Miss Universe vs Feministen

Aagot Sofie Langlie (20) er Miss Universe-finalist. Før finalen er planen å få seg løsvipper og spraytan.

Hun har jobbet hardt de siste ti månedene. Det krever både kløkt og selvdisiplin å komme langt i Miss Universe-konkurransen. Aagot blir irritert hvis noen tror at missekandidater er uintelligente.

– Man kan jo være intelligent selv om man er opptatt av å ha en presentabel fysikk. Man kan bære en flott kjole og allikevel ta gode valg i livet sitt.

Aagot er kjapp med å svare nei hvis man spør om hun er feminist.

Men Ida Karlsen (25) er student og feminist. Hvis hun kjøper kvinneblader, er det for å forberede et politisk innlegg om skjønnhetstyranniet.

– Det er så mange krav for «å se bra ut». Man skal passe inn i et lite spekter av klesstørrelser, man skal ha langt, bølgende hår, ren hud, små porer…

Missekonkurranser har hun ikke mye til overs for.

– Det er objektivisering av kvinner i en så pur form at jeg nesten sliter med å forholde meg til det.

Men hun er nok også litt nysgjerrig.

– Det sies jo at missekonkurranser handler om mer enn utseende. Om personlighet og karakter. Jeg lurer på om det er sant!

Hva skjer når Ida og Aagot møtes? Blir det full krangel?

 

– Selvfølgelig kan man være intelligent selv om man er opptatt av å ha en presentabel fysikk.

 

Hør dokumentaren | Les alle sakene

 

ny

Missen

Aagot ønsker å bevise at det går an å være både pen og smart.

Trondheim, juni, 2014:

– Jeg har ingenting her. Jeg har bare jobba mot finalen i det siste, nesten ikke vært hjemme.

Syltetøy og peanøttsmør er alt hun har. Aagot Sofie Langlie lukker kjøleskapet. En pakke nutrilettpulver står framme på benken. Vi er i en liten, mørk leilighet på Rosenborg i Trondheim. Ordet ungkarsleilighet er lett å få på tunga, men det er faktisk en missekandidat som bor her på andre året.

– Jeg er bare her for å sove, svare på mail, skrive innlegg til Miss Universe-bloggen.

Gardinene er trukket for i stua, og TV-en står på Judge Judy. Det er juni utenfor og Aagot er en av tolv finalister når den norske kandidaten til Miss Universe skal kåres om en uke. Hun har jobbet mot dette i ti måneder.

– Jeg har trent masse, holdt kroppen i form. Jeg har trent skuldrene noe sinnsykt, sånn at de blir markert.

Fin holdning, lange legger

Hun har øvd på å gå i høye hæler. Sykt høye hæler. Aagot viser hvilke sko hun skal gå i under finalen.

– De er femten cm høye. Alle kommer til å ha høye hæler. Man får en finere holdning, lengre legger. Også vil man jo være så høy som mulig. Jeg blir 1,87 med disse på.

Aagot tar på seg skoene, viser hvordan hun skal gå. Det er mye hofter og smil. Hun forklarer forskjellen på en motevisning og en skjønnhetskonkurranse.

– Dette er jo ikke catwalk, men show-walk. På catwalken skal modellene vise fram klær. De skal bare være kleshengere på en måte. Mens i en misskonkurranse skal vi vise fram oss sjøl, smile til dommerne, posere litt.

Hun klikker ned gangen i den lille leiligheten, har blitt ganske stødig på de høye skoene. Men ikke jålete.

– Jeg ser meg knapt i speilet når jeg ikke skal noe spesielt. Jeg har venninner som vipper med hånda og alltid går med høyhæla sko. Selv er jeg litt mer skinnjakke og null sminke.

Finalen eller forsvaret

Om hun ikke er den mest jålete jenta i gjengen sin, ønsker hun seg likevel en stor karrière innen skjønnhet og mote.

– Mona Grudt reklamerer for Garnier (hårfarge red.anm.), hun er frontfigur for det. Det er sånne ting jeg kunne tenkt meg å holde på med i framtida. Komme meg opp og fram i skjønnhetsbransjen.

Telefonen ringer, det er Byavisa som lurer på om de kan få noen bilder. Aagot fikk ikke sove i går natt, det er alt for mange ting som gjenstår før finalen.

– Jeg har igjen å skaffe meg noen sponsorer. Kanskje jeg får sponset litt spray-tan, vippe-extension, noe sånt. Det håper jeg virkelig. Kanskje bare litt spray-tan på ryggen ettersom kjolen er så utringet bak. Også må jeg få meg nye extensions i håret, det jeg har nå er ikke langt nok, det blir for hverdagslig.

Framtidsplanene må vente til etter finalen. Hvis hun vinner, vil hele det neste året være beslaglagt. Og karrièren vil ha fått en kickstart.

– Men ellers kunne jeg tenke meg et år i forsvaret. Ingen har vondt av det. Trene seg opp og stå for noe. Først og fremst er målet nå å komme på topp fem.

– Jeg tror hun har litt stram stil. At hun er veldig naturlig sminket.

– Selv er jeg ikke feminist. Jeg kan godt lage mat, liksom. Jeg kan godt gjøre det typisk kvinnelige arbeidet. Men jeg er for likestilling, for jenter og gutter er like mye verdt.

Men hva tenker hun om feminister? Aagot prøver å se for seg feministen hun skal møte. Hun vet ingenting om Ida enda.

– Jeg tror hun har litt stram stil. At hun er veldig naturlig sminket. Det synes jeg er fint. Kanskje hun har på seg blazer? Og lave sko.

– Hvordan tror du feministen lever sammen med kjæresten sin?

– Jeg tror hun bosser litt! Jeg tror det er veldig likt. Hun lager nok mat, men er nok veldig nøye på at det skal være annenhver gang.

Vil motbevise at jentene er dumme

– Hva tror du hun tenker om Miss Universe?

– Hun er nok skeptisk til det. Men kanskje hun skjønner at det er litt kult også? Jeg gleder meg til å møte henne. Det blir nok en skikkelig diskusjon!

Klart hun blir irritert. Aagot jobber hardt, ønsker seg en karrière innenfor enn tøff bransje. Det krever intelligens og vilje for å komme seg opp og fram.

– At jentene som er med i konkurransen er dumme, ja? Jeg har hørt den. Og det er faktisk noe jeg ønsker å motbevise ved å være med. For jeg mener at man selvfølgelig kan være opptatt av å ha en presentabel fysikk – og allikevel være vel så smart som andre. At man kan bære en flott kjole og likevel ta gode valg i livet sitt.

– Hva tenker du om dem som har fordommer?

– De kan egentlig tenke det de vil. All negativitet bruker jeg bare som drivkraft til å bli flinkere og bedre.

Hvordan gikk det i finalen?

Aagot var en av de fem finalistene som ble trukket fram på scenen da vinneren skulle avsløres. Hun endte på en femteplass. Eller fourth runner up, som det heter på fagspråket.

Vinneren ble Elise Dalby (18) fra Hamar.

Hør hele historien i P3-dokumentaren «Miss Universe vs Feministen»

Anne Dorte Lunås

Dokumentarist Anne Dorte Lunås


C85A7953 2

En god feminist

 

Hadde jeg vært politisk korrekt hele tiden, hadde jeg aldri holdt ut. Jeg kan høre på hip hop og være en god feminist likevel, sier Ida Karlsen (25).

– Jeg har blitt spurt om jeg hater menn. Eller om jeg er en gal Ottar-dame. Og jeg digger jo Ottar, så da blir det litt sånn: Nei, men ja!

– Hva digger du med Ottar?

– De har stått i front i kampen for sexkjøpsloven, blant annet. Der var de alene i starten, og nå er jo loven et faktum. Så de er barrikadekjemperne.

I en sofa som ligner på Aagot sin, i en liten leilighet på Carl Berner i Oslo, sitter Ida. Hun har vært feministisk leder i Sosialistisk Ungdom (ungdomsorganisasjonen til SV) i flere år. Det har vært en altoppslukende oppgave.

– Å være politisk korrekt i alt man gjør, er ikke veien å gå

– Til tider har det vært heftig. Jeg har jo jobbet mye med bekjempelse av voldtekt. Og det er mange forferdelige historier. Så når jeg da kommer hjem, orker jeg ikke akkurat lese om vonde kvinneskjebner. Da blir det heller en episode av «Say Yes To The Dress» på TLC.

Å være politisk korrekt i alt man gjør, er ikke veien å gå. Ida tror heller på de store forandringene. At vi skal endre strukturene i samfunnet. Det kan man jobbe for selv om man drikker Cola i blant. Og hører på hip hop.

– Folk stusser ofte over at jeg liker hip hop. Fordi jeg er feminist. Men det er den musikken jeg liker. Faen heller, liksom. Det betyr ikke at jeg er en dårlig feminist.

Slanking, slanking, slanking

Man kan til og med være en god feminist selv om man leser kvinneblader, mener Ida. Hun er ikke så streng. Og fra sofaen hennes, gjennom glassbordet, ser man både Elle og Norsk Ukeblad. Dog ikke innkjøpt for å kose seg med.

– De bladene har jeg kjøpt for å forberede et politisk innlegg om skjønnhetstyranniet. Ellers leser jeg ikke sånne blader.

– Er det noe du synes er interessant i dem , da?

– Nei, ikke egentlig.

– Blir kroppspresset aldri ferdig, kan man ikke noen gang få være bra nok?

Ida fisker Elle ut av bunken med Donald-blader og aviser. Hun blar igjennom bladet fra begynnelsen.

– Det er jo så mye reklame! Det er kanskje det jeg reagerer mest på, all reklamen man bombarderes med. Det finnes produkter for alt, for å få blankere hår, finere hud, mindre porer. De må jo gå tom for ideer snart.

Ida bøyer seg ned, gransker bildet av en modell.

– Hun er veldig tynn.

Elle er et moteblad siktet mot unge og unge voksne. Men eldre kvinner slipper heller ikke unna. Ganske overraskende er bladene for eldre kvinner de verste, synes Ida.

– De er jo siktet mot en eldre målgruppe og snakker bare om slanking, slanking, slanking. Jeg synes det er litt trist. Blir kroppspresset aldri ferdig, kan man ikke noen gang få være bra nok?

– Skjønnhetskonkurranser objektiviserer kvinner på en så pur måte

Ida har aldri møtt noen som har vært med i en missekåring før. Men hun har noen ganske krasse innvendinger mot konseptet.

– Skjønnhetskonkurranser objektiviserer kvinner på en så pur måte. Jentene blir ting som skal dømmes etter det ytre, og bare det, sånn som jeg forstår det. Skjønnhetspresset blir så ekstremt tydelig der. Konseptet er at man skal være pen, liksom.

Som feministisk leder i SU, har Ida fått mailer fra jenter og gutter som forteller om presset. At de aldri føler seg bra nok, tynne nok.

– Det er en veldig stort press om å se bra ut i samfunnet i dag. Og folk blir syke av det. Skjønnhetskonkurranser hjelper jo ikke akkurat på. Men samtidig kjenner jeg at jeg nesten irriterer meg mer over terningkast på kjolene til Erna Solberg. Fordi hun er kvinne skal hun liksom bedømmes for utseende også, selv om hun er statsminister.

– Kanskje hun er litt overfladisk?

 

Ida har mange spørsmål til møtet med Aagot.

– Jeg lurer på mange ting om Miss Universe-konkurransen. For det sies jo alltid når kritikken kommer at det handler om noe mer enn bare utseende, så jeg lurer jo på hva det er.

– Hvilke tanker har du om Aagot, hvis du skal kjenne etter på fordommene i deg?

Ida ler litt. Hun vil nødig dømme noen.

– Jeg synes det er vanskelig å dømme hver enkelt. Det er jo strukturene som teller. Og jeg kan forstå at det er gøy å være med i en sånn konkurranse. Deltagerne får sikkert mange morsomme opplevelser på kjøpet. Men hvis jeg skal kjenne etter på fordommene mine, så tenker jeg at hun kanskje er litt overfladisk? Siden jeg opplever konseptet som så overfladisk, tenker jeg at de som er med muligens også er det.

Hør hele historien i P3-dokumentaren «Miss Universe vs Feministen»

Anne Dorte Lunås

Dokumentarist Anne Dorte Lunås

 


Aagot og Ida diskuterer kvinnesyn og feminisme på kafé. (Foto: Anne Dorte Lunås, NRK P3)
Aagot og Ida diskuterer kvinnesyn og feminisme på kafé. (Foto: Anne Dorte Lunås, NRK P3)

Miss Universe vs Feministen

 

Aagot: Jeg kom på femteplass av 130 påmeldte. Så jeg er fornøyd.

Ida: Så bra. Gratulerer!

Ida og Aagot kommer lett i snakk. Og Ida virker oppriktig når hun gratulerer Aagot med femteplassen. De sitter overfor hverandre på en kafé i Trondheim. Ida er først ute med å spørre om det Aagot driver på med.

Ida: Jeg er veldig fascinert, for jeg har aldri møtt noen som har vært med i en skjønnhetskonkurranse før. Hvordan er det å være med? Hva skjer bak kulissene?

Aagot har rolig stemme når hun forklarer, smiler og ser på Ida.

Aagot: Det man ikke ser når finalistene står på scenen, er måneder med hardt arbeid. Jeg har jobba beinhardt i ti måneder, og var temmelig sliten etter finalehelgen i juni. Vi øvde på å stå og gå på scenen, ha en fin kroppsholdning. Men først og fremst er det masse trening. Mye kondisjon, mye mageøvelser. Så er det å forholde seg til pressen, få så mange presseoppslag som mulig. Jeg var heldig og kom på førsteplass i medieoppslag. Så er det sponsorarbeid, blogging… Det har vært mye hard jobbing.

Ida: Får dere oppfølging underveis?, spør Ida.

Aagot: Det har vært kursing i presse, blogging og sponsorarbeid. I tillegg var alle finalistene på beautycamp i Oslo. Det var veldig gøy! Da hadde vi opplæring i catwalk og show-walk av Sara Nicole. Hun vant Miss Universe i Norge i 2012.’

Ida: Men hva er det som avgjør konkurransen?

Aagot: Det er litt mer basert på kunnskap og intelligens enn det var før i tida. Hvordan vi takler næringslivet, blant annet. I Miss Universe-konkurransen nå er det et poengsystem der presseoppslag, sponsorer og blogginnlegg gir poeng.

Ida: Er det det som avgjør?

Aagot: Både og. Dommerne bedømmer ut ifra hva vi har gjort før konkurransen, de ser på bildene vi har fått tatt og hva vi har fått til ellers. Derfor må man ha klar en flott portfolio med bra bilder av deg sjøl. Alt det teller 70 prosent. Så teller opptredenen på scenen 30 prosent. Man skal ha en presentabel fysikk og vise fram seg sjøl.

Aagot har gjort en god jobb med å forklare konseptet Miss Universe. Ida ser litt betenkt ut.

Ida: Mine fordommer er jo at skjønnhetskonkurranser handler om at man blir bedømt på grunnlag av utseende. Det høres jo veldig bra ut at det er mye annet som betyr noe også. Men hva betyr det å ha en presentabel fysikk, lurer jeg på.

Aagot: Man skal jo konkurrere, og det å ha en presentabel fysikk handler om å være i form. Hvis man trener får man en sterk, flott kropp som fungerer bra. Og hvis man spiser riktig får man fint hår og fin hud. Selvfølgelig kan man ikke komme på scenen og være overvektig, det ville sendt helt feil signaler til målgruppen.

Ida rynker på nesen.

Ida: Jeg synes jo det er et veldig smalt spekter av størrelser som liksom er «godkjent». I modellverdenen blir man jo kalt plus-size om man er størrelse 38, sier hun.

Så er det hennes tur til å være på hjemmebane da vi skifter tema til feminisme.

Aagot starter med å si at hun ikke er feminist. At hun har vært i ganske heftige diskusjoner med feminister før. For hvorfor kan man ikke bare lage mat, hvorfor må det være så “annenhver gang”?

Aagot: Jeg liker å bake, så da vil jeg gjøre det.

Så er det Aagot som blir sittende å lytte, mens Ida prater.

Ida: Jeg liker også å bake. Men poenget med feminisme er at man ikke må være den som baker bare fordi man er kvinne. For meg handler feminisme om at kvinner kan få lov til å velge karrière selv om de får barn, at det likeså godt kan være faren som trapper ned på jobben. At det skal være frihet for begge kjønn til å gjøre det de har lyst til, uavhengig av hvilke forventninger som er knyttet til et kjønn.

Aagot nikker. Hun er enig. Men hvorfor er dette så stress?

Aagot: Vi er jo på god vei, tenker jeg da. Vi har kvinnelig statsminister, vi har pappaperm. Det har jo skjedd så mye, så jeg tenker at det ikke er noe å stresse med.

Man se to rosa flekker i kinnene til Ida.

Ida: Men det har ikke kommet av seg selv! Det er noen som har kjempet fram hvert eneste framskritt. Og det er det viktig å ikke glemme. Spesielt fordi alle de som var i mot full barnehagedekning for eksempel, nå later som de alltid har vært for.

Aagot nikker igjen. Det er vanskelig for henne å være uenig i dette.

Aagot: Jeg vil jo ha en kjempekarrière, det er kjempeviktig for meg, så da er det jo klart at jeg ikke vil tilbake til femtitallet.

Men feminist er hun fortsatt ikke.

Aagot: Nei! Jeg er ikke så engasjert i det, bare. Det er andre som kan så mye mer om det enn meg. Så det blir feil å kalle meg feminist.

Hør hele historien i P3-dokumentaren «Miss Universe vs Feministen»

Anne Dorte Lunås

Dokumentarist Anne Dorte Lunås


Miss Teen USA og Miss Universe, Gabriela Isler fra Venezuela, på moteuke i New York. (Foto: Anna Webber, AFP)
Miss Teen USA og Miss Universe, Gabriela Isler fra Venezuela, på moteuke i New York. (Foto: Anna Webber, AFP)

En billett ut av fattigdom

 

Ingen vinner Miss Universe og Miss World oftere enn søramerikanske land. Venezuelas deltakere har blitt kronet 13 ganger alene, men med mye på spill.

Blant de 15 landene som har hatt flest vinnere og semifinalister i Miss Universe, er halvparten av landene søramerikanske. Puerto Ricos kandidat har blitt kronet fem ganger, mens Brasil, Mexico, Trinidad og Tobago og Colombia også topper vinnerlistene. Mange av disse landene sliter også med fattigdom. I 2006 ble det målt at 6.63 prosent av Venezuelas befolkning lever på under 1.25 amerikansk dollar hver dag. Dette tilsvarer åtte norske kroner. 28 prosent lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. I Mexico lever omtrent 48 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Latinamerikanske byer havner også høyt på listen over verdens farligste. Honduras nest største by, San Pedro Sula, har verdens høyeste drapsrate blant land utenfor krigssoner, med 187 drap per 100.000 innbyggere. Caracas, hovedstaden i Venezuela, ligger på andreplass med 136.

18 av de første 20 byene med høyest drapsrate i verden ligger i Sør-Amerika. Resten av listen er også dominert av verdensdelen, da spesielt byer i Honduras, Venezuela, Mexico og Brasil.

szeca86d

En unik mulighet

Dayana Mendoza og Stefania Fernandez fra Venezuela vant Miss Universe henholdsvis i 2008 og 2009. Stefania flyttet fra familien i Merida i en alder av 16 år, for å konkurrere profesjonelt i skjønnhetskåringer. Som 19-åring vant hun Miss Universe-tittelen. Dayana vokste opp i verdens nest farligste by, Caracas, med en familie på seks som delte to rom. Allerede som 13-åring begynte hun å ta modelljobber for å støtte familiens økonomi.

Den nåværende Miss Universe, Gabriela Isler, vokste opp i Maracay, en militærby nord i Venezuela. Der bodde hun med sin mor, bestemor og eldre søster etter at moren og faren skilte lag. Som 14-åring begynte hun å jobbe som modell for å hjelpe familien etter at morens søster døde.

I 2012 ble hun kåret til Miss Venezuela. Året etter vant hun også Miss Universe-kronen. Siden da har hun holdt til i en luksuriøs leilighet i New York, og gjort store reklamekampanjer for undertøyskjeden Yamamay og bilmerket Peugot. Hun har også besøkt utallige land som representant for Miss Universe organisasjonen, drevet veldedighetsarbeid og deltatt på arrangementer.

Dette er premien alle Miss Universe vinnere får. Men deltakere i Miss Venezuela kan trygt vente seg mye mer enn det. Flesteparten av Venezuelas kvinnelige toppmodeller og TV-personligheter, ankom bransjen nettopp gjennom å delta i Miss Venezuela. Kvinnelige kjendiser i landet som ikke har deltatt i kåringen, er sjeldne.

BenedicteBullrund

Et statussymbol

Benedicte Bull er Latin-Amerika-ekspert ved Universitet i Oslo. Hun forklarer at skjønnhetskonkurranser har blitt en måte for kvinner i lavere samfunnsklasser å klatre oppover på. I landene der fokuset på skjønnhetskonkurranser er størst, har de ofte større klasseskiller.

– Skjønnhetspleie- og operasjoner var i utgangspunktet forbeholdt eliten i Latin-Amerika. Nå har det å være vakker og delta i skjønnhetskonkurranser blitt en måte å klatre i samfunnet på. Mange av landene har også en tradisjonell macho-kultur. I land med svært kjønnsdelte samfunnssfærer, blir skjønnhet et av de viktigste statussymbolene for kvinner, sier Benedicte.

Hun understreker at fokuset ikke er like sterkt i alle land, og at den økonomiske utviklingen i Latin-Amerika også har variert fra land til land.

– Sør-Amerika har hatt en periode med sterk økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, men nå begynner det å stagnere litt. I internasjonal sammenheng er Latin-Amerika en mellominntektsregion, og bare Honduras, Nicaragua og Bolivia hører med blant de virkelig fattige landene.

(Kilder: missuniverse.com, missuniversenorway.no, missvenezuela.com, Wikipedia, databank.worldbank.org)

Hailey Kristianne Hammer

Journalist Hailey Kristianne Hammer

 



De nye feministene

 

Sarah, Ragni og Kristin har laget Feminalen, for å fremme kvinnelige musikere (Foto:  Hailey K. Hammer)
Sarah, Ragni og Kristin har laget Feminalen, for å fremme kvinnelige musikere (Foto: Hailey K. Hammer)

Ifølge Sarah Winona Sortland, Ragni Nergård og Kristin Jensen, er kampen for likestilling i Norge langt fra over. Derfor lager de Feminalen – en to dager lang musikkfestival med hensikt å synliggjøre kvinnelige musikkartister.

På det som virker som Trondheims siste sommerkveld for året, møtes tre av skaperne bak Feminalen, for å diskutere festival og feminisme. Sola står lavt på himmelen, og gir lite varme til den kjølige septemberlufta.

– Feminalen er en festival som fokuserer på kjønnsbalanse, både på og bak scenen. Den går over to dager og har musikk, fotoutstilling og debatt. Vi vil vise gode rollemodeller for unge kvinner og menn i Trøndelag og lage en annen form for festival, forklarer Ragni, som er presseansvarlig for arrangementet.

Startet på Facebook

Ideen om å lage en musikkfestival med fokus på kjønnsbalanse ble formet på det omstridte, lukkede debattforumet på Facebook, Den Selskabelige Diskusjonsforening. Gruppen har blitt kritisert blant annet fordi den kun tillater kvinnelige medlemmer, og på grunn av måten de kritiserer mannlige profilerte nordmenn på.

En av diskusjontrådene dreide seg om kvinner og musikk, og hvorfor musikkbransjen fortsatt er så mannsdominert. Den samme debatten har vært het i sommer da det ble satt fokus på manglende kvinnelige artister som opptrådte på norske festivaler.

– Du må ikke kaste BH-en for å være feminist

– Etterhvert på denne diskusjontråden viste det seg at mange fra Trondheims-området var interesserte i å lage en musikkfestival med fokus på kjønnsbalanse. Det hele startet da vi møttes en gjeng på et allmøte før jul i fjor, sier Kristin.

Etter den tid har noen forsvunnet og noen kommet til. Nå er de ti faste arrangører som har jobbet for å få festivalen til å skje. Den går av stabelen 24. og 25. oktober, på musikkmuseet Rockheim i Trondheim.

– Det er ujevn likevekt mellom kjønn på musikkfestivaler. Flere har uttalt at det er vanskelig å finne nok kvinnelige artister til å oppnå balanse. Vi ønsker å synligjøre at det finnes mange dyktige kvinnelige artister og samtidig håper vi at dette også kan føre til økt rekrutering, sier Sarah, som er festivalsjef.

sarah

Negativ klang

De tre jentene nøler ikke med å svare bekreftende på spørsmål om de ser på seg selv som feminist.

– Jeg ble feminist da jeg begynte å sette meg inn i begrepet likestilling, og skjønte at det fortsatt er mye som står igjen også i Norge, sier Ragni.

– Samme her, jeg er absolutt feminist, sier Sarah.

– Man tror at man har like muligheter i Norge, men når man setter seg inn i det og finner ut mer, ser man fort at vi ikke har det. Noen forbinder feminisme med ekstremister og mannehatere, men egentlig handler det å være feminist om å tro på likestilling og balanse. Du må ikke kaste BH-en for å være feminist.

– Det hadde man aldri skrevet om en mannlig sanger

Kristin har flere ganger måttet forsvare det å være feminist, og svare på uttalelser som “Men kvinner har det da så bra i Norge, hva er det dere klager over?”

– Debattene under Feminalen skal blant annet holdes rundt spørsmålet “når blir seksuelle uttrykk truende”. Kvinner blir ofte kritisert for å spille på sex, men ikke menn. Jeg leste en anmeldelse av en konsert hvor anmelderen kritiserte den kvinnelige vokalisten for å «deile seg». Det hadde man aldri skrevet om en mannlig sanger, sier Kristin.

Les også: Vi i Norge skryter gjerne av å være verdens beste på likestilling. Likevel blir bandet Razika bedt om å være mer sexy på scenen – bare fordi de er jenter. Les hele saken her.

Les også: Debatten om kvinner i kultur har gått varm i sommer. Les kommentaren Gubbeveldet i musikken her.

Hailey Kristianne Hammer

Journalist Hailey Kristianne Hammer

 


Missekonkurranser gjennom tidene

 

Vi har lett i diverse arkiver etter materiale fra skjønnhetskonkurranser, siden de startet på 1920-tallet fram til i dag. Noen av intervjuene, bildene og videoene som finnes der ute, kan du se her:

 

Ungdommens Radioavis: Intervju med frøken Norge, Bente Johnsen (1977)

 


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)