► Bli med om bord på danskebåten og hør hele fortellingen i P3-dokumentaren «Norges fristad»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Foto og video Matias Nordahl Carlsen

• matiasnc@gmail.com
• MRMATIAS

Ved Vippetangen, rett ved påstigningen til DFDS, svirrer disse to ungdanskene rundt på Oslo-tur. Dansker kaller turen for «Norgescruise». Paret er ikke perfekt kledd for den norske vinteren, som denne dagen er på 10 minusgrader. Et tegn på at danskebåten fortsatt er seg selv lik?

Kaptein og styrmann følger påstigningen, rett før avgang mot deres hjemland.

Christian Grahn har krysset Skagerrak et sted mellom 3000 og 4000 ganger – men har aldri blitt full! Christian er sjef for barene på båten «Pearl Seaways». På en av turene på 262 nautiske mil mellom København og Oslo møtte han det som blei kona. 30-åringen forteller at drinkene det selges mest av er San Francisco, Irish Coffee og Fjellbekk.

– Nordmennene elsker Fjellbekk, men det er ingen dansker som noen gang kjøper den drinken (vodka, akevitt, limejuice og Sprite).

Barsjefen mener det er slutt på tida da folk blir «drita full før Drøbakssundet», selv om det hender at folk går hardt ut på julefester.

– Nordmennene blir i alle fall mer fulle enn danskene, kan Grahn fortelle.

Nicolina (28), med hatt og rød kjole, har sunget på danskebåten i tre år. Hun kommer fra Kroatia, og det var faren som oppdaget hennes talent.

– Det er faktisk gøy. Noen ganger er det slitsomt selvsagt, men det er først og fremst gøy!

Det er lange kvelder og slitsomt for stemmen. Fire sett på 45 minutter. I starten er det alltid litt trådt med applaus og folk på dansegulvet, men utover kvelden hjelper det seg som regel. Det er bandlederen, den i overkant pratsomme mannen på keyboard, som bestemmer hva de skal spille.

Nicolina vil helst synge jazz eller hennes idol Christina Aguilera, men det går stort sett i gamle slagere som Dire Straits og Toto.

– Skal du spille på danskebåten resten av livet?

– Selvfølgelig ikke! Jeg har prøvd å gi ut noe greier i Kroatia, men det er vanskelig. Jeg kommer nok til å spille et par år til, før jeg får en vanlig jobb hjemme. Men det her er jo en veldig artig jobb da, som er greit betalt.

– Hvorfor er det så mange øst-europeere som spiller på slike båter?

– Kanskje fordi vi har mange gode musikere?

(Et utvalg av artister som har opptrådt på danskebåten: Boney M, Ole Paus, Åge Sten Nilsen, Madcon, Ole Ivars, Johnny Logan, Thomas Dybdahl, Kråkesølv, Rednex, Samanta Fox, Ingrid Olava, Bigbang, Kaizers Orchestra, Donkeyboy, Kim Larsen, Bobbysocks, Jørn Hoel, Steinar Albrigtsen, GT Sara, Vidar Lønn Arnesen, Gutta Fra Scandinavia, Vengaboys, Eli Rygg, Stephen Ackles)

Frode (27) er med et elektrofirma på jobbseminar. Han kommer fra samme sted som felespiller Knut Buen og feministfavoritten Farmen-Andreas, Tuddal i Telemark.

– Planen er å drikke store mengder og sjekke damer.

Han har reist med danskebåten fem ganger før, og fått kline to av gangene.

– Hvor mange alkoholenheter er perfekt på en kveld over Skagerrak?

– 20. Fem øl og 15 drinker.

– Hvordan ser oppskriften på kvelden ut?

– Først var det kurs, så tax-free og nå har det vært vodka og cola på lugaren. Etter hvert blir det bedre middag og så fest!

Det skal vise seg at sjekketrikset til Frode er å by damer opp til dans. Gamlemåten, altså. Det skal bli en vanskelig øvelse utover kvelden. Men Frode lar seg ikke knekke, selv om noen damer heller foretrekker å spille UNO framfor en svingom med han.

Profesjonelle vakter er raskt på plass og ordner opp når temperaturen i nattklubben blir alt for heit.
Båten har som alle skip en arrest, men den skal ifølge barsjef Grahn være sjeldent i bruk i disse dager.

► Bli med om bord på danskebåten og hør hele fortellingen i P3-dokumentaren «Norges fristad»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Esten (24) fra Ålen i Sør-Trøndelag

– Hvorfor ble det danskebåttur i dag?
– På kurs for Skanska elektrikerfirma.

– Hva ser du mest fram til på turen?
– Høydepunktet blir nok middagen, pluss, pluss. En sosial sammenkomst med gode kolleger, for å si det på godt norsk.

– Hvor ofte har du reist med danskebåten?
– Dette er min første tur, men det bruker å være årlig tur med bedriften.

– Hva trur du kvelden byr på?
– Fest og moro.

– Skal du kline?
– Det får vi nå se på.

– Hvordan vil du beskrive danskebåten med tre ord?
– Fint, trivelig og billig dram.

Patrik (22) og Lise (20) fra Brønderslev i Danmark

– Hvorfor ble det danskebåt-tur i dag?
– Vi vant et minicruise til Oslo på skrapelodd på internettet. Så da måtte vi prøve det.

– Hvor ofte har dere reist med danskebåten?
– Vi har aldri vært i Norge før, så nå fikk vi være der sju timer. Det var veldig kaldt, og de første tre timene savnet vi båten og ville tilbake. Det er vår første tur på båten og til utlandet.

– Høydepunkt hittil?
– Høydepunktet på båten har vært den gode service.

– Hvordan vil dere beskrive danskebåten med tre ord?
– Tre ord? En STOR opplevelse!

Hilde (54) og Fredrikke (23) fra Jessheim i Akershus

– Hvorfor ble det danskebåttur i dag?
– Jeg skal kose meg med mammaen min og slappe av i København. Og spille på enarma banditt. Vi vant på forrige tur med Kielferga og har nå med 400 kroner i mynter i en isboks.

– Høydepunkt hittil?
– Høydepunkt på turen var god middag i buffeten, og så gleder vi oss til noen timer i København, samt shoppe litt tax-free. Håper vi ikke møter noen fulle folk på båten!

– Hvor ofte har dere reist med danskebåten?
– Vi tok danskebåten flere ganger da jeg var liten, og jeg har masse minner fra enarma banditter og godteri.

– Hvordan vil dere beskrive danskebåten med tre ord?
– Matsteder, avslappende, fin utseiling.

Og turen lønte seg for Fredrikke. På hjemturen vant hun 4000 kroner på enarma banditt.

Kenny (22) fra Odense i Danmark

– Hvorfor ble det danskebåt-tur i dag?
– Vant gratis billett på skrapelodd online. Reiser med søsteren og hennes unger.

– Høydepunkt hittil?
– Høydepunktet var definitivt turen i Oslo selv om det var kaldt. Vi dro på reptilparken og gikk rundt i byen mens vi frøys.

– Hvor ofte har du reist med danskebåten?
– Dette er min første tur med båten.

– Hvor full skal du bli?
– Ikke særlig, vi reiser med barn, så jeg skal bare ha en «Sex on the beach» nå.

– Hvordan vil du beskrive danskebåten med tre ord?
– Stor, ekstravagant og fin.

► Bli med om bord på danskebåten og hør hele fortellingen i P3-dokumentaren «Norges fristad»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

På en kontorstol bak disken, med et pledd over seg, sitter norsk-pakistanske Mohammed Aslam.
Han har drevet Grei Kafé siden 1978.

Utenfor kafeen står det et legendarisk skilt: «Siste kro før danskebåten».

På andre siden står det «Første kro etter danskebåten». Mohammed Aslam har ikke laget skiltet selv, han arvet det fra nabokroa, Gamle Banken, da den gikk konkurs for et par år siden. Gamle Banken jukset altså med det skiltet, de var egentlig «Nest siste kro før danskebåten».

Men det er ikke skiltet eller plasseringen Grei kafé er mest berømt for.

Båtmannen Wergeland

– Henrik Wergeland pleide å vanke her. Jeg trenger ikke fortelle det der gang på gang. Det står på skiltet på veggen der ute.

Mohammed Aslam har tydeligvis fortalt om Henrik Wergeland nok ganger i løpet av sine snart førti år bak disken.

Den store dikteren hadde akkurat runda 30 år. Altså var det på høy tid å finne seg ei kone. Skjenkestua hadde akkurat åpnet på nøyaktig samme sted som den ligger i dag, i Skippergata 3. Den allerede berømte og kontroversielle Wergeland var glad i en skjenk. Dessuten lå stua praktisk til. Hver dag rodde eller seilte nemlig dikteren over Bjørvika for å komme fra huset sitt ved Ekebergskrenten til Universitetsbiblioteket.

Kollektivtilbudet var dårligere på den tiden. Wergeland fikk lov til å legge fra seg årer og seil i stua. Men det var neppe hovedmotivet hans for å stikke innom daglig.

Frykter for fremtiden

I dag er det fortsatt mange spor etter Henrik Wergeland i det litt kjølige lokalet. Bak kontorstolen til innehaveren står et bilde av han. Rundt hjørnet på disken ett veggmaleri. Og i taket henger det symbolsk en åre. Dessuten har ikke prisene utviklet seg all verden siden Wergelands tid. En øl koster 52 kroner. Trolig byens billigste halvliter. Det er konkurransedyktig med danskebåten.

Mohammed Aslam frykter for fremtiden til Oslos mest historiske bevertningssted. Parkeringsplassen ved siden av har forsvunnet.

– Det er vel bra?

– Nei, det er ikke bra. Det betyr mange færre kunder. Før stod det mange lastebiler og busser her. Nå er alle borte.

Mens vi er innom, klokka to om ettermiddagen, kommer det to kunder innom – samt to øst-europeiske kvinner som er her for å varme seg. Aslam synes han det er rart at Riksantikvaren ikke gjør mer med stedet. For det koster veldig mye å fikse, som han sier.

– Under Wergelandåret (i 2008, journ.anm.) kom det masse folk fra Regjeringskvartalet og det kom barn som sang og greier. Men så blei det stille.

For det var her Henrik Wergeland endelig fant kjærligheten. I den 18 år gamle datteren til innehaveren. Altså ikke Mohammed Aslams datter, men til han som startet opp kroa for 178 år siden. Etter en haug med kjærlighetsdikt ble paret forlovet etter et par måneder. Pubjenta Amalie Sofie Bekkevold fra Skippergata var lykkelig gift med stjernepoeten Henrik Wergeland, til han døde av lungesykdom sju år senere.

Fornye konseptet?

Riksantikvaren trenger litt hjelp for å komme på hva Grei Kafé er. Og sender meg videre til Byantikvaren, siden bygningen ikke er fredet, bare vernet.

– Hva tenker Byantikvaren om Grei Kafé?

– Hm, vi tenker jo det er en tradisjonsrik institusjon, sier Cathrine Reusch hos Byantikvaren.
Vet du hvor lenge har den vært der?

Siden 1837.

– Oi! Det er jo en morsom historie. Og jeg ser i dokumentene våre her at bygningen er like gammel.

Eieren synes det er rart at myndighetene ikke gjør noe med lokalet, unntatt å holde fagre taler der under Wergeland-året. Hva tenker dere om det?

– Hvordan styrer man at folk drar et sted? Øl er jo så i vinden, det brygges overalt, og Dubliners og Kråka nede i Oslo går så det suser. Så kanskje han burde fornye konseptet litt?

Både Riksantikvaren og Byantikvaren understreker at de ikke har myndighet til å gjøre annet enn bevare bygningsmasse. Innholdet av bygningene får være opp til eierne. Reusch legger til at ingen kan kreve at Grei Kafé skal fortsette å eksistere. Men at det er viktig at historiene lever vider, noe som blant annet er opp til kulturformidlere og oss journalister.

P3 Dokumentar foreslår følgende til eier Mohammed Aslam:

Kall kroa for «Dama til Wergeland», smykk den opp i datidens romantiske stil og selg ølsorter som «Wergelangpils» og «Tuberkuloseøl». Men selg ølet billig fortsatt, for du konkurrerer mot danskebåten!

► Bli med om bord på danskebåten og hør hele fortellingen i P3-dokumentaren «Norges fristad»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Programlederen

P3s programleder for «Verdens rikeste land» reiste som 16-åring med danskebåten etter et datatreff i Danmark. På dansegulvet ble han og kameraten sjekka opp og invitert til kahytten av ei 42 år gammel kvinne. Baarli takket ja og tok med seg kompisen, men etterhvert tok historien en overraskende vending. Se videoklippet ovenfor.

Betongarbeideren

«Arve» forteller om to spesielle opplevelser på danskebåten. Den ene hvor han satt oppe på skorsteinen til Petter Wessel med en kamerat, mens de røykte og drakk pils og så på stjernene. (Dette fraråder P3 Dokumentar på det sterkeste!). Noen år senere forvilla betongarbeideren seg inn på «Crew only» og fant en offiseruniform. Han kledde seg på den, og brukte den neste timen på å hysje på intetanende passasjerer som snakka sammen helt vanlig. Betongarbeideren fikk etterhvert ei fast hånd på skulderen, og blei anholdt. Han slapp med å levere fra seg uniformen.

Verdensmesteren

En senere verdensmester på ski var på en fuktig tur med danskebåten som femtenåring. Utpå natta blei han tatt på fersken av vaktene, mens han pissa innendørs midt i den trappekledde trappa mellom to dekk. Det ble en klekkelig bot.

Drosjesjåføren

Drosjesjåføren fra Telemark var på guttetur med en gjeng rånere i 30-årene, de fleste ikledd hockeysveis og skinnjakker. En sånn gjeng gikk selvfølgelig hardt ut på lugarene, og da danskebåten hadde mellomstopp i Moss – en drøy time etter avgangen fra Larvik – ble drosjesjåføren kastet av. Vi som observerte han fra båtdekket, så mannen i skinnjakke sjangle på Mossekaia, før vi hørte et plask etterfulgt av korte rop: «Hjølp, hjølp». Etter kort tid dro folk på brygga opp drosjesjåføren, reiv opp t-skjorta under skinnjakka og ga han livreddende. Drosjesjåføren våkna til, reiste seg og kikka rart på folka rundt seg, før han sjangla videre mot Moss sentrum, trolig med kurs for første og beste pub.

Sørlandsstudenten

Sørlendingen var på studentcruise fra Kristiansand til Hirtshals. Han drakk litt for mye og sovnet utpå natta. Når han våknet opp igjen lå han inni et mørkt rom. Plutselig blei det brått lyst, da døra blei revet opp. Studenten hadde sovnet i et bøttekott da han ikke fant veien tilbake til lugaren. Nå stod det en vaskedame i døren og vekket ham. «Du sover oppå bøttene mine». Fortumlet og fyllesjuk gikk studenten opp til resepsjonen og fikk den triste nyheten om at båten nettopp hadde lagt ut på en ny reise mot Danmark. Han måtte betale for en ny tur, og tilbragte hele dagen på enda en tur/retur reise til Danmark.

Skoleprosjektet

Trine på 18 år hadde besøkt Hare Krishna i Danmark med skolevenninner, som en del av prosjektuke om «tro og tvil» på vgs. På danskebåten får de kjøpt Galliano vaniljelikør, som de blander med medbragt kaffe. Når termosen går tom blir det shots med varmtvann fra springen. Ute av lugaren får Trine maset seg til å spille i pianobaren. En fæl versjon av «Let it Be», som hun selv synes er god takket være alkoholen. Da pianomannen vil ha pianoet tilbake, dytter Trine han av krakken og insisterer på å spille mer. Etter mer påfyll på lugaren, hvor en innpåsliten russer må fjernes med makt, våkner 18-åringen morgenen etter med Donald-bukser (altså ingenting) i en køyeseng på en lugar med fremmede menn. Aldri mer danskebåten.

► Bli med om bord på danskebåten og hør hele fortellingen i P3-dokumentaren «Norges fristad»

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)