Og da hun fant ut at han skulle spille på årets Bylarm-festival, la hun en utspekulert plan for hvordan hun skulle få han til sengs.
Hun skal utgi seg for å være musikkjournalist for å komme i kontakt med han, før hun sjarmerer han i senk gjennom
Hvordan det gikk kan du finne ut ved å høre dokumentaren.
► Hør dokumentaren
«Jeg er 25, jeg er egentlig for gammel til å bli helt på tuppa etter en artist og by meg fram.»
- Groupie for én kveld
- Stig, aka Stig Dogg
- Hvilken kjendis fantaserer folk om?
- Gåten om groupien
- Oslo Ess: Den norske groupien finnes
- Datarock: Har sett rockeklisjeen utspille seg
- Paskalev: Ingen fart, til tross for bart
- P.I.L.S: 3 kjente groupies
- Billie Jean
- Slik kommer du nær stjernene
- Filmer om groupies
- Si din mening
Groupie for én kveld
– Han sa at han skulle komme ned om tre minutter. Jeg synes det er veldig sjarmerende med folk som tenker at det da er opp til eget ønske når de dukker opp. Med mindre det tar en time da, sier hun.
«Han» er den finske artisten Stig, som Frida oppdaget og forelsket seg i for noen uker siden. Etter det har hun sett musikkvideoene hans nærmest konstant, og til og med lært seg dansen til den ene. I kveld skal han spille konsert på Bylarm-festivalen, og hun har satt seg som mål å ligge med han.
Ekkelkjekk skikkelig kar
Frida er ikke normalt en groupie, men det er noe spesielt ved denne merkverdige country-artisten hun skal møte for første gang i dag.
– Han er ekkelkjekk, sier hun.
– Ekkelt kjekk?
Hans underlige stil; med hockeysveis, bart og digre briller, gjør at det ikke er godt å si om han er en karakter fra en komedie eller bare en eksentrisk fyr. Det er dette, og det at han er en diger fyr, som gjør at Frida har falt for akkurat han.
– Jeg er veldig fysisk tiltrukket av han. Han er kjempehøy og har en bjørneaktig kropp, en sånn som er god å klemme. Jeg bare ser at han er en skikkelig kar, sier Frida.
Fortsetter til han sier stopp
I Finland har Stig vært en kjent skikkelse i flere år, og har blant annet kommet på tredjeplass i den nasjonale Grand Prix-finalen. Han ble først kjent som RnB-artist under navnet Stig Dogg. Nå har han konvertert til country, og nøyer seg med å kalle seg Stig.
– Han heter egentlig ikke Stig heller, men han har et vanskelig finsk navn som jeg ikke har sjans til å uttale riktig, sier Frida.
Han er kjempehøy og har en bjørneaktig kropp, en sånn som er god å klemme. Jeg bare ser at han er en skikkelig kar.
Planen for kvelden er om ikke idiotsikker, svært utspekulert. Først skal hun få kontakt med han gjennom å utgi seg for å være musikkjournalist.
– I starten av intervjuet skal jeg stille saklige musikkspørsmål. Så skal jeg gå over til å spørre om han vil ta en kaffe med meg, og etterhvert spør jeg om en date. Jeg tenker at jeg ser hvor langt jeg kan gå, og fortsetter til han sier stopp.
Etter å ha fått kontakt med den finske artisten er neste steg å få han til å legge merke til henne på en romantisk måte. Dette skal skje under konserten.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kjærestespørsmålet
Håpet hennes er at sjarmøretappen fungerer, at han sender henne en melding etter konserten, og at hun får henge med han resten av kvelden. Da ser hun for seg nachspiel og en tur hjem til hennes leilighet. Det er likevel et enormt usikkerhetsmoment som kan ødelegge for henne; hun vet ikke om han har kjæreste.
– Jeg har ikke turt å spørre, for jeg vil ikke vite svaret. Jeg blir mest skuffa hvis jeg finner ut at han er sammen med hun som korer på scenen eller noe sånt, sier Frida.
– Sannsynligheten for at jeg faktisk kommer til å ligge med han i kveld er vel på rundt fem prosent, sier Frida.
Svaret på hvordan planen hennes fungerte får du i dokumentaren. Hør dokumentaren her
Lena Jørgensen
lena.jorgensen@nrk.no
Ludvig Løkholm Lewin
ludvig.lokholm.lewin@nrk.no
Stig, aka Stig Dogg
Holdt en dansbar konsert på Gamle under årets Bylarm-festival.
Hvilken kjendis fantaserer folk om?
At nordmenn er opptatt av kjendiser er ingen nyhet, men hvor nært på idolene de ønsker å komme er ikke like opplagt.
«A groupie is to a rock band as Mary Magdalene was to Jesus» – Pamela Des Barres
Gåten om groupien
Enkelte erklærer groupien død, mens andre mener hun lever i beste velgående. Over 50 år etter fenomenet oppstod tar Thomas Felberg et historisk dypdykk i groupiens historie.
Tidligere vokalist i We, skribent og rockehistoriker Thomas Felberg avliver myten om groupier på den norske musikkscenen.
– Selvfølgelig finnes det norske groupier, men du finner ingen konkret parallell til USA i Norge. Der var rockerne guder som skulle redde verden.
Fenomenet oppstod på samme tid som rocken fikk status og gjennomslagskraft blant ungdomsbevegelsen på 60- og 70-tallet.
– Spesielt i USA var det status å være groupie. Der var det et faktum at du var bedre enn venninnen din hvis du hadde pult noen i Zeppelin eller Stones.
Del av undergrunnen
Ifølge rockehistorikeren er det to definisjoner av ordet «groupie»
– Det er både jenter som vil ha sex med rockestjerner, men det kan også være en mer uskyldig fan, som er mer interessert i musikken. Likevel er betegnelsen «groupie» uløselig knyttet til sex, så det er på mange måter et negativt ladet ord.
Det var på denne tiden AIDS ble en uttalt ting, i tillegg til at John Lennon ble skutt i 1980. Da er det klart at mange av de store stjernene ble redde.
Felberg poengterer at alt har blitt stuerent i dag, mens dette var mer skambelagt tidligere.
– Groupies var en del av undergrunnsscenen.
Slutten på groupiebevegelsen kan tilskrives begynnelsen av 80-tallet, mener Felberg.
– Det var på denne tiden AIDS ble en uttalt ting, i tillegg til at John Lennon ble skutt i 1980. Da er det klart at mange av de store stjernene ble redde.
Dermed økte sikkerheten rundt artistene, og med det ble de mindre tilgjengelige for publikum.
– Uskylden ble borte etter 70-tallet. Det var det mest hedonistiske tiåret, da man tok kokain som tran. Etter et enormt konsum av dop, alkohol og sex, var det ikke rart at miljøet ble avstumpet. Det måtte bare ende i katastrofe, og San Fransisco-scenen er det beste eksemplet på det.
Historiske kvinner
Av berømte groupies trekker Felberg frem den amerikanske rockegroupien, Pamela Des Barres, som på slutten av 60-tallet jobbet som barnepike for Frank Zappas barn.
– Sammen med andre fra groupiebevegelsen dannet hun en jentegruppe i Hollywood som het Girls Together Outrageously (GTO), som bare bestod av groupies, forteller Felberg.
Zappa produserte og finansierte GTOs eneste utgivelse, Permanent Damage(1969). I 1987 ga Des Barres ut boka, I’m With The Band, om tiden hun tilbragte med artister som Zappa, Jimmy Page og Mick Jagger.
– Boka hennes regnes som selve groupiebibelen, så Des Barres er den mest kjente groupien gjennom tidene sier Felberg.
En annen celebritet er groupie og kunstner Cynthia Plaster Caster, som siden 1968 har laget gipsavstøpninger av berømte musikeres edlere deler, forteller Felberg.
– Hennes første kunde var selveste Jimi Hendrix, og resultatet ble visstnok prakteksemplaret hennes. Hun holder på fortsatt, så hjemmesiden hennes cynthiaplastercaster.com er absolutt verdt å sjekke ut.
Cynthia Plaster Caster startet virksomheten for å komme i kontakt med store musikere, og brukte en skoleoppgave som utgangspunkt. Dermed startet hun firmaet The Plaster Casters of Chicago.
Groupies i dag
På dagens musikkscene er det både mindre groupies, men også mindre vanlig å snakke om, mener Felberg.
Jeg tror ikke norske rockejenter vil ha et slikt stempel, og jeg tror heller ikke de ser statusen i det å være en groupie.
– Det er vanskelig å se på groupies som en bevegelse i dag, da alt er mer sammensatt. Det er flere gråsoner nå enn tidligere. Det handler om vanlig folkeskikk. For det første er det mange som har kjærester hjemme, så da er det ikke aktuelt å legge ut om en fortid med groupies. I tillegg er det ikke vanlig å rope det ut hvis man har hatt en «one-night stand», sier han.
At rockemiljøet var og er så lite i Norge, mener Felberg er grunnen til at groupiefenomenet aldri fikk et skikkelig fotfeste her til lands.
– Norge er et lite og gjennomsiktig land, der ryktene går mye fortere. Jeg tror ikke norske rockejenter vil ha et slikt stempel, og jeg tror heller ikke de ser statusen i det å være en groupie.
Likevel var det visse unntak også i Norge.
– På 80- og tidlig 90-tallet var det et par profesjonelle groupies i Norge. De var spesielt synlige på heavyrock-konserter som AC/DC og Mötley Crüe spilte i Norge, da det generelt var et mannsdominert publikum på konsertene. Det var typen kvinner som hadde skaffet seg backstagepass og skrøt av det. Det er det nærmeste Norge har kommet profesjonelle groupies.
Hilde Ørbo
hilde.orbo@nrk.no
Hilde Ørbo
Den norske groupien finnes
– Vi har fans i ulike landsdeler som kommer på alle konsertene vi holder i mils omkrets, altså fans som kan kjøre ganske langt og som ser oss mange ganger i løpet av et år. Ikke nødvendigvis groupies, men noen kan vel kalles det.
– Er det en forskjell på mannlige og kvinnelige fans?
– Ja, mannlige fans er kompiser, mens de kvinnelige er mer kjærester. Etter konserter langt inne på bygda er det gjerne store menn som vil bryte med oss, så det er egentlig mye hyggeligere med jentene.
Første gang gutta i Oslo Ess ble introdusert for groupier var da de slapp førsteplata, og var på turné med Honningbarna. Men en gang gikk det nesten galt.
Klin gærn
– Noen jenter som var ekstremt søte fikk være med på nach. Neste dag fant vi ut at et par av dem bare var 16 år. Det skjedde heldigvis ingenting, for det hadde blitt for drøyt. På neste konsert vi spilte, møtte de opp med en g-steng de hadde brukt og skrevet navnene sine i. I tillegg stod tittelen på den ene låta vår, «Klin Gærn».
Selv om «groupie» er et negativt ladet ord, kan også det være hyggelige folk, poengterer Åsmund.
– Jeg kaller vedkommende en groupie hvis det er en jente som ikke bryr seg om hvem i bandet hun holder på med, og kanskje holder på med en annen i bandet to uker senere. Det her er litt kleint å snakke om, merker jeg.
– Har dere skrevet låter med inspirasjon fra kvinnelige fans noen gang?
– Nei, det har vi ikke, men kanskje det blir noen låter om det etter hvert.
Hilde Ørbo
hilde.orbo@nrk.no
– Jeg kaller vedkommende en groupie hvis det er en jente som ikke bryr seg om hvem i bandet hun holder på med, og kanskje holder på med en annen i bandet to uker senere.
En streit gjeng med kjærester
Vokalist og låtskriver Fredrik Saroea i Datarock har sett rockeklisjeen utspille seg i eget band.
– Hoff, «groupie» er et forferdelig skjellsord. Jeg er jo gift og har vært sammen med henne i hele bandtiden, men de single i bandet har hatt mer glede av det kvinnelige publikum. Det har vært veldig gøy å se på de av dem som har levd ut rockeklisjeen. Nå er vi bare en streit gjeng med kjærester.
Selv trekker han frem den finske jenta som dukket opp på hver eneste konsert de gjorde da de var på en av sine første turneer.
Jentene er mer amorøse
– Er det en forskjell på mannlige og kvinnelige fans?
– De i bandet som har vært single ville påstå det. Jentene er tydeligvis mer amorøse.
Uniformeringen til Datarock har slått an hos fanskaren, og det er noe den mannlige delen av publikum som drar nytte av.
– Jeg har hørt at det er jævlig kult å dra på Datarock-konsert i rød treningsdrakt for gutter, for da får de mer oppmerksomhet fra jentene. Da sier de at de spiller i Datarock og skriver autografer.
Selv har Datarock forsøkt å gjøre backstagen mindre tilgjengelig for publikum.
Når Fredrik møter artister han digger selv blir han utrolig nervøs, og betegner seg som en slags omvendt groupie.
Kall oss gjerne groupies.
Har dere skrevet låter med inspirasjon fra kvinnelige fans noen gang?
– Nei, det har vi ikke. Vi har skrevet mange sanger dedikert til artister vi liker. Alle sangene har mange linker til musikk vi digger. Vi er nok først og fremst dedikerte fans selv – eller kall oss gjerne groupies.
Hilde Ørbo
hilde.orbo@nrk.no
Ingen fart, til tross for bart
Musiker og rikssjarmør Mikhael Paskalev har det siste året fått en stadig voksende fanskare. Størst oppslutning har han blant jentene.
– Er det noen forskjell på mannlige og kvinnelige fans?
– Ja, det er kanskje en litt større andel kvinnelige fans, og det svir litt. Enkelte kan påstå at de er fans for andre grunner enn musikken. Eller så er det bare det at jeg lager veldig jentete musikk. Jeg vil jo egentlig ikke det heller.
På tross av at majoriteten er jenter, har han ikke opplevd rockemyten selv. Groupies er ikke utbredt på den norske musikkscenen, mener Mikhael.
Almost Famous
– Jeg vet ikke helt hva det betyr i dag. Da jeg var 13 år og så filmen Almost Famous, var det en spesiell ting. Kanskje spesielt på 60- og 70-tallet da man hang litt rundt mer rockeband. I dag er det rimelig ikke-eksisterende på mitt nivå, men Justin Bieber har sikkert groupies
– Egentlig så er de fleste sjarmerende, men det er ikke så hyggelig med folk som vil ta bilder med meg og bare går igjen, uten å si hei engang. Når de ikke har noen interesse av å hilse på meg, føler jeg meg litt rar.
Hilde Ørbo
hilde.orbo@nrk.no
Når de ikke har noen interesse av å hilse på meg, føler jeg meg litt rar.
Hang med stjernene
En skal ha sagt nei til et frieri fra Elvis, en annen vant en duell mot Patti Smith. Her er noen av de råeste damene som ble presentert i P1-programmet P.I.L.S sine groupies-sendinger.
Pamela Des Barres
Hun forgudet The Beatles og Elvis som barn, og fantaserte om å date Paul McCartney og Mick Jagger som ungdom. Pamela Des Barres, som i dag er 64 år, var i sine yngre dager en kjent rocke-groupie. Via en kamerat på videregående ble hun introdusert til en god venn av Frank Zappa som igjen viste veien til et vennskap med Rolling Stones-trommis Charlie Watts, og -bassist Bill Wyman. Pamela skaffet seg jobb i nærheten av Sunset Strip i Hollywood for å kunne forfølge sine store helter og fikk etterhvert stilling som Zappas barnevakt. Siden knyttet hun nære bånd med kjente rockere som Jim Morrison, Mick Jagger og Jimmy Page.
Pamela Des Barres var medlem av The GOTs- en jentegroupie-gruppe skapt av Zappa selv. Albumet «Permanent Damage» fra 1969 ble deres eneste skive.
Tura Satana
Ifølge gutta i P1-programmet PILS er Tura Satana en av historiens første groupies. Den amerikansk-japanske danseren skal først ha prøvd å nærme seg Frank Sinatra, men ble for ettertiden mest kjent som dama som lærte Elvis Presley å danse til filmen «Jail House Rock». Dansing – bokstavelig talt, altså. Den lettkledde fristerinnen opptrådte på en rekke store klubber i amerikanske storbyer, og endte til slutt opp som skuespiller. Mange vil nok kjenne henne igjen i rollen som Varla i kultfilmen «Faster, Pussycat! Kill! Kill!»
Ifølge Wikipedia skal Elvis ha fridd til Tura som imidlertid takket nei. Hun skal likevel ha beholdt forlovelsesringen hun fikk fra stjernen. Tura døde i 2011, 73 år gammel.
Cherry Vanilla
Groupien Cherry Vanilla, eller Kathleen Dorritie, som hun egentlig heter, har spor etter seg i musikkhistorien. På 70-tallet jobbet hun tre år for David Bowie, gav ut egne plater og hadde medlemmene av The Police som sitt backingband. Hun har spilt i Andy Warhol-filmen «Pork», og endte opp som PR-agent for komponisten Vangelis.
I sine groupie-dager skal hun én kveld ha kjempet om Kris Kristoffersons oppmerksomhet sammen med en ung poet som satt og leste dikt for countryartisten. Etter en lang kveld skal Kathleen ha vært den som endte opp med Kristofferson, noe som ifølge myten skal ha vært en uforglemmelig natt. For den unge poeten som måtte gi seg virket det ikke som om en tapt natt med countrystjerna ble særlig traumatisk. Patti Smith klarte seg ganske godt likevel.
Verdens mest kjente groupie
Låta «Billie Jean» kommer fra Michael Jacksons andre soloalbum «Thriller» og er kanskje verdens mest kjente groupielåt.
– Billie Jean representerer flere jenter. De pleide å henge rundt backstage-døra for å prøve å stifte forhold til alle bandene som kom til byen deres. Jeg skrev låta fra erfaringene jeg og brødrene mine har fra da vi var yngre, fortalte Michael i et intervju med MTV i 1996.
Mannen bak en rekke kjendis-biografier, Randy Taraborrelli, skal imidlertid ha det til at historien bak låta stammer fra en ekte episode fra en Jackson 5-turné i 1981.
Sann historie
En kvinnelig forfølger som senere oppsøkte Michael, skrev et brev hvor hun mente at han var far til hennes tvillinger. Den forvirrede tilhengeren som kalte seg for Billie Jean Jackson, sendte utallige fanbrev og ble senere lagt inn på et mentalsykehus.
I 1996 fortalte Michael at han hadde opplevd mange slike Billie Jean-er, eller bandgroupier, i løpet av karrieren, og at mange påstod at deres barn var en av Jackson-guttene sitt.
Michael skal ha skrevet låta med inspirasjon fra dette, under innspillingen av Martin Bashirs dokumentar «Living with Michael Jackson».
«Not My Lover»
Produsenten bak Off the Wall og senere Thriller, Quincy Jones, ville kalle sangen «Not My Lover» fordi han trodde folk ville tro at låta handlet om tennisstjernen Billie Jean King, og ble nesten fjernet fra albumet. Låta ble verdens bestselgende singel gjennom tidene og gjorde med det Billie Jean til tidenes mest kjente groupie.
adiele.helen.arukwel@nrk.no
She was more like a beauty queen from a movie scene
I said don’t mind, but what do you mean I am the one
Who will dance on the floor in the round
She said I am the one will dance on the floor in the round
She told me her name was Billie Jean, as she caused a scene
Then every head turned with eyes that dreamed of being the one
Who will dance on the floor in the round
People always told me be careful of what you do
And don’t go around breaking young girls’ hearts
And mother always told me be careful of who you love
And be careful of what you do ’cause the lie becomes the truth
Billie Jean is not my lover
She’s just a girl who claims that I am the one
But the kid is not my son
She says I am the one, but the kid is not my son
Topp 5: Groupie-filmer
Denne ukas dokumentar har groupies som tema. Her er Filmpolitiets anbefalte liste over filmer med det samme temaet.
Almost Famous (2000)
Regissør: Cameron Crowe
Året er 1973, den unge journalisten William Miller vil inn i musikkbransjen, og får en kveld hjelp av en gruppe groupies til å komme backstage på en Black Sabbath-konsert. Hva var det ene rådet han fikk før han reiste ut på oppdrag? -Ikke bli venner med rockestjerner.
Groupies (1970)
Regissører: Ron Dorfman og Peter Nevard
Kjendisgroupien Pamela Des Barres er bare en av mange skikkelser i denne tidlige dokumentaren om fankultur i musikkverdenen. Ikke verdens beste dokumentar, men et innsideblikk på livet i rockebransjen anno 70-tallet. Des Barres har i ettertid skrevet kultboka «I’m with the band».
This Is Spinal Tap (1984)
Regissør: Rob Reiner
Ok, det er ikke groupiene som står i sentrum i denne legendariske mokumentaren. Men som respektable band, har også gutta i dysfunksjonelle Spinal Tap noen ivrige damer som snuser omkring backstage på konsertene. Og for øvrig, på IMDB-siden til filmen går skalaen til 11.
Rock Star (2001)
Regissør: Stephen Herek
Chris Cole er en ekstremt dedikert tilhenger av heavymetal-bandet Steel Dragon, og når bandet plutselig trenger en ny vokalist får Cole sin mulighet. Den nye livsstilen er ikke noe for kjæresten, som forlater turneen til tross for alle groupiene som nå svermer rundt Cole.
Rock of Ages (2012)
Regissør: Oliver Hirschbiegel
Tom Cruise er en kamelon. Hvem ville trodd at hans skildring av rockestjernen Stacee Jaxx i denne musikalensemblefilmen ville være noe verdt? Så feil kan ta. Hårspray, klassiske rockelåter, skamløse skuespillere og ja, groupies, denne filmen er glatt og awsome!
Ingen groupie
Hun har møtt over 200 kjendiser og kan triksene for å få en prat med verdens største stjerner, men «groupie» vil ikke Chioma Anugweje kalle seg.
Begynte på Øya
– Det begynte med mitt første intervju for 730 på Øya i 2009. Da pratet jeg med rapperen Wale som var en ordentlig hyggelig fyr. Plutselig kom Lily Allen forbi og slo av en prat med oss, og det hele var veldig trivelig. Det var vel da jeg fikk smaken på det, forteller Chioma.
Og nå er hun altså oppe i et tresifret tall på kjendismøter med alt fra Dr. Dre til Sarah Jessica Parker. Chioma må, forståelig nok, tenke seg godt om før hun kommer på hvem som var den kuleste kjendisen å møte.
Det viktigste er å ha selvtillit.
Mange vil ha sex
Chioma har aldri «hooket opp» med noen av kjendisene hun har møtt, rett og slett fordi hun ikke har funnet dem attraktive nok. Hadde det vært snakk om George Clooney derimot…
– Clooney skulle jeg gjerne kyssa. Jeg har sikkert hatt sjansen en del ganger uten at jeg har tatt hintet eller benyttet muligheten til det. På noen merker man veldig fort hva de er interessert i. Et eksempel er The Game. Han tar alltid haugevis med jenter opp på scenen og inviterer ofte mange på nach.
Lukt godt!
– Det viktigste er å ha selvtillit. Om man så må «fake» det så er det bedre enn å være usikker. I tillegg må man være representabel, lukte godt og skli inn i omgivelsene. Det må se ut som om man har noe der å gjøre.
Jeg har sikkert hatt sjansen en del ganger uten at jeg har tatt hintet.
adiele.helen.arukwel@nrk.no
Se Chiomas liste med tips under bildet
Slik går du frem:
• Følg kjendisen du er fan av på Twitter, Instagram, Facebook etc. sånn at du vet hvor han/hun befinner seg til enhver tid.
• La oss si du vet at kjendisen bor på Oslo Plaza. Ikke stå utenfor og vent som alle andre, sett deg heller i lobbyen. Dette vil gi deg en mye større sjanse til å kunne hilse på kjendisen og kanskje til og med få et bilde.
• Vær glad, men samtidig aggressiv. Smil hele tiden.
• Det er viktig at man ser anstendig ut. Ingen mennesker, uansett om de er kjente eller ikke, vil ta bilde med folk som ikke ser anstendige ut.
• Ha kameraet klart.
• Snakk alltid direkte til kjendisen. Hvis man snakker til livvakten, eller noen i crewet, vil du som regel få et nei eller bare bli ignorert og da vil løpet allerede være kjørt.
• Når du snakker med kjendisen må du gi vedkommende masse komplimenter. Alle elsker å høre fine ting om seg selv.
Av Chioma Anugweje, for www.730.no
Tre sitater fra kvinnelige artister om groupies
«To answer your question, no, ladies in bands don’t get ANY action. Actresses have a lean on all the «pussy» we were supposed to get.» – Neko Case
«We liked to bring the cute guys backstage and chat and flirt but that was as far as it went.» – Susanna Hoffs, The Bangles
«We did everything male rockers did, and more — except for the sex. I have to say, we always wanted to have male groupies, but we scared them off.» – Belinda Carlisle, The Go Go’s
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)