Sjampanje, Canada Goose-jakker og sjøsyke. Det skal mye til for å få en ekte finnmarking til å flytte til Oslo. Men selv om de bor på toppen av Norge, er ikke Oslo-hatet helt på topp lenger.

– Sist æ var i Oslo var på Justin Bieber-konsert. Da endte æ på hovedveien.

Matz Vegar (21) forteller at han gikk en omvei for å unngå «det kriminelle» Karl Johan. Plutselig var han på motorveien mot Kongsvinger eller Kongsberg.

Sammen med kompisen Kim Sverre og faren bor Matz Vegar i Veidnesklubben – helt på toppen av Norge – et sted med 30 innbyggere. Og noen sauer. Veidnesklubben i Lebesby, er bygda i Norge lengst unna kommunesenteret. Kjøllefjord er nemlig 265 kilometer unna med bil, eller 530 kilometer tur-retur. Det er det samme som Oslo-Stavanger langs Sørlandskysten, og kan fort være litt tungvint hvis du må innom plan- og bygningsetaten.

I Oslo bor det bare pappagutter og sosser

Matz Vegar viser meg rundt i sjarken sin.

– Her har det skjedd mye rart, oj oj oj, med kvinnfolk og greier!

– Hvor mange damer bor det her i Veidnesklubben da?
– Hå hå, null.

– Hvor finner du de da, må du over til Russland?
– Haha, nei, vi fisker jo ikke bare her, om vinteren ligger vi ofte i Kjøllefjord også.

– Eier ikke status uten Canada Goose-jakke

Matz Vegar er ikke spesielt skeptisk til oslofolk. Det er kompisen Kim Sverre, selv om mora hans bor i hovedstaden.

– Det er enkelte trender der nede jeg ikke får til å stemme i mitt eget hode. Altså, du eier ikke status hvis du ikke har ei Canada Goose-jakke der. Folk skal kle seg så veldig fint til alle anledninger. Du kan jo kle deg fint, men du skal jo ikke i bryllup hver dag heller, sier Kim Sverre. Han står på kaia mens iskald vind blåser fra nord.

– Når mora di bor i Oslo, hvorfor velger du heller å bo på Veidnesklubben med 30 innbyggere?
– For i Oslo bor det bare pappagutter og sosser, som jeg ikke klarer. Da bor jeg heller på en liten plass hvor det er stille og rolig, og ingen som tror de er noe.

– Hva mener du med pappagutter og sosser?
– Skal du ut på byen kan du ikke ta deg en dram. Det må være sjampanje til 6-700 kroner. Og så må du helst gå i dress på byen.

Jeg klarer meg ikke i en storby. Finnmark er mye mer appellerende

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Hva skulle fått deg til å flytte til Oslo?
– Hå hå, det skulle vært bra mye! Jeg klarer meg ikke i en storby. Finnmark er mye mer appellerende for meg. Dessuten kan du ikke kjøre scooter i Oslo, og en vinter uten scooter ville ikke vært noe for meg.

– Hva synes dere om at Oslo ikke fikk OL da?
– Det gjør oss ingenting. Det er bare bortkasta penger for å se på noen folk som flyr på ski, sier Kim Sverre.
– Ja, og driver og jogger og blir slitne, nei dæven, tilføyer Matz Vegar.

– Dere synes ikke Oslo fortjener det da? Siden den største delen av verdiskapningen i Norge skjer der.
– Gjør den nå det? De liker vel kanskje å tro at de gjør det, men få en Oslo-gutt opp hit, så skal vi nå se hva han er god for!
– På vinterstid kunne de vært med på sjøen, da ser du hva som er forskjellen på en osloværing og en finnmarking, fortsetter Matz Vegar.
– De hadde vel ikke kommet ut fra moloen før de hadde spydd, sier Kim Sverre og flirer.

Men verken Matz Vegar eller Kim Sverre vil si at de hater oslofolk. Kim Sverre synes bare ikke Oslo er en spesielt fin by og at det er den eneste byen i Norge han ikke føler seg trygg i. Matz Vegars far, Svein Vegar (40), kan fortelle at fiskerne nok var mye mer skeptiske til oslofolk og søringer før i tiden.

– Da var jo Oslo en fjern ting man hørte om på radioen og så på TV-en. I dag er det mer normalt å reise dit og se mer av hvordan det egentlig er, sier Svein Vegar.

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Norgestoppen i bilstereo

På bilverkstedet med det talende navnet Auto Fritid i Alta møter vi hele norgeseliten i den noble kunsten bilstereo. De har forståelse for at det blir bråk når de kommer til Oslo.

Fra en gammel kassettspiller strømmer Guns N’ Roses, opp mot taket henger en Opel som skal skrus på. «En rullende utgift». Rundt respatex-bordet sitter gutta med oljete never mens de drikker pulverkaffe og røyker sigg.

Magne har vært i Oslo to ganger.

Hva synes du om Oslo?
– Ræva. Jeg syns ikke det er noe fint der. Mye finere i Finnmark, her kan man kjøre scooter. Der nede er det masse knivstikking, jeg tør ikke gå på gata der.

Hvor utrygg føler du deg i Oslo?
– Jeg sitter helst inne når jeg er der. Går ikke ut på byen. Kan gå ut og handle, men ikke ut på kvelden.
Det er ikke bare bare å få rette kjemien med folka der nede heller.

Norgesmesteren

Kameraten Even Aslaksen har akkurat blitt norgesmester i bilstereo, i klassen «spill så høyt som mulig». Han spilte 143,6 desibel. Morgenen etter NM-gullet våkna han opp forlova. Med kjæresten heldigvis. Even er ikke like skeptisk til Oslo

Hva tenker du om Oslo?
– Det e jo søringa.

Hvor ofte har du vært i Oslo?
– Fem-seks ganger, men jeg husker ikke stort derfra. Men er jo full fra man kommer til man drar. Det e Scotchman, du finner meg der. Oslo er ikke så gæernt, de har godt øl.

Har forståelse for at det blir bråk
Også Bjørn Wilhelmsen fikk med seg en NM-tittel i bilstereo i september. I klassen «spill så fint som mulig». Han har skrudd på bilanlegg og vært i norgestoppen i snart 20 år nå. Og selv om en fjerde kompis etter en Metallica-konsert i sommer måtte banke opp en kar i Oslo som trua han med kniv, vil ingen av finnmarkingene si at de hater Oslo.

Er det noen her som hater Oslo?
– Nei, sier de uengasjert i kor. Det er sikkert noen fine damer der nede.

Ingen kommentar, er det en som sier.

Men en veldig sterk skepsis er det kanskje?
– Ja, det er det!
– Men det blir jo fort sånn når det kommer skita fulle bygdetullinger ned til storbyen der. Det blir bare vås. Man kommer jo hjem etter to dager og lurer på hva som egentlig har skjedd der nede.

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Gir Oslo vest skylden

– Vi i Tønsberg liker å kalle byen vår for Norges Miami, men oslofolket kommer hit og oppfører seg som om de er på Ayia Napa.

Ramm har aldri vært veldig negativ mot hordene fra hovedstaden, men har merka motviljen i Tønsberg – særlig hos guttene.

– Selv om jentene sa de var på vårt lag mot de cocky oslofolka, merka vi veldig godt at de hadde en dragning mot de selvsikre gutta fra Oslo vest, forteller Morten Ramm.

– For det er mye Oslo vest i Tønsberg. Det er ikke så mange fra Oslo øst som drar på ferie til Tønsberg. Det er folket fra vest som har de fine hyttene og litt større båter enn ti fots dromediller.

– Hva er forskjellen på folk fra Tønsberg og Oslo?
– Vi Tønsberg-folk liker å tro at vi er ganske like, men når oslofolket er i Tønsberg på ferie oppfører de seg som om de er på ferie. De gjør som de vil, og kjører 360 grader «fuck you» til hele verden.

Det er der bygdehatet kommer fra! For det var mye niffy vestkantungdom som valfarta inn i byen i juli måned. Det handler egentlig ikke om oslofolk, bare om folk som oppfører seg tysent. For de som ikke vet hva niffy og tysent betyr, så kan vi anta at det er noe negativt.

Familien tjente penger på å lure folk fra Oslo

– Hemsedal er Oslos fineste bydel, skrev Eivind Eidslott i boken sin om skistedene i Norge. Her kryr det av oslofolk med fine hytter fra 70-tallet.

Oslofolka kom og herja med bygda vår

Tettstedet Hemsedal har litt over 2000 innbyggere, så det merkes når flere tusen strømmer til bygda hver helg gjennom vinteren. Det skaper blandede følelser.

– Vi blei trent opp til å elske og hate tidlig. Oslofolka kom og herja med bygda vår. De var småkonger. Samtidig var de vår viktigste inntektskilde. Vi måtte derfor «puse» med dem, legge til rette, vinke, smile og være de originalene de ville vi skulle være. Det har jeg tatt med meg videre i livet, sier Solbakken.

For Hemsedal-bøndene betydde oslofolk penger i kassa.

– Det folk gjorde, også nære slektninger av meg, var å leie ut ganske stusslige hytter som de hadde innredet med noe ræl fra IKEA. Dersom det ble en skikkelig fest og noe ble ødelagt, sa de at det kostet 5.000 kroner for ny stol, 10.000 kr for nytt bord og pisser du på madrassen, måtte du fort kjøpe tre nye.

– Så når 18-åringene hadde hatt nyttårsfest kom det en ganske fyldig regning etterpå?
– Det gjorde det. Og da var det viktig for Oslo- og Bærums-ungdommen å holde maska og si «14.000 kroner. Det er ikke noe problem!». Og Hemsedølen stod der og spilte bonde som han er så god på.

Solbakken tror også at Oslo-hatet, og skepsisen til oslofolk, blir mindre når man har besøkt byen et par ganger, og gjerne fått seg noen venner fra hovedstaden.

– Etter hvert når du har vært på Egon og kost deg på alskens revyer i Oslo, så forsvinner hatet litt etter litt, tror jeg.

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Norge er et av landene i Europa som er mest styrt fra hovedstaden. Noen ønsker å ta makta tilbake.

I Spania ble Catalonia nylig nektet folkeavstemning om uavhengighet. Etter et knapt flertall i sommer, ble det klart at Skottland fortsatt skal være en del av Storbritannia. Rundt om i Europa er det fortsatt mange regioner som ønsker å bli egne stater. Her i Norge ønsker separatistene i all hovedsak å ta tilbake makta fra Oslo.

– Vi fikk ideen i 2008 da Tromsøs OL-søknad til 2018 ble ødelagt av idrettspresidenten. Måten de behandlet Tromsø-søknaden på gjorde at vi ble så forbanna – det var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Det står «Rebellen» med store bokstaver over ryggen på Per-Vidar Nikolaisønns svarte skinnjakke. Han er frilansjournalist, grunnlovsaktivist og talsperson for Republikken Hålogaland. I Folkeregisteret har han et annet etternavn, men det ønsker han ikke å bruke fordi det ifølge ham er eid av den norske staten. Han er mildt sagt skeptisk til «det norske regimet».

– Vi har sett på hvordan vårt land, for å kalle det det, har blitt behandlet av sentralmakta i Oslo. Landsdelen tynnes ut for ressurser, og vi får lite tilbake. Vi taper på alle statsbudsjetter og vi mister sakte, men sikkert, befolkning sørover. Vi ser ikke noen annen mulighet enn å reetablere Hålogaland som egen stat.

– Hva er det med Oslomakta?

– All makt har en fellesnevner, og det er grådighet. Der det er naturressurser blir lokalbefolkningen og urbefolkningen sittende igjen med svarteper og et ødelagt miljø. Vi ønsker å få til et sluttoppgjør på mellom 500 og 600 milliarder av oljefondet som er vår rettmessige del. I bytte kan den norske staten få kontrakter på olje, gass og fiskeressurser – som er så viktig for selskapene på Aker Brygge.

Nikolaisønn var med på å starte Hålogaland-partiet. Det er nå oppløst, men de jobber fortsatt med å etablere et senat i Nord-Norge. I dag består bevegelsen «Republikken Hålogaland» av en facebookside med rundt 100 medlemmer, men Nikolaisønn hevder de har hatt opp mot 8500.

– Det er tydelig at noe var veldig rart da vi startet vårt initiativ. Vi startet jo vårt parti for å ta makta i nord, og da var det sikkert noen som ikke likte det. Det er litt muffens at gruppa ble sabotert på noen få måneder.

Neste skritt for Nikolaisønn og de andre republikanerne er å ta kontakt med stortingsrepresentantene fra Nord-Norge og overtale dem til å bli senatorer istedenfor å være på Stortinget der de «ikke får gjort noen ting for sin egen landsdel».

– Innen 2018 tror jeg vi skal få alle stortingsrepresentanter som er fra nord til å bli senatorer i Republikken Hålogaland.

– Om fire år? Det er ganske snart!

– Vi har bygninger nok som kan ha et midlertidig senat. Vi trenger ikke vente 15-20 år for å få det på plass. Nå må vi bare få gjort ferdig et utkast til grunnlov.

– Hvordan vil Republikken Hålogalands grunnlov skille seg fra den norske grunnloven?

– Vi vil ha en republikk hvor folket styrer direkte ved hjelp av hyppig bruk av folkeavstemninger. Direkte valg på president og senatorer. Vi vil ikke ha noen politiske partier i det hele tatt.

– Trenger ingen folkeavstemning

Ifølge Nikolaisønn er Hålogaland allerede en egen stat, siden den norske grunnloven ikke er signert av noen fra de nordligste fylkene. Derfor mener han at det ikke er noe i veien for at Nordland, Troms og Finnmark – og Svalbard – bryter ut og oppretter egen grunnlov. Og det uten en folkeavstemning.

– Hålogoland er jo allerede selvstendig, så vi trenger faktisk ikke noen folkeavstemning for å komme i gang. Så der skiller vi oss fra for eksempel Skottland.

– Direkte demokrati, sier du. Da hører vel en folkeavstemning med?

– Jeg ser den dualiteten der, men vi trenger ikke en folkeavstemning. Vi vet at folk nordpå er rimelig forbanna på måten nasjonen vår håndteres på. Vi kan godt arrangere folkeavstemning, men vi er allerede selvstendige og vi trenger ikke en folkeavstemning. Vi har flere ganger fått folkets mening på at nok er nok.

– Du fortalte meg at du mener Vatikanstaten styrer det meste av handel i hele verden. Og du har skrevet på det omstridte nettstedet Nyhetsspeilet og på din egen blogg Mitt Nord-Norge at verden styres av en jødisk konspirasjon som er i samarbeid med Jens Stoltenberg. Er det på grunn av konspirasjonsteorier som denne du vil at Hålogaland skal løsrives fra makta i Oslo?

– Nei, vi skal holde jødiske konspirasjonsteorier unna dette med Hålogaland. Det har ikke noe med det å gjøre. Det som er viktig for folk i Hålogaland er at folk skal kunne ta tilbake herredømme over eget samfunn. Jeg skriver en del om den faktiske konspirasjonen som foregår på verdensbasis. Den kan folk lese på min blogg hvis de ønsker, men i dag vil jeg snakke om Hålogaland. Vi ser at her er det mulighet for å få dannet verdens beste stat å bo i.

– Fritt for konspirasjoner, da eller?

– Ja, her skal det bare være folket som styrer. Ikke noen konspirasjoner som ødelegger folkets medbestemmelse.

– Hvordan skal dere sikre det?

– Jo, gjennom direkte demokrati. Da vil det være folket som styrer og ikke disse konspiratoriske gruppene som ønsker å slavebinde et hvert menneske.

Vestlandsk separatistarmé

Det finnes en facebookgruppe som sier de er «Den Demokratiske Republikken Noreg (DDRN)» sine væpnede styrker. Siden er likt av i overkant av hundre personer, og de aller fleste innleggene er vitser som for eksempel «Me vil om kort tid iverksette ein rasaksjon i eller i nærleiken av Rauma». Å få til et telefonintervju med separatistarmeen viste seg å være vanskelig, da det var svært viktig med anonymitet.

«Telefoner har enten et navn eller en adresse koplet til seg og vi setter pris på om vi slipper å kjøpe nye forhåndsbetalte sim-kort. Vi har rett og slett for store utgifter til slikt og jeg mener budsjettet er sprengt»

…svarer en som kaller seg Kommandant Aasen. Så det ble til at spørsmålene måtte skrives inn i chatten på Facebook og dagen etter kom et pdf-dokument med svar i retur.

– Hva ønsker dere å oppnå?

«Me ynskjer ei full og reell frigjering av Den Demokratiske Republikken Noreg frå den Danske vasallstaten Kongeriket Norge.» Kommandant Aasen skriver at deres kamp mot «okkupasjonsmakta» er godt hjulpet av mållag i flere land som samler penger til kampen, og ikke minst deres ungdomsorganisasjon «Lyngen» og frontorganisasjoner som holder konferanser for å spre nynorsk kultur, folkemusikk og annen informasjon. «Den militære strida føregår gjennom omfattande hemmelege operasjonar i det ganske land. Me saboterer ferjer, øydelegg og saboterer infrastruktur ved bl.a. å utløyse flom og ras.»

– Hvordan fikk dere ideen til å danne vestlandsk separatistarmé?

«Korleis fekk menneska ideen om at me skulle være frie? Kva var det som dreiv eidsvollsmenna til å reise grunnlova? Kvifor har folk og nasjonar kvitta seg med einevelde, oligarkar og liknande gjennom tusenvis av år?»

Innleggene på Facebook publiseres jevnlig og ofte med et stikk til makta i Oslo. Som den aller første de publiserte i 2010:

«Me vil ikkje ha meir verdiskapning tvungen på oss! Dersom ein no ikkje sluttar å bombardere oss med direktiv og Latte frå Oslo, kjem me til å fylle nettavisene med så mykje syt at internett går under!»

– Hva er det dere ikke liker med Oslo?

«Det hender at ein stiller kritikk mot Oslo, men då er det sjølvsagt ikkje landsmenn, kvinner og transpersonar som bur der som skal føle seg hata. Me tar stor avstand frå splid og skitkasting mellom dei norske regionane. Me vil makta som sitt der til livs, og dei lev under ein okkupasjon som me vil gjere slutt på. Det sit jo visseleg tyrannar og representantar for danskemakta i alle regionale storbyar (…).» «Me er driven av draumen om ein fri og demokratisk republikk, som ser alle landsmenn, kvinner og transpersonar som likeverdige, let lokaldemokratia få meir sjølvstyre og ein større del av skatten.»

Fusakongen

På midten av 2000-tallet dukket en nytt kongedømme opp i Norge, nærmere bestemt i Fusa som ligger én times kjøretur sørøst fra Bergen.

– Det er viktig at du skriver «kongedøme» med én m, som i at det var et «døme», sier Morten Holmefjord.

Kongedømet og «Hans Eksellense, Visekongen av Fusa» ble første gang introdusert for omverdenen på avgangsutstillingen ved Kunstakademiet i Bergen i 2003. Senere samme år skrev han under på Engelvikstraktaten sammen med ordføreren i Fusa. Avtalen innebar at kommunen hadde to systemer og som skulle avklares med folkeavstemning i 2005. Med stipend fra Kulturrådet ble Fusakongen en deltidsjobb for Holmefjord og et kunstprosjekt som resulterte i eget utenriksråd, egne pass, brevmerker og valutaen fusisk krune i samarbeid med Fusa Sentralbank.

– Men vi merket motstanden når det var snakk om nytt flagg. Vi har en trikolor liggende, men på tross av mye godvilje sa kommunestyret blankt nei – for i Norge er det ett flagg.

Ordføreren mente at visekongen splittet kommunen, og ba Holmefjord om å abdisere.

– Det var en anstrengt stemning før valget. Folk forsto ikke helt hva det var de skulle stemme over. Det var jo ikke snakk om en reell løsrivelse, men om prosjektet skulle fortsette. Ved folkeavstemningen som gikk parallelt med Stortingsvalget fikk vi bruke manntallet. Det er egentlig ikke lov, men ordføreren var sikkert drittlei av dette. Så han sa det var greit, til tross for at Datatilsynet gikk imot.

608 fusinger stemte for, mens 908 mot. Kongedømet var historie og Holmefjord reiste til et to år langt «eksil» i Uruguay. Senere fikk han Kommunikasjonsprisen for 2005 for å ha satt Fusa på kartet, og ble også med i den britiske dokumentaren «How to start your own country».

– Har du et tips til folk som ønsker å lage et eget land?

– Man bør ha et fellesskap fra før. Fusa har verken eget språk, eget folkeslag eller kultur. Målet med prosjektet var blant annet å dyrke den unge kommunen Fusa sitt særpreg og historie, og å skape en felles identitet. Men selv det skremte vekk folk. Kongedømet var for mange eksotisk, men problemet er at ingen egentlig vil være eksotisk. Det er det andre som skal være.

Journalist Remi Horgar

• remi.horgar@nrk.no

Drangedal blei kåra til et av de tre kjedeligste stedene å vokse opp. Da skulle man kanskje tro at ungdommen der drømmer seg mot Oslo som ligger bare to og en halv time unna.

For ti år siden blei Drangedal kåra av programmet «P3 Nå» til et av de tre kjedeligste stedene å vokse opp på, sammen med Halden og Åsnes i Hedmark. Begrunnelsen var blant annet at kommunen, som forøvrig er hjemkommunen til Sputnik, har lite å by på for unge folk som ikke liker jakt, fiske, korps eller idrett.

Røkke griste til klubbhus

Siden den tid har det ikke skjedd all verden i bygda, bortsett fra at to av Drangedals tre utesteder har blitt stengt. Nå er det bare Playa Bar igjen, oppklat etter sentrum i Drangedal som heter Prestestranda – eller bare Stranda.

Høydepunktene i bygda de siste årene har vært den årlige Sputnik-festivalen, og den gangen Kjell Inge Røkke kjørte feil med helikopteret sitt. Han skulle egentlig til fylkesmetropolen Bø i Telemark, men landa på grusbanen i Bø i Tørdal i Telemark, hvor idrettslaget Tørn nesten var ferdig med å male klubbhuset rødt. Helikopteret blåste opp grus på de nymalte veggene, men Røkke tok seg ifølge historien råd til å erstatte skadene.

Gladsak:
Bygdegutt (16) møtte Balotelli

Så da skulle man kanskje tro at Knut Bertel Straume (16) fra utkanten av Drangedal drømte om å komme seg til storbyen, men nei. Han mener det er mer bredde i aktivitetsmulighetene i skogkommunen Drangedal enn i Oslo. Fotball, friluftsliv, jakt og fiske. Dessuten har han møtt større kjendiser enn Sputnik i sommer, forteller han under et intervju under bygdas kanskje største høydepunkt; elgjakta.

– Hvem har du møtt i sommer?
– Mario Balotelli. Og Ola-Conny.

– Han fra tv-serien og Ullared?
– Ja, han møtte eg i Sverige.

– Jøss, for en sommer! Hvem er den mest kjente du har møtt i Drangedal da?
– Onkel Håkon. (Skogsarbeider).

– Hvordan møtte du Liverpool-spissen, Mario Balotelli?
– Eg vant ein konkurranse og tur til Spania på ei fotballskolansering, og der var Balotelli.

– Hvordan var han?
– Nei, han var litt mindre enn eg trudde. Men han var koselig han.

– Blei dere kompiser?
– Neeei.

– Fikk nummeret hans?
– Neeei.

Kompiser på Facebook?
– Neeei.

– Hatt lite kontakt siden i sommer?
– Ja, det har ikkje blitt stort.

Fisefine folk

Heller ikke i Drangedal i Telemark er begeistringen stor for Oslo og oslofolk. Knut Bertels slektning Jeanette (16) har nettopp vært på besøk i hovedstaden.

– Det var mange folk, biler og trafikk. Folk bor gjerne i overetasjen på Rema eller slikt.

– Synes det er litt skummelt i storbyen?
– Ja, man har jo hørt hva gærne folk kan gjøre med jenter der. Jeg hadde ikke gått på Oslo S alene en kveld i hvert fall.

– Hva med oslofolk da?
– De er jo veldig fine av seg. Fisefine. Og stusser litt når de hører dialekter fra kantene.

– Hva slags klær går de i?
– Merkeklær all the way. Skjorter til tusenlappen og vesker til flere titusener. Det skal mye til for å holde tritt med dem!

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Ei dame fra Lesja i Gudbrandsdalen fylte 100 år og ordføreren kom på besøk for å gratulere.

– Hvordan har du trivdes her i Lesja?
– Ååå, Lesja e verdas beste plass å bu.

– Har du reist meget i ditt liv da, hundreårige kjerring?
– Jau, e va te Lillehammer på sjukhus ein gong.

– Har du vært i Oslo noen gang da?
– Nei, så sjuk har e da aller vore.

Sosialantropolog Thorgeir Kolshus ved Universitetet i Oslo, har som sosialantropologer gjerne har, «sin øy» i Stillehavet hvor han blant annet forsker på hvorfor folk liker hjemstedet sitt best.

På denne «øya mi» i Stillehavet har jeg en god venn på nærmere 70 år som skulle være med til regionshovedstaden på en øy 10 kilometer unna. Den øya er litt mer utvikla, der er det en liten vei med regionens eneste bil. Mannen begynte å gråte da han satte seg i båten, og nektet å bli med. Han har bodd på den ti kvadratkilometer store øya hele livet. Øya er verdens fineste sted.

Kolshus peker på samspillet mellom flere ting som gjør at vi gjerne trives best der vi vokste opp. Minnene, tryggheten vi hadde ved å bli tatt vare på av mor og far, temperatursvingninger og årstider som vi er vante med og lukt, smak og lyder. Hodet husker nemlig sine ting, mens kroppen også har mange minner knyttet til spesifikke steder.

Dessuten mener sosialantropologen at mennesket er grunnleggende konservativt. Selv om man farter mye rundt, er det å komme hjem helt spesielt. En årsak er selvsagt at hodet vårt da ikke bruker så mye energi på å orientere seg eller lure på hva nye fenomener er. Kroppen blir mer veltilpass.

I Alta møtte jeg Elin fra Finnmarksvidda som hadde bodd i Oslo i 18 år. Nå har hun blitt 35 år og savna naturen på vidda så mye at hun flyttet hjem.

– Finnes det noen typiske tidspunkt i livet for disse avgjørelsene?
– Ja, helt klart. Når man skal få barn. Da ønsker man å gi barna den samme oppveksten som man selv hadde. Det er typisk at nordmenn flytter hjem når de skal ha barn, og da er ikke hjem der du har bodd de siste 20 årene, men der du vokste opp.

– På bygda er det gjerne jentene som flytter til byen, og guttene som blir igjen. Hva kan grunnen til det være?

– Kanskje gutta er litt mer makelig anlagt? De tenker at ting ordner seg, samme om de blir igjen – og ting gjør jo stort sett det. Og så gjør jo gutta det litt dårligere på skolen enn jentene. De får seg gjerne jobb i hjemdistriktet fremfor å flytte til storbyen og studere.

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Caroline Maria Nilsen (19) fra Høybråten, blogger

Hvor mye har du vært på bygda?
– Ikke mye! Jeg hadde en eks som bodde på Meråker. Der var det ikke mye annet å gjøre enn å gå på ski.

Hvordan tror du det er å vokse opp på en plass som Drangedal (3000 innb.) eller Veidnesklubben (30 innb.)?
– Litt kjedelig og lite å gjøre. Alle kjenner alle, og man blir liksom ikke kjent med nye folk selv om man for eksempel bytter skole. På fritida henger de vel rundt med venner. Jeg har inntrykk av at folk på landet går veldig mye på ski, mens de bader om sommeren. Og så er det veldig lite shopping, kafeer og museer der. Jeg tror også de kler seg annerledes. Mange har ikke har mulighet til shoppe på Zara eller i dyre butikker, så de kler seg mer «basic», med klær fra enkle butikker som Hennes & Mauritz.

Hva slags forhold tror du folk på bygdene har til Oslo?
– At det er veldig stort, at det er veldig mye å gjøre og mange muligheter innen studier og jobb. Og butikker.

Hvorfor tror du at bygdeungdommen er skeptisk til Oslo-folk?
– Fordi det står veldig mye i avisene at ungdom i Oslo har gjort ditt og datt, at det er flere kriminelle her. Jeg føler det er medias bilde som gir det inntrykket.

Kan man bo utenfor Oslo om man har store ambisjoner?
– Ja, jeg vil vel si det. Vi har jo sosiale medier og mulighet til å ha kontakt med andre selv om man bor «der ingen skulle tro noen kunne bo». Før vi fikk Skype og liknende var det nok verre.

Hva tror du om påstanden at Oslo vest har skylden for Oslos dårlige rykte?
– Nei, vet ikke helt. Nå tror jeg kanskje Oslo øst har dårligere rykte, med tanke på kriminalitet og sånt.

Chioma Anugweje (22)fra Hellerudtoppen, journalist og blogger

Hvor mye har du vært på bygda?
– Jeg har vært på leirskole på Langedrag. Vet ikke hvor bygd det er, jeg. Nei, jeg har aldri vært på bygda!

Hvordan er det å vokse opp på en plass som Drangedal (3000 innb.) eller Veidnesklubben (30 innb.)?
– Jeg tror at selv om det sikkert er litt koselig og godt samhold, så er det slitsomt å være så få folk. Alle kjenner alle, det blir vanskelig å holde på hemmeligheter, og nesten umulig å forandre seg som person. Alle vet jo alt du har gjort! På fritida gjør vel ungdommen det samme som her i Oslo. Loker rundt på et lokalt senter, shopper (vet ikke hva de måtte ha av butikker der) og sitter på Internett og sosiale medier. De hører vel også på mye av den samme musikken, kanskje litt mer country og Plumbo, men det er muligens en klisjè.

Hva slags forhold tror du folk på bygdene har til Oslo?
– Inntrykket mitt er at de tenker at Oslo er stort. Enten tenker de at det er kult, eller så tenker de at Oslo får for mye «hype». Jeg tror nok at de fleste tenker at Oslo er et kult sted å være, hvor det skjer mye.

Hvorfor tror du at bygdeungdommen er skeptisk til Oslo-folk?
– Kanskje fordi de føler seg annerledes. At de tenker at Oslo-folk er litt høye på pæra. Jeg har hørt at noen synes Oslo-folk kan være litt arrogante eller høye på seg selv.

Kan man bo utenfor Oslo om man har store ambisjoner?
– Det kommer an på hva du har lyst til. Hvis du vil drive med musikk eller et annet kunstnerisk yrke kan det være vanskelig utenfor en storby.

Hva tror du om påstanden at Oslo vest har skylden for Oslos dårlige rykte?
– Nei, det tror jeg ikke.

Simen André Myreng aka Superkidzen (22) fra Sandaker, barista og partyfixer

Hvor mye har du vært på bygda?
– Jeg har slekt som bor på bygda oppe i nord, så jeg har vært på bygda en del.

Hvordan er det å vokse opp på en plass som Drangedal (3000 innb.) eller Veidnesklubben (30 innb.)?
– Helt jævlig. Helt forferdelig. Jeg synes skikkelig synd på dem. Si du puler/sprenger en jente en helg, og så sprenger du en annen neste helg. Så finner du ut at de to jentene er bestevenninner. Da sitter du i strikken! Sånn blir det når alle vet hva alle driver med. På fritiden kjører de traktor og melker kuene sine. Og så gir de oss byfolk korn, så vi får hvetemel i butikkene. Ellers driver de vel å hopper i høyet. Musikkmessig hører de på Ole Ivars, country og andre danseband. Kanskje de til og med lytter til litt elektronisk hvis de har klart å oppdatere seg litt.

Hva slags forhold tror du folk på bygdene har til Oslo?
– Når de kommer til Oslo blir de forskrekka, for de har jo aldri sett så mange mørkhudede på én gang. Deretter lurer de på hvordan de skal ta seg frem, siden hver bydel jo er større enn bygda de kommer fra. De blir nok lett lurt også, siden de er godtroende og tenker at alle er like snille som dem selv.

Hvorfor tror du at bygdeungdommen er skeptisk til Oslo-folk?
– De er ikke vant til forskjellen mellom øst og vest og nord og sør. Bygdefolka tror at alle er like dem. Og når de da drar fra øst til vest blir det som å dra fra Danmark til Sverige på ett minutt for dem. De vet jo ikke hva slags folk som er bra eller dårlige, siden de tror alle er like gode og snille som dem selv.

Kan man bo utenfor Oslo om man har store ambisjoner?
– Spørs hvor langt ut man bor. Så lenge man bor langs t-banestrekningen er det godt mulig. Men bor man ute i Lørenskog og eller enda lenger ut, da blir det veldig vanskelig.

Hva tror du om påstanden at Oslo vest har skylden for Oslos dårlige rykte?
– Det er noen forferdelig dårlige folk som har kommet med den påstanden. Selv har jeg jo vært mye på både Oslo vest og Oslo øst, og har mange venner i begge leire. Greia er at man må være høflig med dem på Oslo vest, så er de høflige tilbake. På østkanten er de ikke vant til at folk er høflige, så der er det ikke så nøye. Men det blir jo kultursjokk for folk fra bygda når de skal forholde seg til sånne ting.

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

– mens Nord-Trøndelag skaper minst.

Økonomiprofessor mener man kan leve av butikker og å klippe håret til folk, men tror Oslo kommer alt for godt ut av statistikken.

I 2011 kom SSB med en statistikk over hvert fylkes bidrag til verdiskapningen i Norge, målt i bruttonasjonalprodukt per innbygger. Oslo tronet suverent på toppen.

Helt nederst var altså Nord-Trøndelag.

Økonomiprofessor Kalle Moene ved universitetet i Oslo tror det er flere grunner til at Oslofolk i snitt skaper nesten dobbelt så store verdier som folk fra resten av landet, målt i BNP pr innbygger:
– Salgskontor og administrasjon for svært mange store bedrifter ligger der.
– Størsteparten av bank- og finansnæringen ligger i Oslo.
– Byen har større tjenesteproduksjon enn resten av Norge.

– Kan man da si at Oslo skaper mest verdier i landet?
– Etter registreringen er det jo Oslo, men jeg tror noe av dette skyldes at salgskontor og administrasjon ligger i hovedstaden. Men det er jo også en verdiskapning i å administrere godt, men det kan være at premieringen av dette er for stor.

BNP pr innbygger er ikke noe godt mål, men vi har ikke noe bedre. For eksempel blir ikke forurensning regnet som en kostnad her. Og å ta opp verdier som olje og mineraler regnes gjerne som verdiskapning, selv om verdiene allerede ligger under bakken.

– Har det alltid vært Oslo som har ligget på toppen?
– Hvis du går langt tilbake vil det være andre store byer, som Bergen. Bergen hadde jo monopol på handel med fisk i Nord-Norge, og fra Vestlandets hovedstad solgte man seks dager gammel fersk fisk fra Finnmark og Lofoten. Den ble transportert med Hurtigruten og solgt videre til Frankrike, Tyskland og England. Verdiskapningen har jo her både skjedd ved å fange fisken i nord, ved å transportere den og ved at bergenske kjøpmenn skaffet kjøpere i utlandet.

– En annen grunn til at Oslo ligger så høyt er også handel og tjenester. I hvor stor grad kan Norge leve av å klippe håret til folk og selge mat i butikkene?
Hvis folk er fornøyd med å få håret klippet, kan man åpenbart leve av det. Skal man i tillegg ha sydfrukter og bananer, må man klippe håret til noen som produserer sydfrukter og bananer og i bytte mot sydfrukter og bananer.

– Mange sier at det er på Vestlandet og i Nord-Norge de ekte verdiene blir skapt?
– Det er tøvete at noen tror det er noe helt genuint ved materiell vareproduksjon, at det er veldig forskjellig fra tjenesteproduksjon. Begge deler må man betale for. Det er jo ikke sånn at det er veldig produktivt å lage stålet som går inn i saksen, mindre produktivt å lage saksen, og helt uproduktiv å bruke saksen til hårklipp eller operasjoner på sykehuset. Det er nettopp på grunn av hårklippen og operasjonen at stålproduksjonen blir verdiskapende. Her er det rot i hodet på mange!

– Bank og finans er også en av grunnene til at Oslo ligger så høyt på rangeringen. Hvordan kan bank og finans skape verdier?
– Finans er nyttig og produktivt. Se bare på de som ikke har det! I slummen i Kibera, Kenya er det ingen bank i det hele tatt. Hadde det vært en bank og folk hadde hatt en inntekt, ville det vært bedre tak på husene. Nå må folk spare hele summen selv, det er ingen kreditt å få, og dermed vil det gå mange somre og vintre før de får ordentlig tak. Det er en pris, og det er renten. Det er verdiskapningen hos bankene. Men så hender det at bankene og andre finansnæringen tar seg for godt betalt. Da stjeler de på en måte verdiskapningen fra andre.

I Norge har vi mange sparebanker som sprer denne verdiskapningen over landet, men de store forretningsbankene har uten unntak hovedkontor i Oslo.

– På sisteplass ligger Nord-Trøndelag. Verdiskapningen per innbygger ligger godt under halvparten av Oslo. Hva kan være grunnen til det?
– Jeg har ingen tro på at lønningene er lavere der, så det må bety at de har næringer som krever mye arbeidskraft i forhold til hva det kaster av seg av rene penger, som for eksempel kommunal sektor.

– Hva med olja – hvem skaper den verdier for? Hvor hører den hjemme?
– Det som er verdiskapning med olja er avkastningen på den. Det å hente opp olja er bare å flytte verdiene fra under vann til over vann. Verdiene ligger allerede der. Så er spørsmålet hvor dette registreres. Men det har SSB gjort justeringer for.

– Senterpartiet mener at byene tapper distriktene. Jan Arild Snoen i det konservative tidsskriftet Minerva presenterte et regnestykke som viste at Oslos innbyggere overførte hele 24 milliarder kroner til resten av landet i 2007 via statsbudsjettet. Hvem har rett?
– Begge kan ha rett. «Tapping av distriktene» er for sterkt, men det er en overrepresentasjon av verdiskapning i byene siden administrasjonen gjerne ligger der. Det andre er at den viktigste omfordelingen som har skjedd i Norge etter 1930 er omfordeling mellom kommunene. Du skal ha samme muligheter og tjenester samme hvilken kommune du bor.
I 1930 var det enorme forskjeller mellom kommunene, noen kommuner kunne ha 15 ganger så stor inntekt som andre. Så denne omfordelingen gjør Norge til et bedre land å leve i. Applaus fra meg!

– Er Oslo underfinansiert? Har hørt byen omtalt som den mest underfinansierte hovedstaden i verden?
– Enhver storby får en overrepresentasjon av landets problemer. For eksempel narkomane eller kriminelle. Det er enklere å gjemme seg bort i Oslo, dermed blir det mer problemer i store byer enn på bygda. Det bør byene kompenseres for det. Men jeg vil også si at Oslo ikke utnytter fullt ut de økonomiske mulighetene de har, som for eksempel ved å innføre eiendomsskatt.

– Kva kunne OL gjort for Oslo?
– Det hadde vært gunstig for Oslo, som resten av landet måtte være med å betale på. Man hadde fått masse idrettsanlegg, veiutbygging, opprustning av kollektivtrafikk og mange andre ting man ellers ikke hadde fått i Oslo. Men det hadde blitt enormt kostbart. Det hadde finnes mange måter å gjøre det mye, mye billigere på. Jeg tror nok Oslo-hatet hadde fått ny næring ved en sånn fordeling!

Dokumentarist Webjørn S. Espeland

• webjorn.espeland@nrk.no
• WEspeland

Hvor «Oslo» er du?

[quiz=1]

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Ikke nødvendigvis all musikk som brukes i våre dokumentarer er med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)