinke! Norsk jazz og electronica har vært toneangivende i over 20 år! Norsk metal trenger ingen nærmere forklaring. Noise-scenen i Norge er i verdensklasse. Vi har en vass og oppegående punk og hardcore-scene med masse interessante band. Norsk disco og house er ettertraktet i clubmiljøene over hele verden. Norge er bra på de sære tingene, og gjerne de musikkformene som krever litt kompromissløs attidude og edge for bli skikkelig god musikk.

    Spør du meg er dette mer å være stolt av enn tilpassede pop-produksjoner som blir daterte så fort lydverket har blitt offer for en ny “trendy” artist.

  16. Kenneth

    Ja vel! Norge må vel alltid finne seg i å bli sammenlignet med det progressive “fyrtårnet” Sverige, som hele verden ser opp til som det ultimate samfunnet på alle områder. Svenskene er liksom flinkest i klassen i alt. Yeah right! For en vits! Det er vel heller slik svenskene liker å se på seg selv. Hvorfor må vi alltid bli sammenlignet med akkurat dem? De er jo ikke en gang spesiellt like oss!

    Historien til Norge og Sverige er forskjellig langt tilbake. Norge ble jo slått ut av pesten. All adel og alle konger strøk med. Igjen var bønder og fiskere blant fjell og sjø under tøffe forhold. Sverige har vært stormakt og dominerte på et visst punkt hele østersjøen. I ettertid har dette “klasseskillet” mellom nabolandene fortsatt under unionen. Er det så rart svenskene er mer urbane enn oss? Det kan jo se ut som at vi har like forutsettninger men det er jo først i etterkrigstiden at vi har fått lignende samfunn. I tillegg er svenskene autoritetstro og har mye mer gruppementalitet enn nordmenn, dette gjør dem istand til å bli den maskinen som Sverige inntil nylig har vært, hvor nærmest alle er enige om prosjektet Sverige. Slik har vi ikke hatt det i Norge hvor fjell har delt opp folket gjennom århundrer og vi pga dette ikke egentlig har en folke-mentalitet som gjelder men flere. Dette gjør at vi krangler og er uenige om nesten alle politiske saker. Men det gjør oss mye mer festlige i mine øyne enn svenskene som blir litt mer like og enige og politisk korrekte.

    Og du, Phillip; Nei du tar grundig feil; all sykepleie og andre pleietjenester er overhodet ikke privatisert i Norge, pr. dags dato fører Norge en politikk langt mer på den sosialistiske siden enn Sverige. Det trodde jeg alle visste?
    Og når det gjelder narkomane så er det klart at det er et problem, men da må vi ikke glemme hvorfor det IKKE finnes narkomane i Stockholm sentrum lenger, de ble jo stuet vekk og kjørt til skogs på en meget agressiv og autoritær måte. Er det noe å være stolt av?

    dessuten har Sverige større klasseskiller, hvordan går det sammen med det progressive selvbildet?

    Kanskje Sverige ser rent og pent ut med sin “orning och reda”, og dere er så fornuftige, politiske korrekte og sikkerhetstenkende på alle områder…men fyfaen så kjedelige dere blir av det!!

    Jeg foretrekker vakre slitne kaotiske Oslo enn vilken som helst striglet svensk by når som helst. Jeg tror vi skandinaver har forskjellige preferanser og er nokså ulike når det kommer til stykket.

    Enig med de som sa at nordmenn burde slutte å være så opptatt av Sverige, det er ikke så mye bra kultur derfra, selv om det er mer kultur.