Gameboy

Å leve av dataspill. Ikke av å lage dem, men av å spille. For noen høres det ut som en jobb hvor du får betalt for å spise godteri.

De siste årene har konkurransespilling spredt om seg i både USA og i Europa, mens det har vært en egen industri i land som Sør-Korea i mange år. Der kan de største stjernene sammenligne seg med popartister og idrettsutøvere, med egne TV-programmer og store fanklubber.

Jens Waller Aasgaard (23) fra Oppegård utenfor Oslo tok et uvanlig valg høsten 2011.

Han gav seg selv ett år på å bli flink nok i spillet Starcraft 2 til at han kunne hevde seg blant de beste, til at han kunne leve av dataspill. Det samme tenker mange andre unge, også i Norge.

Valget har ført ham til internasjonale turneringer over hele verdenen, med reiser til Sør-Korea, USA og Brasil.

Men veien til et liv der en seier i en stor turnering kan gi deg flere tusen kroner i førstepremie, er det også en kamp hvor de samme prispengene skal betale husleie, mat, studielån og alt annet som koster i et vanlig liv.

For Jens betyr det også at han må bruke mange timer på trening. For å bli blant verdens beste holder det ikke bare å spille for moroskyld – du må trene målrettet, lære deg å takle nedturer og ha en døgnrytme som utelukker mye av vanlig sosialt liv.

– Hardt arbeid er nøkkelen, forteller Jens.

Nåløyet er trangt, har du ikke disiplinen til å jobbe målrettet vil livet som profesjonell dataspiller være over på kort tid.

Hør dokumentaren


 


Han er Norges største e-sportstjerne

23 år gamle Jens Waller Aasgaard er født i Oppegård kommune utenfor Oslo. Tidlig i januar 2013 ble det klart at nordmannen går inn i Starcraft 2-stallen til Team Liquid, et av verdens mest anerkjente og profesjonelle spilllag.

Høsten 2011 bestemte han seg for å slutte med studiene på NTNU i Trondheim for å satse på å bli en av de beste spillerne i verden, og selv om veien har vært lang startet spillkarrieren tidlig.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/snutemini.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/Snute-om-sitt-forste-spillminne.mp3″ quote=»– Sovna med hodet på tastaturet som 2-åring»]

Hans første eventyr i esportverdenen endte med at han vant et norsk mesterskap i dansespillet Dance Dance Revolution i 2004.

Starcraft ble han introdusert til allerede på barneskolen på slutten av 90-tallet, men det var ikke før oppfølgeren kom i 2010 at interessen igjen blomstret opp.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/snutemini.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/Snute-om-forste-Starcraft-minne.mp3″ quote=»– Spilte Starcraft allerede på barneskolen»]

Kort tid etter en sterk åttendeplass i Starcraft 2-turneringa på Dreamhack Winter i Sverige i slutten av november tok han sin første store mesterskapstittel i Homestory Cup VI.


 

Dundundun

Dreamhack

Jönköping, Sverige: To ganger i året arrangeres Dreamhack, verdens størte LAN-party i Jönköping. P3 Dokumentar spurte deltakerne om deres opplevelser.

Sitat start
Det är så trevligt!
Sitat slutt

Video av Martin Aas og Rune Håkonsen, NRK


Dundundun

Sport eller spill

 

Allerede på 70-tallet oppstod de første E-sportarrangementene. I dag, 40 år senere er dataspilling på høyt nivå fortsatt ikke helt anerkjent.

E-sport, eller elektronisk sport som det står for, er konkurranse eller prestasjonsutøvelse med dataspill. Fenomenet oppstod allerede på 70-tallet, på en tid da datamaskiner var langt fra allemannseie, og stort sett fantes på universiteter og i større bedrifter. Dataspillkonkurransene ble avholdt på universiteter i USA med spillet Spacewar – verdens første videospill. I dag arrangeres store turneringer med deltakere og stjernespillere fra hele verden.

Faltin Karlsen er førsteamanuensis ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole i Oslo. Han forteller at Sør-Korea er verdens ledende innen E-sport.

En av Sør-Koreas største spillere, Lim Yo-Hwan (Foto: Wikipedia Commons)
– Sør-Korea er et spesielt land når det kommer til E-sport. Det finnes hele tre TV-kanaler som viser dataspillkamper der, og de største spillerne i landet blir ansett som nasjonale helter, store stjerner, sier Faltin.

Hør hvorfor e-sport er så populært i Sør-Korea her: [soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/f.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/Hvorfor-er-e-sport-stort.mp3″ quote=»-Politikerne satser på dataspill»]

En av Sør-Koreas største spillere er 32 år gamle Lim Yo-Hwan, eller SlayerS_BoxeR, som han kaller seg i spillverdenen. Han har en fanklubb med over 1 million medlemmer og har en årsinntekt på over 2,5 millioner kroner.



Sitat start Også norske myndigheter tar nå dataspill på alvor

Hvert år samles flere tusen dataspillere for å dele sin entusiasme for spilling i Norge. The Gathering er faktisk verdens nest største datatreff etter Dreamhack i Sverige. Det fem dager lange treffet har blitt arrangert hvert år siden 1996.

Amatører og entusiaster

Faltin mener gleden over å samles om en interesse, er en viktig grunnforutsetning for slike treff.

– Denne aktiviteten domineres fortsatt av amatører og entusiaster og strever med å få et profesjonelt rammeverk. E-sport blir ofte utkonkurrert av andre sportsaktiviteter når det kommer til sponsorer. I tillegg er TV en viktig faktor. Å kunne kringkastes via fjernsyn er ofte avgjørende for hvor stort det blir og E-sport er vanskelig å produsere for TV.

Mer anerkjent

Utenfor Sør-Korea er det ikke så mange land som satser på E-sport. Likevel har det blitt mer anerkjent med årene. En stortingsmelding fra 2008 viste at også de norske myndighetene tar dataspill på alvor.

Meldingen tar bl.a. opp spørsmål om forskning og utdanning på dataspillfeltet.

«Regjeringen vil gjennomføre en kartlegging av sentrale kompetansemiljøer og rekrutteringsbehov i spillbransjen. Det foreslås å videreføre og styrke den norske tilskuddsordningen for utvikling av dataspill.» heter det i en kortversjon av vedtaket på stortinget.no. Likevel rår fortsatt en del skepsis til temaet.

Vold og avhengighet

Avhengighets- og voldsproblematikk blir ofte trukket frem i debatter rundt dataspilling. I tillegg mener Faltin at det både krever lang tid, nok penger og profesjonalitet for å bygge opp en idrett.

– Spillavhengighet dukker også ofte opp i diskusjoner om dataspilling på høyt nivå. Spill krever mye oppmerksomhet og man må legge ned mye tid for å oppnå suksess. Å ofre store deler av livet til spilling er som oftest ikke et varig valg i livet, men en fase noen for eksempel har i tenårene.

– Det er bare en liten del av alle som spiller dataspill som spiller veldig mye, sier Faltin.

Han mener det er en større aksept for å overtrene innen en mer fysisk idrett, noe som kan være minst like fysisk og psykisk skadelig. Det handler ifølge Faltin mest om at dataspill er en aktivitet som få vokse engasjerer seg i. Dataspill er ikke et anerkjent kulturuttrykk.

Falske forestillinger

– Dataspill assosieres ofte med å være passiv og sitte inne, mens folk flest setter mer pris på andre idealer som frisk luft, fysisk aktivitet og å være sosial, men ifølge Faltin stemmer ikke de fleste forestillingene folk har om dataspilling. Spilling kan være vel så sosialt.

– Dataspill kan virke veldig asosialt, men ofte er det tvert i mot. Chatting med medspillere er ofte en viktig del av spillet. Noen ganger kommuniserer man også over snakkeservere ved siden av spillet. I mange spill blir folk veldig sammensveisa og mange besøker hverandre for å dele interessen. På den måten kan spilling genere mye sosial aktivitet utenom selvet spillet for mange mennesker.


Sitat start Jeg ser på dataspill som en sport.

På et mer profesjonelt nivå krever e-sport også mye fysisk arbeid, god teknikk og bra motorikk. For de beste spillerne er det å være i god form og riktig kosthold viktig for å kunne holde ut de lange turneringene- egenskaper som man setter stor pris på i andre sammenhenger.

Negativt for noen

Men Faltin mener samtidig at det er viktig å balansere synet. Dataspill kan også være en lite fruktbar aktivitet.

Hør mer om det her: [soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/f.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/dataspilling-negativt.mp3″ quote=»-Dataspill er ikke alltid en god interesse»]

Faltin Karlsen både forsker og underviser om dataspill. Selv spiller han mye i perioder for å holde seg oppdatert. Han er sikker på at diskusjonen rundt dataspill som sport vil dukke opp før eller siden, slik som diskusjonen om sjakk fra i fjor.

Faltin Karlsen, førsteamanuensis ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole og spillentusiast. (Foto: NITH)
Mange steder har dette vært diskutert i 20 år og noen steder ansees det allerede som en sport.

Som curling og skyting

– Dataspill minner jo mer om sjakk enn fysisk idrett, med sine høye krav til god strategi. Ellers bryter det en del med mange forestillinger folk har om sport, men det gjør jo sporter som Curling og skyting også.

– Ser du på det som en sport?

– Ja, det gjør jeg. Faltin mener det er mange nok som er interessert i dataspill til at E-sport kan bli en større sport. Han tror sendinger fra dataspillkamper på for eksempel NRK kunne vært en viktig brikke for at E-sport kan bli enda større her til lands.

Adiele Arukwe

Journalist Adiele Arukwe



Dette er «Starcraft 2»

 

Dokumentarist Rune Håkonsen fikk meg seg den norske kommentatoren Tom-Egil Fossåskaret, også kjent under nicket [GL]HoppeH fra det norske esportlaget Gamers League, og forsøkte å kommentere en «Starcraft 2»-kamp på norsk – uten bruk av vanskelig engelske ord og begreper.

Jens ‘Snute’ Aasgaard møtte koreanske ‘TheSTC’ i gruppespillet under Dreamhack Winter 2012. Dette er den andre kampen av totalt tre.

(les videre under videoen)


– The Gathering er ikke en e-sportfestival

 

Norges største dataparty fjerner de store spillturneringene.

– Vi har aldri vært et arrangement med fokus på e-sport, men på kreativitet og læring, forteller informasjonsansvarlig ved The Gathering Simon Eriksen Valvik.

– Tilbakemeldinger fra deltagerne våre bygger opp under dette, etterspørselen etter billetter har aldri vært større.

Årets utgave av datafestivalen i Vikingskipet i Hamar kutter ut de store pengepremiene i spillturneringer for å satse på flere konkurranser med mindre premier.

Det har ført til skarpe reaksjoner fra det norske miljøet som følger konkurransespilling.

– Jeg har ikke lest denne kritikken, men sånn generelt kan jeg si at vi ønsker å være et dataparty med mangfold og ønsker e-sport velkommen.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/simonvalvikansiktliten.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/Simon-Eriksen-Valvik-om-esport-i-Sverige-og-Norge.mp3″ quote=»– I Sverige går Dreamhack i spissen for e-sport»]

Holder fokus på grasrota

– Derfor arrangerer vi flere konkurranser enn vi har gjort før, premiesummene går da også ned i forhold til tidligere.

– Dette gjør vi for å være mer rettferdige mot de norske deltagerne våre, fordi vi har sett at internasjonale stjerner kommer til arrangementer, tar med alle premiene og reiser igjen. De tilfører ikke arrangementet vårt så mye; de kommer, er der noen timer og drar igjen.

Med plass til over 6000 deltagere er The Gathering Norges største arena for datakultur, men Sverige har både flere stjerner i det internasjonale e-sportmiljøet og flere arrangementer hvert år som fokuserer på konkurransespilling.

Utelukker ikke større spillkonkurranser i fremtiden

Valvik fastholder at de hører på hva deltagerne ønsker av The Gathering, men innrømmer også at kommunikasjonen mellom arrangørene og spillerne kan ha vært for dårlig.

– Vi vurderer alltid hva folk ønsker, og hører på hva de har å si. Kommunikasjonen mellom arrangører og spillere har kanskje vært for dårlig, men det ønsker jeg å bidra til at blir bedre. Sammen med organisasjonen bak oss, Kreativ Aktiv Norsk DataUngdom lytter vi til miljøet. Hvilke arrangement som kommer i fremtida vet vi ikke nå, men vi følger med på utviklingen.

Pressesjef hos The Gathering Simon Eriksen Valvik i Vikingskipet i 2010. (Foto: Gorm Kallestad/Scanpix)

Fakta om The Gathering:

  • Norges største dataparty.
  • Finner sted hvert år i påsken i Vikingskipet på Hamar.
  • Ble arrangert for første gang i 1996.
  • Fokus på datakultur, spilling og kreativitet.
  • Er verdens nest største dataparty, og hadde over 6000 deltagere i 2012.

Rune Håkonsen

Journalist Rune Håkonsen



Satte livet på pause

 

Niklas Baarli (Foto: Tom Øverlie, NRK / Privat)
Niklas Baarli er kjent som programleder på P3, men tilbrakte ungdomsårene limt foran pc-skjermen på gutterommet. Innfelt: Niklas som kommenterer en runde Counterstrike på The Gathering i 2006. (Foto: Tom Øverlie, NRK / Privat)

Sitat start
Vennene mine hadde gitt meg opp, og familien var bekymret.

/Nick Expert-Niklas

Niklas Baarli er programleder i Verdens Rikeste Land på NRK P3. Her forteller han om sin fortid som pro-gamer.

Jeg var 16 år, hadde en vennekrets bestående av 4 nære venner og en mindre gjeng med overfladiske folk jeg var på hilser’n med. Jeg gikk på skolen og sleit med de samme tingene som alle andre: kjærlighet, sex og lekser. Jeg var en normal fyr. På ungdomsskolen var det kun én ting som skilte meg fra de andre gutta i klasserommet: Jeg brukte fritiden min hjemme. På gutterommet.

Innholdet i dagene mine var dataspill, cola og grandis, ikke fotball og kino. Jeg gjorde ikke dette fordi jeg ikke likte å henge med andre folk, men jeg likte meg bare bedre på internett. Egentlig var jeg like sosial som alle andre, bare på min måte.

Istedenfor å møte venner på fest, møtte jeg de gjennom spill, mIRC, msn og ventrilo. Folk kjente meg ikke ved ansikt, eller navn. De kjente kun stemmen i hodetelefonene. Jeg skapte en ny og fleksibel personlighet, med et kallenavn jeg selv hadde valgt. Jeg skapte meg et helt nytt liv. Jeg startet fra scratch. Det var perfekt.

Dagene mine var enkle og kun fylt med ting som gjorde meg glad. Noen timer på skolen, resten av dagen i stolen foran dataskjermen. Hver dag. Hele uken. Det var en flukt fra den virkelige verden. Jeg satte livet på pause. Foreldrene mine sa ingenting. Hvorfor skulle de det? Jeg lagde ikke bråk. Jeg drakk meg sjelden full og jeg gjorde aldri opprør. De oppfattet meg som en snill, rolig og asosial gutt.

Da jeg var 18 år våknet jeg fra en to år lang dvale. Vennene mine hadde gitt meg opp, og familien var bekymret. Jeg satt der fortsatt. I stolen min, med en Cola-flaske i hånden og flere tårn av pizza-esker rundt meg. Det var på tide å starte et liv. Et ekte et. Jeg kastet datamaskinen, søkte meg inn på en folkehøgskole og sa farvel til internett; min andre verden – det som hadde vært en to års lang pause fra virkeligheten. Jeg startet fra scratch. Igjen.

Niklas Baarli
Niklas.Baarli@nrk.no





Illustrasjon av Mattis Folkestad.
Illustrasjon til P3dokumentar: Gameboy. (Illustrasjon av Mattis Folkestad)

E-sport er ikke farlig

 

Spillavhengighet Norge opplever stor på gang fra bekymrede foreldre.

– De første henvendelsene vi fikk om dataspill var i 2006, og siden da har det økt jevnt og trutt. 2011 var året da det virkelig tok seg opp. Etter at vi hadde en ung gutt som stod frem med sine problemer.

Etter det eksploderte det, forteller leder i Spillavhengighet Norge Lill-Tove Bergmo til NRK.

– Jeg tror det henger sammen med at kunnskap om dette når ut.

Sto frem

Høsten 2011 sto Magnus Østland frem på Dagsrevyen og fortalte om hvordan han hadde mistet både venner og skolegang på grunn av all tiden han brukte på «World of Warcraft».

Å drive med konkurransespilling eller E-sport handler ofte om å investere mye tid i trening, har dette vært et tema for dere?

– Nei, det har faktisk ikke det. De som tar kontakt med oss gjør det fordi spillingen har utviklet seg i en negativ retning. Man kan jo ikke gå rundt å si at alle som bruker mye tid på dataspill er avhengige.

– Samtidig er det viktig at nok informasjon og forebyggende tiltak kommer i gang fordi vi ser, dessverre, en negativ trend.

Bergmo forteller at også hun reagerer på mange av oppslagene som dukker opp i mediebildet og karakteriserer dem som tidvis ekstreme.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/illustrasjon-1.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/Spillavhengighet-Norge-om-spill-i-media.mp3″ quote=»- Vi får ofte mye pepper»]

Hva tenker du om å bruke tid på å spille dataspill profesjonelt?

– Jeg tenker ikke noe negativt om det. Det er slik den digitale utviklingen er, og det sier seg jo selv at dette ville utvikle seg til et konkurransefelt.

Ikke avhengig

– Man er ikke spillavhengig selv om man bruker mye tid på spill, så lenge det ikke går ut over det sosiale liv, blir økonomisk ruinert eller mister venner. Med dette i bakhodet, så ser ikke vi på E-sport som noe farlig.

[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/illustrasjon-1.jpg» mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2013/01/Spillavhengighet-Norge-om-foreldrenes-ansvar.mp3″ quote=»- Ekstreme oppslag gir akutt bekymring»]

Problemspilling med onlinespill er det de aller fleste som tar kontakt med Spillavhengighet Norge, på vegne av seg selv eller andre, ønsker hjelp med. Strategi- og skytespill, som er de vanligste innen konkurransespilling og E-sport, er ikke noe Bergmo hører mye om fra de som tar kontakt.

Spillavhengighet Norge får flest henvendelser angående «World of Warcraft» og «Call of Duty», men har ikke fått henvendelser som gjelder «Starcraft 2».

– Spill med barna

– Vi oppfordrer alle som ringer oss til at de må engasjere seg i hva ungene holder på med. Spør hva de holder på med, be dem lære deg opp, spill kanskje litt sammen med dem også. Sett deg inn i det de holder på med. Så er det jo slik at hver enkelt forelder kjenner sine barn best og kan se når det blir et problem.

– Jeg syns det er viktig å ha fokus på dette, og det er synd at måten dataspill blir presentert i det offentlige rom er uheldig. Vi må gjøre noen grep og få ut informasjon. Forebygging er alfa og omega.

Rune Håkonsen

Journalist Rune Håkonsen



Petter Northug

– På videregående spilte jeg ganske mye Counter Strike, med de siste årene har det ikke blitt så mye.

Northug ble aldri profesjonell spiller, men tok det igjen i skisporet. Her er han tilbake på The Gathering 2010 for å teste ut ferdighetene.

«Uansett hva man gjør så gjelder det å bli så god som mulig.»



 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)