Mennesker på flukt

Av Silje Ese og Marius Arnesen

Publisert 10.09.15, kl 06:00. / Oppdatert 10.09.15, kl 06:00.

Silje EseJournalist

Marius ArnesenJournalist

Akkurat nå er 60 millioner mennesker på flukt i verden – fra krig, sult og forfølgelse. De risikerer livet på jakt etter en trygg hverdag for seg og sin familie.

Mange av dem har sitt første møte med Europa på den greske turistøya Kos.

P3 har sendt reporter Silje Ese og fotograf Kim Erlandsen til ferieøya, som sammen med Marius Arnesen fra NRKbeta dokumenterer livet for menneskene de møter der.

► Del dine tanker

: – Ward betyr blomst på arabisk. Hun er bare åtte måneder gammel, og sover med meg inne i det lille teltet. Resten av familien må sove ute på fortauet. Ward og moren har fått papirer for å dra videre fra Kos. De venter nå på at resten av reisefølget på ti personer også skal få papirer. – I Damaskus studerte jeg juss på universitetet, men huset vårt ble bombet og er helt ødelagt. Jeg drømmer ikke om noe annet enn å komme meg til Tyskland, slik at familien min er trygg. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – I Idlib i Syria jobbet jeg med å kontrollere drikkevannet til byen. Jeg jobbet med desinfeksjon og analyse av vannet, slik at vi var sikre på at det holdt god kvalitet. Utdanningen min fra universitetet i Aleppo er som kjemiker. Etter tjue år på ulike fabrikker håper jeg at jeg kan finne en jobb i Europa hvor jeg kan bruke det jeg kan. Mohammad er seksti år og kom til Kos tidligere på dagen, med den eneste båten som kom seg forbi både gresk og tyrkisk kystvakt. Han kom med sønnen, mens kona fortsatt er igjen i Syria. Han ønsker ikke å bli tatt bilde av, i frykt for familien som er igjen i Syria. – Når Assads regime er borte og Syria er fritt igjen skal jeg tilbake. Det er der jeg har alle minnene mine, der jeg har bodd hele livet. Jeg savner Syria allerede. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Min far ble drept da IS detonerte en veibombe i Herat. Vi flyktet fra Afghanistan via Tyrkia, og nå til slutt med båt over til Kos. Vi var 21 personer i en båt beregnet på syv. Jeg var livredd hele tiden. Ibrahim (32) fra har flyktet med kona og barna på ett og tre, og sitter på strandpromenaden på Kos på åttende døgnet. – Jeg har familie i Tyskland. Det er dit vi skal. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Vi er på vei til Sverige. I påvente av å skaffe seg de rette papirene for å dra nordover til Sverige, har den lille familien sovet i seks netter på en murbenk utenfor en butikk ved siden av politistasjonen. Den greske butikkeieren er høyrøstet, sint og lei. Han frykter at de skremmer bort turistene og jager dem vekk. – Go away, motherfuckers, skriker han til dem. De fire bagasjeløse syrerene spaserer stille bort for å finne seg en ny plass. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Vi har verken penger, mat eller vann lenger. Jeg har kun det jeg står og går i. Min eneste drøm i livet er at mine to barn skal slippe å oppleve krigen jeg har opplevd. Layla fra Herat i Afghanistan har flyktet med sin mann og to små barn gjennom Iran og Tyrkia. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Jeg savner å kunne leke på lekeplassen. Tre år gamle Rajan fra Mosul i Irak og familien har tilbragt ti dager i et telt på fortauet på strandpromenaden i Kos. Familien er på vei til England, hvor far har bodd tidligere. – Jeg måtte dra tilbake til Irak for å hente ut familien min. Jeg har bodd tre år i England. Det er dit vi skal. Jeg må gi familien min et bedre liv. I dag fikk jeg vite at navnene våre er på lista over de som skal få papirer for å kunne dra. Kanskje kan vi dra i morgen klokken åtte. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Jeg og kona har vært på ferie her mange år på rad, og i år skjønte vi kjapt at det ble en annerledes ferie. James fra South Wales i England er to uker på ferie på Kos, og har leid seg en firhjuling som han kjører rundt og deler ut mat og klær til flyktningene med. – De trenger i grunnen alt. Jeg kjøper inn kjeks, vann, sanitærbind, bleier og litt leker på kjøpesentrene i utkanten av byen. Det er billigere der. Mange trenger også klær, de fleste har bare et skift med klær. Det de står og går i. James tar en runde på stranda hver morgen før han forsøker å slappe av og faktisk være litt på ferie på ettermiddagen. – Hvorfor jeg gjør det? Det høres kanskje litt pompøst ut, men det er vel rett og slett normal medmenneskelighet. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Jeg er på vei til Aten for å finne vennen min. Målet mitt er å komme meg til Tyskland. Jeg vil starte livet mitt. Jeg vil leve! Ni mennesker – syv fra Syria, en fra Afghanistan og en fra Pakistan – har akkurat kommet i land på Kos etter flukten fra Bodrum i Tyrkia. Turen over, i en gul gummibåt, tok tre timer. Chamsyla er lettet og spent på å starte livet sitt i Tyskland. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Jeg reiser alene med min ett år eldre bror. Shiraz har ventet 14 dager på papirer for å komme seg videre til Aten. Han bader i sjøen hver dag for å få seg en vask. Det er ikke tilgang på vask eller dusj for emigrantene, og de deler fire portable toaletter som står plassert på kaia. Shiraz og broren er, i likhet med mange andre, på vei til Tyskland. Hjemme i Pakistan sitter søster, mor og far. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – På vei over til Kos havarerte påhengsmotoren på gummibåten vår. Vi ble reddet av den greske kystvakta. Kompisgjengen samler seg ved kaia hver morgen for å fiske. Akir har flyktet fra Syria med sine to beste venner, og han snakker daglig med mor, far og søster på telefon. Turen fra Tyrkia tok hele ti timer siden påhengsmotoren havarerte. Han og kompisene har bodd et par netter på et knøttlite hotellrom, men hotellverten skrudde plutselig opp prisen, og den sjuende natten på Kos tilbringes utendørs i telt. – I Syria blir vi drept, i Europa blir vi lurt. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Jeg kommer til å gå tom for penger i dag. Jeg er redd jeg aldri vil se min kone og mine barn igjen. Ahmed har ventet i seks dager på å få papirer, slik at han kan fortsette ferden fra Kos mot Tyskland. Hjemme i Syria er kone og barn, og han håper å få til familiegjenforening så fort han har fått etablert seg i Tyskland. Ahmed er frustrert over situasjonen. – Det er ingen som hjelper oss. Alt er håpløst. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Hvor er politistasjonen? Vi må dit for å få papirer for å kunne reise videre. Etter tre timer i en gummibåt kan endelig Abdull Uassi, kona og de fem barna gå i land på nordsiden av Kos. De fem kilometerne fra Tyrkia til den greske ferieøya Kos har gått bra for hele reisefølget, som ankommer med det de står og går i, samt en liten ryggsekk. Ferden nordover er så smått i gang. – Målet vårt er å komme oss til Tyskland. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – I Aleppo jobbet jeg som sjåfør før krigen. Vi hadde eget hus og et godt liv. Ahmed og familien har ventet på gata i Kos i seks dager på papirene som kreves for at de skal få lov til å forlate øya. – Jeg har en bror som bor i München i Tyskland. Jeg håper vi skal klare å komme oss til ham. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Jeg skal aldri tilbake til Pakistan. I Pakistan er det Taliban, terror og jihad. Jeg kan ikke leve der. Mohammad og kompisgjengen fra Lahore sitter og spiser frokost i skyggen på kaia på Kos. Som så mange andre flyktninger på ferieøya venter de på papirer for å kunne dra videre. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Vi ønsker bare å komme oss til Tyskland slik at vi kan gå på skole og studere. Momin og Mohammad tilbringer dagen sammen med nevøen Mohammad på en benk ved havnen i kos. De venter på å få komme seg av øya og starte ferden mot drømmen om studier i Tyskland. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Min far er fengslet av regimet i Iran. Jeg måtte komme meg ut. Himan (26) fra Shiraz i Iran er på flukt sammen med kompisene Farshid (25) og Sharom (27). Sammen har de dratt landveien fra Iran via Tyrkia, og de er nå inne i sitt åttende døgn på Kos. – Jeg ønsker å dra til Norge for å studere. Drømmen er å studere musikk på universitetet. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Kona mi og de to barna våre på syv og åtte år er fortsatt i Libanon. Jeg ringer dem hver kveld og gråter når jeg hører stemmene deres. Etter tre år i Libanon som flyktning, forsøker Abid nå å komme seg til Europa sammen med to kompiser. Mobiltelefonen er stappfull av familiebilder som han villig viser frem. Planen er å få familien etter så snart som mulig. – Jeg kan ikke si at sønnen min skal være muslim eller kristen. Det er noe han må finne ut av selv. Jeg ønsker bare at han skal få seg utdanning og ha et trygt liv. Og at han skal få spille sjakk. Han er bare sju år gammel, men allerede veldig god i sjakk. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Vi var fire som startet flukten fra Pakistan, men Babu døde i Iran. Han hadde vondt i magen. En dag begynte han å blø ut av munnen og døde. Mohammed, Munir og Mohammed har flyktet fra Lahore i Pakistan. – Vi har reist i en og en halv måned gjennom Iran og Tyrkia. Mesteparten av tiden har vi gått til fots, men vi har sittet på med biler også. En gang var vi 14 stykker i en bil. Det verste med turen har vært å bli slått med stokker av menneskesmuglere. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Jeg har fire barn hjemme i Pakistan. Men det er ingen jobber eller muligheter der, så drømmen er å kunne jobbe slik at jeg kan sende penger hjem til dem. Mohammed flyktet sammen med tre venner fra Lahore i Pakistan og har nå vært på Kos i ni dager. – Nå er jeg helt tom for penger. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, men det er mulig jeg må være her og jobbe på Kos. Hvis det fins noen jobber her. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – I forrige uke reddet jeg en ung jente fra den sikre død rett her på stranden. Den overfylte gummibåten hadde havarert og hjertet til den lille jenta hadde stoppet å slå, men jeg klarte å få liv i henne igjen. Folk er sprø som krysser over her i små gummibåter. Det er fullstendig galskap! En ung greker speider mot Tyrkia med kraftig kikkert før soloppgang. De fleste som ankommer Kos sjøveien fra Tyrkia går i land i mørket på denne stranden. Tyrkia har skjerpet vaktholdet på sin side, og denne morgenen ser «Georgios» ingen båter. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Broren min ble drept av IS da de stormet landsbyen vår. For 70 dager siden flyktet Zakaria fra Aghanistan sammen med far, mor og søster. De måtte ta hver sin rute ut av landet og nå vet han ikke hvor resten av familien er. Han har ikke fått tak i dem siden de ble tvunget fra hverandre. – Jeg håper de er i live. Jeg håper jeg får se dem igjen. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Ingen vil høre hvem vi er eller hva vi kan. Mohamed fra Aleppo i Syria har master i kommunikasjonsteknologi, med fordypning i trådløse nettverk. Under det første forsøket på å krysse havet over fra Tyrkia forliste den lille gummibåten, og gruppen på 16 mennesker klarte å returnere til den tyrkiske kysten. To dager etterpå lykkes Mohamed å krysse over til den greske ferieøya Kos. – Vi dro midt på natten fra Bodrum i Tyrkia og ut til kysten. Turen ble solgt til oss som en «five star trip». I gummibåten beregnet på åtte var vi 15 mennesker. Det var bare så vidt tur nummer to gikk bra. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Mitt håp er at barnet vårt skal få et stabilt liv. Ikke være tvunget til å leve slik som oss. Det iranske ekteparet som er på vei til Nederland venter barn. Maryam er gravid i sjette måned. – Vi er kristne og har bodd i Tyrkia i fire år. Men nå som Maryam er gravid må vi flykte av religiøse grunner. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Jeg hadde betalt 1300 dollar for å bli med båten fra Tyrkia til Kos, men midt ute på havet begynte båten å ta inn vann. Alle menn fikk beskjed om å hoppe over bord. Jeg var den eneste som ikke klarte å holde meg fast i båten, så de kjørte fra meg. Kapteinen ropte at vi skal alle dø, så du kan like godt dø her i dag. Amjad er 16 år og har flyktet alene fra Idlib i Syria. – Jeg ble liggende i vannet og lure på om det var kortere tilbake til Bodrum enn til Kos. Jeg valgte å svømme mot Bodrum i Tyrkia. Jeg hadde heldigvis flytevest og en flytering jeg kunne holde meg fast i. Etter 16 timer i vannet nådde Amjad tilbake til Tyrkia. Etter to dager ble han med en ny båt over. Denne gangen gikk det bra. Men det kostet ham nye 1300 dollar. – Problemet mitt nå er at jeg er under 18 år og må ha en “sponsor” for å få lov til å forlate Kos. Jeg har penger og en bror i Tyskland, men det hjelper visst ikke. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Ekteskapet mitt i Pakistan er et kjærlighetsekteskap, så det er for farlig for meg der. Kona mi og de to døtrene mine er trygge, men jeg måtte flykte. Ahmem er 25 år og flyktet fra Lahore i Pakistan for halvannet år siden. Han har vært på Kos i 20 døgn og sover på papplater på strandpromenaden. – Jeg har forsøkt å ta forskjellige småjobber i Tyrkia. Men Tyrkia er ikke et bra land. Der slår og sjikanerer de oss. På Kos føler jeg meg trygg. Grekerne er hyggelige og bra folk, men vi pakistanere stiller alltid bakerst i køen her, fordi man prioriterer at syrerne får papirer først. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Vi har sovet på gata under åpen himmel her i 20 dager nå. Datteren min på to år, Ashia, har egentlig helt lys hud, men solen har gjort henne helt mørk. Hun har fått utslett også. Det er vanskelig å leve når vi verken har mat, vann eller penger igjen. Ashia og familien har flyktet fra den kurdiske delen av Iran. Foto: Marius Arnesen, NRK

: Treåringen Ruru fra Aleppo i Syria sitter på fortauet på den greske ferieøya Kos og tegner med fargestifter hun har fått fra noen turister. Familien er på vei til Tyskland og har vært seks dager på Kos. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Jeg måtte dra tilbake til Irak for å hente ut familien min. Jeg har bodd tre år i England. Det er dit vi skal. Jeg må gi familien min et bedre liv. I dag fikk jeg vite at navnene våre er på lista over de som skal få papirer for å kunne dra. Kanskje kan vi dra i morgen klokken åtte. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Vi er så glade at vi knapt vet hvor vi skal gjøre av oss. Vil du se papirene mine? Seksten år gamle Sabra smiler stolt mens han leter i lomma. Etter seks dager sovende under åpen himmel på den greske ferieøya, har de to unge syriske guttene endelig fått papirer som gjør at de kan fortsette ferden inn i Europa. Det ettertraktede dokumentet er skrevet på gresk, men hverken Sabra eller Mohamad skjønner noe av teksten. – Papiret er kun på gresk, og det er det jo ingen av oss som skjønner. Men det er ikke så nøye. Så lenge de slipper oss ombord på ferjen til Aten i morgen kveld, er jeg fornøyd, smiler Sabra. Sabra er usikker på hva han skal gjøre når han kommer seg til Tyskland, mens Mohamad håper å kunne fortsette på studiene han begynte på i Damaskus. – Vi vet ingenting om Tyskland, men alle snakker om Tyskland hele tiden, så derfor har vi også bestemt oss for å dra dit. Jeg håper Sabra også kommer til å studere, sier Mohamad. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Denne uka har vært en følelsesmessig berg-og-dalbane. Jeg leste mye om krisen før jeg dro, men det er umulig å skjønne hvordan det er før man er her. Det var en én uke gammel baby her som sov på en papplate i et lite telt. Vi har møtt folk som har blitt plukket opp av vannet og som står og skjelver og er livredde. Yolanda jobber til daglig med markedsføring i Nederland. Nå har hun tatt en uke ferie for å jobbe for hjelpeorganisasjonen Boat Refugee Foundation. – Jeg tror det blir vanskelig å komme hjem etter dette. I går fikk jeg en epost i forbindelse med jobben min, og jeg kunne ikke la være å tenke at dette virkelig bare er små problemer som ikke føles viktig. Oppholdet her på Kos har forandret meg som menneske, og jeg har bestemt meg for å jobbe med flyktninger når jeg kommer hjem til Nederland. Yolanda går rundt på brygga på Kos og tar farvel med flere av flyktningene hun har møtt i løpet av den siste uka, mens de venter på båten til Aten. – Media skriver mye om krisen, men lite om selve menneskene bak. Her nede har jeg møtt menneskene avisene omtaler som flyktninger. Det har endret meg. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Den vanskeligste biten av reisen var de 30 dagene vi gikk fra Pakistan til Iran. I Pakistan er all infrastruktur dårlig. Det er vanskelig å studere når det verken er rent vann eller elektrisitet. Derfor vil jeg til Europa for å jobbe. 23 år gamle Abdullah sitter under noen trær og spiller kort med to kompiser. – Vi mangler papirer for å dra til Aten. Alle syrerne har fått, men de gir ikke papirer til oss pakistanere. Vi er tomme for penger og mat også. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Barna savner vennene sine og resten av familien som fortsatt er i Syria. Situasjonen for folket i Syria blir bare verre og verre. Vi måtte dra fra Rakka for to år siden, og har bodd i Beirut fram til nå. Mor, far og de to barna Ali og Abez kom tidligere på dagen fra den greske øya Leros, hvor de har vært i sju dager. Nå venter de på å dra videre med båt til Aten. – Vi måtte krysse grensa til Tyrkia til fots. Vi gikk i 14 dager, og nå skal vi videre til Tyskland. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Før krigen jobbet jeg som barberer i Daraa i Syria, men så måtte vi flykte. Her på Kos har vi vært heldige og har kunnet ta inn på hotell. «Yaman» og «Adnan» sitter på en benk med «Yamans» sønn på seks måneder og datteren på ett år. – Vi har endelig fått papirer, så nå sitter vi bare her og venter til klokken syv. Da kommer båten som skal ta oss til Aten, sier “Yaman”. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Jeg fikk en datter for 24 dager siden. Vil du se et bilde? Al Mohammod har jobbet som engelsklærer i ti år. Tilbake i Hama sitter kona og de fire barna til Al Mohammod – to gutter på syv og fire, og to jenter på 5 og 24 dager. – Fire ganger har jeg prøvd å krysse over fra Tyrkia. I natt klarte jeg det! Det er helt grusomt å forlate familien, spesielt med tanke på min nyfødte datter. Jeg kan aldri dra tilbake til hjemlandet mitt. Min eneste mulighet er å komme meg til Tyskland slik at jeg kan få fraktet dem trygt til Europa så fort som mulig. Al Mohammod holder stolt opp mobiltelefonen og viser et foto av sin nyfødte datter. – Jeg har ei venninne i Nederland som jeg snakker med hver dag. Hun holder meg oppdatert på situasjonen og har fortalt meg at Tyskland er min beste mulighet akkurat nå. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Jeg er hazara og kommer fra Wardak i Afghanistan. Vi er sjiamuslimer, mens de fleste andre som bor i Afghanistan er sunnimuslimer. Taliban drepte familien min i Wardak. Mamma, pappa og den ene broren min er døde. Taliban tok alt jeg hadde. Familien min, pengene mine og huset jeg vokste opp i. Nemath gikk på skole i Kabul i Afghanistan da familien ble drept i Wardak-provinsen sentralt i Afghanistan. Han er på flukt med broren og en gruppe venner. – Vi har vært her på Kos så lenge at vi nå er tomme for penger. Heldigvis fikk vi akkurat epler av en hjelpeorganisasjon, så jeg slipper å legge meg sulten i kveld. Foto: Marius Arnesen, NRK

: – Vi har fått papirer. Vi er veldig lykkelige. I kveld drar vi videre til Aten med båt. Ettåringen «Folami» fra Herat vest i Afghanistan er på flukt sammen med mor, søster og bror. Far er igjen i Afghanistan. Broren til «Folami» snakker litt engelsk, og forklarer at han tror reisen videre også blir tøff, men vet hvor de ønsker å ende opp. – Vi vil til Tyskland. Eller Østerrike. Eller Sverige. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Vi flyktet først over grensen til Iran. Herat i Afghanistan ligger svært nærme Iran, men der respekterer de oss ikke som mennesker. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ville ha oppholdstillatelse for meg og familien, måtte jeg krige mot IS i ett år. Vi har allerede flyktet fra krig og ødeleggelse, så det kunne jeg ikke. Derfor måtte vi dra videre hit. Ali er 50 år og er på Kos med hele familien sin. På fanget sitter den fire år gamle datteren Nassanin. – Jeg håper den verste delen av turen nå er over. Nå må vi ta en dag av gangen, og fullføre det vi har startet på. Jeg kan aldri dra tilbake til Afghanistan. Foto: Kim Erlandsen, NRK

: – Jeg håper barna mine kan få seg en utdanning og kanskje en dag kunne dra tilbake til Afghanistan for å hjelpe til å gjennombygge landet. Ali er far til Nassanin på fire år fra Herat i Afghanistan. Sammen med resten av familien sitter de på strandpromenaden på Kos. – Turen over fra Tyrkia var et mareritt. Jeg var sikker på at vi skulle dø alle sammen. Det var spesielt vanskelig med barna. Vi venter fortsatt på papirer for å reise videre, men de sier vi skal få dem i morgen klokken fem. Foto: Kim Erlandsen, NRK

Stemningsbilder fra Kos