Bader i penger fra russen

En eim av Red Bull strømmer ut fra kjelleretasjen med utsikt til Slottet. Her holder TIX og hans armada av russelåtprodusenter til. Broren Haux jobber midt mellom flere brett av den østerrikske energidrikken. Selv har TIX sovet i studio og styrtet Red Bull før han la seg, slik at søvnen ble minimalisert til bare et par timer. For det er bare tre dager til RT – russetiden – starter. TIX må ha ytterligere tre låter klare.

– Jeg tror nesten 80 prosent av avspillingene av årets russelåter, er av låter som er laget her inne!

TIX har funnet sin nisje og treffer sin målgruppe like godt som Ronaldo skyter frispark. I januar fylte han med letthet Sentrum Scene, nå er han i dialog med Oslo Spektrum.

Ikke dårlig for en produsent som egentlig ikke likte elektronisk musikk før sin egen russetid.

Suksessformelen til TIX er særlig de drøye tekstene. Tekstene er såpass drøye at andre norske artister har valgt å distansere seg fra russemusikken, etter det P3 Dokumentar erfarer.

Pengene renner i disse dager inn på kontoen til TIX, eller Andreas Haukeland som er hans egentlige navn.

– Strømmer det inn millioner hver uke nå?

– Kanskje ikke millioner.

– Hundretusener?

– Hmmm, du, det vet jeg faktisk ikke. Jeg er så travel med å lage låter at jeg har glemt å sende ut en del fakturaer.

På fakturaene han sender til russen står det et sekssifret beløp. Bærumsprodusenten har bekreftet til NRK at han tjente nærmere åtte millioner kroner i fjor.

– Vi er jo en lettlurt gruppe

Jentebussen «Senior Year» er motivlakkert med Troy fra filmene om High School Musical. Den huser 23 jenter fra Romerike som er ikledd glinsende jakker og månestøvler. Nå gjøres den siste finpussen på anlegget, i en bussgarasje nær det treffende stedet Fet.

Jentene har betalt TIX rundt 100.000 kroner for dekknavnlåten East High. Det er den mest spilte russelåten til nå i år, med over tre millioner avspillinger på Spotify.

– Hvor vel anvendte penger har dette vært?

– Det er jo dyrt. Men uten den låten hadde ikke du vært her! Det oppsummerer vel spørsmålet.

– Det er berømmelse det handler om?

– Ja, det koker ned til det. Vi ville uansett brukt masse penger på russetiden, og ingen ville visst hvem vi var. Nå har vi jo over ti tusen følgere på Instagram.

► Les også: Bakrusen: De svidde av over en million kroner på russetida, og angrer ikke
► Les også: Ta russetiden tilbake!

Jentene i bussen forteller om den berusende følelsen da deres russelåt, East High, ble spilt på et russetreff i svenske Sälen i vinter.

– Får dere sangen til odel og eie?

– Ja, svarer en av jentene.

– Nei, svarer en av de de andre, og fortsetter:

– Det er plateselskapet som eier, og TIX som tjener på det. Vi tjener ikke penger. Men vi ble kåret til årets dekknavnlåt på Romerike.

– Når en artist som OnklP får produsert en låt betaler han gjerne fra 10.000 til 30.000 kroner, og så får han den såkalte kjøp-ut-masteren og alle rettighetene og fremtidige inntekter. Nå har dere betalt 100.000 kroner, og låten deres har allerede spilt inn 250.000 kroner bare i Spotify-inntekter. Hva tenker dere om avtalen deres?

– Vi er jo en lettlurt gruppe, det skjønner vi jo selv også. Men vi hadde aldri fått den om vi ville ha rettighetene også.

– Vi er jo ungdommer. Og sånn er det i russetiden, man er lettlurt, og ting er kanskje litt korrupt. De fleste deler av russebransjen utnytter at vi er unge og ikke vet så mye om kjøps- og salgslover.

► Les også: Russebuss i pluss

Mange kilo med kontrakt

I 2004 ble eventbyrået Russens organisasjonskomité (ROK) stiftet. Mangeårig styremedlem Adam B. Manaf – som nå jobber i plateselskapet Knirckefritt (med blant annet OnklP og Admiral P) – sier det var for å luke bort de verste cowboyene ved russetreffene på Tryvann.

Useriøse aktører tjente penger på alt fra bussdekorering til partydoer, ifølge Manaf.

► Les også: Føler seg lurt trill rundt av russearrangør

– På Tryvann er de lovløse luket bort for lenge siden, men det dukker stadig opp nye arrangementer og konsepter. Russen er en kjøpesterk gruppe hvor opptil 30 personer går sammen for sitt livs party, og mange står klare for å melke dem, sier Adam.

Han forteller at tendensen til at russen begynte å bruke mer og mer på musikk for alvor startet i 2011, med en russebuss fra Oslo vest som fikk den amerikanske dub-step artisten Skrillex til å lage låten Disco Rangers for dem.

Jarand Landmark var russepresident for Oslo og Akershus i 2011, og bussjef på «Disco Rangers».

– Unge og naive googlet vi bare «Skrillex» og «management» og sendte ham en epost hvor vi fortalte at vi var en gjeng på en russebuss. Akkurat som om han hadde hørt om det.

Skrillex ble interessert etter at de hadde diskutert sum for oppdraget. Summen var 10.000 dollar. Og timingen til Jarand og guttegjengen var god. De neste fire årene vant Skrillex åtte Grammy-priser og havnet i Guinness rekordbok som den mestvinnende elektro/dubstep-artisten.

– Først var det en vennlig tone mellom oss og managementet til Skrillex. Så fikk vi en epost fra plateselskapet hvor vi ble begravet i kontraktrettigheter. Det var ikke bare mange sider, det var mange kilo med kontrakt! Jeg tror vi aldri leste gjennom, men konklusjonen var vel at det ikke var vår sang, forteller Jarand.

– Så strengt tatt betalte dere 70.000 kroner for en Skrillex-låt dere bare kunne spilt på Spotify?

– Ja, men da hadde vi ikke fått bussnavnet vårt på låten.

– Dere kunne oppkalt bussen deres etter en tidligere Skrillex-låt?

– Ja, men det var veldig gøy med hele prosessen, og det å ha sin egen låt.

– Var det verdt det?

– Som alt annet i russetiden betaler man og smiler. Av prinsipp er det ikke riktig å betale 70.000 kroner for noe man ikke eier. Men vi ville vinne NM i russetid, og av alle pengene jeg og vår buss brukte i russetiden var nok dette det beste!

Etterlyser rettferdig inntektsfordeling

Adam B. Manaf etterlyser en litt mer rettferdig modell for russens musikk. At de som investerer i noe som genererer penger også burde få litt tilbake. En slags inntektssplitt.

Vi spør advokat Jaime Espantaleón ved Codex Advokat, som er spesialist på opphavsrett og markedsføringsrett, om dette.

– Russen betaler 100.000 kroner for en låt, mens artist/produsent fortsetter å tjene penger i etterkant. Er det vanlig praksis?

– Ja, helt generelt er det ikke uvanlig at man kun overtar de rettighetene man trenger for å spille av låta over en kort begrenset periode, og at komponisten/artisten/andre beholder alle rettighetene etter at perioden er over – inkludert inntekter fra avspilling på radio, tv, Spotify og reklame. Men en russegjeng kan avtale andre betingelser, og når man betaler en så høy pris som 100.000 kroner for en låt, bør man både ha en skriftlig avtale og tenke gjennom avtalens innhold.

– Jeg vil ikke uttale meg om hvorvidt denne praksisen er betenkelig, men betaler man 100.000 kroner for én låt, vil man ofte gjerne ha rettigheter utover retten til å spille av låten, sier advokaten.

► Les også: Aftenposten: Russelåt kom på hitliste i USA

Hovedpersonen selv – stjernen innen russemusikk, TIX – er naturlig nok uenig. Og han kan lene seg på en enorm pågang.

– I år har jeg fått rundt 300 henvendelser fra russ over hele landet. Jeg får forespørsler fra byer og tettsteder jeg aldri har hørt om, sier TIX.

Han har i år laget låter for russ i blant annet Bergen, Bodø, Trondheim, Alta, Hammerfest, Stavanger, Kristiansand og Ålesund. Det er ikke tilfeldig at han sprer låtene utover landet.

Også på Sunnmøre

Solen reflekterer hvite fjell i den grønne Voldafjorden. Sunnmøre er ikke en region som er kjent for å strø rundt seg med penger. Men også Volda-russen har brukt titusener på russelåter i år.

– Låten heter Trump, og er spilt over 800.000 ganger på Spotify, forteller russegjengen som har samme navnet på russebilen sin.

– Vi var fascinert av figuren Donald Trump, selv om vi ikke støtter han politisk. Nå har låta blitt et fenomen! Vi har kommet i Møreavisa, noe som også var uventa.

Russepresident Jenny Heltne Nilsen har akkurat kommet hjem fra russetreff i Halden. Også hun forteller om den berusende følelsen da hun hørte Trump-låten ble spilt der – selv om det ikke er «hennes» låt, men en fra hjembygda.

Russen på Sunnmøre forteller at det ikke har vært vanlig med russelåter i Volda tidligere. Trump-gjengen har betalt en hemmelig sum på titusener av kroner for slageren, men angrer på at de ikke har skrevet kontrakt om rettighetene til den.

Med åtte øre i inntjening per Spotify-avspilling har låten spilt inn over 65.000 kroner. Penger som kunne kommet godt med til fyll og fanteri.

– Men vi angrer ikke på at vi kjøpte låten, vi står på at det er den beste investeringa vi har gjort hittil i russetiden!

► Hør hele historien om den lukrative russeindustrien i P3-dokumentaren «De lettlurte»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

– Det er en skikkelig piratbransje vi driver i

Flere kolleksjoner med russeklær

Dekknavn dukket opp starten av 2000-tallet. Det skal gjerne gi et hint om hva ditt kommende russekonsept vil bli, og blir sluppet i midten av tredjeklasse. En genial oppfinnelse sett fra russeklærbransjen!

Jentene på russebussen «Senior Year» hadde «East High» som sitt dekknavn (fra filmen High School Musical). Til det hadde de tre kleskolleksjoner på til sammmen rundt 300.000 kroner.

Teasernavn er en nyere oppfinnelse og mindre utbredt. Det blir sluppet i løpet av andreklasse. Også teasernavn skal gjerne ha en rød tråd til det endelige konseptet blir offentliggjort i russetiden.

«Senior Year»-jentene fra Romerike hadde «Time Capsule» som teasernavn, og brukte rundt 200.000 kroner på to kolleksjoner.

Endelige konseptklær: Også her har jentene på «Senior Year» kosta på seg. Det glinser i fluoriserende, selvlysende parkaser og månestøvler. Jentene vil være synlige, også av trygghetsårsaker. De har egne spesiallagde og broderte klær. Det har selvsagt også kostet noen hundre tusen kroner.

Ordnet leiligheter i Sälen

– Russeservice har vært flinke til å få oss med underveis. Først hadde vi et ganske nyetablert selskap som heter Ad Impact. De har ikke så mange goder som Russeservice, man blir fort sett på som taperbuss hvis man har de.

Jentene kan fortelle at avtalen med Russeservice ga dem to store, nye leiligheter under arrangementet «Russens skitur til Sälen» i vinter. De hevder at de som hadde konkurrerende klesleverandør fikk hytter 20 minutter unna.

Nesten all russ vi har vært i kontakt med klager over en spekulativ bransje. Noen drar frem at Russeservice og Russedress nærmest har monopol på russeklær. Noen klager på pakkene disse syr sammen («pakker med capser og drit»). Andre russ klager på kvaliteten på klærne til nyetablerte konkurrenter («falmet etter en vask»).

Andre russ forteller om forretningspraksisen til Ad Impact.

– Vi hadde en avtale med Ad Impact på 46.000 kroner per kolleksjon på hvert slipp, det vil si teasernavn, dekknavn og konseptnavn. Til sammen 138.000 kroner. Vi byttet leverandør etter teaser fordi klærne var stygge og vi ville ha noen som var mer erfarne.

Russen forteller at de hadde betalt 2000 kroner hver, og endte opp med kun en tynn hettegenser og langarma genser av dårlig kvalitet, til kanskje en verdi av 400 kroner. De fikk ingen penger tilbake. De hadde heller ingen kontrakt.

Ad Impact har ingen telefonnummer oppgitt i telefonkatalogen eller på sine nettsider. Det er relativt uvanlig for en salgsbedrift. Men vi har fått et intervju med daglig leder Marius Røed Wang.

Vanskelig for nye aktører å etablere seg

– To store aktører med samme eiere deler det meste av markedet. Hvordan merker dere dette?

– Det er vanskelig for nye virksomheter å etablere seg. Nesten like fort nye virksomheter er registrert, forsvinner de ut av markedet. Vi har troen på konkurranse og at det vil gi bedre priser og kvalitet.

– Hva slags praksis har dere på kontrakter med kundene deres?

– Kunden får et pristilbud fra oss sammen med en kontrakt som medfører flere forpliktelser, både for oss og for kunden. Vi ønsker at vi skal kunne samarbeide med kundene våre frem mot russetiden, og hjelpe dem med kjøp og salgskontrakter, de får også muligheten til å gjennomføre dugnader som kan generere inntekt til van eller buss prosjektet deres.

– Dere annonserer selv med å ha et bredt utvalg tekstiler av ypperste kvalitet til svært gode priser. Russ vi har vært i kontakt med sier dere har dårlig kvalitet til høye priser. Hva sier dere til det?

– Dette må vi si oss uenig i. Vi har alltid møter med kundene våre før de foretar en bestilling, de får testet ut kvaliteten samtidig som de får vite hva produktene koster på forhånd.

– Hva slags rettigheter har man om man vil bryte avtalen med dere?

– Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Dersom en kunde ønsker å bryte kontrakten, må det først og fremst finnes grunnlag for å kunne heve avtalen, hvor det må kunne dokumenteres et grunnlag for avtalebrudd.

– Hva skjer med kunder som ønsker å heve kjøpet på grunn av skuffende kvalitet (jf. Forbrukerkjøpsloven §32 og §16a om heving av kjøp når produktet ikke svarer til opplysningene i markedsføringen)?

– Heving krever at det dreier seg om en ikke uvesentlig mangel. Om det er snakk om feil på én genser av en total levering av 120 stykk gensere, vil dette vanskelig sies å utgjøre en vesentlig mangel etter loven. Men det vil da kunne dreie seg om et prisavslag. Dog ønsker vi alltid å utbedre eventuelle feil eller mangler om det skulle oppstå.

– Hvorfor har dere ikke telefonnummer i katalogen eller på nettsidene deres?

– Akkurat nå holder vi på å utbedre og lansere nye nettsider.

– Skikkelig piratbransje

– Det er en skikkelig piratbransje vi driver i, forteller Peik Grønvold. Han er daglig leder for Kavai (Ragged Nobles AS), som er den tredje største aktøren i russeklærmarkedet.

– I fjor gikk selgere fra konkurrerende bedrifter rundt og sa at vi hadde gått konkurs. Derfor mistet vi en haug med kunder. Det er så mye røveri og tull i denne bransjen, sier Grønvold.

Det gjør det selvsagt ikke enklere når to selskaper med samme eier har en så enorm posisjon. Men Russeservice og Russedress kjenner seg ikke igjen i karakteristikken av bransjen.

– Som de største leverandørene av russeklær og russeeffekter, tar Russeservice og Russedress avstand fra Peik Grønvolds påstander om av dette er en spekulativ piratbransje med «mye røveri og tull». Vi har levert klær til russen i 35 år, og er avhengig av å drive seriøst, gi god service og ha et godt forhold til kundene. Vi kunne aldri ha vært russens hovedleverandør av russedresser, russekort og russeluer i 35 år hvis vi var spekulative pirater, sier Ole Jørgen Smedsrud i Russeservice.

► Les også: Forbrukerrådet: – Flere aktører er absolutt å foretrekke

– Jeg vil si at de nærmest har monopol, i alle fall styrer de over 75 prosent av markedet. Russeservice og Russedress er som en stor business med slegge, mens vi andre prøver å overleve, sier Grønvold i konkurrenten Kavai.

Kavai startet opp med russeklær i 2009. Russeservice har holdt på siden 1982, noe som selvfølgelig gir store fordeler med erfaring og logistikk. Grønvold mener også at det stadig dukker opp nye, mindre seriøse aktører.

– Alle med en trykkemaskin til 30.000 kroner kan starte opp, men så viser det seg at de ikke har nok penger på bok til å kjøpe inn gensere fra Kina og distribuere over landet. Året etterpå slår de seg gjerne konkurs.

Daglig leder Grønvold mener også det er viktig å få frem at det er en krevende bransje de holder på med.

– Vi handler med 17-åringer. De er ikke like profesjonelle som for eksempel bedriftskunder. Mange blir fort misfornøyde og utålmodige, og en del har null forståelse for at vi har leveringstid på varene. Dessuten skjer det selvfølgelig feil noen ganger, når 3000 russ skal ha produktene sine samtidig, gjerne produkter som er spesiallagde hver enkelt buss.

Russeklærleverandøren kan fortelle om russ som har villet heve kjøp på en russedress med påskriften «Ktistine», der det skulle stå «Kristine».

– Men da vi sjekka skjemaet de hadde sendt inn stod det «Ktistine» der!

Russetreff

Også russetreff er big business. Og stadig nye treff dukker opp. Før var det kun Stavanger, Lillehammer og Tryvann. Nå er det også Halden, Bø og Hellerudsletta. Typisk koster en billett 2000 kroner, i tillegg kommer parkering. Mange russ tar også inn på hotell.

Og mange får seg en real overraskelse når strømregningen kommer, den kan fort bli femsifret for store busser.

Kom på skolen for å sanke inn russ til landstreff

– Vi fikk se noen forlokkende reklamefilmer fra landstreffet i Halden. Deretter fikk vi ti minutter på å bestemme oss på.

En russegjeng forteller om da Landstreff Fredriksten kom på skolen deres for å verve dem.

– De sa de skulle sponse oss dersom vi kjøpte billetter til 1690 kroner. Vi skulle også få shoutouts på russebilen vår, men de har vi aldri sett.

I kontrakten de underskrev på skolen stod det også at de ikke kunne utlevere informasjon om denne fremgangsmåten. Russegjengen dro aldri på landstreffet i Halden, men ble tvunget til å betale for billettene og purregebyr.

– Jeg føler de benytter seg av russens tendens til å ta kjappe beslutninger. De påstod at de hadde lyst til å sponse oss på skolen vår, men plutselig var det 6-7 andre busser på skolen som hadde fått samme tilbud.

Lasse Kjøningsen er daglig leder for Landstreff Fredriksten og kjenner seg ikke igjen i fremstillingen.

– Ja, vi selger såkalte «early bird»-billetter, der de som kjøper tidlig får en betydelig lavere pris. Billetter kjøpt 1-2 år før arrangementet er helt nede i 1.190 kroner mot 1.990 kroner senere.

– Hvordan rekrutterer dere deltakere til landstreffet i Halden?

– Vi verken rekrutterer eller lokker, vi selger billetter.

– Stemmer det at dere reiser rundt på skoler?

– Nei, vi har informasjonsmøter på leide lokaler og restauranter rundt i landet.

– Men de får kort tid på å bestemme seg?

– Ja, men sånn er det med tilbud, de har begrenset tid. Hvis noen ønsker bedre tid kan de enkelt handle på Billettservice.

Kjøningsen forteller at de sletter kontrakter hvis personer under 18 år har inngått avtale uten samtykke fra foreldrene. Og at kontrakten er konfidensiell mellom partene, blant annet for å ikke avsløre kommende russebussnavn. Det er heller ikke angrerett på kjøp av billettene, noe som heller ikke er vanlig for noen billetter.

– Hva går kontraktene ellers ut på?

– De blir garantert parkering inne på landstreffet, som er veldig viktig for mange. Vi forplikter oss til å promotere bussen på nasjonal skala, mens de får tilbud om å delta på dugnad for å promotere oss i sosiale medier og på skolen. Vi betaler 5.000 kroner i «kickback bonus» til de som selger 25 billetter og mer.

Daglig leder Lasse Kjøningsen understreker også at landstreff Fredriksten har lave priser sammenlignet med andre landstreff, blant annet når det gjelder strøm og parkering.

– Hva med shoutout?

– Ja, vi gir tilbud om shoutout til alle som har kontrakt med oss, og ber om det. Men de må sende over bilde og tekst. Støtende tekst blir ikke utsendt. Vi gir de her en shoutout hvis de vil det!

P3 Dokumentar har snakket med flere andre russ som har dratt på landstreffet i Halden og mener de har fått god valuta for pengene.

Bussene

Buss eller van er selvsagt en betydelig utgift for mange, men de fleste får solgt bussen videre til neste års russ uten store tap. Dessuten er såkalte «satsebusser» med enorme lyd- og lysanlegg en nedadgående trend, siden russen på disse må bruke mye av «rulletiden» til å rigge og vokte mot tyveri.

Russebussjåfører er en egen yrkesgruppe på Østlandet, som gjerne kjører svart.

Bussdekor, altså motivlakkering eller grafitti på bussen, er det også mange som gjør store penger på.

► Hør hele historien om den lukrative russeindustrien i P3-dokumentaren «De lettlurte»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Russ i 1998

► Hør hele historien om den lukrative russeindustrien i P3-dokumentaren «De lettlurte»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

– Flere aktører er absolutt å foretrekke

– Når russ klager inn saker til oss, blir ikke de samlet i en egen russekategori, men havner på slikt som bil og klær ettersom hva det handler om, forteller direktør for forbrukerservice i Forbrukerrådet, Ingeborg Flønes.

– Men vi har tall på de to store firmaene. Vi kaller det henvendelser når russen har ringt og bedt om råd og veiledning, mens det er en klage først når det er konflikt med butikken, og de ikke blir enige. Da megler vi.

Selskapene Russeservice og Russedress dominerer markedet for russeklær- og effekter, og de har siden 2014 hatt samme eiere.

► Les også: – En skikkelig piratbransje
► Les også: TV2: – Vi blir utnyttet

– Russeservice og Russedress har til sammen fått tolv klager de tre siste årene. I denne perioden har langt mer enn 100.000 russ vært kunder hos oss, og tolv klager kan ikke sies å være spesielt mye, forteller daglig leder i Russeservice, Ole Jørgen Smedsrud.

Han opplyser at han svarer på vegne av begge selskapene.

– Alle klager er løst. Når det gjelder klagenes innhold, er det er ingen enkeltsak som skiller seg ut.

– Russ som P3 Dokumentar har snakket med synes at Russeservice og Russedress nærmest har monopol på markedet, og at de føler seg lurt på grunn av høye priser. Hva er din kommentar til det?

– Vi selger snekkerbukse, russekort, russelue, sko, caps, solbrille og fløyte for 999 kroner. Dette kan ikke sies å være spesielt dyrt. Og mer varer trenger man ikke for å feire russetiden.

– Hva tenker dere i Forbrukerrådet om at det er såpass få aktører som kontrollerer markedet for russeklær- og effekter i Norge? Er det bra for russen, eller ikke?

– For forbrukerne er det sunt med konkurranse, så flere aktører på banen er absolutt å foretrekke, forteller Ingeborg Flønes.

► Les også: Russeservice solgte helsefarlig og ulovlig russeleketøy

– Generelt, hva er typiske klager som dere i Forbrukerrådet får fra russen?

– Russen kjøper mye forskjellig, så det er stor spennvidde i hva sakene gjelder. Blant de viktigste rådene er de som handler om bil. Det er det som ligger på klagetoppen for hele befolkningen. Det er den største investeringen, og dessuten er sikkerhet en viktig faktor her, så det er svært viktig å gjøre en grundig sjekk på forhånd, opplyser Ingeborg Flønes.

– Særlig viktig er det med at foreldrene må inn i bildet for dem som er under 18 – siden mange kjøper russebuss allerede i første klasse på videregående, er det aktuelt for mange.

► Hør hele historien om den lukrative russeindustrien i P3-dokumentaren «De lettlurte»

Journalist Nareas Sae-Khow

• nareas.sae-khow@nrk.no
• saekhow

Opprørske voldtektsanger

– Jeg husker selv at vi sto på dansegulvet og ropte «lille elskling jeg drømmer om deg, jeg vil så gjerne ha sex med deg».

– Ja, ikke sant!

– Jentene på «Senior Year»-bussen fra Skedsmo kjenner seg igjen.

– Men det var på leirskole i sjetteklasse.

– Å, ja. Haha!

– Hva tenker dere om modenhetnivået på russelåtene dere fester til?

– Vi er ikke så modne da. Vi er barn igjen. Dette er siste perioden vi har ansvar for bare oss selv, og bare må komme oss på skolen. Så kan vi være modne etter sommeren en gang.

Det er kanskje det dette handler om. En siste krampetrekning.

«I kveld er det lov å være hore»

For tekstene i russelåtene vil aldri vinne Spellemann. De siste årene har de blitt drøyere og drøyere:

«Det er ikke voldtekt, bare legg deg ned på ryggen og hold kjeft» – fra russebilen «Fratelli 2016», Ålesund.

«Jenta var fattig, men vi pulte likevel (ÆSJ)» – fra russebussen «Storebjørn 2015», Sandefjord.

«I kveld er det lov å være hore / Vil du være med meg hjem når vi drikkes under bordet?» – fra russebilen «Sjeiken 2015», Oslo.

«Slayet mer fitte en Hitler slayet jøder» – fra russebussen «The Void 2016», Bergen.

– Hvorfor er tekstene så drøye og banale?

– Det er jo gøy å være litt drøy. Det er jo russetid, vi kan ikke være så seriøse hele tiden. Så handler det om oppmerksomhet også. Mange busser blir kjent gjennom drøye tekster som alle får med seg, forteller jentene fra Skedsmo.

Og en som er blant de aller drøyeste, er den ukronede kongen av russemusikk, TIX.

– Om ikke han vært så drøy, så hadde han ikke vært så populær, sier Emma på «Senior High».

► Les også: TIX bader i penger fra russen
► Les også: Sunnmørsposten: Russetiden er på veg i feil retning!

Andre norske artister distanserer seg fra TIX

P3 Dokumentar vet at andre artister i bransjen har begynt å distansere seg fra russelåtmarkedet etter at TIX har kommet på banen.

– HAHAHAHAHA! Det skjønner jeg godt. Men da burde de vel lage noe annet for å bevise at det ikke trenger å være så drøyt, sier TIX, eller Andreas Haukeland som han er døpt.

– Hvorfor er tekstene så drøye?

– Jeg tror ikke det handler om at det skal være drøyt. Det skal være originalt og moro å synge til.

– Så er vel russetida ganske drøy, med sex, alkohol og pengebruk?

– Det er jo den tiden man tenker at man kan ta den helt ut. Men russen har også strenge rammer, og russen er langt fra verre enn 30–40-åringer på julebord.

– Eller danskebåten?

– Ja! Jeg har spilt der selv, og der tar de den ut! Russen er ingenting i forhold.

– Når du sier det, så husker jeg fortsatt følelsen å gå i russedrakta og tenke at nå kan jeg faktisk gjøre akkurat hva jeg vil.

– Ja, men du må huske at de fleste har vokst opp med grenser og lover, og at russen er i en alder hvor man har enorm respekt for loven.

Det manglende ungdomsopprøret

Kanskje handler det om et opprør, eller snarere, mangelen på annet opprør. Filosofen Sokrates klaget jo på ungdommen allerede for over 2400 år siden:

«Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.»

Og sånn var melodien i over 2400 år, helt frem til 2000-tallet. For første gang klager nå voksengenerasjonen på ungdommens manglende opprør. På at de unge i 2016 er streite, sunne skolestrebere.

Desperat spør de voksne: «Hvor er ungdomsopprøret?», mens de setter på en Kygo-låt på Spotify eller Skam på Apple-tv. Kanskje er det de drøye russelåtene og den pengesløsende, eksessive russeferingen en ventil mot høye skuldre og prestasjonspress?

Kanskje er dette ungdomsopprøret anno 2016:

«Ta av deg klærne’a. Skløtte! / Så bli med inni helvete! Hooker en tøs. / Jeg vil se deg naken. Så slipp deg løs. / Så bli med inni helvete! Baby, du er vill. Jeg vil ha deg en gang til. / Så bli med inni helvete!» – fra russebussen «Hydra 2016», Bergen

► Hør hele historien om den lukrative russeindustrien i P3-dokumentaren «De lettlurte»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Hva har årets russ til felles med russ fra 40-tallet?

Nordens hardeste fyll

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)