Norge i dag? For juridisk sett er Luca fortsatt en kvinne.

Du får blant annet være med Luca på hormonbehandling, møte moren og broren og høre hvordan de opplevde Lucas kjønnsskifte.

Dokumentaren vil forhåpentligvis gi deg nye tanker rundt begrepet kjønn og kjønnsroller. Hvorfor er kjønn viktig? Hva skiller menn fra kvinner?

► Se dokumentaren

Rikshospitalet avviser omtrent 80 prosent av de som søker om kjønnsskifte, noe Luca synes er et ekstremt høyt tall. Han tror dette skyldes et gammeldags syn på kjønn. Han kjenner flere som har blitt avvist og opplevde selv utredningen som ubehagelig og stressende.

– Jeg måtte liksom bevise at jeg har den diagnosen jeg har. Det var som om legene hadde noe jeg ønsket meg, som jeg måtte si og gjøre de riktige tingene for å få, forteller Luca.

Som mann opplever jeg generelt mer respekt

Tvilte du noen gang på om du gjorde det riktige?

– Ja, men tvilen gikk ikke på min kjønnsidentitet. Heller med tanke på helsa, kroppen og andre rundt meg.

Får mer respekt som mann

I begynnelsen var det vanskelig å få folk til å godta at Luca var en mann og han opplevde det veldig slitsomt når folk tiltalte han med feil kjønn.

I dag ser Luca ut som en mann og opplever ikke å bli diskriminert, heller tvert i mot. Som mann opplever han generelt mer respekt i samfunnet.

– Er man overbevisende nok i det uttrykket man føler for er det ingen som reagerer, men guttekropper har nok mindre spillerom enn jenter. En gutt i kjole er veldig rart, mens en jente i gutteklær kan virke helt naturlig. Jeg tror det handler om at maskulinitet fortsatt er høyt ansett i samfunnet. Menn i vårt samfunn får mer respekt enn kvinner, slår Luca fast.

Vanskelig

I ettertid innser Guro at ungdomsårene måtte ha vært veldig mye vanskeligere for den tidligere datteren enn hun først trodde. Etter at Luca flyttet hjemmefra bestemte han seg for å skifte kjønn – gå fra lesbisk jente til guttegutt.

– Det var selvfølgelig tøft som mor å høre, og min største bekymring var om han hadde tenkt nøye gjennom valget, og om han visste nok om det. På den andre siden kom det jo heller ikke som noen veldig stor overraskelse, sier Guro.

En skremmende tanke

Men Luca har alltid vært en sterk person med mye mot, som tok seg av de svakeste, talte andres sak og tok på seg skylden for ting klassekameratene hadde gjort.

Jeg har ikke valgt

Jeg har ikke valgt å være den jeg er. Jeg bare prøver å gjøre det beste ut av det.

Jeg gidder ikke å sitte på ræva og ønske at jeg var annerledes, jeg gidder heller ikke å være en “sånn en” som de andre skal synes synd på.

Jeg tror jeg hadde hatt problemer med å velge å være en annen, selv om jeg fikk muligheten. For mye av mitt liv, min identitet og gode opplevelser bygger rundt min skeivhet. Det er få plasser og miljøer som har gjort meg så lykkelig som deler av det skeive miljøet. Jeg ser på det å være utstøtt av samfunnet som en utrolig ressurs, men det er bare fordi jeg faktisk overlever å være nederst på rangstigen.

Ja i Norge er vi temmelig kjipe mot folk fra andre land, og mot folk fra eget land som feks er sex-arbeidere, rusmiddel avhengige og/eller fattige. Og på slutten av det hele er vi kjipe mot folk som er trans. Den beste måten å leve på om du er trans og ønsker å unngå stigmatisering, trakassering diskriminering og annen undertrykkelse er å gjennomgå full kjønnsbekreftene behandling og for alltid etter dette tie om din kropp, dine erfaring, ditt liv og store deler av den du er.

Nå er dette en mulighet svært få har. For det første er det langt fra alle som ønsker såkalt full kjønnsbekreftende behandling, for det andre er det svært få som får tilgang til denne behandlingen. Og om du først er så heldig at du får tilgang og faktisk finner det i grove overgrep i form av kastrering for å endre juridisk kjønn, så er det faktisk ikke sikkert at du klarer å passere. Det kan hende at verden ikke tror på, godtar og aksepterer din kjønnslige fremtoning. Og la oss ikke glemme at du ikke kan endre juridisk kjønn før du er 18, så tiden fra du oppdager at verden konsekvent leser deg feil til du kan håpe om å få behandling er lang. Og utredningen tar deg minimum ett år og sannsyligvis lenger. Er du heldig og får et ja etter endt utredning kan du glede deg til et liv i kjønnslig inngenmannsland i minst 5 år til før utssende, juridiks kjønn og identitet taler samme sak.

Hvor står resten av oss, hvor står vi i mellomtiden, i ventetiden, i dødtiden?

Joda du står der jeg og så alt for mange jeg kjenner står.

Du står i et helvete, et helvete som starter når du våkner om morran og ser ned over din egen kropp, et helvete som fortsetter når du blir tiltalt som feil kjønn på bussen, og som følges godt opp av at læreren din roper deg opp med feil navn foran hele klassen. Så fortsetter dagen din og jaggu er det ikke en og annen medelev eller medarbeider som gjør litt subtilt narr av deg. Du klikker, som seg hør og bør, og må nok en gang ned til sosiallæreren, en sosiallærer som aldri har hørt ordet trans og som tror du er en mistilpass, homofil, trassig ungdom som trenger retning og substans i livet ditt. Det veit du jo godt at du trenger, men ikke i den formen de tilbyr det. “Du skal ikke prøve å kle deg litt mer jentete da, ting kan blir lettere da vettu”.

Etter at du klokka 4 har fullført ditt daglige bidrag til et samfunn som pisser deg i trynet så drar du hjem. Der finner du kanskje ut at huseieren din har kasta deg ut fordi du har et “ekkelt” utseende. Senere går du ut for å drikke en øl og blir legga i døra, der dørvakten ser skeptisk på navnet ditt, på deg, på personnummeret ditt og så blir du nekta inngang, på vei ut døra hører du latter bak deg og kommentarer av typen “hva faen var det der?”.

Lettere slukøret tusler du hjem i regnvåte tommer gater og støter på en trivelig gjeng med mennesker som ler og spør deg om hva faen du er for noe. “Er du gutt eller jente?”, “Du er ut som en freak”, og har du skikkelig flaks avsluttes dagen din med et uprovosert angrep som resulterer i en forstuet fot og et blått øye.

Og om du virkelig har skutt gullfuglen så blir du voldtatt. På legevakta blir du møtt av en sykepleier som ikke forstår hvorfor du heter Gunnar når det ettertrykkelig står at du er kvinne i alle papirene dine. Du oppgir at du er transkjønnet og dette stresser dem så til de grader at ingen klarer å gi deg den omsorgen og helsehjelpen du trenger. De prøver kanskje, men tiltaler deg med feil pronomen og glemmer å spørre om du foretrekker en kvinnelig eller mannlig gynekolog. Gynekologen du seinere kommer inn til har ikke fått beskjed om at du er en mann, så hun tar utgangpunkt i at du er en dame og utfører en gynekologisk underøskelse som føles mer som et overgrep.

Ikke alle dagene i livet mitt og i livet til mine venner ser slik ut. Men vi opplever daglig små drypp av hat, diskriminering, usynliggjøring, latterliggjøring, outing og mennesker som ikke respekterer oss og tråkker langt over våre grenser. Dette skjer både i regi at staten og enkeltmennesker vi møter på vår vei.

Les flere blogginnlegg på bestmedbart.no

Mange har også problemer med å sette ord på sin egen tilstand, en eksistensiell situasjon som er veldig vanskelig å leve med, ifølge Mona.

– Det må tas et tak overalt. I skolen, barnehagene og i helsesektoren. TV-programmet «Jentene på Toten» er et eksempel på et godt grep. Mediene er virkningsfulle, setter ting på dagsorden og gir kunnskap om temaet.

En sykdom

Stein Wolff Frydenlund er leder i transpolitisk utvalg i LLH og jobber blant annet for et bedre helsetilbud og bedre levekår for transpersoner.

Han forteller at transseksualisme er en medisinsk diagnose og kan derfor karakteriseres som en sykdom.

– Transpersoner er personer som har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Transpersoner kan definere seg som menn eller kvinner eller som noe annet enn kvinne eller mann, for eksempel et tredje kjønn eller transmann. Enkelte transpersoner ønsker ikke å kategoriseres som kjønn i det hele tatt.

Transpersoner har eksistert i de fleste kulturer i lang tid. Helt tilbake i antikken skal keiseren Heliogabal ha ønsket et kjønnsskifte noe hoffkirurgen ikke våget å etterkomme.

Diagnosen kan føre til at personer mister råderetten over beslutninger om sin egen kropp

Sex og identitet

Begrepet transvestitt ble introdusert så sent som i 1910 og transseksuell i 1923. Det er for øvrig viktig å skille mellom kjønnsidentitet og seksualitet når det kommer til transpersoner, som hos alle andre.

– Det å være transperson handler i hovedsak om en kjønnsidentitet – hva man føler seg som. Transpersoner har også en seksuell orientering uavhengig av kjønnsidenitetsproblematikken. De kan være hetrofile, bifile, homofile eller lesbiske alt ettersom, sier Frydenlund.

Hvilke konkrete tiltak skal settes i gang for å forbedre dette?

– Mye handler om diskriminering, noe den nye diskrimineringsloven kommer til å dekke. Ellers jobber departementet med spørsmålet om sterilisering. Dette skal snart sendes til politisk behandling. Et annet eksempel er LHBT-senteret som er opprettet av regjeringen for å spre kunnskap og informasjon.

Øie har fulgt saken i mange år og mener det allerede har skjedd dramatiske endringer, hvis man ser på prosessen over et historisk perspektiv.

– Siden regjeringen la frem de første problemstillingene rundt dette, har det skjedd en revolusjonerende utvikling på kort tid, men det er klart at for de det gjelder kan for eksempel fem år virke mye lengre enn det er i et politisk perspektiv.

Jomfruer

Et annet transfenomen er de såkalte Balkan sworne virgins fra Albania og Montenegro. Fenomenet er kjent fra det 15. århundre til i dag, og er personer som lever et sosialt liv som menn, men som er født som kvinner.

– Tidligere professor Mildred Dickemann beskriver dem som en form for tradisjonelle transpersoner. For å oppfylle rollen må de kle og oppføre seg som menn, altså også fylle den sosiale mannsrollen i lokalsamfunnet. Motivene for å ha gått inn i rollen kan være forskjellige, og det er kjent at flere av dem føler seg mer som menn enn som kvinner. Disse «kvinnene» sverger også til seksuell avholdenhet, forteller Stein Wolff Frydenlund, leder av LLHs transpolitiske utvalg.