Russetiden går mot slutten for i år. Nå er det endelig tid for kåringen hele Norge har ventet på.
Hva er «tidenes mest ikoniske russelåt»?
Dere hadde mulighet til å stemme mellom et utvalg på 50 ulike russelåter, og etter en jevn avstemning er konklusjonen nå endelig klar.
La oss starte med 5. plass:
Chris Haugan heter egentlig Kristoffer, men som han sier selv:
– Det ser litt fetere ut med Chris enn Kriss.
Artisten står bak flere kjente russelåter som kjennetegnes av pop-rap med allsangvennlige hooks. Låtene kan også oppleves litt 90-talls, noe som har en naturlig forklaring.
– Jeg føler at det er lettere å få til allsang på litt mer «old-school» beats, forteller han.
«Skogtur 2015» var den tredje russelåten Chris lagde. De to han hadde laget tidligere var til hans egen buss.
Det kan være lett å tro at låttittelen handler om en enkel tur ut i marka, men «Skogtur» er først og fremst tittelen på en pornofilm.
90-tallsklassikeren er norsk pornohistorie, og i 2008 lagde Morten Ramm og Håvard Lilleheie «Skogtur on ice» i deres program «Manshow». Men filmen er nok mest kjent for gullkornene sine.
Likevel er det lite som kan minne om en pornofilm i låta. Chris Haugen kan ikke huske om det var et bevisst valg.
– Men det har nok noe med å gjøre at russelåter ikke var like vulgære i 2014/15.
– De fleste har hørt musikken min, men de færreste vet hvordan jeg ser ut.
Martin Tungevaag (29) bor til vanlig i Ålesund. Men når mannen bak russeklassikeren «Samsara 2015» ikke er hjemme i Norges peneste by er han på turne i India. Eller i Singapore. Eller i Taiwan.
Poenget er at Tungevaag ofte er på reise.
– I november var jeg først to uker i Sørøst Asia, så reiste jeg hjem til Ålesund og var der tre dager, så reiste jeg til Singapore og spilte en konsert der på kvelden, så reiste jeg tilbake til Ålesund igjen. Det er en stor kontrast å spille foran 30.000 på kvelden, og skifte bleie på to barn neste morgen.
Før Tungevaag ble en verdensstjerne, var det russelåter som sto i fokus. Han begynte med musikk i 2007, og med russemusikk i 2010. I 2017 hadde det blitt totalt 250 russelåter. Da la han russestøvlene på hylla.
– Russelåter har betydd alt for karrieren min, men i 2017 følte jeg at jeg var litt ferdig med det.
Når sunnmøringen ser tilbake på russeeventyret, innser han at låtene som har tatt kortest tid å lage er de som har gått best. Da han og svenske Robin Søderlund skulle lage instrumentalen til «Samsara 2015», brukte de to dager.
Det var overgangen fra verset til droppet som tok lengst tid å perfeksjonere. Etter litt ulik testing, landet de på å ta tempoet ned fra 128 bpm (beats per minute) til 109 bpm. Dermed kan det føles som om låten nærmest stopper opp rett før droppet.
Teksten sto Morgan Sulele for, og den ble også laget på to dager. Hele låta, som i dag har over 177 millioner avspillinger på Spotify i tillegg til masse på kinesiske apper, ble laget på fire dager.
– Vi har ikke mixet eller mastret den i det hele tatt. Hvis man legger låta inn i et program, så ser man at volumet egentlig er veldig lavt. Når jeg spiller den live må jeg trimme den langt opp.
Etter hvert ble låta nummer 1 i Norge. Da skjønte Tungevaag at her var det et potensial i utlandet. Han fjernet årstallet fra tittelen på låten, og dro ned til Thailand for å lage musikkvideo.
– Jeg ville planlegge minst mulig, ha det gøy og bare lage en unik musikkvideo til det jeg følte var en unik sang.
Resultatet ble en video med oppblåsbare bananer og gorillakostymer:
Soppgirobygget består av to 25-åringer fra Oslo. Lenge har gutta bak «Domen 2019» vært anonyme. Det var aldri noe mål om leve av musikken, og russemusikken føltes ikke forenlig med en karriere innenfor jus eller lignende.
Jo mer suksess det har blitt, jo mer har de derimot åpnet seg opp. For eksempel er de nå åpne for å bli tatt bilde av, men vil helst holde navnene sine anonyme.
Men er det noe disse gutta tross alt ikke trenger, så er det et bedre navn. Bakgrunnen til det elleville artistnavnet stammer fra en hyttetur på Tjøme i 2017. På denne tiden likte kompisene å lage tullemusikk til hytteturer og andre happeninger. Da de skulle laste opp Tjøme-låta på SoundCloud måtte de finne på et navn.
– Vi skulle på en Postgirobygget-konsert senere den dagen, så da lastet vi opp førsteutkastet av låta under artistnavnet Popgirobygget. Men da sangen var helt ferdig og vi skulle laste den opp offentlig endret vi det til Soppgirobygget.
Plutselig begynte låta smått å trende på SoundCloud, og litt ut av det blå tok en russegruppe kontakt.
– De insisterte på at låta måtte være under artistnavnet Soppgirobygget, så da bare beholdt vi det.
Siden har forespørslene og strømmetallene rent inn, side om side. I dag står Sverige for en tredjedel av avspillingene til gruppen, til tross for at de nylig ga ut låta «Kjøpe hele Sverige». Musikken deres kjennetegnes av knallhard bass og hissig vokal.
– Man hører ikke låtene våre så mye på radio. Det er ikke for alle, det er mest fest. Og det er hva vi alltid har prøvd på. Dersom vi skulle prøvd noe annet, så tror jeg vi måttet byttet artistnavn.
Målet til gruppen er altså at det skal være lett å kjenne igjen en Soppgirobygget-låt. Men til tider har det kanskje vært litt for gjenkjennbart:
– I 2019 ga vi ut veldig mange like låter, bare med ulik tekst. Slik er det heldigvis ikke lenger.
Da de dette året ga ut «Domen», var det i utgangspunktet bare en av mange låter. De var fornøyde, men rangerte den på lik linje med de andre låtene som skulle ut til dette russekullet. Men raskt la gutta merke til at denne ble strømmet mer enn normalt, og 16. mai 2019 var den Norges nest mest populære låt.
– På den tiden var det veldig rart, det var jo bare en russelåt vi hadde laget på kødd, liksom.
Selv om Soppgirobygget er litt mer eksperimentelle i dag enn i 2019, holder de seg til den skrikete aggressive vokalen, og de tunge basslinjene. Inspirasjonen til Soppgirobygget-sounden kommer ifølge gutta fra russeprodusenten J-Dawg. Og det bringer oss videre til plass nummer to:
J-Dawg og Lille Saus er nok en gang noen anonyme russeprodusenter. Heller ikke for dem har det noen gang vært planen å leve av musikken, og i motsetning til Soppgirobygget har ikke suksessen gjort at de endrer på den planen.
Gutta bak «Disco Demolition 2019» har alltid sagt nei til å spille live, og aldri promotert låtene sine på sosiale medier. Når P3.no får snakket med dem over Teams, er det faktisk det første intervjuet J-Dawg og Lille Saus gjør.
– Jeg ville egentlig ikke være med å lage musikk i det hele tatt, jeg syntes det var for nørd. Men så ble jeg med på en betingelse, og det var at jeg kunne være anonym, sier Lille Saus.
Det er J-Dawg som er produsenten av de to. Lille Saus er med fordi han var den i vennegjengen med den kuleste rapstemmen. Duoen startet med å lage låter til sin egen russebuss, og noen måneder etter russetiden i 2017 var ferdig, tok bussen «Disco Demolition» kontakt.
– Dette var høsten etter vi var ferdig på vgs. Da var Lille Saus i Danmark og studerte, mens jeg hadde et halvt friår før førstegangstjenesten. Det friåret gikk mye i å sitte på rommet og lage diverse russelåter, forteller J-Dawg.
Jo flere låter han lagde, jo mer ville han prøve å utfordre seg selv. Med «Disco Demolition» var målet å lage en låt som alle aldersgrupper kunne like.
– Det var på denne tiden Calvin Harris var på sitt største. Det var rett etter han hadde sluppet «Funk Wav Bounces vol. 1» med låta «Slide».
J-Dawg kjøpte en beat og lagde refrenget og første vers. Etter hvert kom Lille Saus hjem en tur, og fikk lagt det andre verset. Men for at låta virkelig skulle skille seg ut, bestemte de seg for å prøve noe de aldri hadde gjort før.
– Vi har det veldig gøy og kødder veldig mye når vi lager russelåter. Og på slutten av denne låta er det et balladepreg, og det er vel den delen hvor vi har hatt mest latterkrampe. Da gråt jeg av latter, sier J-Dawg.
– Jeg har noen opptak fra den dagen som vi ikke tok med i låta, hvor Lille Saus skriker «baby la meg ta deg med» av full hals i sikkert 15 sekunder.
Men også her var Lille Saus skeptisk.
– Jeg husker vi tenkte at det var så «halv-whack» også. Hva faen er det vi driver med liksom. Men så tenkte vi «fuck it», vi bare gir det til russebussen og dersom de ikke liker det, så kutter vi den delen.
Russebussen ga tommel opp, og fem år senere har låta over 30 millioner strømminger på Spotify. I tillegg har fotballaget Stabæk laget en balladeversjon som blir spilt i pausen på hver hjemmekamp.
– Det reflekterer noe av hvorfor jeg tror låta ble så stor. Den er veldig genuin, og det er noe personlig over hele låta, vi er jo begge to fra Stabekk.
Før vi avslører låten som dere har stemt frem som «Tidenes mest ikoniske russelåt», her er resten av topp-10-listen:
10. plass: Tix + The Pøssy project – «Ponyville 2016»
9. plass: Den BB – «På kroken 2016»
8. plass: Kobojsarna – «La Perla 2010»
7. plass: ZL – «Galleriet 2015»
6. plass: Simene + Freddy Genius – «Cannabuss 2011»
Men nå er vi nødt til å avsløre vinneren:
Det var kanskje ikke noen overraskelse.
Til tross for at Tix i senere tid har vært på både «Hver gang vi møtes» og ikke minst «Eurovision Song Contest», så er russelåten «Sjeiken» fremdeles hans mest strømmede låt på Spotify.
I tillegg er det den låten han er mest stolt over, mer enn «Fallen Angel».
– Musikklandskapet i Norge hadde vært annerledes uten «Sjeiken», mener Tix alias Andreas Haukeland.
Da han lagde denne låten, hadde Tix troen på at det kunne bli en suksess. Men i 2015 definerte han suksess som noe litt smalere.
– Forhåpningene jeg hadde om «Sjeiken» var at alle som var russ det året skulle lære seg låta. Det var det største jeg kunne håpe på.
På denne tiden hadde få russelåter truffet noe bredere enn det, spesielt på norsk. Men «Sjeiken» sprengte som kjent de grensene.
Tix trekker frem tre grunner til hvorfor han tror det ble akkurat denne låta som slo an:
1.
Det ene er tempoet. Der mange EDM-låter på denne tiden var i 128 bpm (beats per minute), speedet han «Sjeiken» opp til hele 155 bpm!
2.
Det andre er medlemmene på russebussen(!), tror han. Ifølge Tix var dette en gjeng som gikk inn for å få seg venner over hele landet, og dermed var det mange som ville sjekke låta deres da de slapp konseptnavnet. (Tenk på det, dere!)
3.
Det siste var teksten, tror han. Og med det mener han ikke at den var så drøy eller sjokkerende. Men i en periode hvor han opplevde at flere låter var generiske og folk følte de hadde hørt alt før, ønsket Tix at tekstene i hans russelåter like gjerne kunne blitt sagt på et vorspiel.
Tix har forsvart teksten mang en gang, og i dette intervjuet gidder vi ikke snakke noe mer om det. Det føles like bakpå som å snakke om «pannebånd-feiden».
Det som er mer spennende er hva 30-åringen tenker låta har betydd for sjangeren. Også her kan man oppsummere i tre trekk:
1. Mer oppmerksomhet:
I motsetning til 2015, er russelåter i dag stadig vekk på topplistene. Kanskje inspirerte Tix andre til å nettopp prøve seg på russemarkedet.
– «Sjeiken» ble starten på en musikksjanger og en «movement». Da jeg gikk ut i media og sa hvor gøy det var å lage russemusikk og hvor mye penger man kunne tjene, er jeg sikker på at mange fikk lyst til å prøve seg.
2. Mindre usaklig kritikk:
Kritikken mot russemusikk kan generelt se ut til å ha dabbet av. Tix tror mediekjøret han opplevde, har gjort det lettere for artistene som kommer etter han.
– Jeg føler meg litt som en gudfar. Det er som jeg har et fadderforhold til de nye artistene, og det synes jeg er veldig fint. Jeg heier på dem, også når de løper forbi meg på hitlistene!
3. En ny svensk sjanger:
En annet effekt Tix trekker frem, er sjangeren EPA-dunk i Sverige. Enkelt forklart er det en relativt ny sjanger i nabolandet vårt som kan minne om vår russemusikk. Sverige har lenge ikke hatt en tradisjon for festmusikk, noe som har gjort at det har vært et godt marked for russelåter der borte.
– De oppdaget disse låtene fordi de var mindre generiske og morsommere å synge med på enn vanlige poplåter. EPA-dunk er jo en sjanger som mer eller mindre har vokst fram på grunn av russemusikk, mener Tix.
Men hva nå?
Under Spektrum-konsertene artisten hadde i januar, ble det arrangerte en slags begravelse for det han omtaler som «snille-Tix».
– Den begravelsen markerte et skille i karrieren min hvor det blir mer festmusikk fremover. Og mer musikk som jeg slipper kun fordi det er gøy.
Artisten understreker at han er svært takknemlig for «Eurovision»- og «Hver gang vi møtes»-tiden, men det var også en påkjenning.
– Den tiden kom med mye ansvar og forventninger. Og mye oppmerksomhet som jeg ikke helt klarte å styre narrativet på.
– I tiden etter Spektrum har jeg følt at alt jeg gjør bare er en bonus. Arven er skapt og låtene kommer til å leve lenge. Alle artister som følger i mitt spor nå, føler jeg forlenger min karriere. Når Ballinciaga og Roc Boyz gjør det bra, så er jeg bare dritstolt.
Illustrasjoner: Ella Glenton Schjerven
Journalist: Espen Roness
MER OM MUSIKK:
