Dette er årets største drittdag

I 2022 regnes nemlig den 17. januar som blåmandagen over alle blåmandager.

Den uvanlige merkedagen lander hvert år på den tredje mandagen i januar og det påstås at den er årets mest depressive dag.

I følge psykolog Cliff Arnall fikk han i oppdrag av et britisk reiseselskap om å finne ut av hvilken dag i året som er den mest depressive. Målet med PR-stuntet var at flere skulle bestille reiser på denne ekstra grå dagen.

Arnall kom opp med en «ligning» satt sammen av flere faktorer.

Mørket og kulden
Brutte nyttårsforsetter
Manglende motivasjon
For stort pengeforbruk og matinntak over julen.

De fleste forbinder blåmandag med dagen derpå og en tøff start på uka, men denne mannen har altså regnet seg fram til hvilken mandag som er blåest. Utregningen er uformell og har ingen bevist vitenskapelig støtte – mange har også kritisert begrepet.

Psykologen forteller at dette også var dagen klienter oftest følte seg verst.

– Mange snakket om at de hadde forsøkt å slutte med noe, men innen den tredje mandagen i januar, hadde de falt tilbake til de samme gamle dårlige vanene, sier han i en videosamtale med P3.no.

Illustrasjon av en dame som står i et mørkt rom omringet av regninger med et forskremt ansiktsuttrykk.

– Det er ikke uvanlig for folk å gjøre det veldig bra i en uke eller to, og så feiler de, legger han til.

I tillegg har mange kost seg i jula, fått tilbringe tid med dem de er glade i og sittet med beina høyt. Flere opplever derfor en tøff overgang tilbake til hverdagen.

– Når du er over halvveis i januar, er du tilbake til gamle vaner hjemme og på jobb og forstår at dette året kommer til å bli som det forrige. Da kan man ofte føle seg trist over at man er tilbake til rutinene.

I videosamtalen forteller jeg Arnall at vi i Norge bruker blåmandag om hvilken som helst drittmandag året rundt. Da forsikrer han meg om at det er flere grunner til at denne mandagen er den kjipeste av dem alle.

Samtidig understreker han at blåmandag er mer en selvoppfyllende profeti enn en virkelig dag. Dette er altså ikke for å minne alle på å ha en dårlig dag, men heller for å oppmuntre folk til å ta tak i livet sitt dersom de ikke har det helt prima.

– Å være klar over at det pleier å være skjær i sjøen rundt denne tiden, er veldig nyttig informasjon. Ikke gi deg, prøv på nytt.

– Blåmandag er en sammensetning av flere faktorer som ikke ser så lovende ut, men hvis du vet om det, får du en mulighet til å bruke den som et springbrett, legger han til.

– Dette skjer hver vinter

Selv om det er noen som elsker vintertiden, er det andre som opplever de kalde og mørke dagene som vanskelige. For en stor del av befolkningen reduseres livskvaliteten i takt med at gradestokken blir blå og at dagene blir kortere.

Emilie Nereng har på seg en oransje kjole og står med armene i siden og smiler lurt inn i kameraet. — TØFF ÅRSTID: Emilie Nereng er åpen om problemene hun har med vinterdepresjon. Foto: Magnus Westerlund

For to år siden forsto influenser og TV-profil Emilie Nereng (26) at depresjon var et problem som gjentok seg for henne hver eneste vinter.

Hun tror det er mye sant i Arnall sine observasjoner rundt «blåmandag».

– Hvert år når jeg har oppsøkt psykolog, har det alltid vært i januar, sier Emilie Nereng.

Vanligvis opplever Emilie seg selv som en relativt positiv og energisk person. Dette er ikke tilfelle i vinterhalvåret.

– Jeg gråter mye lettere og oftere, og det kan ofte være uten grunn, jeg bare er trist og lei meg.

Hun forteller at hennes problemer rundt vinterstid i hovedsak dreier seg om et underskudd av energi. Mens hun føler seg trøtt om dagen, blir hun ikke trøtt om kvelden når hun forsøker å sove.

– Det er en eviggående ond sirkel, hvor kroppen egentlig virker som at den ønsker å gå i en slags dvalemodus, den vil ikke gjøre noen ting.

For henne ble vinterdepresjon et så stort problem at det påvirket hele hverdagen hennes gjennom vinterhalvåret.

– Det føltes som at vinterdepresjonen kontrollerer meg framfor at jeg kontrollerer den.

Ikke alene

Psykolog Benjamin Silseth (30) sier at det er mange som føler seg slik på vinteren, og han tror absolutt at Arnall er inne på noe.

Benjamin Silseth har på seg en blå skjorte foran en blå vegg og står med armene i kryss. og smiler inn i kameraet. — HVERDAGSSJOKK: – Man starter med å holde det positivt så lenge man orker, og så kommer hverdagen og innhenter oss igjen, sier psykolog Benjamin Silseth om den tøffe overgangen flere opplever etter juleferien. Foto: Max Emanuelson, Fenomen

– Det er mange ambisjoner og forventninger, og vi sier jo ofte at «dette skal bli mitt år». Vi starter med litt sånn «hverdags-boost», tror jeg. Og så ser man jo kanskje at man gradvis slutter å si at «dette skal bli mitt år», og at det heller går over i å bli nok et vanlig år når man kommer litt inn i det.

Samtidig tror også han at det er mange grep vi kan ta for å unngå januar-knekken mens vi venter på lysere tider.

Les også: Hvorfor er jeg så lei meg hver søndag kveld?

Her er hans fire beste tips!

TIPS 1: Ha noe å glede deg til

Silseth tror det er viktig å huske på at januar kan være en lang og tung måned. Noe av det beste vi kan gjøre for å ha det bedre, er å finne noen små lyspunkt i løpet av måneden.

Derfor anbefaler han å planlegge ting som man setter pris på, slik at man har noe å glede seg til hver uke. Dette kan være både små eller store ting.

Illustrasjon av en mann som står på kanten av en brygge over et mørkt vann . Opp av vannet stikker det et skilt det står "2022" på. Mannen ser bekymret ned i vannet. Hele bildet er svart-hvitt bortsett fra en fargerik prikkete badering som mannen har på seg.

– Om det er å dra på kino med en venn den ene uken, og så spise en hyggelig middag uken etter, eller ta en tur i den lysløypa du elsker.

Dette kan også være å finne en serie man er glad i, foreslår Silseth.

– Prøv å fordele det utover ukene og ikke «binge» hele med en gang, slik at du alltid har noe å glede deg til.

TIPS 2: Begynn med den hobbyen!

Silseth påpeker at flere drømmer om å starte med noe nytt, om det så er strikking, tegning eller langrenn. Han tror at dette er det perfekte tidspunktet å ta tak i disse tingene.

llustrasjon av en jente som står foran et vindu og maler det som er utenfor. Ute er det grått og mørkt men hun maler en fargerik og langt mer hyggelig versjon på lerretet sitt.

– Det er nå man skulle prøve å hive seg ut i det for å prøve å unngå litt den januar-knekken.

Hobbyer kan gi både tidsfordriv og en mestringsfølelse. Derfor kan det å finne seg noe man liker, gi deg et mer innholdsrikt liv.

– Prøv å holde motet oppe, slik at du får se at du får til ting og se at du har nye ting å lære og ikke går tilbake til «status-quo».

– Ha et lite driv fremover, legger han til.

TIPS 3: Ikke gi det kjipe for mye plass

Samtidig som at Silseth mener det er viktig å dele vonde følelser, tror han også at det er viktig at man ikke gir følelsene for mye plass.

– Man må få lov til å snakke med folk man stoler på om at livet er litt dritt. Men kanskje man skal prøve på ikke å la det bli altoppslukende.

En illustrasjon av en mann som står og vanner en plante. Planten omfavner mannen med en av bladene sine. Bilde er stort sett svart-hvitt med unntak av planten og mannens ansikt som lyser opp.

Derfor kan det være lurt å begrense hvor mye tid du bruker på å snakke om det negative. Han foreslår å sette på en stoppeklokke, snakke med noen du stoler på om alt som er kjipt, og så slutte helt når klokken ringer.

– Ved å sette av litt tid til det kan vi anerkjenne det og snakke om det, uten at det blir veldig altoppslukende.

TIPS 4: Start i det små

Arnall nevner brutte nyttårsforsetter som en faktor som gjør blåmandag ekstra blå. Silseth tror at noe av grunnen til dette kan være at folk ofte setter seg altfor ambisiøse mål.

Illustrasjon av en dame ved siden av en stor og en liten blink. Hun er fornøyd fordi hun nettopp har truffet midt i den lille blinken.

– Veldig mange kan ha sånne: «Faen nå skal jeg bli jævlig rå til å skrive dikt» eller «jeg skal bli jævlig fit» eller «jeg skal naile skolen». Disse er jo veldig utydelige og vanskelige mål å oppnå.

Et godt tips kan være å dele opp målene sine i mindre delmål, slik at det blir mer overkommelig.

– For eksempel kan man si at denne uken her skal jeg bruke én time på lekser i uken, for forrige semester brukte jeg bare en halvtime, og det var altfor lite. Når jeg nailer det, så kan jeg «uppe» det til halvannen time, og så til to timer og så videre.

På denne måten kan man unngå nederlaget av enda et brutt nyttårsforsett, samtidig som at man gradvis jobber seg opp mot dit man vil.

– Begynn på et lavt mestringsnivå og kjenn at man får det til før man går «all-in» og skal få til alt på en gang, for da tror jeg mange blir skuffet og får den januar-knekken.

Måtte ta grep

Med en så lang vinter som den vi opplever i Norge, skjønte Emilie fort at hun ikke kunne fortsette å leve sånn. Dermed satte hun i gang en rekke tiltak for å motvirke det.

Disse tiltakene har hjulpet henne stort.

– Hittil er dette kanskje den beste vinteren jeg har hatt på lenge.

Emilie Nereng sitter ved siden av den lille hvite hunden sin "Eddie". Hun lener hodet i hånden mens hun smiler stort. — DRAHJELP: Emilie forteller at det å skaffe seg hunden Eddie har hjulpet henne veldig i å komme seg ut på vinteren. Foto: Sara Johannessen

Noe av det viktigste hun har gjort for å få det bedre gjennom vinterhalvåret, er å få med seg så mye dagslys som mulig før vinteren slår inn for fullt.

– Jeg har veldig fokus på å være mye ute på høsten, mens det fortsatt er lyst ute.

Når vintermørket først inntreffer, passer hun på å tilbringe mye tid ute i de korte periodene det faktisk er lyst.

– Det gjør jeg ved å gå tur med hunden min Eddie, smiler Emilie.

Journalist: Ida Lillebo

Illustrasjoner: Marco Vaglieri

Endring mandag 17. januar kl. 15.05: Vi har lagt til informasjon om at begrepet «Blåmandag» ble laget i forbindelse med et PR-stunt for et reiseselskap, at «ligningen» som ligger til grunn for begrepet ikke er vitenskapelig bevist og at fenomenet har fått kritikk. Vi har fjernet at Cliff Arnall har jobbet som professor på Cardiff University.

LES MER: