Nordens hardeste fyll

Russetida. Det lukter nakne kropper, tung fyll og horder av ungdom i tvilsomme kassebiler og bassdunkende bussmonster. Resten av Norden feirer også uteksamineringa, og jammen finnes det fellestrekk i alle landa.

For mange av de årlige 40 000 norske russ handler russetida om en måned med fyll og råning. Før avgangseksamen. Men er det også sånn i resten av Norden? Hvordan velger våre nordiske naboer å markere at de er ferdig med videregående?

De drikker, de også. Masse. Og kliner. Og kjører rundt på lastebiler.

Eller fyller opp – og fyller på – store skip. I Stockholm, København, Helsinki, Reykjavik, på Færøyene og på Åland (eller kanskje ikke så mye på Åland).

Vi har besøkt sju nordiske land og funnet ut hvordan de feirer russetida. Og fant ut hvem som har Nordens hardeste fyll.

Hør dokumentaren


Sitat start
Celine fikk en bøtte med spy over seg i går


 

Dundundun

Det er mye læring i en god fyll (Foto: Matias Nordahl Carlsen)
Det er mye læring i en god fyll (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

– Russetiden mer lærerik

Unge lærer mer i russetiden enn på skolen, mener professor i sosiologi.

 

At russetiden er fylt med mye alkohol og festing er ikke til å stikke under stol. Likevel mener professor i sosiologi ved Universitetet i Nordland, Allan Sande, at det særnorske ritualet er en viktig lærdom for ungdommen.

Professor Allan Sande (Foto: Roger Manndal, NRK)
Professor Allan Sande (Foto: Roger Manndal, NRK)

– Russetiden er som livets skole. Man lærer mer om voksenlivet i russetiden enn gjennom skolen. Man lærer for eksempel å bryte grenser, noe som er bra hvis man skal bli forsker. Gjennom russeavisen og russebuss kan man også få gode erfaringer innen journalistikk, økonomi og markedsføring. Russetiden er jo mer enn tre uker med festing. Planleggingen begynner ett år i forveien, sier Sande.

Fra 300 til 60 000

Tradisjonen kan spores helt tilbake til 1600-tallet. Den første formen for russefeiring ble dannet av studentene ved Universitetet i København. Ritualet het på den tiden cornua depositurus (derav ordet russ – betyr «legge av seg hornene», red. anm.) og lignet på det vi i dag kjenner som

fadderordningen ved høyere utdanning.

– På 1700-tallet døde imidlertid denne tradisjonen ut, men ble tatt opp igjen ved åpningen av Universitetet i Christiania i 1811, av de norske studentene, forteller Sande.På den tiden var det få som feiret russetiden. Den massive feiringen vi kjenner til i dag startet i mai 1945. Da feiret omtrent 3000 studenter endt artium. Fra dens spede start til i dag har russetiden gått fra en feiring for 300 til 60 000 ungdommer.

Norsk russ skiller seg ut

Lignende markering av en endret livsfase finner man i mange land, men den norske russetradisjonen skiller seg klart ut.

– Den norske feiringen er svært kollektiv og knyttet sterkt opp mot det nasjonalistiske. I andre land feirer man ofte med nærmeste familie og venner, mens russetiden i Norge er en samlet markering av likhet. Russefeiringen har også tatt over funksjonen som konfirmasjonen hadde før- en markering av å bli voksen.

Sitat start
Politikerne har ikke forstått viktigheten av russetiden.Sande sammenligner russefeiringen med karnevalet i Rio og mener politikerne har sviktet når det gjelder å sette rammer for feiringen- de slår for hardt ned på russen, mener han.- Samfunnet rundt er nødt til å sette grenser for feiringen, men ikke på den måten vi ser i dag. Politikerne har rett og slett ikke forstått konseptet og viktigheten av russetiden.

– De endret på eksamensdatoene for å avfeie russetiden uten å forstå hvor viktig det er for de unge å markere endringer for å lage meninger med tilværelsen.

BylinebildeAdiele Helen Krüger Arukwe
adiele.helen.arukwel@nrk.no

 

God aften og velkommen til Diskuteket

 

«Ungdommen har et krav på å lade skikkelig ut». Lærer Børre Ørebæk tar russen i forsvar i denne flotte og informative debatten fra 1987.

Sitat start
Spyle spønk fra kukk til fitte, noe mere kan vi itte.

Russerop fra Oslo, 1987.

Lite har forandret seg siden 1987, kanskje med unntak av hva man finner «sjokkerende».

 

Dundundun

Slik fester russen i Norden!

Dokumentarist Webjørn Espeland har reist rundt i de nordiske landene for å få svar på det vi alle lurer mest på: Hvor mye drikker de, hvor mye penger har de brukt, og hvilken musikk hørte de på mens de gjorde det.

 

Gine Bolling (19), Norge

Hva er det villeste du har gjort under feiringa?– Det villeste jeg har gjort under feiringa er å være full to netter og to dager på rad uten å sove.

Hvor mange kvelder har dere festet siden 1.april i år?



– Selv har jeg feiret 20 dager, men de offisielle “partydagene” er fra 25.april til 17.mai.

Hvor mange øl har du drukket siden 1.april?

– Jeg har drukket 140 øl siden 25.april.

Hvor mye penger har dere brukt på feiringen (inkludert utstyr og drikking)?

– Ca 29 000 kroner.

Hva er det viktigste med feiringa?



– Å ha det gøy hele tiden og feste hardt til siste sekund!

Hvilken musikk har dere hørt spesielt mye på under feiringa?

– Det ble en del av «Sombody that I used too know (remix)», «Call me maybe», «Bangarang», «Euphoria», «Æ vil bare dans» og selvfølgelig mange russesanger! Så sjangerne var jo house music, dubstep og pop for det meste.

 

 

Dundundun

Christina Sponholtz (19), Danmark

Hva er det villeste du har gjort under feiringa?

– Det har vært mange lange fester, nakenbading, vi har dansa i fontener, og jeg vet at man har gått inn for å bade naken bestemte steder som for eksempel i fontenen på Strøget eller i Nyhavn.

Hvor mange kvelder har dere festet/feiret siden 1.april i år?


– 
Mange! Men ikke i forbindelse med studentlivet. Da har jeg festa maks fire ganger, blant annet fordi vi fikk lua vår så sent i perioden, ellers hadde det nok vært flere ganger.

 

Hvor mange øl har du drukket siden 1.april?– Mange! Jeg tror jeg at drukket 5 kasser øl og en del sprit.

Hvor mye penger har dere brukt på feiringen (inkludert utstyr og drikking)?

– Vi har brukt rundt 12.000 kroner på min fest, inkludert sprit, telt, mat, og penger til transport.

Hva er det viktigste med feiringa?



– Å feire at vi har blitt studenter og er ferdige med skolen, og at vi har klart oss gjennom tre harde år. Det viktigste i selve feiringa må være det å få russelua og russetoget.

Hvilken musikk har dere hørt spesielt mye på under feiringa?– Vi hørte på veldig mye forskjellig, men spesielt mange gamle sanger som alle kan synge med på, Backstreet boys, Westlife, Aqua m.m.

– Enkeltsanger som det gikk mye i:

 

Dundundun

Vanessa Westerlund (18), Finland

Hva er det villeste du har gjort under feiringa?

– Hvis jeg bare kunne fortelle deg dét, så…

Hvor mange kvelder har dere festet/feiret siden 1. april i år?



– I Finland feirer vi stort sett skoleslutt i februar og mars, men jeg har for det meste brukt tida på å lese til eksamen som er i slutten av mai.

– Jeg har ikke festes SÅ mye – og heller ikke talt antall fester.

Foto/redigering: Matias Nordahl Carlsen

Hvor mange øl har du drukket siden 1.april?

– Ingen, jeg liker ikke øl. Jeg foretrekker drinker, men Finland er ellers et øl-elskende land.

Hvor mye penger har dere brukt på feiringen (inkludert utstyr og drikking)?

– Jeg har bukt en del penger på nye klær, russelue, mat, og sjampanje. Familien min brukte mange hundre euro på feiringa mi, men det varierer veldig hvor mye man bruker.

Hva er det viktigste med feiringa?



– Det viktigste er at vi endelig har blitt ferdig på skolen og kan komme oss videre i livet.

– Skoleavslutninga markerer at vi er ferdig med mye hardt arbeid, og at vi endelig kan slappe av litt.

– Når noe tar slutt betyr det jo bare at det er tid for å begynne på noe nytt, og det er viktig å ha det gøy imens.

Hvilken musikk har dere hørt spesielt mye på under feiringa?

– Vi hørte på vanlig popmusikk, for eksempel LMFAO og Black Eyed Peas. En stor hit i Finland under den tiden var «Frontside Ollie» av Robin, som er Finlands svar på Justin Bieber (I Helsinki gikk eg aldri meir enn femti meter uten å se ein ny skater, journ.anm). Og «Selvä Päivä» av Petri Nygård. Den er superpopulær i Finland og handler bare om drikking.

 

 

Dundundun

Fríði Hentze (20), Færøyene

Hva er det villeste du har gjort under feiringa?– Jeg tror det villeste jeg har gjort var da jeg hoppet inn i det kalde Atlanterhavet. Det var veldig kaldt, med mange spastiske svømmetak.

Hvor mange kvelder har dere festet/feiret siden 1.april i år?


– 
Jeg har feiret mye siden vi fikk fri fra skolen. Minnene fra helgene er litt tåkete, og man husker ikke helt hva man har gjort i sommer.

 

Hva er det viktigste med feiringa?

– Den viktigste av feiringen vil trolig være å henge med folk du sannsynligvis ikke kommer til å se så mye etter videregående skole.Hvilken musikk har dere hørt spesielt mye på under feiringa?

– Vi hører mye på Sakaris, han er talentfull og lager bra sommermusikk.

– Vi hører mye på andre band fra Færøyene, for eksempel Teitur. Vi skal sikkert også høre på mitt eget band, Sleepless Ghost.

Hvor mange øl har du drukket siden 1.april?– Jeg tror jeg må ha drukket mellom 70 og 150 øl. Jeg kan egentlig ikke huske alt jeg har drukket, men det har nok vært mye. 4. april ble det lov til å selge sterkere øl på Færøyene, som er over 5,6%, så jeg har drukket mye øl siden da!

Hvor mye penger har dere brukt på feiringen (inkludert utstyr og drikking)?

– Jeg tror jeg har brukt ca 6000 DKK.

 

Dundundun

Astrid Ingels (19), Sverige

Astrid Ingels (Foto: Matias Nordahl Carlsen)
Astrid Ingels (Foto: Matias Nordahl Carlsen)

Hva er det villeste du har gjort under feiringa?– Det merkeligste jeg gjorde var å kline med tre ulike fyrer på en kveld, som like etter viste seg å være kompiser.

Hvor mange kvelder har dere festet siden 1.april i år?



– Jeg har gått på mellom ti og femten studentfester, i tillegg til en lærerfest med på påfølgende nachspiel.

Hvor mange øl har du drukket siden 1.april?

– Siden første april i år har jeg drukket rundt 40-50 alkoholenheter.

Hvor mye penger har dere brukt på feiringen (inkludert utstyr og drikking)?– Litt over 5000 kr.

Hva er det viktigste med feiringa?



– Det artigste, uansett hvor klisjé det låter, er å ha det gøy! Og at man får festet sammen med vennene fra klassen og skolen så mye man bare kan!

Hvilken musikk har dere hørt spesielt mye på under feiringa?

– «Euphoria» kommer nok alltid å være en låt jeg forbinder med russetida.

 

Dundundun

Ásgrímur Hermannsson (21), Island

Hva er det villeste du har gjort under feiringa?– Det villeste jeg har gjort er ikke noe som egner seg for offentligheten, men jeg har drukket meg drita, kledd meg ut som en stor baby og besøkt alltinget.

Hvor mange kvelder har dere festet/feiret siden 1.april i år?


– Nesten hver eneste helg, og et par torsdager.

Hvor mange øl har du drukket siden 1.april?

– Hvem holder tellinga? Det er sannsynligvis i nærheten av 50. Jeg vet ikke.

Hvor mye penger har dere brukt på feiringen (inkludert utstyr og drikking)?

– Jeg aner ikke hvor mye penger jeg har brukt. Et sted i nærheten av 200.000 ISK (ca. 10 000 NOK), inkludert catering og alt.

 

Hva er det viktigste med feiringa?



– Friheten! Muligheten til å gjøre akkurat hva man vil både akademisk og sosialt. Innenfor de sosiale normer, selvsagt.

Hvilken musikk har dere hørt spesielt mye på under feiringa?

– Jeg har hørt mye på XXX Rottweiler, GusGus og min venn Peters band, Blár Opal, som kom på andreplass i MGP Island.

 

Dundundun

Mikael Lindgren (19), Åland

 

Hva er det villeste du har gjort under feiringa?– Det er ikke så vilt. Var vel studentfesten og når vi fikk luene.

Hvor mange kvelder har dere festet/feiret siden 1.april i år?





– Vi hadde en studentfest etter at skolen var ferdig.

Hvor mange øl har du drukket siden 1.april?



– Jeg er mer et vinmenneske.

Hvor mye penger har dere brukt på feiringen (inkludert utstyr og drikking)?

– Det vil jeg ikke tenke på. Lua kostet 75 euro.Hva er det viktigste med feiringa?



– Lua. Og god stemning, bra venner, musikk, mye vin, billig sprit og fine damer.

Hvilken musikk har dere hørt spesielt mye på under feiringa?



– Ålänningens sång av John Grandell (Ålands nasjonalsang, red. anm). Og Avicii med «Levels».

 

Dundundun

Bilder fra vår reise rundt i Norden

 

[artikkelgalleri galleriartikkelid=»6986″ bredde=»970″ hoyde=»545″]

 

Dundundun


Foto: Matias Nordahl Carlsen
Foto: Matias Nordahl Carlsen

Dundundun

Russen i Norge – fordelt på farge

 

Grafisk fremstilling av antall russ hvert år fordelt på farge (Illustrasjon: Martin Aas, NRK)

 


 

P3dok som podkast

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)