Helt fra han var liten har selvironien fungert som et forsvar mot mobbing, og som en måte å komme seg gjennom hverdagen på. Nå driver Sebastian med stand-up, der han tuller om seg selv og sitt eget handicap.
Men er Sebastians tull med seg selv ekte? Har han så mye selvironi som han gir seg ut for å ha eller er det et spill for galleriet?
► Hør dokumentaren
– Hvis man drar selvironien for langt så ser man bare dum ut
- Video: Se Sebastians standup
- Video: Slik reagerte publikum
- Kjetil og Kjartan-show: Selvironi mot mobbing
- Norske humorister som bruker sine «skavanker»
Se Sebastians standup
Dokumentarist Christian Ingebrethsen spurte tre fra publikum om hva de synes som Sebastian og hans «sit-down» comedy. Se videoen.
Nordmenn er redde for å le av ting som er alvorspreget.
Fortell oss din historie
Kjenner du noen som er god på å bruke selvironi for å komme mobberne i forkjøpet? Eller gjør du det selv?
Del det med oss i kommentarfeltet.
Britane er mest sjølvironiske
Sjølvironi er meir etablert i somme kulturar. Britane tronar lista som det mest sjølvironiske folket.
– Britane er kjende for å nytte sjølvironi som humor. Dei er ikkje redde for å ironisere seg sjølve, seier professor i engelsk litteratur ved Unversitetet i Agder, Oddvar Holmesland.
Han meiner det heng saman med at britar er eit jordnært folk, og at dette blir lært i oppveksten.
– Dei toler ikkje show-offs.
Britar vs amerikanarar
Kanadiske Dr. Martin gjorde eit forsøk på å forstå skilnaden på humoren til britane og amerikanarane. Han overvaka 5000 tvillingpar både i Storbritannia og i Nord-Amerika. Han fann ut at begge landa sette pris på “positiv humor”, som ser på den lyse sida av livet, men berre britane hadde sansen for den negative, satiriske humoren.
Amerikanarar har rett og slett større vanskar med å forstå sjølvironi enn britar. Han konkluderte difor med at den sjølvironiske humoren ligg i genene til det britiske folket.
Historisk forklaring
Professor Holmesland meiner at forskartradisjonen kan ha noko å seie for kvifor britane er meir sjølvironiske enn andre. Han knytter det særleg til den engelske filosofen John Locke
Dei heller meir mot underdriving, enn overdriving, og difor også ofte til sjølvironi, seier Holmesland.
I tillegg meiner han at korleis det britiske styresettet er bygd opp kan spele inn.
England har ikkje noko grunnlov, slik som Noreg, men baserer seg på dokument som Magna Carta.
– Dei baserer seg på erfaringar og stolar på fornuften. Dette syner ei jordnære, som kan vere med å forklare den humoristiske sjølvironiske haldninga.
– Ein forsonar seg med at ein ikkje er perfekt, og syner andre at ein ikkje er redd for å vise det, seier Svebek.
Sjølvironi er tiltrekkjande
Engelskmenn kan prise seg lukkelege, for det syner seg at menn med sjølvironi har større sjans for å få damer. Det meiner i alle fall antropolog Gil Greengross.
Viser audmjukskap
– Sjølvironisk humor kan verke som ei spesielt påliteleg form for humor, som gir inntrykk av mellom anna audmjukskap, sa han til Daily Mail.
Han meiner også at sjølvironien syner intelligens og språkleg krativitet. Når menn nyttar sjølvironi til flørting, løysar det opp stemninga og gjer situasjonen mindre trugande.
Også Greengross trekkjer fram britane som sjølvironikarar.
Positivt med sjølvironi
Nordmenn er også kjend som eit jordnært og sjølvironisk folk. Professor i medisin, Sven Svebek, som har spesialisert seg innan humor, meiner sjølvironi er ein positiv eigenskap.
– Ein forsonar seg med at ein ikkje er perfekt, og syner andre at ein ikkje er redd for å vise det, seier Svebek.
Han meiner likevel at dersom sjølvironien blir for vondsinna, særleg dersom han samspeler med andre destruktive mønster, så kan det verte problematisk.
Marthe Vee
mathe.vee@nrk.no
Marthe Vee
Obama viser sjølvironi
Ingen regel utan unnatak. Amerikanarar er også sjølvironiske, noko mr president syner her.
Radcliffe er Harry Potter
Under innspelinga av den fjerde Harry Potter-filmen, fann Daniel Radcliffe ut at han var ein trollmann
Winslet går for Oscar
Kate Winslet gjer Holocaust-film i håp om at det endeleg vil gje ho ein oscarstatuett.
Selvironi mot mobbing
Kjartan Eide, kjent fra Kjetil og Kjartan-show, har sammen med sin kollega reist rundt på skoler for å lære ungdom hvordan de kan bruke selvironi som et våpen mot mobbing.
I tillegg til å lage skjult kamera-tv sammen, har komikerduoen reist rundt på skoler i Norge med et antimobbeshow etter at det kom frem at kollegaen Kjetil Hasselberg ble mobba da han var yngre.
Deres første tips er å bruke selvironi fremfor å dumme ut andre.
– Selvironi er jo evnen til å kunne tulle med seg selv og ikke ta seg selv så innmari høytidelig.
Det er det som er kjernen med det hele – at det er du som skal få lov til å bestemme hva som er morsomt på din bekostning, og ikke de andre.
[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/10/kjartan_thumb.jpg» mp3=»http://ftp.nrk.no/p3/dokumentar/mp3/lydsitater/kjartan-1-til-nettsak.mp3″ quote=»DU må få lov til å bestemme»]
Ikke finn deg i hva som helst
– Men det er veldig viktig at ikke selvironien blir en slags kamuflasje eller unnskyldning for å ikke tørre å ta opp vanskelige ting.
Det må ikke bare bli noen man sier at man har, det må faktisk være knyttet til den man er.
– Det klassiske eksempelet er gutten som står i vennegjengen og blir tullet med på hans bekostning. Så står han og ler med, samtidig som tårene kommer. Det er klart at da kommuniserer han to forskjellige ting. Da syns han ikke det er greit!
[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/10/kjartan_thumb.jpg» mp3=»http://ftp.nrk.no/p3/dokumentar/mp3/lydsitater/kjartan-3-til-nettsak.mp3″ quote=»Selvpålagt selvironi er ikke greit»]
Selvironi skaper lønnsomme bedrifter
– Samtidig viser for eksempel undersøkelser at selvironi på arbeidsplassen gjør at kommunikasjonen fungerer bedre.
Humor skaper lønnsomme bedrifter og hjelper mot helseproblemer. En god latter forlenger faktisk livet!
I tillegg har Kjartan en personlig teori.
– Jeg tror det er en sammenheng mellom det å ha selvironi og det å ha evnen til å innrømme feil overfor andre. Hvis du krangler med den du er gift med og det aldri er din feil – hvem sin feil er det egentlig da?, spør komikeren.
[soundquote image=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/10/kjartan_thumb.jpg» mp3=»http://ftp.nrk.no/p3/dokumentar/mp3/lydsitater/kjartan-2-til-nettsak.mp3″ quote=»…hvor lenge er du gift?»]
christian.ingebrethsen@nrk.no
Hvordan mener du barn og unge best bør håndtere å bli mobbet? Gi råd i kommentarfeltet under.
Hva ligger i begrepet selvironi?
Ekko på NRK P2 sendte deler av Selvironi uten armer og bein og snakket om det å le av seg selv, 29. oktober.
[soundquote mp3=»https://p3.no/wp-content/uploads/2012/10/EKKO-om-selvironi.mp3″ format=»large» heading=»Ekko om selvironi og mobbing» description=»En retoriker og en mobbeekspert tenker høyt sammen med programleder Mona Myklebust.» size=»27,0mb» duration=»19:43″]
For mange vil det virke helt umulig å leve opp til en forventning om å være morsom, når det eneste de ønsker er å være usynlig og slippe uønsket oppmerksomhet.
Rakker ned på seg selv
De fleste komikere spiller på selvironi, men må man ha en skavank å tulle med for å være morsom? Vi spurte tre norske humorister.
Dag Sørås
Kan man være komiker uten å ha selvironi?
– Det tror jeg er veldig vanskelig. Det finnes kanskje karakterkomikere som kan klare seg uten å bruke selvironi, men skal du være menneskelig og vise en personlighet på scenen er det å gjøre narr av seg selv alfa omega. På scenen fremstår jeg som en fyr som misliker mye, men det er få ting jeg misliker så mye som meg selv.
Bør man ha en skavank hvis man skal klare seg som komiker?
– Utvilsomt! Spørsmålet er om du klarer å være ærlig nok med deg selv om at du har dem. Jo flere skavanker, jo bedre. Men alle som står på en scene har allerede en skavank: De har et altfor stort ego.
Hva er din skavank?
– Jeg sliter blant annet med panikkanfall og angst. Det går bedre nå altså, men dette er noe jeg har tullet mye med på scenen. Det er mye selvterapi i å være åpen om sånne ting, og folk skjønner at de kan le av det, så lenge jeg gjør det. Jeg er nødt til å snakke om det som opptar meg, og når angsten er en del av meg, er det et naturlig tema.
Må selvironien være ekte når du står på scenen, eller kan man lyve på seg selvironi?
– Du kan åpenbart bygge en karriere på selvironi selv om det bare er et spill for galleriet. Det er nok dessverre mye falsk selvironi der ute, som heller brukes som en forsvarsmekanisme. Men du må ha en viss selvironi for å klare deg som komiker. Du får såpass mye dritt fra folk i kommentarfelt og så videre, at du er avhengig av å le av det.
Hvor går grensa når det gjelder selvironi? Kan det bli for mye av det?
– Det må ikke bli påtvunget, men såfremt det du kommer med av personlige detaljer er interessant, er det greit syntes jeg. Heller for mye enn for lite. Så lenge du viser at du kan le av det selv og er komfortabel med det.
Pernille Sørensen
Kan man være komiker uten å ha selvironi?
– Ja, det kan man. Det finnes jo noen som bare forteller onelinere eller driter ut andre, men det synes ikke jeg er like morsomt. Det er mulig å ikke ha selvironi fordi stand-up er monolog og ikke dialog, men det er jo gjerne mest symptatisk hvis du tuller med deg selv før du gjør narr av andre.
Bør man ha en skavank hvis man skal klare seg som komiker?
– De fleste komikere har nok et sosialt handicap, men man må ikke ha det. Jeg liker i hvert fall best vitser med litt sårhet i bunn, men det kommer an på hva slags komiker du vil være. Ingrid Bjørnov for eksempel er jo en komiker som er flink til alt – og helt uten skavanker, men er morsom for det.
Hva er din skavank?
– Jeg er ganske nevrotisk og lider av flink pike-syndromet, noe jeg i grunn laget et helt show om. Men selv om mye av showet handlet om det, kunne jeg ikke bare snakke om meg selv og skavankene mine. Variasjon er viktig.
Må selvironien være ekte når du står på scenen, eller kan man lyve på seg selvironi?
– Kommer an på hvor god skuespiller du er. Du kan «fake» det, men folk ler sjeldent hvis de mistenker at det ikke stemmer. En av vitsenes gyldne regler er jo at folk ler når de tror det som blir fortalt er sant. Jeg mener selv ting blir gøyest når man tør å fortelle hele sannheten.
Hvor går grensa når det gjelder selvironi? Kan det bli for mye av det?
– Hvis du for eksempel er fra Sverige, finnes det grenser for hvor lenge publikum vil høre deg tulle om at du er svensk. Det blir slitsomt med samme type forutsigbare vitser hele veien. Uansett er det til syvende og sist timing som teller. Har du det, blir alt gøy. Har du det ikke, blir skvanank-vitser ikke like morsomme.
Sigrid Bonde Tusvik
Kan man være komiker uten å ha selvironi?
– Du bør helst ha selvironi, men det er visse grenser hvor mye du skal rakke ned på deg selv på scenen også. Det kan bli litt mye etter at femte komiker kommer opp en klubbkveld og snakker om hvor feit han eller hun er.
Bør man ha en skavank hvis man skal klare seg som komiker?
– Nei, det trenger man faktisk ikke. Du må ha talent mer enn en skavank.
Jeg har irriterende stemme og er en slags munndiaretiker, eller en «asberger light» på scenen.
Hva er din skavank?
– Irriterende stemme kanskje? Og at jeg er for grov i kjeften. Jeg er en slags munndiaretiker eller en asberger light på scenen.
Må selvironien være ekte når du står på scenen, eller kan man lyve på seg selvironi?
– Den må være ekte, det er jo konseptet med standup. Du er deg selv og kan ikke spille en annen. Da blir det «revvy»!
Hvor går grensa når det gjelder selvironi? Kan det bli for mye av det?
-Vi har en del komikere som har falt oppi selvironigryta og melker dette for alt det er verdt, men jeg tror folk liker deg selv om du ikke bare spiller på deg selv. Det er tross alt mye annet vi kan snakke om på scenen enn at du er tjukk eller går til psykolog. Uansett vil folk syns du er tøff som står på en scene, så de vil kanskje tenke at du ikke er så ræva som du prøver å framstå.
Sebastian tester sport
– Jeg elsker å teste grenser, noe jeg virkelig har fått gjort med dette prosjektet. Det gav meg en enorm mestringsfølelse og jeg ble igrunn ganske sjokkert over meg selv. Dette sa Sebastian da han i fjor ble utfordret til å teste fire forskjellige sportsgrener for P3. Se resultatet her.
P3dok som podkast
(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)