Det er Norges farligste yrke. Det koster mer å få kvote for å fiske enn selve fiskebåten, og blakke grekere og spanjoler har sendt skreiprisen utfor stupet. Det er vått, det er kaldt og det tungt jævla arbeid.
Det er få gode grunner til å bli fisker i 2013. Stein Ronny Vornes (25) risiker likevel milliongjeld, kroppsdeler og nattesøvn for å bli egen sjef på egen fiskebåt – det er jo fremdeles masse fisk i sjøen.
► Hør dokumentaren
Før var én skrei én dram, men det var før prisene gikk ned.
- – Jeg er en seig type
- Fisker: Norges farligste yrke
- Quiz: Gjett fisken!
- – Heller Facebook enn sløyekniven
- – Fisk lukter penger
- Hvor er jentene?
- Nypulte fiskere!
- Skihelt ble skreifisker
Høtt, bløgg, skyll
Dra fisken over ripa, stikk kniven i strupen på’n og la den blø ut i vanntanken. Dette er skreifiske. Det er bra morgengymnastikk å løfte tre tonn torsk på to timer. Klokken 04:00 sprenges fiskelykkebarometeret om bord på Vornesværingen:
Fakta:
Bløgging – Å skjære over hovedblodåren til fisken med kniv, slik at fisken blør ut. Etter at blodåren er kuttet, legges fisken i kaldt vann så blodet ikke skal koagulere, og muskelkrampene til fisken sørger for å drive ut blodet. Bløgging er viktig for å hindre bakterievekst og misfarging av fisken.
– Lyst til å selge fettsjiten
Stein Ronny Vornes (25) tok opp 10 millioner kroner i lån og investerte alt i egen fiskebåt.
Tre måneder senere stupte torskeprisene.
Jeg har akkurat spurt om det er aktuelt å gi seg, Stein Ronny Vornes har bestemt svart nei. Vi er på fiskeværet Myre i Vesterålen, og hadde jeg ruslet ned til havna her den 11. Desember. Sånn i 15-tiden, da stålbåten Vornesværingen pleier å tøffe inn med dagens fangst. Da kunne svaret vært annerledes. Da vaklet Vornes.
– Da møtte jeg veggen. Da hadde jeg lyst til å selge fettsjiten og gjøre noe annet.
Økonomisk krise
Torskeprisen raste ned med 4 kroner per kilo. Økonomisk krise i Sør-Europa fikk skylden. Det betyr at Stein Ronny må fiske mye mer, og han har ikke har råd til dårlig fiskelykke, dårlig vær eller dårlig form.
– Influensa er krise, jeg må være dødssjuk før jeg ikke drar på havet.
Før påske må Stein Ronny dra opp 160 tonn skrei – det er forresten gyteklar torsk. Hvis ikke så er det fare for at banken kommer og hamrer på døren.
Tung start
– Det er dårlig det her.
Steinar Nilsen (22) utgjør Vornesværingens faste mannskap. En sneiprøykende «ungstrik» som avsluttet utdanningen etter ungdomskolen for å bli fisker på heltid. Han står og trommer utålmodig med «høtten» på ripa, mens en sjelden skrei passerer.
Da møtte jeg veggen.
– Dette dekker ikke utgiftene en gang, konstaterer en skuffet skipper mens snøen laver ned på blanke tomme ståltanker.
Skreifiske har vært bare sorgen i starten på sesongen, og gutta trenger at fiskehellet snur snart, hvis det skal bli penger å leve av når våren kommer.
– Får ikke sove
Det er «risky business» å være fisker. Stein Ronny risikerer å bli gjeldsslave, og han risikerer å selv havne på kroken.
Men mor Ella Vornes er ikke like avslappet.
– Jeg får ikke sove hvis det er dårlig vær. Jeg blir liggende å tenke, og sender melding.
Mor har soveromsvinduet bare noen meter fra fjæresteinene, hun hører havet godt.
Drømmer om eget rederi
Han har kjæreste, han har gode venner og han drar på fester, men det er båten som har alle pallplassene på prioriteringslista. Fisken må opp, pengene må inn.
– Hvis banken kommer og banker på døra kan jeg ikke ligge fyllesjuk på sofaen, forklarer fiskegründeren.
Drømmen er flere båter, mer fisk og mange millioner på konto. Og det er mulig. Hvis Stein Ronny får opp all skreien, og han får et bra hysefiske til høsten, så kan Vornesværingen få inn bortimot 5 millioner kroner i 2013. Det er nok til både bank og investeringer.
► Hør dokumentaren | Si din mening
sigurd.vik@nrk.no
Norges farligste yrke
Risikoen for å bli drept på jobb er ti ganger så høy om du er bonde som for gjennomsnittet av arbeidslivet. Sintefs beregninger viser at det er fem ganger så farlig å være norsk fisker, som det er å være norsk bonde i dag.
Viktige tall
Men i følge tall fra Arbeidstilsynet, er det bonden som har det mest risikofylte yrket her til lands. De dekker imidlertid ikke fiskeflåten og utelukker med det oppsiktsvekkende tall.
– Jeg har vært med på noen dramatiske episoder, men jeg har aldri vært redd for jobben min.
– I følge våre statistikker er fiske og fangst et enda farligere yrke enn landbruksyrket. Risikoen for å bli drept på jobb er ti ganger så høy om du er bonde som for gjennomsnittet av arbeidslivet, men våre beregninger viser at det er fem ganger så farlig å være norsk fisker, som det er å være norsk bonde i dag, sier Aasjord.
Kollega ble drept
Reidar Nilsen er leder for Norges Fiskarlag og har 40 års fartstid innen det som kan karakteriseres som Norges farligste yrke. Han har likevel aldri blitt så skremt av å være på havet at han har kviet seg for å dra på jobb.
– Jeg har vært med på noen dramatiske episoder og jeg har alltid hatt en bevissthet rundt yrkets risiko, men jeg har aldri vært redd for jobben min, sier Nilsen.
I løpet av sin karriere som fisker har han vært med på flere ulykker, blant annet en brann i båten hvor en kollega omkom. I en annen episode falt en fisker over bord, men ble berget av Nilsen og de andre på båten.
– De små enmannsbåtene er helt klart mest utsatt. Hvis man faller over bord da, er det ingen som kan hjelpe til, sier Nilsen og legger til at det generelt skjer mange ulykker på både små og store båter.
Utfordrer naturkreftene
Fiskere er i et yrke hvor man jobber tett på naturen i dårlig vær, i mørket, med vanskelig sikt og med tunge gjenstander. Det er derfor mange faktorer som kan være farlige for de på arbeid, forteller Reidar Nilsen.
Det er Fiskeri- og kystminister, Lisbeth Berg-Hansen, enig i – fiskerne utfordrer naturkreftene og de norske havområdene er svært værutsatt.
– Hver fisker som dør som følge av sitt yrke er en for mye. Derfor må det være stor oppmerksomhet rundt opplæring-
Overlevelsesdrakt reddet liv
Både Norges fiskarlag og Fiskeri- og kystdepartementet jobber hardt for å forbedre forholdene for dagens fiskere.
– Vi har allerede kommet veldig langt med blant annet en flyteoverlevelsesdrakt som man kan ta på seg ved farlige situasjoner. Disse har reddet mange liv, men er ikke til stor hjelp ved plutselige ulykker eller fall over bord. For slike hendelser jobber vi for å heve kvoten på hver båt slik at de minste båtene kan betjenes av flere enn én person, noe det i dag ikke er økonomi til, sier Nilsen.
Millionsatsing
Arbeidet for å forhindre ulykker er høyt prioritert hos Regjeringen, og 14 millioner kroner er satt av til sikkerhetsopplæring for fiskere i årets statsbudsjett.
– Redningsselskapet er blant annet med på å gjøre en viktig jobb for fiskerne gjennom sin tilstedeværelse langs hele kysten. I 2013 bidrar Fiskeri- og kystdepartementet over statsbudsjettet med mer enn 56 millioner kroner i tilskudd til selskapet. I tillegg får de et betydelig tilskudd gjennom en andel av spilleoverskuddet til Norsk Tipping. I 2012 var det på 132,5 mill. kroner, sier Fiskeri- og kystministeren.
adiele.helen.arukwel@nrk.no
Gjett fisken
Skitt quizke!
lars.andersen@nrk.no
– Heller Facebook enn sløyekniven
Den norske fiskeren er i ferd med å bli en gammel gubbe. Fiskarlaget skylder på oljen og fjesboka.
12 timers arbeidsdag, langt til sjøs, med snø i fleisen og hull i hansken. Uten internett og 3G-dekning – sånn kan fiskehverdagen være. Det blir for ubekvemt for dagens ungdom mener Steinar Jonassen, daglig leder i Nordland Fylkes Fiskarlag.
– De vil heller ha Facebook enn sløyekniven. Fiskeryrket er et utsatt yrke med høy risiko for ulykker. Det er vått, det er kaldt og det er litt ubekvemt å jobbe om bord i en fiskebåt. Da finner ungdommen heller andre steder å jobbe.
Ungdom velger oljen
Også oppblomstringen av petroleumsindustrien er sentral i fiskerflukten, mener Jonassen. Mange ungdommer som vil jobbe på sjøen velger oljebransjen. I en sterk konkurranse om arbeidskraft langs kysten har fiskeyrket har noen klare ulemper.
Skolereformen, som daværende utdanningsminister Gudmund Hernes ga oss 1994, gir alle elever rett på videregående opplæring. Jonassen mener den retten har lagt press på kystungdommen.
Skolen som hinder
Forventningspress fra foreldre og samfunnet for øvrig gjør at ungdommen føler seg forpliktet til å sitte tre år til på skolebenken.
– Før så var det slik at hvis du var skolelei etter ungdomskolen, så kunne du ta deg jobb som fisker. I dag blir ungdommen mer eller mindre tvunget til å ta tre år til for å skaffe seg en utdanning.
– Har Reform 94 vært et hinder?
– Ja, jeg tror den var et veldig viktig bidrag til at man kom bort i fra at både fiskeyrket og båten gikk i arv fra far til sønn.
Før var det vanlig at når du var ferdig med grunnskolen, så ble du med din far på båten. Du ble om bord til far ble pensjonist, og så overtok du båten.
Syter i stykker rekrutteringen
Det er ikke bare ungdommen som forlater yrket.
Frustrerte fiskere som klager og svartmaler egen situasjon havner ofte på trykk i pressen. Det er lesestoff som kan sende fiskeglade skoleelever inn på andre karriereveier.
Ungdommen føler seg forpliktet til å sitte på skolebenken.
– Ungdommen fanger opp det og spør seg: Hvorfor i all verden skal jeg gå inn i en næring som framstiller seg selv som negativ, og kanskje er negativ også?
Steinar Jonassen hadde gjerne sett at det var færre fiskere som ventilerte ut sin misnøye og frustrasjon i media.
– Man syter og klager på fiskepriser eller krav fra mattilsynet. Uten at det kanskje er noe å klage på. Det blir det negative fokuset som kommer fram hele tiden.
sigurd.vik@nrk.no
– Fisk lukter penger
Det er Norges farligste yrke, og Fiskarlaget mener det for ubekvemt for dagens ungdom, men elevene på fiskelinja ved Vest-Lofoten videregående vet akkurat hvorfor de vil bli fiskere:
Det er jo jævlig deilig å dra ut på havet og vite at kjerringa kan ikke nå deg på telefon eller noe, gliser Joakim Andre Kristiansen (17).
Unntaket
Siv Hege er kanskje den eneste jentefiskeren under 21 år i Norge.
P3 Dokumentar har prøvd å finne disse unge jentefiskerne. Vi har kun funnet Siv Hege Iversen (20) fra Lofoten.
Redd for «svinpraten»
– Jeg måtte komme meg på havet. Det er her jeg hører hjemme, forteller Siv Hege. Men da det begynte å nærme seg første arbeidsdag, fikk hun veldig kalde føtter. Da var hun redd.
– Livredd, og jeg gruet meg. Redd for å være alene i 4 uker med fremmede mannfolk, redd for heslig «svinprat», redd for at jeg skulle få kjeft og redd for at jeg skulle jobbe for tregt.
Det var i juni i fjor at Siv Hege mønstret på tråleren Vesttind for første gang som lærling. Her er det mannfolka som styrer, men Siv Hege brukte ikke mange timene på å finne seg til rette.
– Det gikk kjempebra. Det er ingen her som behandler meg annerledes fordi jeg er jente. Eller, det kan hende sjefene ikke blir så fort sur på meg når jeg gjør feil.
Jenteyrke
Hun vet ikke om noen andre jenter på hennes alder som jobber som fisker i Norge.
– Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik at kvinnfolk skal være hjemme. De burde være ute på havet, de passer like godt der som mannfolkene.
Fiskeyrket i 2013 er like lett for jenter som for gutter mener Siv Hege. Den eneste tilretteleggingen hun har om bord i Vesttind er en pall hun står på når hun bløgger fisken.
– Jeg skulle vært litt høyere, men ellers er det ingen problem.
– Hvor høy er du?
– 162 cm. Det hadde vært perfekt om jeg var 170.
sigurd.vik@nrk.no
► Hør hele P3-dokumentaren «Cash på kroken»
Nypult fisker = fiskelykke
«Godt haill» betyr fersk sex. Det må du ha for å få masse fisk.
Når fisket er så godt, så tilsier «haill»-teorien at noen om bord har herjet i sengehalmen.
For å få godt haill og masse fisk, må du ha sex rett før du går i båten. Og hvis det er noen uker siden sist du hadde deg da har du dårlig haill og må regne med at fisken ikke vil ha noe med deg å gjøre.
Det høres ut som noe en morgenkåt fisker fant opp for å få seg et ligg, men dette er selvfølgelig noe kystfolket tar på alvor.
For å få masse fisk, må du pule rett før du går i båten.
sigurd.vik@nrk.no
Marius Knutsen fra Myre er en annen fisker som tar sex og fiskelykke på alvor. Her under kan du sjekke da Marius forklarte om «haill» på TV-programmet Lindmo:
Skreierherren
– Kanskje det er det jeg skal gjøre ja, hehe!
Han ler høyt og lenge den tidligere verdensmesteren i kombinert, da jeg spør om han vil bli verdensmester i skreifiske. Konkurransen går i hvert fall av stabelen i Lofoten om noen uker.
Les også: Petter Tande byttet ut ski med fiskebåt i 2011
Og det er ikke umulig for Petter å vinne i Lofoten. Han har både konkurranseinstinkt, god balanse, sterke overarmer og sjark – og han er i området. Her blir han så lenge torsken biter.
– Jeg har ikke noe valg faktisk. Jeg måtte ha solgt bil og båt og funnet meg annet arbeid hvis jeg ikke hadde reist hit.
Skreiavhengig
I januar pakket Petter sjarken og tøffet oppover kysten. Hele veien fra leiligheten i Trondheim til fiskeværet Stø i Vesterålen.
– Jeg må ha alle de pengene jeg kan få tak i oppi her. Skreifiske er hovedinntekta kan du si. Resten av året kan fisket bli ræva. Uten dette hadde jeg ikke hatt en sjanse.
– Hvor mye tjente du på skreifiske i fjor?
– Det ble ca. 250 000 kroner.
I 2012 tjente Petter til sammen 400 000 kroner på fisk. Med masse utgifter på båt, utstyr og drivstoff så blir det litt lite å leve av.
– Den beste sesongen tjente jeg en halv million, men da hadde jeg flere world cup-seiere og pallplasseringer. Det er ikke hvert år en får til det. Og når en ikke kommer på pallen så blir det ikke mye nei.
Moan skal få skrei
Det har gått åtte år siden Petter sto på pallen sammen med Magnus Moan og gjengen, som verdensmestere i Oberstdorf.
Akkurat nå går Moan rundt i italienske skoger og drømmer om nytt VM-gull. Petter får ikke fulgt med på radiosporten, dekningen i sjarken er for dårlig. Men hvis kameraten vinner så får han seiers-skreimiddag til våren.
– Han skal få seg skrei ja, det skal han, humrer den gamle lagkameraten.
Vurdere comeback
– Savner du å være kombinertløper?
– Ja, jeg savner det. Og jeg har vært inne på tanken om å begynne på igjen, men vi får se. Hvem vet, kanskje jeg begynner å trene når jeg kommer hjem igjen. En skal aldri si aldri.
Jeg måtte ha solgt bil og båt.
Og som 27-åring så er du jo i fin alder til å ta et par VM-titler til.
– Ja. Og jeg har tatt noen skiturer. Teknikken sitter!
sigurd.vik@nrk.no
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)