Fire nyanser cannabis

• «Martin» måtte gå til psykolog i fire år

• «Kjell» tror alt vil gå til helvete ved legalisering

• Heidi ble tvunget til å gi fra seg dattera

Alkohol, tobakk, kaffe og cannabis. De fire mest brukte rusmidlene i verden. Bare tre er tillatt i Norge. Selv om flere forskere mener at både tobakk og alkohol er langt mer skadelig enn cannabis.

Og kanskje er det gode grunner til det. Mange hevder at vi ikke trenger et nytt, lovlig rusmiddel i Norge. Forskning tyder på at faren for psykose er atskillig større ved å røyke jointer enn hvis du lar være. Det kan «Martin» skrive under på.

Etter å ha vært negativ til cannabisrøyking i mange år, tok han sin første joint som 21-åring. Etter tre og et halvt år med opp til åtte jointer om dagen sa det pang. Det smalt i både sjel og hode. Nå har han gått i psykoterapi hver dag i fire år.

Samtidig har Ester og Simon fra NORMAL (Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen) et poeng. Det er ikke snakk om å innføre et nytt rusmiddel, men om å kontrollere det best mulig.

Hasj og pot er her allerede. Flere hundre tusen røyker det i Norge årlig.

Hva er det som hindrer unge fra å skli ut med cannabisrøyking? Kanskje er det et fortsatt forbud som er nøkkelen, eller kanskje hjelper det at ivrige hasjrøykere får sosialisere seg opp fra dunkelt belyste sokkelleiligheter?

Hør dokumentaren | Les alle sakene

 

– Jeg har lyst å leve et helt vanlig liv, der jeg slipper å springe rundt som en idiot i gatene her.

«Kjell» (19)


(Illustrasjon: Rashid Akrim, NRK)
(Illustrasjon: Rashid Akrim, NRK)

 

Hva gjør cannabis med oss?

cannabismerke

Er det på tide at cannabis blir legalisert også i Norge? Hvor farlig er det egentlig å røyke hasj – i små eller store mengder? Legaliseringsdebatten har igjen blusset opp.

P3 Dokumentar har møtt unge mennesker som vi mener har noe viktig å fortelle, når det gjelder bruk av cannabis. Deres historier kan du høre og lese om i disse dokumentarene:

Del 1: «Fire nyanser cannabis» (4. september 2014)

Del 2: «Smugling på resept?» (25. september 2014)

Sjekk også: «Grønn glede» (25. april 2013)

 

 


«Kjell» (19) selger dop: – Jeg har lyst å leve et helt vanlig liv, der jeg slipper å springe rundt som en idiot i gatene her. (Illustrasjonsfoto: Tom Øverlie, NRK P3)
«Kjell» (19) selger dop: – Jeg har lyst å leve et helt vanlig liv, der jeg slipper å springe rundt som en idiot i gatene her. (Illustrasjonsfoto: Tom Øverlie, NRK P3)

Hasjdealeren:

Landets kjipeste sommerjobb

 

Nitten år gamle «Kjell» kan tjene opp til 25 000 kroner på én gang, men nå har han kun 80 øre i baklomma. Tenåringen har den kjipeste sommerjobben, og drømmer om et normalt liv.

Jeg møter han på Oslo S. Han har tatt toget fra en småby i Norge og inn til hovedstaden for å tjene penger på dopsalg. Han har 80 øre i lomma, og kanskje landets kjipeste sommerjobb. «Kjell» er 19 år og har finansiert livet sitt med dopsalg siden han var 14.

► Les også: Cannabis ABC og historien om kultivert cannabis

– Hvis hasj blir legalisert vil alt rett og slett, hardt og brutalt, gå til helvete. Da mister jeg jobben min, sier «Kjell».

Avslag, avslag, avslag

For han får ingen andre jobber. «Kjell» har ikke hatt kontakt med familien sin siden han var 7 år. Han ble plassert bort, og som 16 åring måtte han klare seg selv. Han er også misfornøyd med NAV, som ifølge han selv ikke har hjulpet han med en krone etter fylte 18 år. Verken til bolig, nødhjelp eller sosialhjelp.

– Men har du forsøkt å få deg vanlig jobb da?

– Det har jeg. Utallige ganger. Men det blir bare avslag, avslag, avslag hver gang.

– Hva slags jobb kunne du tenkt deg?

– Hva som helst, bare jeg tjener penger på det! Jeg har lyst å leve et helt vanlig liv, der jeg slipper å springe rundt som en idiot i gatene her.

– Det blir vanskelig å rangere, for den ligger såpass lavt.

Drittjobb

Livet hans virker ikke mye å trakte etter. Hele dagen har han brukt på å løpe rundt i Oslos mest snuskete gater, for å oppdrive gamle kjenninger han kan krite en del gram fra. Samme hva slags stoff egentlig, men det går mest i hasj. Men han har ikke møtt på noen. Mobiltelefon er ikke veldig utbredt i miljøet. Dessuten er også de fleste han kjenner i Oslo helt blakke.

– Hvordan vil du rangere sommerjobben din på en skala fra 1 til 10?

– Det blir vanskelig å rangere, for den ligger såpass lavt. Det er en drittjobb.

Planen er selvsagt å få tak i noe dop på kreditt, for så å selge med profitt, kjøpe mer dop og etter hvert slå seg opp. Men de 80 ørene i lomma er et dårlig utgangspunkt. Det finnes teorier på at folk nesten aldri tjener seg rike på dopsalg. Joda, kokainbaroner som Pablo Escobar og italienske mafiosoer har hatt til sjampanje i badekaret, men sjansen for en vanlig gatepusher er nok større for å bli drept – enn å bli millionær.

Kan tjene 25 000 kroner

Heldigvis for «Kjell» har han resten av året andre ting gående i en annen del av landet. Han påstår han har en relativt god kundekrets og «steady supply» av varer som hentes rundt omkring i Norge. Det går mest i cannabis. Dersom etterspørselen er god henter de opptil en halv kilo om gangen. Som igjen selges med omtrent femti prosent profitt. Altså kan han tjene 25 000 kroner på en halv kilo, dersom han er alene, vel og merke.

– Jeg selger mange forskjellige typer som marokk, afghan, nepal. Alt av forskjellig kvalitet og pris.

– Hva er mest populært om dagen?

– Det vi kaller “svarting”. Den er stein hard, og vi får den ut til en god pris.

«Kjell» mener at politiet ikke er et alt for stort problem.

– De sier at dette skal bort, men jeg har ikke inntrykk av at de jobber noe særlig mot det.

Det får i det minste være en liten trøst for «Kjell» på en ellers elendig dag. Litt lutrygga forlater han meg med en sjokoladebolle i hånda. Tilbake til landets kjipeste sommerjobb.

Hør hele historien om «Kjell» i P3-dokumentaren «Fire nyanser cannabis»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

 


Da hasjen kom til Norge

 

Tollvesenet raste og uttalte at de ville ta hvert eneste gram narkotika som kom til Norge. På samme tid satt jazz-stjerner og rockerne i The Animals og fyrte hasj på en backstage et annet sted i landet.

Skulle ta hvert eneste gram

Simon Flem Devold er mannen som fra 1984 til 2012 hadde spalten «På Skråss» for barn i Aftenposten. Tyve år tidligere, i 1965, var han en ung journalist i Sunnmørsposten, som en sommerdag på sekstitallet blant annet skrev følgende om jazzfestivalen i Molde:

«Hvor mange kilo marihuana skal i år gå opp i røyk ved jazzfestivalen i Molde? Hvor mange sprøyter kokain og heroin skal gå med? Ingen kan oppgi de eksakte tallene, men alle som har noe med denne festivalen å gjøre vet at både når det gjelder de «mildere» narkotika, som marihuana, og når det gjelder de livsfarlige stoffene, så smugles det i disse dager store kvanta til Rosenes By. Kort og godt som nødvendighetsartikler.»

Det ble det rabalder av.

Justis- og helseministeren stod frem på fjernsynet og fortalte at det kun var helsepersonell som kunne få tak i narkotiske stoffer i Norge. Tollvesenet gikk enda lenger, de uttalte at hvis slike stoffer skulle være på vei til Norge, ville de ta hvert eneste gram. Ettertiden har vist at de overvurderte seg selv.

Den unge journalisten fikk valget mellom en bot på 500 kroner eller 14 dagers fengsel for å spre falske rykter og vise ringeakt for retten ved å ikke oppgi sine kilder. Det har også blitt hevdet at Flem Devold ble lurt av en kilde som snakket om hasjpartiet på fleip.

Uansett kom cannabis til Norge på midten og 60-tallet, og den ble værende.

«Da hasjen kom til Norge» av Webjørn S. Espeland (sendt i «Sånn er livet» på NRK P2, 29.08.08)

 

The Beatles
The Beatles – hvem skulle trodd at den helsprø gjengen her røykte hasj?

The Beatles og The Animals

En av de første nordmennene som fikk se hasj, var De Grønne-politiker og forfatter av boken “Inn i hampen”, Jan Bojer Vindheim. I 1964 hadde han haiket til Danmark, hvor han møtte en langhåra gjeng, som hadde smuglet hasj fra Afghanistan i noen trommer. Det var mer eller mindre før tollkontrollens tid.

Året etter kom rockegruppa The Animals til Norge. På bakrommet røkte idolene hasj. De kunne også fortelle at hjemme i England røykte selveste The Beatles regelmessig. Litt som i Johnny Cash-filmen «Walk the Line», der regissøren gir Elvis skylden for at Cash begynte med dop, så mener Bojer Vindheim at dette var første gang man hørte at rockeidolene holdt på med hasj, fra kamelens egen munn. Og hvem ville vel ikke gjøre som The Beatles?

Fra hasj til heroin

Rundt 1968 kunne Slottsparken i Oslo vært fylt med unge mennesker. Studenter som gjorde lekser, noen spilte ball eller viser på gitar, mens en del hippier lå og røykte hasj. Når de hadde drukket turte i blant streitinger – “Harry og Doris” – å be om et trekk fra det spennende rusmiddelet. På samme tid kom tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen til Oslo fra Langesund. På den tiden hadde man ikke eget narkotikaavsnitt, det var vel én politimann som holdt i det.

Hovedfokuset til politiet når det gjaldt rus, var alkoholiserte krigsseilere som satt i parker og drakk, eller såkalte gaukere – folk som solgte ulovlig sprit. Etterhvert som cannabisen spredte seg på slutten av 60-tallet ble det også flere politispanere, og på starten av 70-tallet ble narkotikaavsnittet opprettet. Da tok etterhvert også sterkere stoffer, som heroin, over i miljøet ved Slottsparken.

Hør hele P3-dokumentaren «Fire nyanser cannabis»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

 


En coffeeshop med et meget treffende navn! (Foto: Matias Nordahl Carlsen, NRK)
En coffeeshop med et meget treffende navn! (Foto: Matias Nordahl Carlsen, NRK)

Hvor er hasj legalisert?

 

Bruk av medisinsk marihuana er legalisert i rundt 20 land, mens noen få også godtar fritidsbruk. I Norge er besittelse av stoffet straffbart med bøter og opp til seks måneder fengsel.

Gammel, smertelindrende medisin

Marihuanaplanten har blitt brukt som medisin rundt om i verden i årtusener, men på begynnelsen av 1900-tallet ble flere konvensjoner vedtatt som totalforbød bruken. Likevel anslås det at fire prosent av verdens befolkning røyker hasj årlig.

► Les også: Cannabis ABC og historien om kultivert cannabis

De rundt 20 landene som til dags dato tillater medisinsk bruk av marihuana er blant andre Canada, Italia, Spania, Frankrike og flere stater i USA. De fleste land skriver kun ut resept på marihuana til pasienter med sterke smerter forårsaket av for eksempel cellegiftkur ved kreft, eller pasienter som er dødssyke.

Få land tillater personlig bruk

De amerikanske statene Washington og Colorado var de første som legaliserte også fritidsbruk av marihuana i 2012. Året etter fikk Uruguay godkjent det samme vedtaket.

Kun lovlige innbyggere i landene tillates å benytte seg av medisinsk marihuana, og frakting av marihuana ut av landene betegnes av de fleste land som ulovlig. Dette varierer ut ifra individuelle avtaler.

Her kan man bruke cannabis lovlig:

Colorado (USA): Selv om fritidsbruk av stoffet ikke er legalisert av regjeringen i USA kan individuelle stater velge å gjøre hva de vil. I 2012 ble Colorado den første staten i verden som offentlig godkjente fri bruk av marihuana. De har også gjort det lovlig å dyrke opp til seks marihuanaplanter.

Washington (USA): I valget i 2012 legaliserte også Washington fritidsbruk av marihuana. Alle over 21 år kan besitte opp til 28,4 gram. Dyrking og salg krever lisens fra statlig hold.

Uruguay: Som første land i verden legaliserte Uruguay personlig bruk av marihuana i 2013. For å minske dop-relatert kriminalitet som oppsto i det private markedet foreslo regjeringen å vedta statlig kontrollert salg i 2012 . Alle over 18 år kan kjøpe opp til 40 gram marihuana av staten i måneden, og kan dyrke opp til 480 gram i året selv, med maksimum seks planter.

 

hasjrund

 

Her er medisinsk bruk av marihuana lovlig:

Argentina: Medisinsk bruk med resept er akseptert såfremt det skjer utenfor det offentlige rom. Personlig bruk er ulovlig, men sjelden straffbart.

Australia: Noen stater godkjenner medisinsk bruk i små mengder, blant annet Sør-Australia, Australian Capital Territory, Vest-Australia og Nordterritoriet.

Belgia: I Belgia er bruk av marihuana i hjem lovlig samt besittelse av opp til tre gram.

Brasil: Selv om medisinsk bruk og besittelse av dette stoffet er lovlig, blir salg av større mengder marihuana betraktet som narkotikahandel.

Canada: Fire typer medisinsk marihuana har vært lovlig i bruk siden 2000.

Colombia: Medisinsk bruk og besittelse av opp til 22 gram har vært avkriminalisert siden 1994.

Frankrike: Medisinsk bruk er legalisert, men dyrking, salg og annen besittelse er forbudt.

Nederland: Produserer og omsetter ca. 500 kilo medisinsk marihuana årlig. Eksporterer medisinsk marihuana til blant annet Finland, Tyskland og Italia.

Tsjekkia: Medisinsk bruk med resept ble legalisert i april 2013.

USA: Medisinsk bruk er lovlig i omtrent 20 stater, mens fritidsbruk ble legalisert i Washington og Colorado siden 2012.

Også disse landene har innført mildere regler rundt rusmiddelet:

Costa Rica
Ecuador
India
Iran
Italia
Kamerun
Mexico
Mosambik
Nord–Korea
Pakistan
Portugal
Sveits
Spania

 

Hailey Kristianne Hammer

Journalist Hailey Kristianne Hammer

(Kilder: Wikipedia, medicalmarijuana.org, medicalmarijuana.procon.org, usatoday.com, newhealthguide.com, huffingtonpost.com)

 


 

Martin (Foto:)

Røykte bort fire år:

Trodde han var blitt gal

 

«Martin» var 21 år og blant de siste i vennekretsen som prøvde cannabis. Da han først begynte, gjorde han det skikkelig. Det endte med psykoser og fire år i psykoterapi.

– Jeg husker godt første gang jeg røyka en joint alene. Jeg hadde jo hørt at det var lavmål å gjøre, at da er du i gang, forteller Martin.

Og i gang var han. For å røyke alene likte han. Å sitte og tegne mens samboeren var på jobb. Det ble flere og flere. Fem om dagen. Syv om dagen.

– Dagene gikk som regel til å si farvel til samboeren som dro på jobb, rulle opp en joint, spise frokost, og så tenke på alt jeg skulle gjøre, sier «Martin».

– Jeg begynte å tro at jeg hadde blitt “kling-klong”

«Martin» gikk gjerne en tur, utsatte flere ting og rulla en ny joint. Han søkte kanskje på en jobb eller to, rulla en ny joint, og passa på ikke å være for fjern når samboeren kom hjem fra jobb. Etter at hun la seg ble det ofte et par jointer til.

Påskeegg og joint

«Martin» var mer eller mindre arbeidsledig i tre og et halvt år. Etter hvert ble han mer og mer stressa hver gang han ikke hadde noe å røyke på. Han tok gjerne turer på nattestid til Akerselva for å kjøpe hasj, selv om han visste at varene der var dårlige. Da han var hjemme i påsken lurte han seg til og med ut, under maling av påskeegg med familien, for å røyke seg en liten en.

– Jeg husker jeg kom tilbake med smale, lure øyne og la stor flid i malinga. Mamma var svært imponert av de kreative påskeeggene mine, mimrer «Martin».

Så smalt det

Etter kun et par trekk på besøk hos en kompis en kveld, begynte det plutselig å boble i hodet.

– Alt som var stressende i livet mitt kokte sammen i ett bilde i hodet. Plutselig følte jeg skikkelig angst og måtte komme meg hjem. Hjemme fant jeg en pute og stod og skreik inn i den.

«Martin» ringte broren som kom, uten at det hjalp noe særlig mot panikkangsten. Dagen etter var den intense følelsen der fortsatt, angsten ville ikke gi seg. Han tenkte på venninna som for mange år siden hadde sagt at han ikke måtte røyke for mye, fordi «det tuller med hodet».

– Jeg begynte å tro det var det som hadde skjedd, at jeg hadde blitt helt “kling-klong”.

Psykoterapi

Etter en uke med angst dro «Martin» på legevakta. Der fikk han medisiner og sterk oppfordring om å besøke psykolog eller psykiater. Noe han også gjorde.

– Det finnes verre ting enn å ta seg en joint

Etter den grusomme opplevelsen har han vært til psykoterapi hver dag i fire år, og ikke røykt et trekk marihuana. Tross alt tror han ikke at det strenge forbudet mot cannabis er noe man trenger å fortsette med.

– Det finnes verre ting enn å ta seg en joint og større problemer å ta tak i, i hvert fall i denne byen. Dessuten gjør nok nettopp forbudet at det er spennende for mange unge.

Hør hele historien om «Martin» og hans psykoser i P3-dokumentaren «Fire nyanser cannabis»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

 


 

Legalisere eller ikke?

 

Vi har stilt fem ulike samfunnsaktører fem enkle spørsmål om hvorvidt cannabis bør være lovlig i Norge eller ikke – og hvor skadelig dette stoffet er for samfunnet:

1. Hvilke gode argumenter er det FOR legalisering av cannabis?
2. Hvilke gode argumenter er det MOT legalisering av cannabis?
3. Hvor store ressurser bør politiet prosentvis bruke på cannabis?
4. Hvor samfunnsskadelig er cannabis sammenlignet med alkohol?
5. Hvor mange ganger har du brukt cannabis?

  Thorvald Stoltenberg, rusdebattant og tidligere utenriksminister (Ap). (Foto: Maria Lavik, NRK)
Thorvald Stoltenberg, rusdebattant og tidligere utenriksminister (Ap). (Foto: Maria Lavik, NRK)

Thorvald Stoltenberg

1. Viktigste argumentet FOR legalisering er at det vil ødelegge markedet for de som spekulerer i folks avhengighet. Dessuten vil det spare store ressurser for politiet og fengsel.

2. Vi vet for lite av konsekvensene av en legalisering, om det blir færre eller flere brukere av det. Vi bør vente og se på erfaringene fra legaliseringen i en rekke land i Nord-Amerika og Europa.

3. Politiet bruker store ressurser på cannabis. Men det er vanskelig for meg å si om det er for mye, for lite eller akkurat passe.

4. Flere eksperter sier det er mye mindre. Jeg synes ikke det er en tiltrekkende sammenligning, der er helt klart størst problemer med alkohol i Norge.

5. Nei. Haha, jeg har ikke røykt tobakk engang.

 

Willy Pedersen, rusforsker og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO). (Foto: Gunnar Sakshaug, NRK)
Willy Pedersen, rusforsker og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO). (Foto: Gunnar Sakshaug, NRK)

Willy Pedersen

1. Den store kriminelle økonomien vil bli redusert. Det er urimelig å straff-forfølge brukere av et stoff som neppe er farligere enn alkohol.

2. Forbruket kan komme til å øke.

3. Dette bør være en svært lavt prioritert innsats.

4. Stoffet er temmelig skadelig fordi det åpner døra for kriminalitet for ungdommer, det pumper mye penger inn i den illegale økonomen.

5. Mellom fem og ti ganger, for ca. 40 år siden.

 

Ester Nafstad (til venstre), styreleder i Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (NORMAL). (Foto: Webjørn S. Espeland, NRK)
Ester Nafstad (til venstre), styreleder i Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen (NORMAL). (Foto: Webjørn S. Espeland, NRK)

Ester Nafstad

1. Frigjøring av ressurser hos politiet. Inntekter av salget vil gå til staten, ikke til kriminelle. Bremse utvikling i bruk av syntetisk cannabis. Legitimere forskning på cannabis i medisinsk øyemed. Gjøre det lettere å forske på rekreasjonelt bruk. Åpne dører for at norske bønder kan dyrke industrihamp. Varedeklarasjon.

2. Jeg har ingen argumenter for å opprettholde forbudet.

3. Politiet burde ikke bruke ressurser på å forfølge brukere, men organiserte kriminelle.

4. The Lancet (britisk legejournal) gav alkohol 72 skadepoeng mens cannabis ikke scorte mer enn 20. Cannabis har et avhengihetspotensiale på 8 %, alkohol har et avhengihetspotensiale på 15 %.

5. Det er irrelevant for debatten og jeg ønsker ikke å svare på det.

 

Anders Anundsen, justisminister (Frp). (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet)
Anders Anundsen, justisminister (Frp). (Foto: Justis- og beredskapsdepartementet)

Anders Anundsen

Justisministeren ønsker ikke å uttale seg om sitt ansvarsområde denne gangen. Men har tidligere uttalt at han er for et fortsatt strengt forbud mot cannabis, men for legalisering av hjembrenning og at 19-åringer bør få kjøpe sprit.

 

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis (Rusfeltets Samarbeidsorgan). (Foto: Actis)
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis (Rusfeltets Samarbeidsorgan). (Foto: Actis)

Mina Gerhardsen

1. Jeg kan forstå at lille gruppen som i dag bruker cannabis synes det er irriterende at de må skaffe seg stoffet på ulovlig vis, men det er likevel ikke et hensyn som er tungt nok for å endre loven når vi vet hvilket skadepotensial cannabis har.

2. Det viktigste vi kan gjøre for å begrense russkader er å begrense antall som bruker. Forbudet bidrar til å begrense tilgang og reduserer sosial aksept, to av de viktigste tingene som påvirker bruk. Et forbud kan likevel ikke virke alene, men må henge sammen med god forebygging. I Norge har vi lyktes bedre enn mange andre med å holde prøving og bruk nede. Våre lave tall for cannabisbruk viser at vi gjør noe rett.

3. Det er en myte at det brukes mye politiressurser på å løpe rundt etter narkomane, og at de får strenge straffer for bruk. Når vi teller opp alle typer narkotikasaker, er det bare om lag 20 prosent som havner i fengsel. Da snakker vi gjerne om store saker med en rekke lovbrudd. Jeg tror de fleste mener at det er greit at tunge kriminelle som driver med storsmugling av narkotika får et opphold i fengsel.

Fra Actis’ side er vi først og fremst opptatt av god forebygging og hjelp til de som trenger det. Når det gjelder oppfølging av forbudet er vi opptatt av reaksjoner som virker og ønsker derfor at flere av cannabissakene skal føre til dom til deltakelse i forebyggingsprogram eller påtaleunnlatelse mot krav om rusfrihet, framfor dagens praksis med vid bruk av bøtestraff.

Begrunnelsen for en eventuell omlegging kan ikke være omtanke for politiets budsjetter, men en vurdering av at noe annet enn dagens praksis vil virke bedre for å redusere skadene av cannabis og andre narkotiske stoffer.

4. Fordi alkohol er så utbredt er det per i dag det rusmiddelet som utgjør størst samfunnsskade. At nesten alle voksne drikker alkohol gjør at de negative konsekvensene får store utslag. Men det er ikke et argument for å innføre nok et skadelig rusmiddel. Forskning viser at de som bruker cannabis også drikker mer enn andre. Det er stor grunn til å tro at cannabisbruk vil komme i tillegg til, ikke i stedet for, alkohol. Åpner vi for cannabis får vi det som tillegg til et allerede høyt alkoholforbruk i befolkningen.

Økt cannabisbruk vil gi samfunnsskade på flere måter. For enkeltpersoner som bruker gir det en risiko for avhengighet, akutt eller langvarig psykisk sykdom og fysiske skader, som KOLS, kreft og IQ-fall. Det betyr også økte utgifter for fellesskapet vårt. Over hele Europa ser vi at stadig flere søker hjelp på grunn av cannabisbruk, så dette har en kostnad for helsebudsjettet. I USA opplever de nå økt antall bilulykker med cannabispåvirkede førere i Colorado, som har legalisert cannabis, så det kan gi økt risiko på flere områder.

Vår vurdering at vi har nok problemer på grunn av alkohol, vi trenger ikke åpne for flere stoffer som kan gi flere problemer.

5. Jeg har aldri prøvd cannabis. For det første er jeg altfor glad i hjernen min til å ta noen sjanser med den. For det andre er det forbudt og jeg synes det er greit å følge lover.

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

 


Eks-narkomane Heidi:

Fra barneraner til barnløs

 

Heidi var den peneste dama i bygården Gråbeinskvartalet da jeg flytta til Oslo i 1999. To år seinere måtte hun gi fra seg dattera. Fire år seinere så jeg henne med slørete blikk utafor Oslo S. Hva skjedde egentlig med den pene dama i første etasje?

På venstre underarm har hun tatovert 31.12.2007. En viktig dato. Heidi forteller at hun var et av de såkalte glasshusbarna på nittitallet. Det var tilnavnet på gjengene som hang og herja på Oslo City – hovedstadens enorme glasshus. Det var ikke det beste drivhuset å vokse opp i, og Heidi var 12-13 år da hun begynte å fyre.

– Vi dro til vestkanten for å rane folk.

– Da gikk det en femmer med hasj om dagen og vi satt over bøtter og sjablonger og røyka. Vi fløy rundt i gjenger og hang ute om nettene. På kveldene dro vi til vestkanten for å rane folk.

De var ungene som ikke hørte til noen steder. De som rømte fra institusjoner og hjemmefra. De samla seg på kjøpesenteret rett ved Oslo S. Hasjen blei finansiert av stjeling, gjerne ved ran av «vestkantfolk», på steder som søndagsdiskoen på «Radio 1» eller «Tiffanys».

Grünerløkkas hasjkultur

Heidi forteller at hun har vokst opp med en hasjkultur fra Grünerløkka. På brune puber, i nabolag og i parker dukka stadig blandingen av hasj og alkohol opp. Det var de samme brune pubene som gjorde at det bikka over.

– Det endte med at jeg leverte fra meg dattera mi

– Da jeg flytta til Oslo i 1999 var du den fineste dama i bygården, og jeg husker jeg var litt avstandsforelska. Hvordan var livet ditt på den tida?

– Nei, det fungerte greit et par-tre år. Jeg jobba på flere brune puber samtidig – Bør Børson, Schrøder og Schoushallen. Så blei det litt mye festing, nachspiel og bransjetreff. Det endte med at jeg leverte fra meg dattera mi.

Heidi (Foto:)

Angrer ikke

Heidi sier hun ikke angrer på valget i dag. Hun ga på den måten den trygge oppveksten barnet fortjente. I dag er dattera 18 år og, ifølge Heidi, bitter fordi mora valgte rusen.

Like etter at hun ga fra seg dattera si havna Heidi på Plata, med sprøyta i armen. Hun putta i seg alt hun kom over, og blei kasta ut av leiligheten under meg.

– Da hadde jeg kanskje begynt med amfetamin som 15 åring.

– Hva kan du si om den veien fra hasj til heroin?

– Det har jeg ingen formening om. Det begynner som regel med hasj, men det er jo ikke alle som går over til sterkere stoffer. Det kan like mye være mennesker som går fra å drikke alkohol til sterkere stoffer.

– Hvordan hadde livet ditt sett ut om du ikke hadde begynt med hasj som 13 åring?

– Da hadde jeg kanskje begynt med amfetamin som 15 åring. Det kan man aldri vite.

Rusa for siste gang

Nyttårsaften 2007 – datoen Heidi har tatovert på underarmen – rusa hun seg for siste gang. Det er snart sju år siden. Selv om organisasjonen hun jobber for er mot legalisering av cannabis, og hun selv har fått deler av livet ødelagt av rus, er Heidi ikke tilhenger av det strenge forbudet mot cannabis som er i dag. Den tidligere narkotikamisbrukeren er for å avkriminalisere bruk, slik at unge ikke skal slite med å ha det på rullebladet eller få skakkjørt økonomi. Men full legalisering har hun ingen tro på.

– Da vil ikke samfunnet fungert.

– Da vil ikke samfunnet fungert! Det vil komme flere NAV-ere. Og skal det liksom være greit at man som småbarnsforeldre skal kunne røyke en joint?

Dessuten tror Heidi at om man spør unge på gata om hvorfor de ikke røyker hasj, så vil de svare at det er fordi det er ulovlig. Ja, hun tror rett og slett at norsk narkotikapolitikk fungerer på mange måter.

– Men du har jo vært avhengig selv, den fungerte tydeligvis ikke så godt i ditt tilfelle?

– Nei, Jeg var en av de som falt i ro fordi jeg rusa meg. Jeg var en av dem flykta. De vil nok alltid være der, uansett.

Hør hele historien om Heidi i P3-dokumentaren «Fire nyanser cannabis»

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

 


(Foto:  Sids1 / Creative Commons CC BY 2.0)
(Foto: Sids1 / Creative Commons CC BY 2.0)

Fem sanger om cannabis

Allerede i 1928 spilte Louis Armstrong inn låta «Muggles», et slangord for marihuana. Her er fem andre kjente låter om cannabis:

 

“Mary Jane’s Last Dance” – Tom Petty and the Heartbreakers, 1993

Tom Petty, en av rockens store historiefortellere, synger om den siste dansen med Mary Jane, ei jente fra Indiana. Mary Jane er et mye brukt navn for marihuana.

«Last dance with Mary Jane, one more time to kill the pain.»

“Because I Got High” – Afroman, 2001

I superhiten fra 2001 går det skikkelig dårlig med Afroman, fordi han røyker hele tida. Om det samme er grunnen til at dette blei Afromans eneste hit vites ikke.

«I was gonna clean my room until I got high. I gonna get up and find the broom but then I got high. My room is still messed up and I know why (Yeah, hey!). Because I got high, because I got high, because I got high.»

“Young, Wild & Free” – Wiz Khalifa, Snoop Dogg and Bruno Mars, 2011

Det kommer vel neppe som et sjokk på noen at Snoop Dogg synger om fyrings. Her har han fått med seg fyrrige Wiz Khalifa, samt lurt med søte Bruno Mars i hyllesten.

«Roll joints bigger than King Kong’s fingers. And smoke them hoes down until they’re stingers.»

“The Next Episode” – Dr. Dre ft. Snoop Dogg and Nate Dogg, 2000

Og så lang tid tok det før Snoop Dogg dukka opp igjen! Her med sjefen Dr. Dre og avdøde navnebror Nate Dogg. Albumet er The Cronic fra 2001 som har en marihuanaplante på coveret – en CD som hyppig blei beslaglagt i det norske militæret rundt tusenårsskiftet.

«Hey-ay-ay-ay! Smoke weed every day!»

“En god røyk (Tilegnet Helsedirektoratet)” – Three Hits, 1966

Tore Ryen står bak denne ironiske (?) hyllesten til marihuana. Kanskje ikke overraskende. Seinere har han laga pussige saker/ serier som Mot i Brøstet og Karl & co. Den revyaktige låten lagde Ryen sammen med NRKs egen revygeneral Andreas Diesen i 1966, da hasj og marihuana var helt ferskt i Norge. I så måte minner den litt om Lalla Carlsen sin revyhit «Kokain» fra 30-tallet, som Kaveh revitaliserte i fjorårets «Snufs».

«Av dennes aroma, du kommer i koma. Nå først kan du leve, nå først kan du sveve. Mari-hua-aa-a-na.»

Hør låta «En god røyk» her!

Webjørn S. Espeland

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

Adiele Arukwe

Journalist Adiele Arukwe

 


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)