Ikke alle gleder seg til jul

R apduoen Tonna Brix ser tilbake på en angstfylt og alt annet enn barnevennlig oppvekst – med vold, trusler og usikkerhet som helt hverdagslige ingredienser.

Det toppet seg gjerne i jula, og i årets siste P3 Dokumentar blir vi med når de reiser rundt på ungdomsskoler og foreleser om hvorfor ikke alle gleder seg til jul.

Hør dokumentaren
Sitat start
Min beste jul var på krisesenteret.


 

 

Tonna Brix reiser rundt omkring i hele Norge fort å fortelle om sin mørke oppvekst. (Foto: Mathilde Johnsen)

 

Aldri trygg

 

Kenneth «Hajoken» Holt og Hakan «Tabasco» Pandul lever av å reise rundt i Norge og fortelle om oppveksten sin. Den kan beskrives med tre ord; kaos, redsel, usikkerhet. Begge er vokst opp med psykisk vold og trusler, signert en far og en stefar med store rusproblemer. Dette er også tematikken når de lager musikk som rapduoen Tonna Brix. Siden 2007 har de turnert det ganske land med sine sterke historier og personlige raplåter.

Sitat start
Jeg feirer ikke jul.

– I mitt vokabular som barn kunne jeg ord som rus, fyllesjuk, fyllekjøring, alt det der hørte jeg hele tiden, forteller Kenneth.

Ikke akkurat hvit jul

Jula vekker få gode minner for Tonna Brix. Hakan forteller at han som barn ble tvangsfora med lutefisk for å få ribbe på julaften. Middagstallerkenene kunne når som helst bli slengt i veggen av en svært aggressiv og alkoholisert stefar.

Kenneth husker at faren hans viftet med kniver, knuste flasker og truet med å ta livet av seg hvis de fortalte det til noen. Men dette var helt hverdagslige hendelser for disse gutta i oppveksten – og de er dessverre ikke alene.

Jeg feirer ikke jul. Jeg har opplevd noen bra julaftener, det er veldig få av dem og det har vært mye kaos. Oppveksten min har gjort at jeg har lyst til å finne mine egne måter å gjøre ting på, sier Hakan.

90.000 utsatte barn i Norge

Folkehelseinstituttet estimererer at rundt 90.000 barn lever til en hver tid i hjem hvor det er rusmisbruk. Disse barna er spesielt utsatte i jula, for da har Vinmonopolet dobbel så stor omsetning som resten av året. Titusenvis av barn og unge gruer seg til jula og forbinder høytiden først og fremst med fyll og bakrus. I ukas P3 Dokumentar «Ikke alle gleder seg til jul» blir vi med Tonna Brix på jobb i førjulsstria. De drøye historiene skal fortelles til ungdomsskoleelever, de skal både gi og få tilbakemeldinger – og årets julelåt skal spilles inn.

– Jeg begynte å utvikle tyngre depresjoner og hadde selvmordstanker. Jeg skar meg opp med barberblad så blodet rant og tenkte at det beste hadde vært om jeg ikke var født. Da hadde jeg sluppet unn alt, for alt var hovedsakelig skummelt når jeg gikk ut døra, forteller Kenneth.

80% prosent av befolkningen diskuterer ikke alkoholbruk med familie eller andre vi skal feire jul med. Tonna Brix oppfordrer til denne typen diskusjon og med sin bakgrunn kan vi si at de er overkvalifisert når det kommer til å formidle de mindre hyggelige fortellingene om jula.

Vi blir med i studio for å ferdigstille låta ”Troru på julenissen”, her tar Tonna Brix et oppgjør med julefylla og rapper ironisk om at ”barna gleder seg til jula”.

Tilgivelse

– Jeg kunne ikke gjort det jeg gjør i dag hvis jeg ikke hadde tilgitt stefaren min, forklarer Hakan.

Hakan har tilgitt sin nå avdøde stefar, noe han klarte etter å ha skjønt at det var hans psykiske sykdom som gjorde at han handlet som han gjorde. Også Kennth har tilgitt faren sin som i dag er rusfri og har stiftet ny familie.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan unge menn kan tilgi at voksne menn har ødelagt barndommen deres med psykisk terror, vold og en ustabilitet ingen barn forunt. For Tonna Brix har deres tilgivelse vært helt avgjørende for å få det gode livet de begge lever i dag. Og hadde det ikke vært for at disse sterke guttas tilgivelse og beinharde jobbing mot et bedre liv hadde ikke tusenvis av unge og vokse hørt deres historie, ei heller denne dokumentaren.

– Den verste hemmeligheten vi gikk å bar på, det du trodde skulle ødelegge livet ditt er nå med på å redde det, forteller Hakan.

Har du kjipe juleminner?
Del de gjerne med oss i kommentarfeltet.

 

BylinebildeTrine Sollie
trine.sollie@nrk.no


► Hør hele fortellingen om Kenneth og Hakan i radiodokumentaren «Ikke alle gleder seg til jul».

Skillelinje

Juleminner som brente seg fast

 

Kenneth og Hakan husker godt den hånlige latteren og tanken om å drepe.

 

– Jeg husker én julaften, hvor pappa var så full og laget så mye kvalm og jævelskap, slik at mamma begynte å grine og til slutt kastet ham ut, forteller Kenneth «Hajoken» Holt i rapduoen Tonna Brix.


“Hvis maten ikke var varm nok så klikket han”


Alt var liksom feil. Stygge ting ble sagt, husker Kenneth. Hånlig latter. Nedlatende setninger som “Klarer du ikke lage mat? Jævla drittkjerring!”.

– Pappa ble jo helt annerledes da han var full, og vi fikk først åpnet julegavene da han var vekk. Det var bra å se mamma tørke tårene og komme til seg selv igjen.

En jul på rømmen

– Den beste jula jeg har hatt? Det var på krisesenteret. Endelig en jul uten min stefar, mimrer Hakan «Tabasco» Pandul i Tonna Brix.

Hakan vokste nemlig opp med en stefar som stadig kom med ulike trusler mot ham og resten av familien. Trusler om isolasjon og juling. Slik var det i 11 år.

– Jeg husker én gang da jeg var 16 år og begynte å si imot ham. Da sa svarte han: “Du er tøff nå, men jeg tar deg når du sover!”

– Jeg ble jo livredd. Så da begynte jeg å sove med en skrutrekker under puta hver eneste natt.

Det gikk et år, så klikket stefaren. Hakan og hans bror våknet av lyden av ting som ble knust i kjøkkenet i etasjen under. Hakan tok frem skrutrekkeren og stilte seg opp med broren bak seg, og ventet. Plutselig ble det stille nede. Og noen begynte å gå opp trappen.

Forberedte seg på å drepe

– Jeg hadde skrutrekkeren i hånda, sto bak døren og forberedte meg. Jeg tenkte at nå må jeg stikke ham ned. Og jeg håpet på at han skulle blø ihjel, husker Hakan.

– Det var meg eller ham, tenkte jeg.


“Nå må jeg ikke være redd for å stikke ham ned”


Døren åpnet seg. Men heldigvis var det moren.

– Hun hadde klart å komme seg løs fra stefaren og løpt til en nabo som var politi. Naboen la stefaren min i håndjern. Så kom mamma for å hente oss, forteller Hakan.

– Deretter stakk vi til krisesenteret på hemmelig adresse. Dette var jo på høsten, men da jula kom så var vi fortsatt der. Og det var den beste jula jeg har opplevd. Vi fikk noen gaver – men det var ikke det viktige.

BylinebildeTrine Sollie
trine.sollie@nrk.no

BylinebildeNareas Sae-Khow
nareas.sae-khow@nrk.no

Sitat start
Det var meg eller ham, tenkte jeg.

Kenneth «Hajoken» Holt (øverst) og Hakan «Tabasco» Pandul i Tonna Brix forteller sterke juleminner. (Foto: Rashid Akrim, NRK)

 

► Hør hele fortellingen om Kenneth og Hakan i radiodokumentaren «Ikke alle gleder seg til jul».

Dundundun

Musikkvideo: Vendepunkt

 

Skillelinje

«På forsida av glemmeboka»

Dikt og malerier: Kenneth «Hajoken» Holt / Musikk: Daffi (Montasje: Nareas Sae-Khow, NRK)


 
Dundundun

Julen på krisesenteret

 

Krisesetrene holder åpent hele julen og arrangerer julefeiring for kvinner og barn som ikke kan tilbringe julen hjemme.

At det er mer trykk hos krisesentrene i julen, er ifølge daglig leder ved Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl, en myte. Mange prøver i stedet å holde ut nettopp i denne tiden, for å opprettholde en så fin høytid som mulig.

Åpent hele jula

Krisesentrene holder likevel åpent døgnet rundt i hele julen. De arrangerer julefeiring med mat, gaver og aktiviteter for både barna og mødrene deres.

– Mange barn sier at den beste julen er den de tilbringer på senteret. Her får de stått på ski, skøyter og dratt på kino, aktiviteter som mange ikke har hatt mulighet til tidligere på grunn av for eksempel dårlig økonomi, sier Tove.

Krisesentersekretariatet har fått støtte fra Gjensidigestiftelsen som bevilges til fire viktige punkter:

Jul i all hast, for dem som oppsøker sentrene midt i jula. Gaver til barna, juleopplevelser for store og små, og «hjem til jul» som er en økonomisk støtte til de som ønsker å reise til familie i Norge eller i utlandet i julen.

Tove forteller at det stort sett er unge, hjemmeværende kvinner med lav-

sosial status som oppsøker krisesentrene.

Halvparten av alle barna er under 5 år og i 2011 hadde 63 prosent, av de i gjennomsnitt 2000 kvinnene som var innom, minoritetsbakgrunn. En tredjedel av disse er gift med norske menn.

– Mange barn sier at den beste julen er den de tilbringer på senteret.

– Krisesenteret er et lavtterskeltilbud, hvor hver enkelt vurderer sin egen situasjon før de tar kontakt. Dessverre er terskelen for å ta kontakt ganske høy for de fleste. Samtidig mangler mange det nødvendige venne- og familienettverket som kan hjelpe. For disse er vi første og eneste alternativ.

Telefoner fra hele verden

Det er fullt mulig å melde inn til krisesenteret hvis du kjenner eller vet om noen du ikke tror har det så bra i hjemmet. Tove Smaadahl får henvendelser fra bekymrede bekjente fra hele verden.

Tove Smaadahl, daglig leder ved Krisesentersekretariatet (Foto: Presse)

– Jeg har fått både telefoner og epost fra mange steder i utlandet, fra folk som er bekymret for bekjente som bor i Norge. Det er viktig å si i fra om man legger merke til noen som ikke har det så bra og melde fra til politiet om man har mistanke om noe kriminelt, sier Tove.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no


Skillelinje

O jul med din glede?

 

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre har skrevet et julebrev til P3 Dokumentars lyttere og lesere:

 

O jul med din glede? (Foto: Ben Ferenchak / CC BY 2.0) Les også helse- og omsorgsministerens kronikk i Dagbladet om høyt alkoholforbruk i jula.

«Jeg vet at mange unge både gleder og gruer seg til jul.

Gleder seg til fritid og høytid, til god mat og fine presanger. Gruer seg til for mye alkohol, fulle foreldre og andre voksne, til ensomhet og frykt.

Som overskygger gleden over det som skulle være fest og glede. For alle.

Til alle foreldre har jeg et budskap: Kos dere for all del med god mat og god drikke, med det må også være mulig med alkoholfrie møteplasser. Sammen med de unge. På de unges premisser.

Det betyr å tenke grundig over hvor mye dere drikker, og hvordan det virker på barna deres. Snakk gjerne med andre om det.

Også med de unge for at de skal kunne glede seg til neste jul.

Til alle barn og unge: Jula er først og fremst deres høytid og det skal foreldre ta hensyn til.

Til dere som forbinder jula med voksenfest og overdreven alkoholbruk: Dere skal ikke bære på hemmeligheten alene. Dere skal være på lag med foreldrene deres, men ikke for enhver pris.

Dere trenger ikke å være alene om dette. Snakk om det!

Med foreldrene deres og si at dere ikke ønsker at de skal bli fulle. Med andre voksenpersoner dere har tillit til.

Eller kontakt hjelpeinstanser som kan mye om dette, som er flinke til å lytte og snakke og som kan hjelpe dersom det blir for vanskelig.

Med et ønske og et håp om en riktig god jul for alle.»

Hilsen Jonas Gahr Støre

Dundundun

Pausetegninger

 

Når Hakan står og snakker under skoleforedragene så sitter Kenneth alltid og tegner. Sjekk ut tegningene under!

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

Kenneths tegninger

(Foto: Privat)

1 / 15

 

Mona Halvorsen (Foto: Rashid Akrim, NRK)

Vant sin egen kamp

 

I et hjem med en ustabil far var jula alt annet enn fredelig, men Monas hjelp var ikke langt unna.

 

For Mona Halvorsen, som for så mange andre, var jula en spesiell høytid. Hun gledet seg, samtidig som hun alltid ventet på at det skulle smelle. Pappaen til Mona var hissig og mye sint. Han var ikke helt god, som Mona sier. Men det var ikke bare jula hun gruet seg til, det gjaldt alle ferier og høytider da familien hadde mye tid sammen, og hverdagsrutinene ikke var der til å bremse ned bråkingen.

– Pappa banka opp mamma, og jeg stilte meg i midten. Jeg fikk meg noen ganger noen skikkelige slag, forteller Mona.

Dysfunksjonell familie

Mona har hatt det hun kaller en dysfunksjonell familie siden hun var liten. Han har i tillegg alltid vært veldig ærlig om forholdene i hjemmet, men da hun om og om igjen kom på skolen med merker på kroppen eller uten leksene ble det den lille jentas historier tolket som fri fantasi.

Mona funderer over om det var fordi skolen kanskje ikke hadde nok midler til å ta tak i slike saker. Hjelp var det i hvert fall ikke å få.

Sitat start
Pappa banka opp mamma, og jeg stilte meg i midten.

“Grusommen”

Men den var ikke så langt unna likevel. På veien hjem fra den katolske skolen, St. Sunniva i Oslo, satt det alltid noen gamle, alkoholiserte krigsseilere i et busskur og drakk. En av dem ble kaldt «Grusommen» fordi han alltid kjefta på folk, men «Grusommen» og Mona fikk en spesiell kontakt.

– Jeg fortalte alt til «Grusommen». Han var så tydelig utenfor samfunnet, og han fortalte meg mye om sitt eget liv og om krigen. Jeg skjønte etter hvert at hva enn jeg opplevede, så var det aldri verre enn det han hadde opplevd- og han levde jo fortsatt.

«Grusommen» ble Monas håp og hjelp i en ellers så tung hverdag, med en far som slo og en mor som ble. Men hun bebreider aldri sin mor for at hun ikke forlot faren.

– I en periode kunne jeg ikke skjønne hvorfor hun ikke dro, men så begynte jeg å forstå. Hadde hun gjort det hadde han tatt livet av henne. Det er jeg sikker på, sier Mona.

Som voksen har Mona heller valgt å fokusere på det positive med sin egen oppvekst. Hun er ikke «fan av å marinere i sin egen dritt» og gir i stedet all ære til faren for at hun har blitt sterk, modig og akkurat den personen hun er i dag.

Vant til slutt

– Jeg har bare konstatert at min barndom var slik. For meg blir det for dumt å la noe piss som skjedde i oppveksten prege meg resten av livet. Hadde jeg gjort meg til et offer nå hadde han vunnet. Jeg dvelte ikke noe særlig over det da, og jeg dveler ikke noe over det nå. Det var jo bare slik det var og jeg var ikke vant til noe annet.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no


Mona Halvorsen snakker med gutta i Tonna Brix om sin trøblete oppvekst. (Foto: Rashid Akrim / Lyd: Trine Sollie / Montasje: Nareas Sae-Khow, NRK)

Dundundun

Kirsti (18) (Foto: Eirik Flesjå Olsen/ NRK)

Ønsket ikke jul

 

NRK Østfold har snakket med 18 år gamle Kirsti som på grunn av morens rusmisbruk skyr både julepynt og juletradisjoner. Les hele saken her!

 

Sitat start

For meg er jula et veldig sårt tema, aller helst vil jeg ikke at det skal være jul. Jeg så hvor fint alle andre hadde det, og ble blendet av forestillingen om hvordan jula skal være.

Sitat slutt


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)