Bli med til et fattig, men sexy Berlin og møt musikerne Sandra Kolstad, Henning Severud og Erik Knive Skodvin – samt Berlin-ekspert Knut Hoem.

► Hør dokumentaren

– Her finnes Berghain, en gigantisk techno- og sexklubb som trekker hundretusenvis av mennesker. Pluss et utallig antall mindre smalere scener, sier Sandra.

Historien om den nå verdenskjente tyske technoscenen begynte en gang midt på 70-tallet, forteller Knut Hoem, litteraturkritiker i NRK og forfatter av boka Berlin – en veiviser.

Love parade

– Midt på 70-talet oppsto noe som ble kalt «Berliner Schule» hvor en del mennesker eksperimenterte med det som da var høymoderne synthesizere og sequensere. På slutten av 80-tallet kom Love parade.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/02/knuthoem.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/02/knuthoem-wavefile.mp3″ quote=»Knut Hoem om bade- og drikkekulturen i Berlin»]

Det er imidlertid strengt forbudt å ta bilder inne i Berghain og du finner heller ingen speil eller andre type reflekterende flater på utestedet.

Strenge vakter

Det er heller ikke bare bare å komme inn på det beryktede utestedet. Dørreglene er svært strenge og du kan fort få et nei etter å ha stått i de lange køene som noen ganger kan ta opp til flere timer.

Det finnes flere forum som tar opp tips til hva som skal til for å komme inn. Ryktene sier at de ikke er glade i turister og store gjenger. Å være for pyntet skal heller ikke være et lurt trekk for å komme inn.

Det finnes ingen VIP-inngang eller avdelinger og de som jobber der har begrenset med listeplass.

Som mange andre utesteder i Berlin holder også Berghain arrangementer som varer mye lengre enn det vi er vant til her hjemme. Noen ganger starter festene klokken tre på dagen og varer til langt på natt. Enkelte helger er det også døgnåpent.

Adiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no

Elektronika-artisten trekker også frem to viktige uskrevne regler når det gjelder betaling.

3

– En valutaregel som er viktig å ha i tankene gjelder de små, brune myntene. Med mindre man skal betale et eksakt beløp i butikken, så må man aldri gi disse myntene i tips. Det er veldig frekt og nesten som om man skulle gitt ti øre i tips her i Norge. De er nesten ikke verdt noe og enkelte har fått disse brune myntene kastet etter seg når de går ut døra.

4

Og apropos tips. Hvor mye bør man gi i tips, og hvordan praktiserer de dette i Berlin?

– Tipssystemet her er litt annerledes enn det vi er vant til, og tar litt tid å venne seg til. Hvis du for eksempel har spist på restaurant for 22 euro og du gir 30 euro, pleier servitørene å ta pengene for så og vente på at du sier hvor mye du vil ha tilbake. I det svaret man gir ligger det hvor mye tips de får. Dette har ofte skapt stor forvirring og jeg har opplevd mange merkelige situasjoner rundt det.

Adiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no

– I Berlin kan man leie seg en romslig leilighet eller et studio, og man har rom til å eksperimentere uten å ha store økonomiske forpliktelser. Det er en unik mulighet at man kan ha sitt eget galleri. Det er noe som ville vært helt umulig å få til i Oslo eller i Vancouver, forteller hun.

Selvdisiplin, oppsparte penger og kontakter

Hun har spist mye billig posepasta på veien til den selvstendige arbeidshverdagen hun har i dag. Da hun flyttet til byen søkte hun på hundrevis av grafisk design-jobber for forskjellige firmaer. Hun fikk tilbud om forskjellige internship, men hadde ikke råd til å jobbe gratis, og fant ut at dette ikke førte noen vei.

– Hvis man har økonomisk støtte så er det veldig mange spennende jobber man kan ta for å få erfaring. Men jeg hadde ikke mulighet til å gå i flere måneder uten lønn, og bestemte meg derfor for å jobbe for meg selv og skape min egen drømmejobb, smiler Anette.

Hun priser seg lykkelig for Schengen-avtalen som gjorde det mulig for henne å flytte dit, leie leilighet, få seg et eget skattenummer og sette i gang med jobbing uten problemer. Men på tross av at det er enkelt å reise dit, har hun flere gode råd og advarsler til de som ønsker å gå i hennes fotspor.

– Jeg anbefaler først og fremst å spare opp nok penger til å kunne bo i byen i tre måneder uten å ha noen som helst inntekt. Det er mange om beinet og ikke alltid så lett å finne en jobb man kan tenke seg. For det andre så er det viktig å ha med seg noen kontakter fra Norge eller andre steder i Europa som man kan bruke i starten, så kan man komme seg inn i Berlin-markedet etter hvert, sier Anette.

Men den største fallgruven er i følge Anette ikke arbeidsledighet, men den frie kulturen og den late Berlin-boblen man lett kan bli sugd inn i.