For høy for kjærligheten

– Unnskyld? Har dere damesko i størrelse 44?

Det er fredag ettermiddag i Stavanger sentrum, det begynner å bli mørkt ute. Elida går inn i en skobutikk på leting etter fine vinterstøvletter. Hun vet egentlig at det ikke finnes noe for henne der, men hun spør likevel. Butikkdamen blir stille et øyeblikk, ser seg rådvill omkring.

– Ikke i butikken. Vi har bare opp til størrelse 41. Men kanskje hvis du søker på nettbutikken vår?

Elida nikker. Kinnene hennes er røde når hun går ut på gata igjen.

– Det er jo litt flaut for dem at de ikke har størrelse 42 engang.

Å være 191,5 cm høy som jente, er uvanlig. Gjennomsnittskvinnen i Norge er 167 cm. Rent praktisk er det problematisk å finne klær og sko. Elida bruker størrelse 44 i sko og 38 i lengde på buksene. Det finnes knapt i vanlige butikker, i allefall ikke fine klær en 22-åring har lyst til å gå med.

– Jeg var på en butikk for høye mennesker i London, Long Tall Sally. De hadde en del fine bukser der. Men mange av de andre klærne var kanskje litt for eldre folk, ikke for 22-åringer. Og sånn er det ofte med sko som passer meg også, de er liksom for 50-åringer.

Brosteinsgatene er litt ujevne. Elida har sko med litt hæl på, hun synes det er finest. Skoene er selvfølgelig kjøpt på internett, som alle skoene hun eier. Med de små hælene på nærmer hun seg 2 meters høyde. Ryggen hennes er likevel rank når hun beveger seg framover i folkemengden, kanskje er det fordi hun er forelska for tiden. Hele tiden er det forbipasserende som stirrer opp på henne, sender henne diskrete blikk – og ikke fullt så diskrete blikk. Elida legger tilsynelatende ikke merke til det. Hun er faktisk så vant til at folk stirrer at hun bare lukker seg inne når hun går ute på gata.

– Folk som har møtt på meg i byen sier ofte at jeg ikke så dem eller hilste tilbake.

Alltid vært høyest

Hjemme i sofaen strekker Elida ut beina sine. Hele familien er lange mennesker. Heldigvis er det høyt under taket. De har alltid snakket om høyde som noe positivt her hjemme, Elida har med seg en brukbar selvtillit. Men noen problemer følger med, og ikke bare små problemer heller. I tenåra trodde Elida (22) at hun var for høy til å få kjæreste.

– Jeg var ikke forelsket i noen. Vi har litt kontroll over om vi blir forelska eller ikke, tror jeg. Og jeg ble aldri det. Jeg tenkte at sånne ting ikke var for meg, siden de fleste gutter ville ha en kjæreste som var lavere. Så var jeg uaktuel for alle.

Elida var ikke bare høyest i klassen, hun var høyest på skolen – lærerne inkludert. Hun var 180 cm høy i 7.klasse. Siden hun var ungdomsskoleelev har hun raget over de fleste menn. Hun smiler skjevt når hun snakker om folkene der ute på gata.

– Folk er jo så små, som barn nesten! Jeg ligger litt foran i evolusjonen. Om et par tiår følger folk etter, tenker jeg.

Kjærligheten var et sårt tema. Venninnene hennes snakket om gutter, om dén og dén, om hva de hadde sagt og gjort, de endeløse analysene for å deschiffrere hva guttene egentlig mente foregikk rundt Elida hele tiden. Elida hørte på, hadde ingenting å si selv.

– Jeg synes det var spennende. Jeg ble ikke trist, jeg unnet jo venninna mi å ha det sånn. Men jeg tenkte at det ikke var for meg. Innerst inne tenkte jeg at det var en periode, at ting ville bli bedre senere.

Internett <3

– Jeg ble tipset om et datingnettsted som het tallfriends.com. Og jeg tenkte mitt, for jeg synes det å møte folk på nett virker helt håpløst. Men jeg lagde en profil og glemte det hele.

Noen uker senere var det en mann på 30 år som tok kontakt. Han bodde utenfor Chicago i USA. Og ikke minst så var han 208 cm! Han var høflig og interessert i alt hun skrev. Så begynte de å skype og hadde superfine samtaler.

– Men det som fikk meg til å virkelig falle for ham var at han sa at vi burde reise jorda rundt sammen, at vi ville bli som to rockestjerner som blir stirret på overalt hvor vi kommer. Også sa han at jeg måtte ta på meg mine høyeste hæler slik at jeg kunne se ham inn i øynene. Tenk deg!

Elida ruller med øynene.

– Jeg drev og sendte sms-er med ham en dag da jeg og ei venninne stod og ventet på bussen. Så spurte han om venninna mi var singel, om hun kanskje kunne tenke seg å gå på date med en kompis av ham, som en dobbeldate. Så svarte jeg at hun hadde kjæreste og da sa han: «Men det har jo du også!» Og jeg bare: «Okei?!» Men da var det offisielt. Vi er kjærester.

– Har dere møttes enda?

– Nei, men planen er at han skal komme hit i desember.

– Så da skal dere kysse for første gang?

– Hehe, ja!

– Hvordan blir det?

– Det blir vondt for mine føtter. Jeg må lære meg å stå på tå!

Venninnevorspiel

– Hva har du oppi de her egentlig?

Det er fredag kveld i et boligstrøk i Stavanger. Kine (20) er Elidas barndomsvenninne. Hun rynker på nesa etter å ha helt i seg en geléshot som ikke ble helt stiv.

– Det smaker veldig sprit.

Elida smaker på en gul shot.

– Oi, ja. Det ble kanskje litt mye.

Venninnene Elida, Synne og Kine har pyntet seg og sitter rundt kjøkkenbordet hjemme hos Elida. De skal ut for å danse, som de pleier. Elida sender en melding under bordet, kanskje er det til Mark i Chicago?

– Hvem sender du melding til?

Kine dulter borti henne. Elida gliser.

– Det var faktisk bare til mamma.

Bryllup og kjærester og barn

Kine og Synne har vært sammen med kjærestene sine i årevis allerede. Kine tenker høyt om hvordan hun kunne tenke seg å gifte seg.

– Jeg vil ha 20 gjester max. Aller helst vil jeg bare stikke til Las Vegas. Jeg skjønner ikke hvorfor folk er så tradisjonelle.

Elida legger mobilen på bordet. Kanskje hun kan være med på de mange kjærlighetssamtalene nå, der hun før bare ble sittende å lytte.

– 20 gjester er ingenting, da. Da er det jo bare så vidt nærmeste familie får være med.

– Har du lyst til å gifte deg en gang, Elida?

– Jeg og Mark snakket faktisk om det i dag. Han skrev: Du vet at vi kommer til å gifte oss.

Kine slenger hodet bakover og kommer med et hyl. Elida ser litt flau ut, smiler ned i bordet.

– ÅH! Det er så koselig! Jeg er så glad på dine vegene. Det er så gøy å snakke med deg om slike ting.

– Hvordan var det før?

Kine ser forskende på Elida.

– Jeg tror det var litt sårt. Hun ville helst ikke snakke om det.

Elida smiler mens hun rydder sammen tomme shotglass, setter restene av sjokoladekaken inn i kjøleskapet.

– Nå går vi ut!

På byen i 15 cm høye hæler

– Så lenge jeg ikke blir våt i ansiktet er det ikke så farlig!

Det styrtregner i Stavanger denne kvelden. Kine og Elida trenger seg under samme paraply den korte gåturen ned til sentrum.

– Jeg må holde paraplyen, sier Elida. Hun har på seg sine høyeste sko i kveld, for å la skammen over å skille seg ut skjønne at den har tapt.

– Med disse på er jeg 206!

De går inn på en bar der det ikke er kø, selv om musikken er i overkant harry. Folk snur seg og stirrer. De ser opp og peker. Noen sier noe om et tårn. En mann i baren, på gjennomsnittlig høyde, med vått hår og våt jakke, stirrer opp på Elida. Han sier ingenting, blir bare stående, stirrende opp, åpenbart ikke helt edru. Elida enser ham ikke. Hun møter ei venninne fra jusstudiet og blir stående å snakke med henne i stedet. Mannen bøyer seg mot venninnen, roper noe i øret hennes.

Venninna føyser ham bort. Elida bøyer seg litt ned for å høre.

– Hva sa han?

– Han sa noe om frihetsgudinnen.

Elida retter seg opp, ser utover i lokalet, har full oversikt.

– Jeg velger å ta det som et kompliment.

► Hør hele historien om Elida (22) i P3-dokumentaren «Mitt liv som høy»

Dokumentarist og fotograf Anne Dorte Lunås

• anne.dorte.lunas@nrk.no

Turistattraksjonen

– Det var jo litt artig. De blir så glade når de finner noe de vil ta bilde av.

– Noe?

– Ja, jeg følte meg mest som en bygning der de dro fram kameraene, ikke som et menneske.

Men utsynet kan ingen ta fra ham.

– Jeg får alltid et overblikk når jeg kommer inn på et folksomt sted: Hvor er det kjentfolk, hvor er baren, hvor er doen. Men urinalet er alltid for lavt da.

– Bøyer du deg i knærne?

– Nei, jeg har blitt god til å sikte.

På konsert føler Magnus seg uglesett.

– Jeg får mange stygge blikk fra de som står bak meg. Folk synes nok at jeg kan holde meg hjemme, jeg som er så høy. Men jeg ser i alle fall godt selv.

Og speil, kjøkkenbenker, flyseter, bilseter… Ingenting er tilpasset en mann på nesten 2 meter.

– Hvis jeg hadde bodd alene kunne jeg ha prøvd å tilpasse alt til min egen høyde. Det hadde vært litt rart å oppleve hvordan folk har det, å kunne kutte grønnsaker på kjøkkenbenken uten å være helt krum i ryggen. Men jeg har jo en kjæreste på 163 cm. Hun må ha krakk for å nå opp til de øverste hyllene. Det slipper jeg.

– Det var ikke viktig for deg å finne en høy kjæreste?

– Nei, jeg gikk for personlighet, jeg.

En ting Magnus undrer seg over er folks behov for å kommentere høyden hans.

– Folk sier ofte til meg at jeg er høy uten at de har noe mer å si om saken enn: «Du var høy».

– Hva svarer du på det?

– «Ja». Men det er litt rart. Det er jo ingen som sier «Oi, du var tjukk» eller «Oi, du var skallet».

– Kanskje fordi høyde er sett på som en positiv ting?

– Ja, det er jo sett på som flott. Jeg vil jo mye heller være 20 cm høyere enn gjennomsnittet enn 10 cm lavere. Også blir man lagt merke til. Det er lett å huske en som skiller seg ut.

► Hør hele historien om Elida (22) i P3-dokumentaren «Mitt liv som høy»

Dokumentarist Anne Dorte Lunås

• anne.dorte.lunas@nrk.no

Vi blir høyere

I 2007 var de norske rekruttene i gjennomsnitt ti centimeter høyere enn de var i 1900. Grafene for hvor høye vi er likner på grafene over vår økonomiske vekst. Det er en klar sammenheng mellom hvor god tilgang vi har på mat og gode omgivelser og hvor høye vi blir.

– Fra 80-tallet har vi sett at trenden med at vi blir høyere har flatet noe ut, samtidig som vi ser at vekten har økt, sier Petur Benedikt Juliusson, overlege ved barneklinikken på Haukeland sykehus og ansvarlig for Vekststudien i Bergen.

– De siste hundre årene har barn i Europa generelt blitt høyere enn foreldrene, forteller han.

Det er en kombinasjon av gener og at barna vokser opp under bedre vilkår. I snitt har vi blitt 0,33 cm høyere enn våre foreldre for hver 10-års periode de siste hundre årene i Europa. I dag er gjennomsnittshøyden for menn i Norge 181 cm, mens den for kvinner er 167 cm. Selv om det ikke er mulig å sjekke akkurat hvor høy du kommer til å bli før du er ferdig utvokst, kan du sjekke ditt genetiske potensiale med denne (generelle) formelen:

► Midtforeldrehøyde for gutt: (mor sin høyde + 13 cm + far sin høyde)/2
► Midtforeldrehøyde for jente: (mor sin høyde + far sin høyde – 13 cm)/2

Høyere i Nord-Europa

Det er ingen som vet sikkert hvorfor vi er høyere i Nord-Europa enn i andre deler av verden, men Petur forteller at det er variasjoner mellom befolkningsgrupper. Mest sannsynlig er dette en kombinasjon av gener og omgivelser.

– Gener endrer seg svært langsomt. Gjennom millioner av år har kanskje de høyeste overlevd der det er en fordel å være høy, mens andre steder kan de laveste ha blitt valgt. For eksempel kan en tenke seg at lav høyde kan være fordelaktig når en dyrker jorden i vanskelig terreng uten redskaper, forteller han.

For lave personer er det for eksempel lettere å plukke ting fra jorda enn det er for høye.

I Norge er gjennomsnittet for høyde relativt likt i alle fylker, med unntak av Finnmark. Der er de kortere og Juliusson antar at dette kommer av den samiske befolkningsgruppa.

– Jeg tror ikke alle i verden vil bli like høye dersom vi spiser det samme og har samme oppvekstvilkår. Genene spiller inn, sier han.

Ville hindre vekst

Tidligere ble det brukt hormonell behandling for å hindre vekst hos barn og unge som en forventet at ville bli veldig høye.

– Det ble brukt østrogen for å hindre vekst hos jenter og testosteron hos gutter. Formålet var å fremskynde puberteten for å stoppe eller begrense vekst. Dette har vi gått bort fra i dag, fordi det er påvist at denne behandlingen kan påvirke fertilitet hos kvinner, sier han.

Hormonbehandlingen startet i USA på 1950-tallet da det var allment akseptert at høye jenter ville ha problemer med å finne en ektemann, ifølge forskning.no. I dag oppfordres vi heller til å la naturen gå sin gang og det har blitt mer aksept for å være høy.

– I puberteten kan ulikhetene mellom de unge være fenomenale og det kan oppleves vanskelig, men naturen elsker variasjon. Vi er glade for at det har blitt mer aksept for at vi er ulike og håper det fortsetter, sier Petur.

Kun unntaksvis manipuleres vekst i dag ved noe som heter epifysiodese, som er et kirurgisk inngrep som stopper vekst i vekstsoner rundt kneet. Her kan en person redusere gjenværende vekst med cirka en tredjedel.

► Hør hele historien om Elida (22) i P3-dokumentaren «Mitt liv som høy»

Journalist Mari Aftret Mørtvedt

• Mari.Aftret.Mortvedt@nrk.no
• marimortvedt

Illustratør Martin Aas

• martin.aas@nrk.no

Ti enkle tips til å bli høyere

Nå skal vi vel ikke stole på alt som står på internett, men et kjapt søk på «How to grow taller» gir overraskende mange treff. Det finnes en haug med opplæringsvideoer, tips og triks for hvordan vi i voksen alder kan øke vår vekst. Gjennomgående er ordlyden at du kan «få en rettere holdning», som derfor vil gi inntrykk av at du blir høyere (selv om du i praksis ikke blir det).

Her er en grei liste over ti forskjellige ting du kan gjøre for å bli høyere. De er hentet fra nettsiden Grow Taller 4 Idiots – så vi garanterer ikke at de faktisk fungerer:

1. Heng i armene og strekk hele kroppen.

2. Strekk kjernemusklene.

3. Drikk masse vann.

4.Pass på å ha en god kroppsholdning.

5. Masser musklene dine for å stimulere til vekst.

6. Få masse sol. Planter vokser i sola. Det gjør mennesker også.

7. Pust dypt ut og inn hver morgen.

8. Gå masse.

9. Sov i en rett posisjon.

10. Unngå alkohol og narkotika. Spis sunt.

Om du faktisk er i tvil – vi understreker at ingen av disse metodene er vitenskapelig bevist.

Det er ikke mulig å påvirke egen vekst med mindre du er underernært i vekstperioden. Dette kalles «stunting» og kan skje når en person er underernært under oppveksten, noe som kan påvirke slutthøyden.

Da vil du bli lavere, ikke høyere.

► Hør hele historien om Elida (22) i P3-dokumentaren «Mitt liv som høy»

Journalist Mari Aftret Mørtvedt

• Mari.Aftret.Mortvedt@nrk.no
• marimortvedt

Illustratør Martin Aas

• martin.aas@nrk.no

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)