Den oslobaserte bergenseren serverte oss diabolsk digg da landets mest flersidige rapper gikk ned hardt – og ukomplisert – med 666 ALT. Ikke overraskende begeistret rett-fram-rappingen, vittige linjer og pisspreiket oss.
Med 666 GIR sikter Lars “Hvit mocca” Vaular seg mot en annen retning. Den alvorstunge singelen – og supert låtsnekrede – “Det ordnar seg for pappa” er tilegnet blogger og trebarnsfar Raif Badawi som sitter fengslet i Saudi-Arabia. Apropos flersidig – videoen til låten var et fett valg der Vaular strekker seg koreografert rundt som en gaselle.
84-modellen pusher grenser og kommer unna med det meste (kanskje ikke bollesveisen, men det får være en annen sak). Det er ikke mange norske rappere som kan stille opp sånn i en musikkvideo uten ironisk distanse. Lars Vaular viser til stadighet et sammensatt sinn, evnerik nok til å være den grasiøse gasellen og lederen av ulveflokken samtidig.
– Hvis du først skal sammenligne meg med noen, håper jeg det er Pet Shop Boys, sier artisten i et skriv om seks spor lange 666 GIR. En plausibel sammenligning. Den skylette åttitallsvibben med tilhørende saksofonsexyness brer seg som et varmt neonlys over EPen. Og om lydbildet er inspirert av popgeniale produksjoner signert Paddy McAloon og hans Prefab Sprout er uvisst, men tankene flyter likevel dit.
Hør Lars Vaulars studiokonsert hos Ruben
Det kommer fort frem at innholdsrike 666 GIR – produsert av Frode Kvinge Flatland med unntak av «Ensom» som er signert Thomas Eriksen – uten tvil er et album som kan kle sommermånedene. “Vår naturlige usikkerhet / den spiser seg helt inn til det innerste av meg / livet starter med en kjærlighet / fri fra betingelser”, synger Vaular på åpneren “Runaway Death Car” som også har avvæpende synthdrag, vokalharmonier og ikke minst schvære Phil Collins-aktige trommer.
Førstesingel “Det ordnar seg for pappa” er andre låt ut før Vaular flekser tungeskyts på “Stilen”. Han er inderlig jamrende når vestlendingen er i sitt Rick James-aktige hjørne på refrenget, ernærer oss med spretten rapflyt på versene med morsomme linjer som “min kropp er politisk, og sexen er så fysisk”.
666 GIRs formkurve bare stiger utover i EPen. “Ensom” er en sofistikert og lite masete klubblåt om selvstendighet (?). Vilt sexet opplegg. Sukkersøte “En gang for mye” er en rolig og avbalansert greie, før “Champagneting” løfter ballet før det ender: Vaular gir en shout out til ni til fire-slitere og andre hverdagslivhelter over leken synthklimpring og ikke minst et smittende og meget sitatvennlig refreng. Og selvfølgelig rundes 666 GIR, det andre bidraget i årets EP-serie, av med en lengtende saksofonsolo som hadde gjort Kenny G misunnelig.
Lars Vaular er en fryktløs artist som behersker å gå ut av den berømmelige boksen og lage noe unikt. Tenke sjæl, som noen sa en gang i tiden.
Ali Soufi
