I følge avisene eksploderte salget i både Norge, Kuwait og USA. Guttene reiste verden rundt og møtte Kofi Annan, mediebaroner og to dronninger. Dessuten skulle ”Norges Mark Zuckerberg” få møte Barack Obama. Historien skulle til og med bli Bollywood-film.
I fjor høst skrev pressen at 20-åringene hadde tjent 12 millioner kroner i 2010, og kunne se fram til mellom 28 og 750 millioner kroner i år!
Problemet var bare at produktet ikke fungerte så godt som Trond Giske ville ha det til. Avtalene med verdens største teleselskaper ble aldri noe av. Nå er guttene uenige om hvorvidt de har tjent penger i det hele tatt. De er til og med uenige om at de fortsatt er venner.
Eventyret om Grønt Norge er en historie om pågangsmot, store visjoner og en svart Porsche som nå står og skinner på Enebakk.
► Hør dokumentaren
Det er ikke jeg som har laget produktet. Jeg er bare en selger.
- – Grønt Norge har løyet
- De mystiske millionærene
- Villedende markedsføring
- Så lett er det å lure pressen
Solgte han 45 000?
Waleed hevdet ovenfor media at han tjente millioner på å selge 45 000 solcelleladere til Future Communications Company i Kuwait. Også i denne dokumentaren hevder han at det er i Kuwait han har tjent sine 12 millioner. Dokumentarskaper Webjørn S. Espeland tok en kjapp telefon til salgssjef Prashanth D’Souza i FCC og sjekket fakta. Hør hans svar her:
[soundquote mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/09/Telefon-Kuwait.mp3″ format=»large» heading=»P3 Dokumentar ringer til Kuwait» description=»Hør svaret her!» size=»2,87mb» duration=»1:34″]
– Grønt Norge har løyet
Per Valebrokk er redaktør i nettmagasinet E24. I følge han finnes det mange tilfeller der unge menn bløffer seg til store penger på kort tid. Fellesnevneren for disse historiene er at gleden er kortvarig. Det følger alltid en endeløs rekke av problemer. Hør hele intervjuet med Valebrokk under.
Hvis du skal lyve, så må du lyve stort.
Pengene forsvinner alltid like fort som de kom.
Det ender aldri godt, aldri.
[soundquote mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/10/Intervju-med-Per-V.mp3″ format=»large» heading=»Hør hele intervjuet» description=»med Per Valebrokk, redaktør i E24″ size=»8mb» duration=»16:12″]
De mystiske millionærene
Valebrokk mener svindlerne ofte er unge ambisiøse menn, og at det aldri går bra. Her er tre eksempler.
Nordahl Heyerdahl-Larsen
Det var Dagens næringsliv som fortalte historien om den unge, begavede Nordahl Heyerdahl-Larsen. Med en mor som var sosionom og en far som er poet var det ikke i familien de store pengene lå. Likevel kjørte unggutten biler i millionklassen uten lappen og uten videregående utdanning, men med en briljerende talemåte, skyhøye ambisjoner og elitistiske forbilder. Legg til dresser fra Ferner Jacobsen, mengder meg Dom Pérignon og daglige restaurantbesøk, så har du det komplette bildet av 21-åringens hverdag.
Gjennom et titalls selskaper, investeringsprosjekter, spontankjøp, pengespill og millionlån kjørte Oslo-gutten seg lenger og lenger inn i et sammensurium av en gjeld. Men Nordahl levde fortsatt vel og fortsatte sitt virke som businessmann inntil høsten 2008. På en motorvei utenfor Marbella i Spania omkommer 21-åringen i en bilulykke. Han etterlot seg kona og en gjeld på 470 millioner kroner.
Christian Fredrik Aarnes
Christian Fredrik Aarnes skrøt på seg Porsche-kjøp til nærmere en million, et jetsettliv uten like og et sjampanjeforbruk på oppimot 30.000 kroner i uken.
Men lykken skulle snu. Uten en krone på bok gjorde 27-åringen i fjor sommer minst 116 aksjehandler på under en måned. Det endte med et tap på 50 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. På bare én uke i august forsvant 36,5 millioner på 28 ulike aksjehandler. Nå er han tiltalt for grovt bedrageri.
På bare én uke i august forsvant 36,5 millioner
Christer Tromsdal
Allerede som 18-åring begynte han som inkassoansvarlig for et selskap i hjembyen Verdalen. I 2004 ble han dømt for å ha villedet småsparere til å investere i barberhøvelselskapet Ruud & Rye, skrev Dagbladet. Tromsdal lokket med seg investorer og lovet at Ruud & Rye skulle ta over markedet og vinne over konkurrenter som blant annet veletablerte Gillette. Millionene strømmet deretter inn fra folk som trodde på Tromsdal. Pengene havnet angivelig rett i lomma på Christer selv og makkeren hans, skriver Nettavisen.
Samme år ble Tromsdal brukt som hemmelig agent av politiet. Det var finansmannen selv om tok kontakt etter å ha blitt bedt om å hvitvaske penger etter NOKAS-ranet. NRK viste en Brennpunkt -dokumentar om Tromsdals arbeid som utrent agent, selv om retten frarådet kanalen å sende programmet på grunn av sikkerhet. Tromsdal ble til slutt skutt i kneet av en utålmodig torpedo, og avsluttet med det oppdraget. Nå venter dommen for bedragerier og bedrageriforsøk verdt nesten 100 millioner kroner.
– Det kan kalles løgn
– En sak vi har undersøkt er den økologiske frokosten Petter Stordalen lover å ha på alle sine Choice-hoteller. Det stemte ikke, forteller Christian Strand fra Forbrukerinspektørene på NRK.
Hva spiser vi?
Han peker på matprodusentene som de store grensetøyerne. De skriver ofte ting på emballasjen som ikke alltid stemmer med virkeligheten.
– Vi hadde en sak i forrige uke som dreide seg om Gildes røkte kjøttpølse, som viste seg å kun være tilsatt aroma av røyk. De prøvde seg, men byttet navn på produktet over natten da de skjønte at de hadde gått for langt, sier Strand.
Slanker ikke
Forbrukerinspektørene har også undersøkt et slankeprodukt som ikke inneholdt noen slankende midler og som kun var laget av ulike typer urter.
– Produsentene av slankepillene gikk under jorda da vi undersøkte saken.
Også fagleder i Forbrukerombudet, Tonje Hovde Skjelbostad, peker på slankeprodukter og kosttilskudd. Produsentene bak disse prøver seg ofte på markedsføring i grenseland.
– Det kan kalles løgn eller riktigere villedende markedsføring. Det er som regel lurt å være kritisk innstilt til visse produkter. Er noe for godt til å være sant, så er det ofte det, sier Skjelbostad.
Aggressiv markedsføring
Atle Wold er seksjonsleder i Mattilsynet. Der har de for tiden en liste på 36 produkter som er på kanten av markedsføringsloven. Tre av produktene tok mattilsynet tak i etter debatten i media for to ukers tid siden.
– Det handlet om blåbærjuice med alt for lite blåbær, marsipan uten mandler og kalkunfilet som ikke var filet i det hele tatt. Vi har en del kvalitetsregler som produsentene må forholde seg til, men vi ser jo en aggressiv markedsføring med et mål om å selge mest mulig.
Atle trekker frem flaskevann som et eksempel, og minner om at vi må være mer oppmerksomme på hva vi kjøper.
– Produsentene gikk ut med at vann på flaske var så mye bedre enn vannet i springen, det var en markedsføring som var litt på kanten. Man får som regel det man betaler for. Det gjelder å snu varene å ta en titt på hva de egentlig inneholder. Forbrukerne må være mer bevisste.
adiele.helen.arukwel@nrk.no
Så lett er det å lure pressen
Hvor enkelt er det å lure pressen til å skrive det man vil? Vi har samlet noen eksempler:
Kristopher Schaus kunstnerbløff
Hugh Martin er mellomnavnet til Kristopher Schau. I alle fall følge wikipedia og hans egen bror. Men man vet aldri. Hugh Martin er også navnet på kunstneren som lurte VG og daværende Arbeiderbladet trill rundt.
Les artikkelen til VG her | Les artikkelen til Arbeiderbladet
Med skuespillerfar Finn Schau som manager, og mor Jill Martin som styrte pressekonferansen, viste den falske britiske kunstneren fram sine barnlige sauetegninger.En av redaktørene i VG fant dette så viktig at han ga det hele to sider i avisen.
Pop art-hysteri
– Sauetegningene kom som en reaksjon på mylderet av den særdeles lite viktige kunstformen Pop Art. Ordet kunne bli brukt opptil ni ganger i løpet av Dagsrevyen bare fordi det var tøft å si. Hysteriet rundt Pop Art var så høyt at folk bet på, uttalte Kristopher Schau til Campus i 2008.
Den fyldige artikkelen i VG hadde overskriften ”Provoserende pop-art”. Den er nå fjerna fra VG sine arkiver.
– Det viser hvor lett det er å stjele overskrifter fra viktige ting. De avisene vi har i dag er det vi før hadde ukeblader til, sier Schau.
Koffert med bæsj
Tolv år seinere figurerte den samme Schau i pressen etter at han på ”Store Studio” fortalte at han og en kjendisvenn hadde gravd ned en koffert med sin egen bæsj under tomta til det nye operahuset i Bjørvika.
Det er lett å stjele overskrifter fra viktige ting.
– Jeg gravde ned bæsjen min på operatomta fordi jeg synes bygget er en jævlig dårlig idé. Operahuset er laga for rikinger, mens de fattige må springe rundt oppe på taket. De kunne kjøpt en elgitar til alle sekstenåringer i hele landet for de pengene.
Tro på det den som vil. Det blir gøyere på Operataket om du kjøper historien!
Webjørn Espeland
webjorn.espeland@nrk.no
Lurte Aftenposten, vant veddemål
– Jeg smurte så tjukt på at det burde ringt varsellamper hos journalisten.
I 2002 hadde IT-bobla sprukket som ei såpeboble av Zalo. Og ”Oslo-mannen Chris” inngikk et veddemål med en kompis om å komme på forsida av avisen.
22-åringen satt nær Aker Brygge og hadde satsa en runde på byen, men innså at han kanskje hadde tatt seg vann over hodet, i og med at dagsavisene allerede hadde kommet ut.
Hadde flaks
– Vi hadde gått forbi Aetat på Aker Brygge og så at det svinsa rundt en reporter med penn og kamera. Men ingen ville snakke med han og stå fram som arbeidsledig.
Så «Chris» traska bort og snakka med journalisten, som heldigvis for ”Chris” var fra aftenutgaven til Aftenposten. Samme ettermiddag prydet han forsiden av Norges tredje største avis, under overskriften ”IT-japper i kø på sosialkontoret”.
Der fortalte den anonymiserte ”Chris” om hvordan han hadde gått fra å være japp til å gå i tog mot Verdensbanken. At han gikk fra å ha bestilt en luksusbil av typen Lotus til å knapt nok ha råd til Pizza Grandiosa.
– Jeg smurte så tjukt på at det burde ringt bjeller i bauger og kanter hos journalisten, mimrer ”Chris” til P3.
Webjørn Espeland
webjorn.espeland@nrk.no
Homser mot EF
EF er ikke en god plass å oppholde seg hverken for homser eller andre.
P3dok som podkast
Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)