- Flaue leger vil ikke snakke om sex
- Et sexfiksert samfunn
- Sexologene: Å tie gjør vondt verre.
- Sexbutikkeieren som tok over
De flaue legene
Unge pasienter lider fordi Helse-Norge synes sex er flaut.
– Jeg er homofil, og en stomioperasjon (utlagt tarm, red.anm.) innebærer å sy igjen anus. Ingen på sykehuset snakket med meg om hvilke begrensninger en slik operasjon ville få for sexlivet mitt. Da jeg selv prøvde å ta opp dette med legene, følte jeg at spørsmålene raskt ble avfeid og samtalen ført over på det mer profesjonelt medisinske.
– Hvorfor?
– Jeg har inntrykk av at helsepersonell synes det er pinlig å snakke om seksualitet.
– De er flaue?
– Ja. Jeg opplever det som utrolig uprofesjonelt. 33-årige Thomas Nylund er hjelpepleier og leder for ungdomsorganisasjonen til NORILCO (Norsk Forening for Stomi- og Reservoaropererte).
Vi snakker med Thomas om et av de mest grunnleggende menneskelige behov: seksualitet. Slik Thomas har erfart, er det flere medisinske inngrep som uunngåelig skader pasientens sexliv.
Unge pasienter vi har snakket med opplever likevel fravær av eller manglende oppfølging fra Helse-Norge, etter behandlinger der legene på forhånd vet, at en avgjørende bivirkning er negative og livsendrende konsekvenser for den berørtes seksualitet. Det går i beste fall på menneskeverdet løs.
Synes norsk helsepersonell at det er flaut å snakke om sex med unge pasienter? Hva er årsaken? Kompetansesvikt, moralisme, eller er det snakk om et strukturelt problem?
Hvorfor har norske helsemyndigheter en helt annen tilnærming til denne utfordringen enn andre europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med?
Selv om ledende sexologer og leger understreker at det gjøres fremskritt på området, er det bred enighet om at Norge skiller seg ut som et land der pasienter får mye hjelp og råd om alt fra kosthold til ny karriere, men bortimot ingenting om sex.
De flaue legene
– Det er ingenting i vår etikk som tilsier at man skal være mer tilbakeholden når det kommer til å spørre om seksualitet.
Tvert imot. I legeetikken er det slik at enhver sykdom skal behandles på lik linje, sier Trond Markestad, lege og leder i Rådet for legeetikk.
– Men hvorfor snakker ikke legene med pasientene sine om seksualitet?
– Jeg tror det dels skyldes mangel på oppmerksomhet om spørsmålet. En del leger kvier seg nok også for å spørre om seksualitet selv om de egentlig vet at dette er viktig for å kartlegge pasientenes behov. Jeg kan tenke meg at det er barrierer som oppstår av sjenanse. Legen våger ikke å ta det opp konkret.
– Det virker unektelig litt uprofesjonelt med flaue leger?
– De burde ikke være flaue. Det er uprofesjonelt. Alt for mange leger er sikkert for dårlige på dette. Hvis ikke legen åpner opp for en samtale om tema, noe jeg tror er veldig vanskelig for en del leger, er det i hvert fall vanskelig for pasienten å være åpen.
– Psykiatrien er en brems
Andre land gjør ting annerledes. Danmark og Nederland er, ifølge noen av ekspertene vi har snakket med, eksempler på land der pasienters seksualitet er håndtert på en langt mer kompetent måte enn her i Norge.
Det som skiller danske og nederlandske leger fra sine norske kolleger er at de tar momenter hos sine pasienter som nedsatt libido, angst for seksuell aktivitet, nedsatt seksuell funksjon og misnøye med kvaliteten av den seksuelle aktiviteten, på alvor.
– Tror Helse-Norge at de vet bedre enn sine nederlandske og danske kolleger?
– Jeg tror ikke det på noen måte. Det handler nok snarere om en mangel på kunnskap og trygghet. Vi er kanskje mer sjenerte enn i mange andre land? Jeg vil utfordre alle faggrupper til å skaffe seg mer kunnskap. Fagmiljøene har et stort ansvar har et stort ansvar når det gjelder å belyse denne typen problemer, skaffe seg mer kompetanse på det seksuelle og være flinkere til å spre kunnskap. Vi har veldig mange pasientorganisasjoner, de har også et stort ansvar. De har både kontakt med pasienter, og med det medisinskfaglige miljøet. De har en nøkkelposisjon når det gjelder å belyse hvilke utfordringer de opplever, og til å spre kunnskap, sier Markestad.
Nordens første professor i sexologi, den nylig utnevnte legen Esben Esther Pirelli Benestad, er kritisk til at det er helsevernet for mentale lidelser som også har ansvaret for pasienters seksualitet.
– Psykiatrien er en brems. Byråkratiet tror at psykiatrien ivaretar disse problemstillingene, og psykiatrien sier det ikke fra seg, selv om de ikke klarer å håndtere det. En del psykiatere kan dette faget, men vi vet at sexologer jobber bedre med disse problemstillingene. →
Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme, seksualitet er mye mer.
– Verdens helseorganisasjon
-Jeg er blitt veldig ødelagt
Et sexfiksert samfunn?
At legestanden underkommuniserer seksualitet vil sikkert overraske mange som lever i et norsk samfunn preget av stadig mer eksessiv sexfokus. Musikkvideoer som åpenlyst spiller på sex. Nakenbilder på twitter. Trekant på TV. Kroppshysteri og treningsmani. 6-stegs guide til best orgasme i landets største aviser. SEX, SEX, SEX overalt. Konsekvensen av blant annet normoppløsing, hyperindividualisering og internettekshibisjonisme, er at vi lever i et såkalt sexfiksert samfunn. Eller gjør vi egentlig det?
Ifølge Pirelli Benestad er det sexfikserte samfunnet en tåpelig myte. Den rake motsatsen er snarere tilfellet. Norge er heller et påfallende lite sexfiksert samfunn, hvis sexfiksert betyr å være opptatt av og fokusere på seksualitet ut over det mest trivielle og tålelige overfladiske.
– Vi lever i en seksuelt hjelpeløs kultur. Våre barn blir dratt inn i arvesynda, og det synes jeg ingen er tydelige nok på. Som kultur trenger vi å kvalifisere seksualiteten og si at det er et av de viktigste prinsippene vi har, ikke bare for å underholde livet, men også underholde oss mens vi lever, og der er vi helt på beibistadiet, sier sexologiprofessoren.
For å forstå hva som neglisjeres når Helse-Norge ikke hjelper disse pasientene, må vi først bli klar over hva seksualitet er. Alt for mange av oss må vel innrømme at ”sex” og ”seksualitet” først og fremst frembringer mentale bilder av mer eller mindre soft porno, og at vi dermed avgjør vårt forhold til ”sex” og ”seksualitet” på grunnlag av våre følelsesladde reaksjoner til disse simplifiserte reduksjonene. Verdens helseorganisasjon definerer seksualitet på følgende måte:
«Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet, noe som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme, seksualitet er mye mer. Den finnes i den energi som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Seksualitet uttrykkes i hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berører og berøres av andre”
Uten kjæreste
– Nå kommer jeg til å være jomfru for resten av livet. Jeg var bare 14 år, men det var min første tanke da legene fortalte at jeg måtte stomiopereres.
Nå kommer jeg til å være jomfru for resten av livet.
Hvordan man håndterer en slik ny situasjon med en partner, var det ingen som snakket med meg om. Anja Haugland (27) er Chrons-rammet og stomioperert. Til tross for at legene flere ganger forsikret Anja om at alle operasjonene hun var gjennom i tenårene ikke ville gjøre henne ufruktbar, fikk hun som 21-åring bekreftet det motsatte av fastlegen.
– Jeg hadde kommet for å spørre om kostholdsråd fordi jeg ønsket å bli gravid med samboeren min. Da ble jeg fortalt at jeg ikke kunne få barn.
– Hvordan var det for deg?
– Grusomt. Vi er ikke sammen lenger nå for å si det sånn. Det var det verste tidspunktet å bli fortalt det på.
Pasient Thomas Nylund møter stadig ungdommer som er redde for å få seg kjæreste, fordi det medfører problemstillinger de ikke vet hvordan de skal håndtere.
– Helsevesenet forholder seg til seksualitet på en måte som gjør det til et tabuemne. Jeg opplever at unge kommer ut fra sykehuset med hodet fullt av kostholdsråd, råd og tips om stell av stomi, men det viktigste spørsmålet for en 20-åring gjenstår: Hvordan være intim med andre etter alt dette?
Livsvarige skader
– Jeg er blitt veldig ødelagt der nede. På sykehuset fikk jeg lite informasjon om hvor viktig det var å forebygge sammenvoksinger i skjeden etter livmorhalskreft, og det har skapt store problemer for meg i ettertid.
– Jeg fikk utdelt en slags plastikkstav da jeg lå på sykesengen, døsig etter narkose med moren min ved min side. Ikke akkurat en situasjon der det var komfortabelt for meg å snakke om disse tingene. Denne må du bruke, sa legen. Jeg orket rett og slett ikke med alle smertene etter operasjonene. Da jeg senere fikk utdypende informasjon var skaden allerede skjedd. Det er tungt fysisk og psykisk.
– Har du og partneren din fått tilbud om oppfølging?
– Vi har hatt én time med sexolog. Da fikk jeg en medisin, Testogel, som øker lyst og hjelper mot søvnigheten man ofte får etter cellegiftbehandling. Den er opprinnelig utviklet for menn med prostatakreft, men fungerer også for kvinner. Menn får denne medisinen på blå resept, mens jeg som kvinne fikk blankt nei på søknaden min. Jeg må betale av egen lomme.
– Jeg er ikke noen rødstrømpe, men synes det er ganske urettferdig. →
Helsevesenet forholder seg til seksualitet på en måte som gjør det til et tabuemne.
– Å tie gjør vondt verre
En helt forferdelig, uempatisk, og corny behandling av mennesker.
– Du trenger ikke å være sexolog for å vite at seksuell frustrasjon, det tar jævlig mye plass. Og da blir det så meningsløst at vi ikke skal forholde oss til det. Vi vet at personer som ikke er tilfredse med tilværelsen er mer utsatt for all verdens sykdommer. De blir deppa, de blir dårligere i jobben, i verste fall suicidale. God seksualitet bidrar sterkt til tilfredshet med tilværelsen.
Pirelli Benestad refererer til undersøkelser utført av MMI/Synnovate på oppdrag fra norsk forening for klinisk sexologi. Over en 30-års periode har man spurt et representativt utvalg av det norske folk om hva som er viktig for at de skal være tilfredse med den daglige tilværelsen. Undersøkelsene viser at det først og fremst er grunnleggende momenter som søvn og det å være sammen med familie og venner som er viktigere enn seksualitet.
– Som lege lærer man å spørre, under journalopptak, om de naturlige funksjonene, deriblant seksualfunksjonen. I fastlegediagnosemanualen har man i prinsippet alt man trenger for å stille og i beste fall behandle diagnoser av seksuell karakter.
Problemet ligger i det at det ikke er kompetanse i helsevesenet på hvordan man skal behandle dette, og det betyr at mange avvises. Selv om man skjærer over nerver, selv om man gir bøttevis med SSRI, altså antidepressiva, som er seksuelt ødeleggende for veldig mange, blir seksualitet ikke et tema.
Hvis man har problemer med reisning får man bare utskrevet Viagra uten at doktoren spør mer inngående om hvorfor og hvordan det er et problem.
Han eksemplifiserer med en ”ekstremsituasjon”, som sexologen mener illustrerer problemene knyttet til Helse-Norges håndtering av seksualitet.
– Rikshospitalet har monopol på det å jobbe med transseksuelle, men de mangler kompetanse, og gjør forferdelig mye galt både faglig og menneskelig. Klagebunken overfor den avdelingen er kjempestor. En suicidal tenåring som vil ha kjønnsskifte får høre: Ja, du kan få en operasjon, men du må bli kvitt depresjonen først. Det er som om du skulle vært deppa fordi du har en vorte på nesen, mens legen nekter å fjerne vorta før du er kvitt depresjonen. Det er en helt forferdelig, uempatisk, og corny behandling av mennesker.
Sykeliggjøring av individet
– Av hundre helsearbeidere som kommer på foredragene mine, antar jeg at bare to-tre av dem vil bruke det jeg sier og gjøre noe med det.
Sexolog og kreftsykepleier ved Oslo Universitetssykehus, Tore Borg, mener at kompetansen er til stede, men at den ikke anvendes. Seksualitet utdefineres fra helsebegrepet, selv om læreboka sier noe annet.
– Jeg sier til legene at dersom dere mener at sex er helse, så har vi en jobb å gjøre. Det opplyses noe om bivirkninger, men det gis lite hjelp til seksuell rehabilitering. Her er kompetansen liten. For at pasienten skal kunne oppleve intimitet og nærhet uten det erotiske i et parforhold, er det noen ganger nødvendig med psykologisk hjelp.
– Seksuell rehabilitering? Det er noe jeg aldri har hørt noenting om.
Sykepleier og sexolog Henning Storvand snakker om en “sykeliggjøring av individet”. Storvand arbeider ved nevrologisk avdeling ved Sunnaas sykehus, en av få norske institusjoner som har jobbet med denne problematikken i over tretti år.
– Når individet blir lagt inn på sykehus, blir det diagnosen og ikke individet med diagnosen som kommer i fokus. En lege kan ha skrevet ut resepter hele livet, deriblant mange medisiner som gjør at man får nedsatt lyst og evne til sex, men ikke en eneste gang ha tatt opp disse spørsmålene.
Bush-regimet og Helse-Norge
Det Nederlandske helsevesenets profesjonelle håndtering av seksualitet medfører også ledende kompetanse om sexens andre aspekter. Deriblant seksuell vold.
– De har en mye større åpenhet om dette og er mer liberale på mange vis. De har verdens beste statistikk på alt som heter voldtekt, overgrep, og andre mørkesider ved seksualiteten.
– Hva kan vi lære av Nederland, helt konkret?
– Vi kan lære å opprette et sexologisk kompetansesenter. Skal man jobbe med seksualitet, fra overgrep til de som tenner på å bli stekt, så må man være komfortabel med det. Da trenger man en utdanning og kompetansesentre.
Å tie om problemene gjør ifølge sexologen bare vondt verre.
– Den grunnleggende norske holdningen om at hvis du ikke snakker om det så går det over, det nytter ikke. Vi så det også under Bush-regimet i USA, da det ble innført en masse restriksjoner knytta til seksualitet. Sexologene fikk mindre penger og stillinger ble kuttet. Senere så man at alle statistikkene pekte i feil retning, voldtekts- og overgrepsratene økte, og vi vet at det skyldes Bush-regimets politikk.
Sexbutikkeieren som tok over
I tillegg til å selge dildoer og strap-ons profilerer butikken Flirt seg med at den har et informativt fokus, og veileder og hjelper personer etter sykdom, ulykker eller operasjoner. Flere av de ansatte er sykepleie- og psykologistudenter. Solberg sitter på mange skrekkhistorier.
– Sykehusene benytter seg i noen tilfeller av kondomer fylt med for eksempel tamponger etter underlivsoperasjoner der vevet skal tøyes eller holdes åpent. Dersom kvinnen er sensitiv for lateks vil det resultere i forferdelige smerter og sår.
Det er likevel en utfordring for Flirt å få status som et sted hvor det er legitimt for leger og fastleger å henvise pasienter, selv om butikken har hjulpet mennesker med sexproblemer i over ti år.
En MS-rammet mann Solberg hadde bistått ved tidligere anledninger, ble suicidal da han ikke lenger hadde følelse nok i hendene til å kunne onanere.
Mannen valgte etter hvert å reise til Danmark.
– Vedkommende var kommet delvis til ro med sykdommen etter mange år, men opplevde en veldig mental nedgang etter lammelsen i hendene, før han fant ut at det er lovlig med hjelp til onanering i Danmark. Der er det nærmest like legitimt å ha en fast prostituert som en fast hjemmeassistent.
Solberg understreker at det er få hun har møtt som har måttet ty til slike løsninger, men at det er illustrerende for frustrasjonen og desperasjonen man kan oppleve dersom man ikke får nødvendig hjelp.
andfalkenberg@gmail.com
mariealix@gmail.com
Har du møtt på flaue leger? Synes du helsevesenet er for dårlig til å håndtere spørsmål rundt sex? Si din mening!
– Det er helsepersonellets ansvar
Hvorfor fungerer det dårligere her enn for eksempel i Danmark og Nederland? P3 Dokumentar ønsket å få Helsedirektoratets syn på hva som er årsaken til at Helse-Norge tier om seksualitet.
Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, velger å svare generelt på kritikken om hvorfor norske leger er for flaue til å snakke om sex.
Les svaret her:
«Pasienter som forsøker å ta opp spørsmål om seksualitet og seksualfunksjoner skal selvsagt ikke bli avvist av helsepersonell på dette feltet.
Det er også viktig å understreke at det her dreier seg om svært mange og ulike problemstillinger og at tilbakeholdenheten for å snakke om det både kan ligge hos den enkelte helsearbeider, i kulturelle forhold
og enkelte ganger også hos pasienten.
Å gi veiledning og behandling for flere seksuelle problemstillinger er også et eget fag, det er ikke nødvendigvis slik at alt helsepersonell, heller ikke leger, skal gå inn i alle saker eller problemstillinger som pasienter måtte ta opp. Men det er helsepersonellets ansvar å skape en nødvendig åpenhet for å ta opp viktige ting som dette og eventuelt henvise videre til noen med kompetanse.
Det er nesten 10 år siden det ble innført full refusjon for seksualtekniske hjelpemidler. Det finnes spesialister i alle regioner i dag som har god kompetanse i å utrede behov og rekvirere disse til
pasienter.
I regi av Nettverk for funksjonshemmede, samliv og seksualitet (NFSS) i habiliteringstjenestene er det blitt utviklet en rekke vurderingsverktøy, undervisnings- og opplæringsmateriell om seksualitet i tillegg til mange kompetansehevende tiltak. Nettverket sikrer også at alle helseregionene har kontaktpersoner når det gjelder funksjonshemminger og seksualitet.
I løpet av det siste tiåret har flere hundre helsepersonell tatt etter- og videreutdanning i seksuell helse på norske universitet og høgskoler i Norge. Flere har også formalisert kompetansen sin ved å søke om autorisasjon (NACS – Nordic Associations for clinical sexology) som spesialist i klinisk sexologi eller som spesialist i sexologisk rådgivning.»
P3dok som podkast
Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)