Som pelsbonde må du være hardhudet. Du må tåle å være mislikt. Men det er gode penger å tjene.

– Det er et hardkjør og små marginer innen landbruket i Norge. Du må stå på hvis det skal være lønnsomt. Alt blir stadig effektivisert. Det skal produseres mer og mer. Og det skal koste mindre og mindre, forteller Bjørn Kjetil Frafjord (30).

Han sitter i sofaen hjemme i stua på gården sin i Frafjord og kikker ut i vinduet mens hans prøver å forklare hvorfor han valgte å starte opp med minkoppdrett. Det var langt fra opplagt at det skulle skje.

For noen år siden kjørte Bjørn Kjetil lastebil og bodde i et boligfelt, og tanken om å arbeide som bonde var relativt fjern.

– Ikke interessant å jobbe seg halvt ihjel

Men i 2011 flyttet Bjørn Kjetil tilbake til hjembygden Frafjord i Rogaland, sammen med sin kone Gølin og barna Kristoffer (8) og Celin (6), for å ta over gården etter foreldrene. Men, det å fortsette med kyr var ikke noe aktuelt alternativ.

– Melkeproduksjonen vi hadde her på gården var for liten. Vi måtte ha gjort store investeringer hvis vi skulle ha fortsatt, og vi måtte ha basert produksjonen på innkjøpt grovfôr. Og da hadde det ikke vært særlig lønnsomt.

– Men det er jo ikke interessant å jobbe seg halvt ihjel og ikke ha råd til å dra på ferie. Derfor kikket vi rundt etter ulike typer produksjoner og hva slags økonomi disse hadde. Og valget falt til slutt på pels – etter at vi hadde besøkt og snakket med ulike pelsbønder i regionen og sett hvordan det var på gårdene.

Bjørn Kjetil og Gølin kombinerer i dag både mink, kylling og sau på gården. Nok til at det gir en god nok inntekt til at hele familien kan leve av gården. Og Bjørn Kjetil synes ikke det er noen større prinsipiell forskjell på å ha mink eller kyr på gården.

– Alle produksjonsdyr blir avlet frem for å bli slaktet. Det er ikke noe annerledes med mink enn for eksempel med gris, kyllinger eller kyr.

– Hva med argumentet om at pels egentlig bare er et «luksusprodukt» som kun blir eksportert? Det er jo ikke matproduksjon som kylling eller melk, som havner på middagsbordet i ulike norske hjem?

– Pelsproduksjon er en viktig del av norsk matproduksjon, indirekte. Pelsnæringen er søppelbøtten i norsk matproduksjon som tar seg av slakteavfallet fra de andre produksjonene. Og selv om man kan diskutere nødvendigheten av «luksusproduktet» så er det et marked for det. Og da vil det bli produsert – enten her i Norge eller andre steder.

– Så lenge markedet er der, så synes jeg at det er helt greit at vi gjør det. Vi tar inn ferske kroner til den norske staten på eksportinntekter og vi har gode dyrevelferdslover – i motsetning til i andre land.

► Les også: Alle saker om pelsdyrnæringen som NRK har skrevet

Større omsetning og flere unge pelsbønder

De siste årene har pelsnæringen vært utsatt for hard kritikk fra dyrevernorganisasjoner som mener pelsdyrhold rett og slett er dyremishandling. Det har vært en intens offentlig debatt om hvorvidt pelsnæringen – som sysselsetter rundt 500 mennesker fordelt på 280 gårder – rett og slett burde legges ned.

Det toppet seg i desember 2014 da NRK Brennpunkt viste den omstridte dokumentaren «Pels» og da Pelsdyrutvalget la frem sin rapport uka etterpå.

Samtidig med alt dette: 50 nye pelsgårder har blitt etablert de siste fem årene. Og mange av disse er unge pelsbønder – i Rogaland.

► Les også: Flere unge starter pelsdyroppdrett

– De siste fem årene har vår omsetning nærmest doblet seg, forteller Erik Eidsvig, leder i Rogaland pelsdyrfôrlag.

– Det har nok sammenheng med høye priser på pelsskinn de siste årene. Mange har nok innsett at det å kombinere pelsproduksjon ved siden av annen gårdsdrift er veldig lønnsomt.

Rogaland pelsdyrfôrlag er landets største fôrprodusent for mink og rev, og fôrlaget er et samvirke som eies av pelsbøndene. Pelsdyrmaten som produseres på fabrikken i Sirevåg lages av slakte- og fiskeavskjær og blir deretter kjørt ut til pelsgårdene i hele regionen.

– Hadde det ikke vært for den negative oppmerksomheten i media så tror jeg at pelsnæringen hadde vært større i regionen, og ellers i landet.

– Hvorfor er det så mange unge som har startet opp akkurat i Rogaland de siste årene?

– Det er vanskelig å si. Gjennomsnittsalderen på pelsbøndene her er veldig lav sammenlignet med for eksempel i Trøndelag. Men én forklaring kan nok være at vi her i området har satset på mink istedenfor rev.

– Mink har vært mer lønnsomt enn rev.

Stolt bygutt fra Stavanger

– Pels er et av få norske landbruksprodukter som klarer å konkurrere på det internasjonale markedet. Så vidt meg bekjent så der det vel bare oppdrettslaks og Jarlsbergost som også klarer det? Jeg er stolt over det jeg holder på med, forteller Nikolay Valheim (28).

Han viser oss rundt i sitt gigantiske minkhus på Brusand som han bygget i 2013 sammen med sin sambo Pauline Grødem. De har satset skikkelig og investerte like gjerne 10 millioner kroner da de startet opp. Nå har Nikolay og Pauline rundt 3000 minktisper i stålburene her inne, som står på nesten endeløse rekker. Minkhuset er 145 meter langt fra ende til ende.

– Vi behandler dyrene godt. Det må ligge til grunn for alt dyrehold, at man behandler dyr skikkelig – være seg det er en hest du har i stallen eller mink i bur.

Nikolay er født og oppvokst i Stavanger og karakteriserer seg selv som en typisk «asfaltgutt» som spilte hockey og syklet rundt i bygatene. Men etter hvert kom interessen for landbruk, og etter videregående begynte han å arbeide som avløser på ulike gårder i området.

Pauline og Nikolay traff hverandre på et bryllup for fem år siden. Hun var kokken der – og visstnok den eneste dama på samme alder og dermed den eneste som var verd å sjekke opp, skal vi tro Nikolay. Det han ikke visste da, var at Pauline også var odelsjente på en gård på Brusand.

Etterhvert flyttet de to sammen og nå driver de altså en av de største pelsfarmene i området.

– Vi gjør så godt vi kan og følger regelverket og det må vel være nok? Folk må kunne akseptere at vi har pelsdyrhold. Verken vi eller minkene er tjent at de ikke blir tatt vare på – at de ikke får nok vann og mat, eller at vi ikke steller godt nok med dem.

Minkhuset er bygget på gården til Paulines foreldre. Hennes foreldre har fra før melkeproduksjon på gården. Det ligger i kortene at Pauline og Nikolay skal overta hele gården én dag, men nå i mellomtiden kan de alle sammen bo og arbeide på gården og hjelpe hverandre.

– Pelsproduksjon er en av de få driftsformene som er mulig i landbruket for sånne som meg og Pauline som ikke eier noe jord selv. Vi hadde for eksempel ikke fått lov til å ha en egen melkeproduksjon ved siden av den som allerede er her. Og det hadde ikke vært penger nok for oss alle, hvis alle sammen skulle ha gått rundt og melket den samme kua i det samme fjøset hver dag.

– Nå har Pauline og jeg vår egen greie gående her. Og det er godt for både oss og for hennes foreldre. Så hjelper vi hverandre, når det passer seg, sier Nikolay og smiler.

En fremtidig pelsbonde?

– Det er ikke noe press fra pappa altså. Han blir glad hvis noen av oss ønsker å ta over. Men han har samtidig alltid vært veldig tydelig på at det er en avgjørelse vi må ta selv.

Marius Seldal (19) kikker ned i kjøkkenbordet og tenker litt etter. Ute fosser regnet ned. Lyset i minkhuset er slukket og dørene er låst for kvelden. Et minkhus som farfar en gang i tiden bygget.

Marius arbeider nå som automatikerlærling i Stavanger, men han bor fortsatt hjemme og hjelper ofte til i minkhuset. Det blir mange tidlige morgener og sene kvelder for pappa Jan Arild og mamma Bjørg, og da er det kjekt å få en hjelpende hånd – både i hverdagene og i helgene.

– Det er en tidkrevende jobb vet du. Å være pelsbonde er mer en livsstil enn en jobb.

Også Marius har måttet svare for seg overfor folk som lurer på hvorfor han og familien driver med minkoppdrett.

– Man blir litt lei av å stadig måtte forsvare det vi arbeider med. Vi går ikke ut i minkhuset for å torturere dyrene. Dyrenes velferd er førsteprioritet.

Marius en den yngste av søskenflokken på fire. Men ingen av de tre eldre søstrene er involvert i gårdsdriften lenger. Hvis noen skal overta minkhuset, så peker alt på at det i så fall blir Marius.

– Det er ikke så mye interesse fra de andre. Alle mine søstrene har flyttet vekk og har skaffet egen familie med unger nå. De ser nok ikke seg selv som minkbønder, nei.

– Hva tenker du akkurat nå, ønsker du å ta over en dag og bli pelsbonde på heltid?

– Enn så lenge er jeg litt usikker. Jeg er nok i en vurderingsfase.

► Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Spørsmålet om pelsnæringen skal legges ned eller ikke, er nå på politikernes bord. For tiden er det hele ute på høring.

Guri Wormdahl i Norges pelsdyralslag er glad for den grundige gjennomgangen av næringen som Pelsdyrutvalget gjorde, og for at de til slutt anbefalte en bærekraftig utvikling av pelsdyrhold i Norge. Hun venter spent på politikernes svar.

– Hva tenker dere i Pelsdyralslaget om fremtiden for næringen etter at Pelsdyrutvalget kom med sin rapport rett før jul?

– Det er blitt skapt mange forestillinger om hvordan pelsdyroppdrett fungerer i Norge. Jeg mener Pelsdyrutvalget og deres innstilling har høy legitimitet, siden både den sittende regjeringen og den forrige står bak den. Vi er glad for den grundige gjennomgangen som Pelsdyrutvalget har gjort. Pelsdyrhold er en naturlig del av norsk landbruk og vi er opptatt av at dyrevelferden kan forbedres – vi er glade for alle innspillene vi kan få.

– Hvordan er de politiske signalene enn så lenge, har dere fått noen pekepinn på om de går inn for en «bærekraftig utvikling» eller en «styrt avvikling»?

– Jeg håper at politikerne nå forholder seg til realitetene. At mink- og revproduksjon er som all annet husdyrhold, selv om det ikke er matproduksjon. Høringsfristen går ut den 27. april og vi håper og tror at regjeringen vil ta opp denne saken med Stortinget i løpet av høsten en gang, og at det hele vil bli avgjort da. Vi som næring ønsker stabilitet og forutsigbarhet.

– Hvorfor er det egentlig så mange unge pelsbønder i Rogaland?

– I løpet av de siste fem årene har 50 nye pelsbønder etablert seg i hele landet. Mange av disse er i Rogaland. Noe av forklaringen er at unge som venter på å ta over gården etter sine foreldre kan drive på med mink som en sideproduksjon allerede før de tar over. Dessuten skaper pelsdyrhold et godt inntektsgrunnlag i forhold til andre typer produksjonen innen jord- og landbruk, og man trenger ikke noe annet areal enn selve marken hvor minkhuset står. Det er heller ikke så veldig stort investeringsnivå som skal til for å komme i gang. I Rogaland er det dessuten et sterkt fagmiljø innenfor minkproduksjon fra før.

– Hvor havner egentlig pelsen som blir produsert i Norge?

– Mesteparten av den norske pelsen blir auksjonert bort enten gjennom Saga Furs i Finland, eller Kopenhagen Fur i Danmark. Der er det internasjonale oppkjøpere fra Russland, Kina og hele verden. Det er enormt mye forespørsel på pels fra de internasjonale motehusene. De er opptatt av kvalitet, og vi merker at de også er opptatt av god dyrevelferd. Derfor er norsk pels veldig ettertraktet.

– Hvor stor er omsetningen på norsk pels?

– I 2013 omsatte vi for rundt 500 millioner kroner. Det var vårt toppår. I 2014 gikk omsetningen ned 150 millioner, men i år ser det ut som om det går oppover igjen.

► Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Spørsmålet om pelsnæringen skal legges ned eller ikke, er nå på politikernes bord. For tiden er det hele ute på høring.

Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen mener det ikke finnes noen gode argument for å fortsette med pelsdyrhold i Norge. Hun mener at politikerne bør lytte på flertallet av befolkningen – som ønsker å avskaffe hele pelsnæringen.

– Hvorfor mener dere i Dyrevernalliansen at pelsnæringen burde legges ned?

– Pelsnæringen i Norge er en helt unødvendig og utdatert industri, som fører til ufattelige lidelser for over en million rev og mink her i Norge. Det finnes ingen gode argumenter for å opprettholde dette triste dyreholdet. Næringen er en miljøbelastning, den går på akkord med dyrvelferdsloven og den er lite samfunnsnyttig. Pelsen som produseres blir sendt ut av Norge og brukt av nyrike kinesere og russere. Før i tiden trengte vi pels, men nå finnes det mange varme og fine alternativer. Dessuten: 68 % av befolkningen i Norge er mot pelsdyroppdrett ifølge vår ferskeste undersøkelse.

– Hva er den prinsipielle forskjellen på pelsoppdrett og annen oppdrett hvor dyrene avles opp kun for å slaktes?

– Når det gjelder kylling og storfe: Egg og melk bruker vi til mat. Og så er det jo slik at til forskjell fra for eksempel kyr og sauer, så kan ikke mink og rev slippes ut på beite. Dette er rovdyr som slettes ikke er temmet, de trives dårlig i fangenskap. De har helt andre behov enn for eksempel kyr og høner. De skal være aktive, jakte og streife i naturen. Minken har behov for å være alene, men nå blir de stuet sammen med mange andre minker. Dyrene blir syke og apatiske av å leve i bur. Vi har gått bort fra å bruke bur i andre husdyrhold, hvorfor skal det være greit med pelsdyr i bur?

– Men pelsmarkedet er jo der. Det finnes en etterspørsel. Er det da ikke bedre at pelsen blir produsert her enn i andre land som ikke har en like god dyrevelferdslov som i Norge?

– Vi kan ikke uten videre si at forholdene for dyrene i pelsnæringen i for eksempel Kina er verre enn i Norge. Begge steder er det små nettingbur og fôrgrøt. Tvert imot så stimulerer norsk pelsproduksjon til mer etterspørsel og mer produksjon i Kina. Vakker pels betyr ikke at dyrene har det bra, det skyldes kun avl og fôret de får. Vi vet at mange pelsoppdrettere vil det beste for dyrene og gjør det de kan for at dyrene ikke skal lide, men det er selve driftsformen som er problemet. Et liv i nettingbur kan aldri bli et godt liv.

– Hva tenker dere om den politiske avgjørelsen som kommer nå etter hvert – hva slags signaler har dere mottatt?

– Vi ser en positiv utvikling hos politikerne, på samme måte som hos folket: at pelsindustrien bør avskaffes. Til og med statsminister Erna Solberg er personlig i mot pels, på tross av at hennes eget parti Høyre er splittet i denne saken. Vi håper på og jobber for en gradvis avvikling, og i hvert fall at skattebetalerne skal slippe å subsidiere næringen med 40 millioner i året. En næring som verken er bærekraftig eller dyrevennlig. Pelsindustriens dager er talte.

► Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Spørsmålet om pelsnæringen skal legges ned eller ikke, er nå på politikernes bord. For tiden er det hele ute på høring.

Bruken av pelskrager har eksplodert de siste årene, ifølge Dyrevernalliansen. Blant verstingene er ungdomsuniformen Canada Goose og norske Norrøna.

– Vi oppfordrer alle til å boikotte Norrøna, Canada Goose og Parajumpers, sier Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen.

– Det er ikke lenger som før, da Frogner-fruene gikk med pelskåpe. Da hadde pelskåpene i det minste en funksjon med å gi varme, dagens bruk av pelskrager er stort sett til pynt.

Forbudt i Norge

Canada Goose og Parajumpers er de to største merkene med pels i Norge. Mens Parajumpers bruker pels fra dyr i bur, er Canada Goose sine pelskrager fra canadisk prærieulv fanget med fotsakser. Fotsaks, de klassiske «Donald Duck»-fellene, hvor kraftige jerntenner klapper over foten på reven eller coyoten har vært forbudt i Norge siden 1932. De ble også forbudt i 2007 i Nord-Amerika og Russland. Men andre typer fotfeller er fortsatt lov i disse landene.

Jeffrey Leopold har importert Canada Goose-jakker til Norge i 15 år. Han vil ikke svare på hva han synes om bruken av fotsakser, men henviser til firmaets hjemmesider.

Der skriver firmaet at ekte pels er det eneste som funker mot ekstremkulde, at syntetisk pels bare er til pynt, og at Canada er ledende i humane fangstmetoder. Canada Goose har tidligere forsvart fellefangsten med at fotsaksene er fôret med gummi for å gjøre mindre vondt.

Dyrevernalliansen mener at dyret likevel ofte blir liggende lenge før fangstmannen kommer og sjekker fella, og at ville dyr reagerer med panikk i en slik situasjon, og kan tygge av seg kroppsdeler i frykt eller for å komme seg løs. Andre dyrevernere har hevdet at fotsakser gir dyrene sjokk, dehydrering, frostskader, koldbrann og de kan oppleve angrep fra andre rovdyr uten mulighet til å kunne forsvare seg.

Danmarks største sportskjede, Sportmaster, stoppet i fjor salget av Canada Goose-jakker med pels fra prærieulv. Jakkeprodusenten som er så populær i velstående kretser har også påpekt at prærieulv, også kalt coyote, ikke er utrydningstruet.

Miljøpartiet De Grønne har påpekt at dyremishandling er strengt forbudt i Norge, men at det ikke er straffbart å importere produktene laget med dyremishandling.

Klarer ikke sikre seg mot feller

Norske Stormberg og Bergans blir dratt frem som selskaper som ikke bruker ekte pels. Mens Norrøna selger pelskanter av coyotepels, ifølge Dyrevernalliansen.

– Det stemmer, sier presseansvarlig Martin Lien i Norrøna.

Han understreker at selskapet ikke bruker pels fra oppdrett og tar sterk avstand fra pelsoppdrett.

– Hva tenker Norrøna om bruken av fotfeller?

– Norrøna er mot bruk av fotsakser, som loven jo forbyr. Vi er også negativ til fangst med fotfeller og snarer, men klarer ikke å sikre oss 100 % mot dette. Vi kjøper vår pels gjennom en norsk leverandør som kjøper sin pels på auksjoner i Canada. Vår pels skal komme fra dyr felt med rifle, men dagens systemer gjør det ikke mulig å sikre oss mot at dyrene er tatt med feller.

– Hvorfor er ekte pels bedre enn syntetisk?

– I krevende vær har så langt ekte pels vist seg å være ytelsesmessig overlegen falsk pels. Ekte pels transporterer fuktighet bort fra ansiktet, og dermed vernes ansikt bedre mot kulde og vind. Videre er falsk pels ikke miljøvennlig da man bruker olje og kjemikalier i denne produksjonen.

Norrøna hevder også at prærieulven er klassifisert som et skadedyr i Canada, uten at de har klarer å gi dokumentasjon på dette når P3 Dokumentar ber om det.

– Hva slags dokumentasjon har dere på at Canada har klassifisert coyote som eit skadedyr?

– Dette er informasjon vi har fått fra vår leverandør. Når vi søker selv ser vi at dette er ikke er lett å fastslå, og vi kommer til å etterspørre dokumentasjon fra leverandør. Vi må derfor ta selvkritikk på dette punktet, og heller si at coyoten regnes som skadedyr i enkelte områder i Canada inntil videre.

Økning de siste årene

Det har altså vært en sterk økning i bruk av pelskrager på vinterjakker de siste årene. Efskind i Dyrevernalliansen tror mange ikke tenker over hvor denne pelsen kommer fra. Hun har også inntrykk av at Canada Goose er fullstendig ut. Det er også MinMote enig i, VGs motemagasin erklærte i fjor Canada Goose-jakker som harry.

Nylig har det også vært gjort tester i Danmark som har funnet giftstoffer i jakker med pels til barn. Alle produktene som ble testet inneholdt både stoffer som virker allergi- og kreftfremkallende, og stoffer som er hormonforstyrrende.

Dersom du er gira på ekte pels, eller vil unngå det, så er det mulig å sjekke butikker og merker på pelsfri.no.

► Hør hele historien om de unge pelsbøndene i P3-dokumentaren «De utskjelte»

Hva er din mening? Del gjerne dine tanker om pels i debattfeltet med oss.

NRK Brennpunkt sendte 9. desember 2014 den kontroversielle dokumentaren «Pels» som skapte mye debatt – både på grunn av metoden som ble brukt (skjulte opptak) og på grunn av det som filmen avdekket på de ulike pelsgårdene. Hvis du ikke fikk med deg sendingen så kan du se den her:

► Les også: Derfor sender NRK dokumentaren «Pels»

I «Pels» følger vi dyreverneren Frank Nervik. Han gir seg ut for å være interessert i å starte pelsdyroppdrett. I skjorteknappen har han montert et skjult kamera for å dokumentere hva han opplever som «lærling» og gjestearbeider på flere pelsdyrfarmer. Filmen er laget av det uavhengige og prisbelønte produksjonsselskapet Piraya Film, og NRK er inne med ti prosent av filmens totalbudsjett.

 

Disse fem Urørt-låtene er brukt for å lydlegge ukas P3-dokumentar «De utskjelte»:

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)