–J eg er redd for at alt skal bli veldig vanskelig igjen, hvis jeg slutter på pillene.
Venterommet er lite og gult. En eldre mann hinker i retning skranken for å melde sin ankomst. Noen hoster.
Thea Røstbakken (22) bare venter og stirrer tomt ut i luften. Hun er her for å fortelle legen sin at hun ønsker å slutte på antidepressiva. Det er ikke første gang.
– Det gikk ikke så bra da jeg prøvde å slutte i fjor. Jeg våknet hver morgen med et sterkt ønske om å dø, og sånn var det helt til jeg startet på pillene igjen.
Thea har gått på antidepressiva store deler av ungdomstiden sin. Hun har lenge slitt med dype depresjoner og psykisk sykdom som følge av traumer fra barndommen. Som tolvåring ble innlagt og medisinert for første gang.
Nå, etter årevis med bruk av sterke piller, vet ikke Thea lenger hva det vil si å være skikkelig glad. Eller skikkelig trist. Hun er blitt apatisk og likegyldig.
– Jeg ligger og duver i en sånn følelsesløs tilstand. Det høres ikke så hyggelig ut, men det er faktisk bedre enn å være så utrolig trist som det jeg var. De siste årene har ting gått bedre, jeg har faktisk aldri hatt det så bra som jeg har det nå. Og da blir man ekstra redd for slutte.
Thea har hentet ut sine siste kapsler med antidepressiva fra apoteket. Tanken på å slutte på medisinene er skremmende, men samtidig riktig. Vil hun klare det?
► Hør dokumentaren | Les alle sakene
– Etter hvert ble pillene liksom en del av meg. Meg, pillene og selvskadingen min. Jeg var jo bare et barn. Jeg hadde ingen identitet.
– Thea Røstbakken (22)
- Thea (22) ønsker å bli helt pillefri
- – Unge får ikke psykologhjelp
- – Medisiner kan være livsviktig
- Fordoblet selvmordsrisko
- Del dine tanker og din historie
– Medisinene gjorde alt verre
Thea Røstbakken (22) har gått på antidepressiva i mange år. Nå skal hun gjøre nok et forsøk på å bli helt pillefri.
Hun har hentet frem en gul pilledosett med syv luker. En for hver ukedag. Med vante fingre fyller hun rolig opp hvert rom med fire lilla og lysegrønne kapsler.
– Sånn at jeg skal huske å ta dem, sier hun forklarende.
Pilleeskene som ligger på bordet foran henne inneholder det hun håper er hennes siste doser med antidepressivumet Fluoksetin.
– Jeg har fått det så mye bedre nå, og håper at jeg kan klare meg uten piller.
Thea rydder bort dosetten og pilleeskene, og plutselig virker alt så normalt. En liten og lys blokkleilighet på Sinsen. En stor bokhylle med fargesorterte bøker. Koksgrå sofa med hvit fuskepels. Kaffemaskin. Her bor hun, sammen med kjæresten Erlend.
Ved første øyekast ser Thea ut som en ganske alminnelig 22-åring. Hun er høy og mørkhåret, med et åpent blikk og et varmt smil. Men ser du nøyere etter, vil du oppdage at huden på armene hennes er dekket av falmede arr.
Thea var bare et barn da hun begynte å skade seg selv. De mørke tankene og vrangforestillingene dukket opp på slutten av barneskolen. Da hun var tolv, oppslukte de henne helt.
– Jeg ble innlagt på psykiatrisk avdeling, og fikk utskrevet antidepressiva for første gang. Medisinene hjalp meg ikke, de gjorde tvert i mot alt mye verre. Jeg ble aggressiv. Og på ingen måte mindre deprimert.
Legejournalene fra kjelleren
Thea smeller en tung kasse med hvite permer ned på kjøkkenbenken. Det er legejournalene hennes, som til nå har stått gjemt i kjelleren. Erlend sitter i sofaen og ser mildt sagt sjokkert ut.
Til sammen er det fem tykke permer som blottlegger ungdomstiden hennes, kaldt og klinisk.
– Det er litt tøft å gå igjennom dette, fordi det er så utrolig mye vondt som står her, sier Thea og åpner første perm. Hun blar gjennom psykiatriske utredninger og endeløse medisinlister.
Da Thea var tolv og ble innlagt, fikk hun ikke hjelpen hun trengte. Dagene ble bare mørkere, og medisindosene større. Hun har ikke så mange minner fra denne tiden, men journalene hennes viser at hun på det meste gikk på rundt ni ulike medikamenter samtidig.
► Les også: Pillene er ikke problemet
– Etter hvert ble pillene liksom en del av meg. Meg, pillene og selvskadingen min. Jeg var jo bare et barn. Jeg hadde ingen identitet. Og etter hvert som jeg hadde vært så mange år i psykiatrien, så alle på meg som en pasient, og jeg begynte også å se på meg selv som en pasient.
Antidepressiva, antipsykotika, beroligende og sovemidler. Bivirkninger ble møtt med nye medisiner. Thea var nå blitt til en neddopet tenåring. Fremdeles deprimert. Hun nådde et punkt der det eneste målet i livet var å avslutte det.
Fakta om antidepressiva
Antidepressiva er legemidler som blir brukt i behandling av en rekke psykiatriske tilstander, først og fremst depresjon, angst- og tvangslidelser.
Antidepressiva av typen selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) blir populært kalt «Lykkepiller». Dette er misvisende fordi SSRI bare bedrer humøret når dette er sykelig senket.
Pillene fungerer slik at de påvirker serotonin-nivået i hjernen. Serotonin er et transmitterstoff som regulerer humøret. Deprimerte som bruker antidepressiva kan oppleve en bedring av depressive symptomer ved at stemningsleiet økes.
Bivirkninger av antidepressiva kan være kvalme, hodepine, svetting, skjelving, kramper og seksuell dysfunksjon.
Hos barn og unge er det observert økt forekomst av suicidal atferd og aggresjon ved bruk av SSRI. Det er derfor viktig at SSRI-behandling følges opp av lege, psykolog eller psykiater.
(Kilder: Norsk legemiddelhåndbok, Norsk Helseinformatikk, Wikipedia)
Stor økning i bruk av antidepressiva
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet viser at bruken av antidepressiva hos unge jenter nærmest har fordoblet seg de siste ti årene. Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom har fått møte mange unge deprimerte, og han mener økningen er bekymringsverdig.
– De aller fleste som får utskrevet antidepressiva, får ikke noe mer enn det. Og problemet med å kun gi deprimerte piller er at man ikke håndterer selve problemet, man bare medisinerer det vekk, sier Lorentsson, som mener oppfølgingen av unge deprimerte er altfor dårlig.
Han etterlyser et bedre psykologtilbud for unge.
– Det er vanlig å måtte vente i flere måneder før man får psykolog, og særlig er tilbudet dårlig for dem under 18, sier Lorentsson.
► Les også: Sandra (25) fikk antidepressiva i stedet for psykolog
► Les også: Trengte en å snakke med – fikk tilbud om antidepressiva
► Les også: Sterk økning i antidepressiva til barn
Peter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, kjenner seg ikke igjen i det Adrian beskriver.
– Min erfaring som lege er at antidepressiva er en løsning som fungerer bra for veldig mange. Medisinen gis som regel til dem som ikke har hatt særlig god effekt av samtaleterapi alene.
Brelin har inntrykk av at det ligger en grundig vurdering bak når denne typen tabletter skrives ut til pasienter.
– Alle trodde jeg skulle dø
– I en periode var alle rundt meg forberedt på at jeg skulle dø, forteller Thea.
Hun blar i legejournalene sine.
– Jeg hadde ganske alvorlige forsøk, og jeg prøvde såpass hyppig, at det egentlig bare er flaks at jeg overlevde.
Som femtenåring bestemte Thea seg for å slutte på alle medisinene, til tross for legenes høylytte protester.
– Når man ligger på et isolat i mange timer om dagen, får man mye tid til å tenke. Og jeg tenkte at det ikke kunne bli så mye verre. Så jeg bare slutta. Med alt. Og det er jo ikke helt bra, for hjernen min var avhengig av mange stoffer.
Men Thea klarte seg fint, til tross for at den medisinfrie hverdagen kom brått på. Den gode perioden varte i flere år. Hun startet på videregående, fikk venner og inspirerende lærere.
– Endelig var det noen som så meg som et menneske, og ikke bare en diagnose eller et selvskadende monster.
I 2013 fikk Thea et kraftig tilbakefall til depresjonen. Det var da hun startet på medisinene hun ønsker å slutte med nå.
Legetimen
Thea trekker pusten. Bak et skrivebord sitter en mann i hvit frakk med blikket oppmerksomt festet på henne. P3 Dokumentar har også fått bli med inn på legekontoret.
– Jeg har tenkt at jeg har lyst til å slutte på antidepressiva.
Thea sier det lavt, i retning legen. Han gransker henne et øyeblikk.
– Jaha. Hva får deg til å tenke det nå, da?
– Jeg har fått det mye bedre de siste årene, og føler at det er på tide å klare seg uten, svarer Thea.
– Det er en veldig fin ambisjon å ha. Men ikke noe å stresse med. Vi kan jo ikke utelukke at du trigger en forverring hvis du slutter, så hvorfor skulle du ta sjansen på det? Det kan godt hende at det går fint, men hvis det ikke gjør det, risikerer vi at du blir akutt suicidal.
– Ja, sier Thea, litt spakt.
Fordi Thea har hatt en såpass tung sykehistorie, er det viktig å ikke ta noen unødvendige sjanser, forklarer legen.
– Hvis du er usikker og ikke helt trygg, så ikke gjør det. Utsett det i seks måneder. «If it works, don´t fix it». Og det du har drevet med til nå har fungert. Hvorfor kan du ikke bare fortsette sånn?
Thea og legen blir enige om at det kanskje er best å vente med å slutte på medisinene. Legen understreker at når Thea føler seg klar for å trappe ned, er det viktig at dette skjer gradvis og sakte.
– Jeg tenker jo at jeg kan få det veldig bra av å slutte på medisinene, sier Thea.
– Men jeg har hatt en tyngre periode i det siste, og er enig i at det ikke er så lurt å slutte akkurat nå. Denne uken går det i hvert fall ikke, og neste uke får jeg se hvordan jeg føler meg.
► Les også: – Medisiner kan være livsviktig
► Les også: Over 320.000 nordmenn bruker antidepressiva
To uker senere tar P3 Dokumentar kontakt med Thea. Tydeligvis føler hun seg bedre, for hun forteller at hun har begynt å trappe ned på pillene, tross legens advarsler.
– Det går fint foreløpig. Jeg har ikke merket noe til reaksjoner. Akkurat nå føler jeg meg bare veldig klar for å slutte på antidepressiva.
► Hør hele historien om Thea Røstbakken (22) og hennes forsøk på å slutte med antidepressiva i P3-dokumentaren «Pilleavhengig»
Får piller før psykolog
Mange unge deprimerte blir kun møtt med en pilleresept når de søker hjelp, ifølge Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom.
– De føler seg veldig overlatt til seg selv, sier Lorentsson, som har vært i kontakt med mange unge som får utskrevet antidepressiva uten verken oppfølging eller et tilbud om samtaleterapi.
Lorentsson er politisk rådgiver i Mental Helse Ungdom, og har tidligere vært leder i organisasjonen, som jobber for et bedre psykisk helsetilbud.
► Les også: – Medisiner kan være livsviktig
► Les også: Over 320.000 nordmenn bruker antidepressiva
– Man blir litt slått pusten ut av. For man føler at man ikke er verdt noe. Følelsen av verdiløshet tror jeg preger mange som sliter med psykiske lidelser. Da er det veldig dumt å komme til en lege som gir deg noen piller og så er ferdig med deg.
Ifølge Lorentsson er det mange som får utskrevet antidepressiva uten noen som helst annen form for hjelp.
– De fleste fastleger har antidepressiva som eneste verktøy i verktøykassa si. Ofte blir det skrevet ut piller i første omgang, og når det viser seg å ikke fungere, søker man folk i spesialisthelsetjenesten.
Lorentsson mener det er altfor mange unge som får skrevet ut antidepressiva som ikke burde hatt det.
– De aller fleste av dem burde ha snakket med en psykolog. Det verste er at det for mange holder med bare noen få timer.
Er det vanskelig å få tak i psykolog?
– Ja, for de under 18 er det spesielt lang ventetid. Å stå i psykologkø i flere måneder før man får hjelp er tungvint og vanskelig.
Så det du sier, er at det er lettere å få tak få piller enn psykolog?
– Ja. Litt av problemet med å bare gi folk antidepressiva, er at man ikke håndterer selve problemet, man bare medisinerer det vekk. Med den innstillingen kunne man bedt folk som sliter med angst om å drikke litt mer. Det blir litt samme greia. Det fungerer bra på kort sikt, men på lang sikt går det ganske dårlig.
► Hør hele historien om Thea Røstbakken (22) og hennes forsøk på å slutte med antidepressiva i P3-dokumentaren «Pilleavhengig»
– Medisiner kan være livsviktig
– For noen deprimerte er antidepressiva redningen. Medisinen hjelper mange, og har blant annet hjulpet meg, forteller allmennlege Janecke Thesen.
– Jeg har selv hatt tre alvorlig depressive episoder, med omtrent ti års mellomrom. Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten pillene da mitt liv var på det mørkeste, forteller Thesen, som også har vært psykiatrisk pasient.
Thesen mener antidepressiva kan hindre alvorlig deprimerte i å ta sitt eget liv.
– Medisinen kan heve deg de ekstra gradene som gjør at du greier å overleve.
Som allmennlege skriver Thesen ut antidepressiva til pasienter relativt ofte.
– For noen fungerer det veldig bra, for andre veldig dårlig. I løpet av noen uker med tett
oppfølging finner vi sammen ut om behandlingen er god eller ikke.
Legen har inntrykk at medisinene fungerer godt for rundt halvparten av dem som prøver det.
– Hvis pillene fungerer dårlig eller gjør pasienten verre, avslutter vi behandlingen.
Thesen mener at problemet med antidepressiva i Norge handler om slumsete utskrivning av medikamentet.
– Mange står på pillene altfor lenge, og mange blir også feilmedisinert. Et eksempel er eldre på sykehjem og i hjemmesykepleien. Der synes jeg man altfor lett tyr til reseptblokka, sier hun.
► Les også: Får piller før psykolog
► Les også: Over 320.000 nordmenn bruker antidepressiva
Viktig med menneskelig oppfølging
Samtidig er det for få deprimerte som gir antidepressiva en sjanse, mener legen.
– Det er stigma knyttet til det å være psykisk syk, og mange vil unngå medisiner på grunn av dette. Det finnes også noen som ikke forstår at de er deprimerte. De kommer for eksempel til meg med uforklarlige magesmerter, som vi etterhvert finner ut at skyldes depresjon.
Medisinering bør vurderes i tilfeller av alvorlig og moderat depresjon, synes Thesen.
– Depresjon er utbredt i Norge, og i alvorlige tilfeller bør antidepressiva prøves. Kombinert med kognitiv terapi mener jeg dette er den mest ideelle behandlingen. Det er mitt inntrykk, både som lege og pasient.
Samtidig understreker Thesen viktigheten av menneskelig oppfølging.
– Det er viktig å ha en god behandler som ser deg. For pillene alene funker ikke. For min del har medisiner, i tillegg til en stabil, klok og voksen psykiater, vært livreddende. Men aller viktigst er det kanskje å ha en nær og kjær som bryr seg, og som ikke gir deg opp.
► Hør hele historien om Thea Røstbakken (22) og hennes forsøk på å slutte med antidepressiva i P3-dokumentaren «Pilleavhengig»
Over 320.000 nordmenn bruker antidepressiva
Psykiatrioverlege Arne Vaaler mener altfor mange bruker antidepressiva i Norge. Han møter stadig pasienter som blir verre av medisinen – og pasienter som sliter med å slutte med den.
Det er nå over 320.000 nordmenn som bruker antidepressiva, ifølge Reseptregisteret.
– For mange starter på antidepressiva, og for mange blir stående på det. Jeg møter folk som har brukt det i 20-30 år sammenhengende. Og jo lenger man bruker preparatet, desto vanskeligere er det å slutte.
Arne Vaaler mener at mange som får utskrevet medisinen, aldri skulle hatt den. Han er overlege og professor i psykiatri ved NTNU, og jobber med psykiatriske pasienter på Østmarka psykiatriske avdeling ved St. Olavs hospital i Trondheim.
– Det er klart at antidepressiva hjelper mange, men det er også mange som får det mye verre av disse medisinene. Vi har ikke sikre tall på dette, men jeg vil tro medisinen har positiv effekt for langt under halvparten av dem som får den.
Vaaler mener effekten av disse pillene er dårligere enn antatt, og at medisineringspraksisen bør endres. Som psykiater på en akuttavdeling ser han ukentlig pasienter som sliter med alvorlige bivirkninger etter bruk av antidepressiva.
– Mange pasienter som starter på piller opplever at depresjonen forverres, og så må de legges inn hos oss. Dette er noe vi veldig vant til her, sier Vaaler.
► Les også: Sandra (25) fikk antidepressiva i stedet for psykolog
► Les også: Trengte en å snakke med – fikk tilbud om antidepressiva
► Les også: Sterk økning i antidepressiva til barn
Vanskelig å slutte
– Medisinen skal egentlig brukes som en krykke i en kortere periode, helst ikke lenger enn 3-6 måneder, og alltid i kombinasjon med samtaleterapi, sier overlegen.
Han forteller at hvis man bruker medisinen lenger enn dette, vil man bli tilvendt og på et vis avhengig av medikamentet.
– Slutter man for brått, vil man oppleve ubehagelige symptomer. Det kan være angst, uro og mareritt. Mange tror dette er et tilbakefall til depresjonen, men egentlig er det de kjenner seponeringsreaksjoner – altså helt ufarlige og midlertidige reaksjoner på at man slutter med en vanedannende medikament.
Vaaler tror det er fordi pasienter opplever å få det verre når de trapper ned på medisinene, at de velger å fortsette på pillene.
– Mange synes det er vanskelig å slutte på antidepressiva, men det finnes også de som ikke ønsker å slutte på medikamentet. De synes livet er bedre med enn uten, og det får vi vel bare respektere.
– Ekstremt mye studiejuks
Vaaler tror mye av årsaken til overforbruket av antidepressiva, er legemiddelindustriens intense markedsføring av produktet.
– Det er en ekstrem reklamepakke rundt disse preparatene. De positive effektene er oppblåst i stor grad, mens de negative sidene blir tonet ned. Dermed har leger og folk flest kanskje et mer positivt bilde av medikamentene enn de burde ha.
Det er legemiddelindustrien som har finansiert det meste av forskningen som finnes på antidepressiva.
– Stadig flere store studier finansiert av legemiddelindustrien blir nå reanalysert av uavhengige forskere, og det viser seg i mange tilfeller at disse studiene har blitt jukset med. Det vi trodde var etablert kunnskap for bare fem år siden holder ikke vann i dag, hevder Vaaler.
► Les også: Får piller før psykolog
► Les også: – Medisiner kan være livsviktig
Hvor vanlig er det å jukse med studier?
– Studiejuks foregår ekstremt mye. Legemiddelindustrien har generelt stor innflytelse på medisinbruket. De sponser pasientforeninger, medisinske tidsskrifter, og har i mange år vært hyggelige med legene og invitert dem med på sponsorreiser. Penger sprøytes inn i alle ledd her, og det er smøring fra A til Å som er mye av grunnen til at overforbruket av antidepressiva bare fortsetter.
Vaaler trekker fram den danske medisinprofessoren Peter Gøtzsche, som ga ut boka Dødelig medisin og organisert kriminalitet for tre år siden. Boka inneholder krass kritikk mot legemiddelindustrien, som – ifølge Gøtzsche – fusker med forskningsresultater for å vinne pasientenes tillit. Penger er viktigere enn folkets helse, konstaterer professoren. Ikke overraskende fikk boka hans mye oppmerksomhet, og det var slett ikke alle som jublet. Feilaktige påstander eller ei: Dødelig medisin og organisert kriminalitet ble belønnet med en pris fra den britiske legeforeningen i 2014.
Kan vi i det hele tatt stole på informasjonen som finnes om antidepressiva?
– Nei, det kan vi ikke gjøre. Det helt essensielt at vi får gode studier gjort av folk som ikke har enorme økonomiske interesser i studienes resultater.
Finnes det ikke uavhengige studier av antidepressiva?
– Jo, det finnes noen studier som er gjort helt uten tilknytning til legemiddelindustrien, og da kommer medisinen alltid mye dårligere ut enn i andre studier. Vi trenger mer informasjon fra helt uavhengige kilder. Dessverre er slike studier svært kostbare å gjennomføre.
De eneste som har råd er legemiddelindustrien?
– Ja, det er nesten sånn.
Tilbakeviser kritikken
Karita Bekkemellem, som er administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), er helt uenig i Vaalers uttalelser.
– Dette er ekstremt grove og udokumenterte påstander. At Vaaler beskylder sine kolleger for å ta imot smøring får stå for hans regning, men det er vanskelig å kjenne seg igjen i hans beskrivelse av fakta. Legemiddelindustrien utvikler legemidler, men skriver dem ikke ut til pasienter og kan dermed ikke ha «generelt stor innflytelse på medisinbruket». Vi har tiltro til at norske leger følger sin plikt til både å vurdere og forsøke andre behandlingsformer før medisin forskrives, sier hun.
For fire år siden ble det slutt på at industrien betaler for legers reiser til kongresser, forklarer direktøren. Sykehusene har selv stått for alle reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med industriens kurs.
– Samarbeidet mellom legemiddelindustrien og både leger og pasientforeninger er strengt regulert – og det er ikke mulig for legemiddelselskapene å «smøre fra A til Å». Legemiddelindustrien offentliggjør også alle økonomiske overføringer til helsepersonell og helseforetak, og hvem som helst kan gå inn på legemiddelselskapenes nettside og se dette.
Preparatene har ingen «ekstrem reklamepakke» rundt seg, sier direktøren. De store produktene gikk av patent for rundt åtte-ti år siden, og dermed ble også markedsføringen avsluttet. Antall brukere har likevel steget, påpeker Bekkemellem.
– Dette er et viktig signal om at økende bruk ikke skyldes markedsføring, men sannsynligvis at behandlere og pasienter ser verdien i en relevant medisinsk behandling mot en alvorlig sykdom.
All reklame for – og utvikling av – legemidler er dessuten strengt regulert av norske myndigheter, understreker Bekkemellem. Før et preparat blir tilgjengelig for bruk, må all dokumentasjon, studieresultater inkludert, gjennomgås og vurderes av legemiddelmyndighetene.
– Dersom studiedesign, statistikk og resultater ikke er tilfredsstillende kommer ikke produktet ut på markedet. Alle studier som gjennomføres av industrien er også offentlig tilgjengelige, og studieresultatene kan leses av alle som ønsker, sier Bekkemellem.
► Hør hele historien om Thea Røstbakken (22) og hennes forsøk på å slutte med antidepressiva i P3-dokumentaren «Pilleavhengig»
Kan vi stole på legemiddelindustrien?
Folkeopplysningen: Programleder Andreas Wahl ser nærmere på legemiddelindustrien. Når industrien selv betaler for nesten all forskning på nye medisiner, kan vi da stole på resultatene?
Fordoblet selvmordsrisko blant unge
Antidepressiva fordobler risikoen for selvmord hos deprimerte som er under 18 år – og har ellers liten effekt som medisin, antyder en dansk samlestudie.
– Suicidal atferd er en mulig bivirkning av antidepressiva blant barn og unge. Derfor er det viktig med tett oppfølging av alle som starter på dette.
Ingeborg Hartz er forsker ved Høgskolen i Hedmark og Folkehelseinstituttet (FHI). Hun mener at medisiner kan være et godt alternativ for noen, men understreker at medisinen aldri skal brukes som eneste behandlingsform.
– Når man samler alle studier som er gjort på antidepressiva, viser det seg at effekten er minimal på barn og unge.
Paradoksal bivirkning
Hartz viser til en forskningsrapport fra Nordisk Cochrane Center i København. Det er den mest omfattende studien som noen gang har blitt gjort på effekter av antidepressiva. Forskerne har tatt for seg all rådata fra 70 ulike forskningsforsøk, med over 18.000 pasienter som forsøkspersoner.
– Ifølge rapporten er effekten av medisinen nesten ubetydelig på ungdom.
Hartz legger til at medikamentet sammen med samtaleterapi likevel kan være til nytte i enkelte tilfeller av dyp depresjon.
Hun sitter bak et stort skrivebord og blar tankefullt i den tykke forskningsrapporten. De danske forskerne har tatt for seg alt som finnes av tidligere forskning på antidepressiva, og nå reanalysert dataene.
Hartz viser til det mest urovekkende funnet i studien:
– Her står det at deprimerte under 18 som starter på antidepressiva har over dobbelt så stor sjanse for å utvikle suicidalitet og aggresjon sammenlignet med unge deprimerte som ikke tar tabletter.
Hartz drar frem en kalkulator og mumler litt for seg selv.
– Våre undersøkelser viser at 900 jenter på 17 år hentet ut antidepressiva i 2014. Det betyr at 27 av dem sannsynligvis utviklet suicidal atferd, ifølge rapporten. Uten medisiner ville tallet vært 9 eller 10, konkluderer hun.
► Les også: – Medisiner kan være livsviktig
► Les også: Over 320.000 nordmenn bruker antidepressiva
Fungerer det egentlig?
Hvor mange av de som får antidepressiva fungerer det for?
– Det vet vi ikke, for det finnes ingen forskning på dette.
Cochrane-studien viser at antidepressiva har liten effekt utover placebo, både for voksne og barn. Faktisk konkluderer rapporten med at medisinens effekt ikke en gang er merkbar i praksis.
– Det betyr at du kan ikke merke effekten i praksis med pasienter, selv om den skal være påvist i studier, forklarer Hartz.
Hvordan fungerer disse pillene?
– Det vet vi heller ikke. Vi trenger flere studier på antidepressivas effekt. Vi vet at det virker inn på serotonin-reseptorene i hjernen, men fullt ut hva det egentlig gjør, vet vi ikke. Og i det store og det hele vet vi heller ikke om fordelene ved å bruke preparatet er større enn ulempene.
Vet vi noe om langtidseffektene av å ta disse tablettene?
– Nei. Det finnes ingen studier som kan si noe om det. Det er noe man bør tenke over. Barn og unge er i stadig utvikling, og vi vet at slike tabletter virker inn på hjernens fysiologi. All psykofarma endrer jo på de normale signalstoffene i hjernen. Konsekvensene av å gjøre dette over tid vet vi ingenting om.
Eksplosiv økning
Hartz har tidligere kartlagt bruken av antidepressiva blant unge under 18. Undersøkelsen viste at 3 prosent av 17 år gamle jenter brukte slike medikamenter i 2014.
– Det er omtrent én i hver klasse det første året på videregående. Ser du på 18-19-åringene, øker det bare.
Studien viser også at bruken blant unge jenter nærmest har blitt fordoblet de siste ti årene.
– Bruken har økt spesielt bare de siste årene. Det er vanskelig å si om dette er god eller dårlig behandling, vi vet jo ikke hva slags annen hjelp de får i tillegg til pilleresepten – hvis de får noen, forteller Hartz.
► Hør hele historien om Thea Røstbakken (22) og hennes forsøk på å slutte med antidepressiva i P3-dokumentaren «Pilleavhengig»
Fortsetter å kjempe mot systemet
Espen Øwre mistet datteren etter langvarig pillebruk. Nå jobber han aktivt for å forandre psykiatrien.
– Hun satte på seg en maske for oss. Pillene forandret personligheten hennes, gjorde henne apatisk og innesluttet. Hun sov mye, mistet kontakten med venner.
Espen Øwre snakker om sine døde datter. Det er fire år siden Silje Øwre tok sitt eget liv, etter flere år med tung medisinering i psykiatrien. Ifølge faren fikk hun 20 forskjellige medikamenter og opptil 19 piller daglig. Silje ble bare 20 år gammel.
– Jeg leste gjennom alle journalene hennes etter at hun døde. Det er rundt tre tusen sider til sammen. Jeg leste alt flere ganger – i en periode var jeg som en smågal professor. Jeg måtte ha et svar, forteller Øwre.
Øwre og kona har gjennom Silje Benediktes stiftelse holdt foredrag, møtt politikere, laget dokumentarer, stilt opp i media og kjempet mot byråkratiet med nebb og klør. De er overbevist om at datterens selvmord skyldtes overmedisinering og feilbehandling i psykiatrien.
► Les også: – Pillene tok livet av Silje
► Les også: Fikk unnskyldning ansikt til ansikt
► Les også: Nektes erstatning – nå anmelder de sykehusdirektøren til politiet
► Les også: Pillepsykiatrien: En dødelig behandling som må stoppe
Er det ikke vanskelig å forsone seg med det som har skjedd, når du aldri kan legge det bak deg?
– Å jobbe med dette har vært min måte å bearbeide sorgen på. Jeg måtte finne ut hva som egentlig skjedde. Jeg får aldri Silje tilbake, men jeg kan bidra med å hindre at andre må gjøre den drittjobben jeg har måttet gjøre.
Du har de siste årene viet all din fritid til å kjempe for denne saken. Når kommer du til å gi deg?
– Den dagen myndighetene slutter å fraskrive seg ansvaret for min datters død, da er jeg ferdig.
► Hør hele historien om Thea Røstbakken (22) og hennes forsøk på å slutte med antidepressiva i P3-dokumentaren «Pilleavhengig»
P3dok som podkast
Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.
(NB! All musikk som brukes i våre dokumentarer er ikke nødvendigvis med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme her på vår nettside.)