Far, traktorcross og akevitt

Kirkenær, Hedmark: – Jeg har aldri gått på noen idrett. Men nå skal jeg prøve. Jeg er jo spent på om jeg får det til, eller om jeg kommer til å drite meg fullstendig ut.

Om noen dager skal 17-årige Asbjørn Smedsrud debutere som idrettsmann i den største sporten på Kirkenær, ei lita bygd fulle av jorder, plassert tett opp mot svenskegrensa i Hedmark.

Sporten han skal debutere i er ulik de fleste andre. Det går ut på å kjøre parallelslalåm med traktor mellom tønner og utøve presisjonsmanøvre på et flatt jorde. Sporten heter traktorcross, og skal du drive med det i Norge kommer du ikke utenom Kirkenær. Det er faktisk det eneste stedet i Norge det blir gjort, på organisert vis i hvert fall.

– Folk vil sikkert se på det som harry å kappkjøre med traktor. Men vi har hatt såpass urbant oppegående folk som John Arne Riise og Olaf Tufte som har kommet til Kirkenær og kjørt og syns det har vært kult. Harry er ikke farlig, forteller Anders Baardseth, traktorcrossveteran.

Han er en ungkar på 29 år som mener BMI-en hans ville vært betydelig lavere om han kunne kjørt traktorcross profesjonelt. Men sporten er langt fra stor nok til at Anders i det hele tatt kan begynne å tenke på inntekter. På den andre siden, sporten ble heller ikke importert til Norge for å gi karrieremuligheter til traktorinteresserte gutter. Heller for gi bygda Kirkenær et sosialt lim, og i ytterste, ekstreme konsekvens: Få ungdommer til å bli igjen på landet slik at bygda overlever.

– Folk vil sikkert se på det som harry å kappkjøre med traktor. Men harry er ikke farlig.

► Se videodokumentaren øverst på siden
Si din mening
Last ned lydversjonen av dokumentaren


En sport for far og sønn

I pauserommet til den lokale altmuligforretningen på Kirkenær sitter i overkant av tjue stykker, to damer og resten menn. De planlegger helgas traktorcrosstevne. Det er fem dager igjen.

Alle detaljer skal gås gjennom, også de av mindre viktig karakter. Alt fra plassering av utedoer til hvor mye kaffen skal koste. Og ikke minst hvor grillen skal plasseres. Men det viktigste er uten tvil baneforholdene, og en av gutta som ikke har helt oversikt, tar ordet og spør:

– Hvor mye arbeid er det igjen?

– Vi må nok jobbe til det blir mørkt, forteller baneansvarlig.

Traktorcrossleder, Terje Weldingh står foran undersåttene, og medgir:
– Ja, det blir fort mørkt nå, i hvert fall slik været er.

– Trur det blir mørkt i halv sju-tida jeg, sier baneansvarlig. Resten av gjengen nikker.

– Det blir fort mørkt.

– Og så er bana femti meter lenger da, legger Terje til.

Utenfor vinduene er det lite å se. Det er mørkt i traktorcrossbygda Kirkenær. Det var mørkt for to timer siden også, da planleggingsmøtet startet. Størsteparten av gjengen holder fortsatt koken, mens andre finner mer interesse av å se på bilder av nye traktorer i medbragte motormagasiner. Noen bruker tida på å diskutere hva slags akevitt som skal inntas på lørdagskveldens traktorcrossbankett.

– Hvor mange klasser er det, spør en som sitter bakerst og vipper på stolsetet.

– Det er tre. Standard, modifisert og jenteklasse. Men vi har bare ei jente, svarer Terje.

– Men hu må få kjøre, sier den kvinnelige sekretæren i traktorcrossklubben.

– Jojo, svarer Terje.

– Men det er vel ikke noe veien for at hu kan kjøre sammen med kara, spør banemesteren.

– Neida. Men jeg skal ta en telefon til ei jente jeg veit om, som kanskje kan kjøre, svarer Terje.

En liten stund etterpå er traktorcrossen ferdig planlagt.

Savner traktorråning

Kirkenær er en bygd på rett rundt tusen mennesker. Det er kommunesentrum i Grue, rett ved svenskegrensa i Hedmark. Kirkenær er mer eller mindre et gigantisk jorde, med litt bebyggelse innimellom. Men som i resten av Norge er det langt færre bønder i Kirkenær nå enn det var da traktorcross-leder Terje vokste opp på.

– Bygdeliv er summen av de som legger noe inn i det. Vi er helt avhengig av engasjement. Vi har de samme utfordringene som i resten av Bygde-Norge. Det blir færre av oss, og vi må gi ungdommen lyst til å bli her.

– Blir det for få, så dør miljøet og fellesskapet ut. Det er jo derfor vi starta opp med traktorcrossen. Prøve å få litt mer traktorer ut i gata på fredagskvelden. Om ungdommene skulle få lyst til å råne litt med traktor, hadde det vært tingen.

Traktorcrossleder Terje Weldingh i Kirkenær. Foto: Anton Ligaarden, NRK)
Traktorcrossleder Terje Weldingh i Kirkenær. Foto: Anton Ligaarden, NRK)

Sankthansfeiringen på Kirkenær har på få år blitt legendarisk i distriktet. Grunnen? En gjeng mennesker med Terje i spissen bestemte seg for at det å kjøre slalåm med traktor på et jorde var en god idé. Nå har sporten spredd seg til nabobygda, og Terje håper på muligheter for Norgescup, og stevner flere steder i landet. Andre er ikke fullt så optimistiske.

– Skjer det ikke noe snart tror jeg traktorcrossen har utspilt sin rolle.

På den lokale kafeteriaen i Kirkenær sitter fire traktorcrossentusiaster og diskuterer. En av dem mener at sporten må spre seg på noen få år hvis traktorcrossen skal klare å utvide nedslagsfeltet, ja, hvis den i det hele tatt skal overleve. At sportens wow-faktor snart er over.

– Nå må du ikke glemme at det var ny rekord på Sankthans da, med 60 påmeldte, minner Anders Baardseth om.

Som far, så sønn

I et verksted fullt av malingsflekker og blå Ford-traktorer står 17-årige Asbjørn Smedsrud sammen med faren Andreas og gjør klar en gammel traktor til lørdagens dyst. Mens noen bruker flere titalls tusen på å gjøre i stand traktorene sine, er det sprukne setet på Ford-traktoren sannhetsbevis om at Smedsrud-familien ikke akkurat har gjort seg blakke på sporten. Mens Asbjørn for første gang skal prøve Kirkenærs største sport, har faren deltatt 7-8 ganger, og lurer på om lørdagens stevne blir det siste. Det er på tide at Asbjørn overtar og kjemper for familieæren.

– Vi bor jo på gård, og traktor er en del av livsstilen. Det er det vi driver med, forteller Asbjørn.

Han og faren har begge en kort, ujålete sveis, og er kledd i merkeklær fra topp til tå. Men det er traktormerker det er snakk om, ikke G-Star eller Levis.

– Gleder du deg til traktorcrossen da, gutten min?

– Det skal bli moro å prøve, nå som jeg har stått og sett på i så mange år. Endelig fått traktorlappen, så det skal bli spennende, sier Asbjørn til faren.

– Når du er ute og kjører der så er du fullt fokusert. Du tenker bare på å slå naboen. Nei, nå tror jeg vi sier at den er godkjent.

– Nå er det bare å pusse støv av visiret på hjelmen, så er vi klare til lørdag.

Svenskehelten

– Vi er litt rockestjerner. Når 6-700 publikummere jubler og heier etter at du har kjørt en runde så er du litt høy på deg selv. Og ungene går jo rundt og er helt ville. Det er klart det er morsomt da, forteller Anders Baardseth

I motsetning til Asbjørn Smedsrud kan Anders kalle seg for traktorcrossveteran. Interessen ligger på et såpass høyt nivå at han reiste til Sverige i sommer for å slå en rekke svensker og få pallplass på et traktorcrosstevne.

– Det var over tjue tusen der i løpet av helga. Det var jævlig moro. Traktor Power Weekend.

Traktorcross i Kirkenær, Hedmark (Foto: Anton Ligaarden, NRK)
Traktorcross i Kirkenær, Hedmark (Foto: Anton Ligaarden, NRK)

Det er nok flere i Kirkenær som skulle ønske svenske tilstander på traktorcrossens utbredelse i landet. En av svenskene, Rickard Nilsson har blitt YouTube-hit på å mekke sammen en traktor som har fått kallenavnet Volvo Terror. I en av videoene råner Rickard rundt og spinner åttetall ned i asfalten. Så langt har over fjorten millioner sett den. Og på Kirkenær er det få som ikke har sett den.

Se videoen til Richard Nilsson her:

En kamp om hundredeler

– Da gjør vi oss klare til andre omgang. Resultatlista er allerede lagt ut på traktorcross.no, så her går det unna.

Det er lørdag, traktorcrosstevnet er vel i gang, og rundt tre hundre publikummere venter oppe på en kul langs banen på at løpet skal starte igjen. Speakeren har nettopp annonsert at pausa er over, og fortsetter å forklare hvordan traktorcrossen fungerer, i tilfelle noen blant publikum kommer utenbygds fra. Hver deltaker kjører tre runder, og de to beste blir slått sammen til totaltid. Med traktorer som kjøretøy kunne en vært frista til å tro at avstandene på resultatlista blir lange, men på noen av stevnene har det kun skilt tideler mellom mennene på pallen. Og denne oktoberdagen på Kirkenær, skulle det vise seg å bli ekstra jevnt.

– Jeg ble diska.

Traktorcrossdebutant Asbjørn Smedsrud ser ned på resultatlista fra andre omgang sammen med faren. Etter å ha vunnet første runden og fått en akseptabel rundetid, gikk det skeis i andre omgang. Anders kjørte feil, og traktorcrossens regler er brutale. Kjører du feil, blir du disket.

Traktorcross i Kirkenær, Hedmark (Foto: Anton Ligaarden, NRK)
Traktorcross i Kirkenær, Hedmark (Foto: Anton Ligaarden, NRK)

Like ved står Anders Baardseth og sender lange blikk etter damene. Samtidig har han fått med seg at tidene hans fra de to første rundene er såpass bra at det kan vanke pokal, blomsterkvast og heder på kveldens bankett om tredjerunden går bra. Men da må han slå erkerivalen, den over ti år yngre André Jørgensen. Han er fyren som meldte seg på et traktorcrosstevne som 16-åring, endte opp med å nesten komme for seint, men dro derfra med en gullmedalje og lovnad om en lærlingkontrakt fra en mann som var mektig imponert over guttungens evne til å håndtere traktoren. I tillegg er André utstyrt med over gjennomsnittet god nervekontroll og har vunnet nok av løp siden debuten for to år siden.

Mens publikum venter tålmodig på tredje og avsluttende runde, står Anders ved traktoren sin, tar på seg hanskene, slår ned visiret på hjelmen og erkjenner at oddsen for å vinne ikke nødvendigvis er på hans side. Men fem minutter seinere har han gjennomført et løp så smidig og tett opp mot tønnene at selv alpinkjørerne kunne hatt noe å lære om løypevalg. Løpet var så gjennomført, at Anders endte opp med å heve selveste gullpokalen på banketten seinere på kvelden, kun for å ødelegge den øyeblikket etterpå etter at han skulle sette det definitive punktumet for en drikkevise med et bank i bordet. Tre fattige hundredeler var alt som skulle til.

Anders Baardseth vant årets siste traktorcrosstevne på Kirkenær. Med seg på oppturen fikk han traktorklubbens sekretær. Foto: Anton Ligaarden, NRK
Anders Baardseth vant årets siste traktorcrosstevne på Kirkenær. Med seg på oppturen fikk han traktorklubbens sekretær. Foto: Anton Ligaarden, NRK

På traktorcrossjordet blir Anders hevet tre meter opp i været på en traktorskuffe. Han lar den kvinnelige sekretæren i traktorcrossklubben bli med på oppturen, og hiver blomsterkvasten ned til en av de smått misunnelige konkurrentene.

– Det er greit å ha marginene på sin side, forteller Anders til den utsendte fra traktorcross.no. Og en gang til:
– Så. Det er greit å ha marginene på sin side.

Noen timer seinere er traktorcrossbanketten for fullt i gang. Terje Weldingh bruker tiden godt til å takke alle som er med på å dra lasset, og Anders Baardseth surfer på en bølge som tilsynelatende vil vare kvelden ut. Og selv om Anders tilsynelatende er mest opptatt av den delen av traktorcrossen som gir han pokaler og heder, har han gjort seg noen tanker om betydningen av traktorcrossen for bygda.

– Vi blir jo tettere knytta da. Nå er vi en gjeng på 50 stykker, på tvers av bygda, som møtes regelmessig og holder på med traktorcrossen. Før var ikke vi en gjeng. Det er viktig at vi ungdommene på bygda har noe å holde på med, og vi blir tettere knytta på tvers av generasjoner. Fedre og sønner i bygda har jo nå en hobby de kan drive med sammen. Gårdsdrifta er jo stort sett altoppslukende, og derfor er det så viktig at far og sønn kommer seg ut av fjøset og treffer folk. Vi kan ikke bare rusle rundt på bygda uten å treffe hverandre, da er det ikke noen vits å bo her.

► Se videodokumentaren øverst på siden
Si din mening
Last ned lydversjonen av dokumentaren


Asbjørn Smedsrud kommer i stadig mer eksklusivt selskap. Det blir lengre og lengre mellom hver ungdom som kan håndtere en traktor. Foto: Anton Ligaarden, NRK
Asbjørn Smedsrud kommer i stadig mer eksklusivt selskap. Det blir lengre og lengre mellom hver ungdom som kan håndtere en traktor. Foto: Anton Ligaarden, NRK

Brakk bygd

Distriktspolitikken man har ført de siste førti årene har ikke klart å snu trenden. Stadig flere ønsker seg mot storby og sentralisering.

– Nettostrømmen av flyttere går fra utkanstrøk til byer og fra Nord-Norge til Sør-Norge, sier seniorforsker Helge Brunborg ved SSB.

For den norske bygda ble 1850-tallet et vannskille. I en tid da tre fjerdedeler av befolkningen var tilknyttet jordbruk og fiske.

– Siden overgangen fra primærnæring til industri, og fra industri til dagens tjenesteyrker, har innenlandsflytting mot byene har siden denne tiden vært en lang og tung trend,

Nedgang uten stopp

Flere faktorer bidrar til at folketallet i mange bygder holdes nede eller synker, forteller seniorforskeren.

– Tidligere gjorde de mange fødslene på bygda at det uansett var et “eksportoverkudd” av folk.

Nå fødes det imidlertid ikke vesentlig flere barn på bygda enn det gjør i byen.

– En viktig årsak er mangel på arbeidsplasser. Det typiske er at kvinner vil ta høyere utdanning og flytter til storbyen først, sier Brunborg.

Uten arbeidsplasser vil ikke utdannet ungdom ha noe å dra tilbake til, og bidrar til at bygda blir lagt brakk.

Færre og eldre

Arbeidsinnvandring, flyktninger og familieinnvandring har de siste årene hjulpet mange utkantsstrøk med å holde befolkningstallene oppe.

– Innvandring har reddet mange bygder fra nedgang i folketallet, men tendensen er at mange innvandrere flytter til storbyen etter noen år, sier seniorforskeren.

Fremtidsutsiktene er ikke lyse for den norske bygda, og nedgangen i mange utkantkommuner vil trolig bare fortsette.

– Innbyggerne på bygda vil bli færre og eldre. Vi regner med at andelen som bor i de mest sentrale strøk vil øke fra dagens 67 prosent til 71 prosent i 2040, forteller Brunborg.

Hilde Ørbo

Journalist Hilde Ørbo


Fraflytting og sentralisering

• En stadig større andel av befolkningen bor i de mest sentrale kommunene, som følge av flyttinger til utlandet, inn- og utvandring og en litt yngre befolkning i de mest sentrale kommunene.

• Sentraliseringen fortsatte i 2012, som i de foregående 30-40 år.

• 1. januar 2013 bodde 67,7 prosent av befolkningen i de mest sentrale kommunene.

• Sentraliseringen fortsetter, om enn i en litt langsommere takt enn i årene 2004-2008.

• Årsaken til den litt dempede sentraliseringen er at det foregår innvandring fra utlandet til praktisk talt alle landets kommuner.

(Kilde: SSB)

Positive sider ved landsbygda

Bedre tilgang til uberørt natur, friluftsliv, jakt og fiske
Lavere kriminalitet
Trygge oppvekstvilkår for barn
Tette sosiale nettverk, «alle kjenner alle»
Nærhet og større muligheter til å påvirke beslutninger
Tilgang til et rolig liv, mindre stressende tilværelse
Mindre forurensning og trafikkstøy
Mindre omfang av trengsel og køer
Lave boligpriser
God tilgang til arbeidsplasser innenfor primærnæringer og kommuneforvaltning
God tilgang til ulike støtteordninger fra myndighetene (distriktspolitikk)

Positive sider ved byene

Bedre tilgang til relevante jobber for personer med spesialisert kompetanse
Bedre karrieremuligheter og høyere lønnsnivå
Større fagmiljøer og større variasjon i utdanningstilbud
Større utvalg i butikker og servicetilbud
Større tilbud av kafeer, restauranter og utesteder
Bredere kulturtilbud
Bedre tilgang til offentlig kommunikasjon
Det er lettere å finne venner med like interesser/hobbyer/livssyn
Større muligheter ved valg av partner
Tilgang til et pulserende liv, «være der det skjer»

(Kilde: SSB)


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)