Glemmer smertene

– Når jeg inhalerer cannabis tar det fem minutter før smertene glir bort. Etter hvert kan jeg reise meg helt opp, uten noen smerter.

I 2006 fikk Joachim en nerveskade i låret etter en arbeidsulykke. Han fikk en fileteringskniv inn i låret og skadet en nerve. Joachim har siden levd med sterke smerter. De siste årene har han reist til Nederland jevnlig, for å kjøpe medisinsk marihuana. P3 Dokumentar ble med på en av turene.

Det er THC-en i cannabis som gjør at korttidshukommelsen glemmer smertene, ifølge Joachim. Han går gjennom de tette gatene i Amsterdam litt tilbakelent med en blå Bergans-sekk på ryggen. I militæret ble han glad i å trene daglig, nå kan han bare gå noen kilometer hver dag. Trener han, får det konsekvenser.

– Smertene blir så store at jeg spyr og får blodsmak i kjeften.

– Hvis jeg trener får jeg så vondt at jeg må ligge på sofaen i et par dager etterpå. Smertene blir så store at jeg spyr og får blodsmak i kjeften. Det føles i blant som om noen tar en piggtråd rundt låret mitt og strammer den så det skjærer i nerver og bein.

Og man mister selvsagt nattesøvnen av slikt. Cannabis er det eneste som har hatt effekt på smertene. Å bytte bort korttidshukommelsen mener han er en lav pris å betale.

I det vi passerer coffeeshopen «The Doors» slår cannabislukta mot oss.

– Hvor mye cannabis var det i livet ditt før du fikk kniven i låret?

– Jeg røyka litt i ungdomstiden. Ungdomsopprør. Så blei jeg tatt med cannabis i urinen i militæret og da slutta jeg – særlig fordi forloveden min var veldig mot det. I 2010, fire år etter ulykka, hørte jeg om medisinsk cannabis. Da begynte jeg å røyke litt igjen på kveldstid, for å få sove. Men den hasjen du får i Norge kan ikke sammenlignes med den medisinske her i Nederland. Du blir tung og sløv i kroppen av hasjen i Norge, som en zombie.

Jobbet i kommunen i påvirket tilstand

Joachim har forsøkt å jobbe mens han bruker medisinsk cannabis. Blant annet på et helse- og velferdssenter i Trondheim. Og han har fått gode tilbakemeldinger. I en av attestene står det:

«Det har vært gode tilbakemeldinger på den jobben han utførte og han ble oppfattet som en blid og trivelig medarbeider. Joachim er godt likt av pasientene. (…) Når det gjelder Joachim sin medisinering så har ikke det påvirket hans arbeidsdag.»

Doktor anbefalte coffeshop

På smerteklinikken i Almere vil ikke smertespesialist Henk Koenig gi han resepten han har kommet for. Han skriver ut en attest hvor det står at medisinsk cannabis av typen Bedrocan er optimalt for Joachims smerter. Men siden det ifølge doktoren ikke er lov å ta det med ut av Nederland, får han ingen resept denne gangen. Det har han pleid å få før. Men doktor Koenig anbefaler derimot Joachim å heller gå på en coffeeshop.

– Jeg er veldig misunnelig på alle som kan gå på apoteket å få medisinen sin. Det er både veldig dyrt, tungvint og tidvis smertefullt å måtte reise helt til Nederland for å få medisin. Det blir absurd å fly 1,5 time, og så er det et helt annet syn på ting. Et mer humant og pasientvennlig syn kanskje. Nei, ting må begynne å skje i Norge, sier Joachim med fortvilelse i stemmen.

Hengt seg opp i cannabis?

Vel tilbake i Norge, etter en kjapp og resultatløs ransaking i tollen, stiller jeg et par spørsmål som har bygd seg opp gjennom turen.

– Hvor sikker er du på at det kun er medisinsk cannabis som kan hjelpe deg?

– Nei, det veit jeg jo ikke. Men jeg har ikke fått tilbud om noen andre behandlinger som fungerer i Norge. Dessuten er det viktig å tenke på alle de andre med smerter, de som ikke orker eller klarer å reise ned til Nederland for å hente medisiner.

– Som Gerhardsen sa, gjør din plikt, krev din rett.

– Du er ikke redd du har hengt deg opp i cannabis?

– Jo, når jeg nå har over 200 dokumenter i forbindelse med det her, så er det nok. Selvfølgelig har jeg hengt meg opp i det, men jeg syns det er riktig å bruke tid på det når man føler seg urettferdig behandla. Jeg skulle ønske jeg kunne gå til en doktor og få medisinen min i Norge. Jeg er norsk og synes det skulle være min rett. Som Gerhardsen sa, gjør din plikt, krev din rett. Og jeg føler jeg har gjort min plikt gjennom fiskeryrket, det var jo ikke sånn at jeg ønsket å skade meg.

Mattegeniet
som selger hasj

Bak disken på Amsterdams Coffeeshop 420 står det ei dame som nok slår deg i både geometri og gangetabellen. Janne fra Stjørdal slutta som matte-foreleser på NTNU for å selge hasj.

– Det er overraskende mye likt mellom matematikk og cannabis. Og mellom det å være lærer og jobbe på coffeeshop.

Janne Svensson var på tur med ei venninne til Amsterdam. Etter ferieturen slutta hun som lærer på NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og reiste ned igjen uten verken jobb eller sted å bo. Hun var nysgjerrig på coffeeshop-kulturen.
– Både cannabis og matematikk er på en måte misforstått. Mange tenker at matte er kjedelig og bare pugging. Men det er jo den eneste vitenskapen som kan forklare alt ned til basisen.
På samme måte tenker mange at cannabis er narkotika og ulovlig, men når man tenker på at det er en plante blir det mer nyansert.

Nordmenn som gråter

Når hun står bak disken på det ærverdige, brune serveringsstedet hører hun stadig norske aksenter: «Can you give me a gram of Blueberry?»
– Det er bare hyggelige folk. Flere ganger i uken er det nordmenn her. Ung og gammel, familier og vennegjenger – og foreldre med barn over 18 år, ellers slipper de ikke inn.

Kommer det norske businessfolk med stresskoffert også?
– Jada, alle mulige slags typer. Hvis alle kom ut av det røykfylte skapet, så ville nok en del fått seg et godt sjokk. Det kan fort være den koselige naboen din som du låner gressklipperen til og har hatt et godt forhold til i mange tiår, er her nede og tar seg en blås.

Janne forteller også at en del av jobben i coffeeshopen er å snakke med kundene, blant anna for å finne ut hva hun skal anbefale fra den rikholdige cannabismenyen. Skal hun anbefale pot-klassikeren Blueberry, hasjbrownie eller kanskje en te?

(artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er alt fra nordmenn som forteller om stresset hjemme, redsel for å bli tatt eller gå under brua på Akerselva. Jeg har hatt voksne menn og kvinner her med tårer i øynene, som har sagt at de har gjemt seg hele livet, og vært redde for reaksjonene fra jobb, familie, barn og samfunnet hvis de blir oppdaga.

Jobber i tåka

Hva tenker du om å stå her dag ut og dag inn i den røyktåka her?
– Ingen kan forsvare røyking, uansett hva du røyker. Verken sigaretter, cannabis eller sokker. Nå har vi jo alternativer, man kan spise det, bruke vaporizer (omtrent samme effekt som en e-sigarett, red.anm.). Jeg tror at kommende generasjoner vil gjøre narr av oss fordi vi var så idiotiske at vi røyka.
Hvor lenge jobber du i coffeshop før drar tilbake til matematikken?
– Det kan være når som helst, det. Jeg savner både matematikken og NTNU, og har ofte drømmeforelesinger i hodet, sier Stjørdals fremste (lovlige) hasjselger før hun måler opp noen gram «Jack Herer»-pot på den elektroniske vekta.

En lovlig cannabisfabrikk der sjefen heter Tjalling Erkelens. Med marihuanaplanter fra alle verdenshjørner. Og sjefen Tjalling, han tror ikke at de som bruker hans cannabis nyter rusen.

Langt ute på det nederlandske bondelandet, nær grensen til Tyskland, ligger en diskret murbygning uten noen form for skilter. En ringeklokke er alt som indikerer at det er går an å komme inn. Adressen har jeg fått i et vedlegg, med beskjed om å slette etterpå. Velkommen til Europas eneste lovlige cannabisfabrikk.

– I starten gikk salget trått, men de siste årene har det eksplodert

Tjalling Erkelens åpner døra etter omtrent 10 minutter. Tjalling tjener penger på å selge cannabis. Med myndighetenes velsignelse. Hvert år produserer fabrikken til Tjalling, Bedrocan, 1000 kilo – ett tonn – medisinsk cannabis, som sendes rundt til hele Europa. Snart skal han også starte opp produksjon i Canada.

– I starten gikk salget trått, men de siste 3-4 årene har det eksplodert. Hvert år øker salget med 30-40 prosent. Nå produserer vi ti ganger så mye som ved starten i 2004.

Inne i den store industrihallen er det seks vekstrom, hvert på rundt 70 kvadratmeter. Fullstappa av grønne, høyreiste planter. De fleste inneholder THC, virkestoffet i cannabis som gjør folk rusa. Men et rom har planter helt uten THC.

– Det er en type avling for pasienter med anfall. Den har vist seg særlig effektiv for barn med epilepsi.

Fabrikken produserer medisinsk cannabis som grovt kategorisert er mot følgende seks lidelser:
• Epilepsi
• Muskelkramper ved MS eller ryggmargssvulst
• Store smerter
• Søvnproblemer
• Tics eller trekninger ved Tourettes
• Og en for folk med apetittmangel, ved for eksempel AIDS eller kreft

 
– Hva er forskjellen fra «vanlige» medisiner?
– Dette er 100 prosent organisk, altså rett fra planten. Vi jobber med å utvikle piller og tyggegummi også, men per dags dato skal produktene inntas med vaporizer eller drikkes som te.

– Dere anbefaler ikke å røyke cannabisen?
– Nei, absolutt ikke. Det er selvsagt kreftfarlig, og vanskeligere å dosere.

– Hvorfor dyrker dere ikke utendørs?
– Et aspekt er selvfølgelig sikkerheten, vi vil ikke at folk skal valfarte hit for å stjele planter. Men like viktig er det at det er umulig å kontrollere sollyset og temperaturen til akseptable farmasøytiske standarder. Vi må kontrollere styrken og kvaliteten på disse plantene nøye, og passe på at hvert rom har identisk standard.

– Hva er bieffektene?
– Noen pasienter sier de blir høye av medisinen. Det er noe de fleste pasientene våre sier at de ikke liker.

– Jeg tipper det kan være ganske populært blant en del også.
– Haha, ja, men det er ikke derfor vi dyrker her. Men de fleste pasientene våre kan bruke ganske mye før de føler seg høye. Andre bivirkninger er det velkjente «munchies» – etekick – men det er selvsagt en fordel for pasienter med mangel på appetitt. Det finnes også noen bieffekter av cannabis for tunge brukere, som psykoser. Personer som selv har, eller har familiehistorikk på psykoser, anbefales ikke å bruke cannabis.

– Avhengighet da?
– Forskning har vist at avhengighetsgraden på cannabis er lav, og kan sammenlignes med kaffe.
Tjalling Erkelens forteller at den første planten de dyrka på Bedrocan, kom til Nederland for 19 år siden. Den har senere blitt dyrka fram til seks forskjellige varianter.

– Hvor kom moderplanten fra?
– Det har vi god oversikt over. Den har litt California i seg, litt India og litt Nederland.

Altså er den globalisert, akkurat som firmaet hans er i ferd med å bli.

Men Tjalling, vet du hva navnet ditt betyr på norsk?
– Nei, ingen anelse.

Det betyr hasj. Tjall er et slangord for hasj.
– Hahaha, det har jeg aldri hørt! Det er et veldig sjeldent navn her i Nederland, stort sett brukt her oppe i nord!

Hør Tjallings reaksjon på sitt treffende navn her:

 

Sofie er utdannet fysioterapeut, økonom og har en mastergrad i samfunnssikkerhet. Kjetil brygger øl for et bryggeri i Larvik og jobbet tidligere som lastesjef. Silje er frilansjournalist fra Oslo og bosatt i Amsterdam.

 

1. Hva var ditt forhold til cannabis før du ble syk?

Sofie: Jeg vokste opp i en liten pietistisk bygd på sørvestlandet, der det er store fordommer mot alle rusmidler – spesielt narkotika. Der antar man at om du begynner med marihuana, så er du automatisk narkoman. Jeg tok med meg disse holdningene da jeg reiste ut i verden som 16-åring. Jeg har også vært svært opptatt av friluftsliv og fysisk aktivitet, og var en utpreget fjelljente. Jeg foretrakk derfor det fremfor fest, og jeg brukte nesten aldri alkohol engang. Men gjennom klatringen ulike steder i verden, ble jeg etter hvert kjent med cannabis. Ikke ved at jeg selv røkte, men fordi mange av mine klatrevenner gjorde det. Da jeg reiste rundt og jobbet på farmer, endte jeg opp på en marihuanaplantasje i Australia. Jeg jobbet med plantene, men også her unnlot jeg å prøve selv. Før jeg ble syk var jeg altså vant med at det kunne finnes cannabis i miljøene jeg var en del av. Jeg brukte det aldri selv, men jeg fikk etter hvert mindre og mindre forståelse for det narkotikastempelet marihuana hadde fått. Jeg opplevde det mindre og mindre som et farlig stoff.

Kjetil: Som de fleste andre i dette landet har jeg fått inn med morsmelka at cannabis er farlig. Det er liksom inngangsporten til å bli tung narkoman, noe ingen ønsker. Jeg hadde aldri prøvd det før skaden min.

Silje: Jeg røykte litt i blant.

2. Hvordan ble du syk/hva slags plager slet du med?

Sofie: Jeg utviklet Complex Regional Pain Syndrome (CRPS), etter en skulderoperasjon i 2008. Dette er en ekstremt invalidiserende smertetilstand. Smertene man får ved CRPS er i studier rangert som de høyeste smertene man kjenner til (høyere enn barnefødsel og amputasjon av finger). Smerten er kontinuerlig. Det kjentes som om hele høyre skulder, nakke, rygg og arm var et åpent, væskende brannsår som noen stod å stakk kniver i. Slik var det mer eller mindre kontinuerlig i ett år. Deretter begynte det å bølge, med smertetopper som varte i 3-5 dager 2-4 ganger i måneden. De resterende dagene var smertene kun noen få hakk mindre. Benevnelsen «brennende smertehelvete» er det nærmeste jeg kommer. Man drives til vannvidd. Jeg fikk ikke sove og resten av kroppen kollapset. Når kroppen står for lenge i en slik ekstrem stressituasjon begynner alle kroppsfunksjoner å jobbe mot en. Jeg ble var for lyd og lys, fikk feberfornemmelser og ukontrollert svette. Jeg orket til slutt ikke å snakke med folk. I perioder klarte jeg ikke gå, knapt nok stå og var avhengig av støtte for hele kroppen for å kunne sitte. Det hendte at jeg holdt på å besvime av smerter og utmattelse.

Kjetil: Jeg ble utsatt for en arbeidsulykke i april 2004. I etterkant av ulykken har jeg hatt grusomme smerter i venstre ben, fra kneet og ut i tærne.

Silje: Jeg har diagnosen «posttraumatisk stressyndrom», blant annet fra tiden i barnevernssystemet i Norge.

– Benevnelsen «brennende smertehelvete» er det nærmeste jeg kommer

3. Når og hva fikk deg til å prøve medisinsk cannabis?

Sofie: Først fikk jeg morfin, men morfin har ingen effekt på denne typen smerter. Det er som å ta sukkerpiller. Jeg fikk mofin i så høye doser som var nødvendige for at kroppsfunksjonen skulle bli så sløvet at jeg sovnet. Men med morfin er det en balanse mellom å sløvne hen og det å bedøve pustefunksjonen slik at man dør av overdose. Jeg syntes det var skummelt å sitte hjemme alene og ta så mye morfin, med bare en legevaktlege til å veilede dosene over telefon. Og smertene var like intense hele tiden.

Under et utenlandsopphold, der jeg over flere uker hadde smertetopper og var nærmest ute av stand til å røre meg, bestemte jeg meg for å prøve cannabis. Det var lett tilgjengelig, og jeg hadde hørt om cannabis sin effekt på nervesmerter. Det hadde en utrolig effekt. I løpet av 20 minutter var de ekstreme toppsmertene borte. Dette hadde jeg aldri vært i nærheten av å oppleve de foregående fire årene. Smerter som holdt på å rive kroppen i filler ble erstattet med en god prikking, og etter kort tid sovnet jeg fredfylt. Noe jeg heller ikke hadde gjort på mange år.

Kjetil: Jeg forsøkte utrolig mange forskjellige medisiner. Vanlig smertestillende, epilepsimedisin og morfin. Jeg fikk mye morfin, både i korttidsvirkende doser, i depot-tabletter og i smerteplaster før en lege mente at jeg måtte slutte med plasteret og satte meg på metadon! Det er den nest verste medisinen jeg noen gang har brukt og jeg hadde en vektøkning på 40 kilo på ett år. Den verste medisinen jeg gikk på var Lyrica. Da snakket jeg med indianere i skap og kjøleskap og sovnet med mat i munnen. En grusom periode. Jeg hadde hele tiden store smerter selv om jeg fikk medisiner. Jeg begynte etter hvert på Smerte Medisinsk Institutt i Oslo, der jeg etter en stund fikk overbevist legen om at jeg burde prøve medisinsk cannabis. På forhånd hadde jeg lest meg grundig opp på hva det var, hva det kunne hjelpe mot og sist men ikke minst; at det ikke kan misbrukes, at man kan ikke ta overdose, at man ikke får noen rus av preparatet og at man ikke blir avhengig – verken fysisk eller psykisk.

– Jeg snakket med indianere i skap og kjøleskap og sovnet med mat i munnen

Sativex er en spray på størrelse med en vanlig munnspray, men denne har en rød trekant på seg og smaker grusomt. Jeg får ingen rus av denne sprayen og den har fått meg tilbake til arbeidslivet. Det er ikke bare noe jeg tror – fastlegen og smertelegen min er av samme formening. Ingen av nevnte leger trodde jeg noen gang ville komme meg tilbake i arbeidslivet, og er forbløffet over den positive virkningen preparatet har hatt på meg. Fra å bruke krykker, ha vanvittige smerter (lå på 6-7 på smerteskalaen) til å ligge på 2, er det en enorm fremgang på ett år. Det er helt utrolig at ikke flere får prøve denne medisinen med tanke på at den ikke kan misbrukes. Å ta overdose er jo ikke mulig, man blir ikke avhengig og den kan ikke selges til narkomane slik som opiater (som morfin, heroin og kodein) kan.

Silje: Jeg fikk det foreskrevet av en lege i Nederland.

4. Hva kan du fortelle om den medisinske cannabisen du får?

Sofie: Jeg har nettopp fått resept på Sativex, men har ikke kommet i gang med å bruke det enda. Det jeg vet er at det er et preparat som har liten sannsynlighet for å gi rus. Mengden THC (som er virkestoffet mot nervesmerter, men som også er russtoffet) er veldig liten. En spray vil gi meg 2,7 miligram THC, mens en vanlig røyk med cannabis, til sammenligning inneholder 25 miligram THC. Faren for avhengighet ser ut til å være liten. Det er eventuelt snakk om en avvenningperiode på 2 uker, og det er også lite som tyder på at dosene må økes etter hvert. THC binder seg til andre reseptorer i hjernen enn det morfin gjør. Det er det som antagelig gjør at mennesker som ikke får smertedemping med morfin, kan få det med cannabis.

– Jeg tror myndighetene er redde siden cannabis har et narkotikastempel

Silje: Når jeg ikke får medisinsk cannabis har jeg ekstremt mye angst og uro. Jeg får ikke sove om nettene og har mye mareritt. Det blir veldig vanskelig å fungere i hverdagen med så mye angst, uro, panikkanfall og lite søvn. Med medisinsk cannabis kan jeg fungere normalt. Både i sosiale settinger, på jobb og på trening. Det hjelper meg i arbeidet og gir meg en god natts søvn. Jeg får en ro som gjør jeg kan fungere. Jeg har prøvd mye annet av medisiner og piller, men med store bivirkninger. Jeg sovnet overalt, matt følelsesmessig og klarte ikke kjenne noen ting. Andre piller fikk jeg utslett over hele kroppen av.

5. Hva synes du om myndighetenes behandling av medisinsk cannabis?

Sofie: Jeg får inntrykk av at myndighetene er redde siden cannabis har et narkotikastempel ved seg. Jeg føler de lar fordommer og folkemening få overstyre solid forskning og fakta. Om de hadde satt seg inn i det som finnes av solid forskning (også doble blindstudier som er gullstandarden innen medisinsk forskning), er det vanskelig å unngå å erkjenne effekten av cannabis på flere helsetilstander.

Jeg tror også mye av utfordringen ligger hos legene. Mange leger er nok redde for å skrive ut Sativex, som er et lovlig preparat i Norge, fordi legemiddelhåndboka er veldig forsiktig med hvem som kan få, og hvem som bør gis, en slik type medisin. Jeg har selv forsøkt å diskutere mulighetene for å prøve Sativex med overlegen ved smerteklinikken, men han vil ikke snakke om det engang. Det er uhyre frustrerende å forholde seg til. En smerteklinikk som behandler smertepasienter, og så avskriver de å forsøke en medisin som har såpass godt dokumentert effekt. Jeg har også hørt at det er flere leger som anbefaler sine pasienter å heller gå på gata å kjøpe noe, eller plante noen planter, fremfor at de selv skal skrive ut en resept. De sier det er lettere og billigere.

– Jeg har hørt om leger som anbefaler sine pasienter å heller gå på gata å kjøpe noe

Kjetil: Jeg synes det er helt utrolig at myndighetene er så blåøyde i debatten angående medisinsk cannabis. Det er legalt å skrive ut et preparat basert på opium, som morfin, men når det kommer til Sativex som er basert på marihuana, da er de veldig restriktive. Med tanke på faren ved misbruk, overdose og videresalg er opiater mye farligere enn marihuana og preparater laget av den planten. Her har myndighetene mye å lære av blant anet USA, som er langt fremme når det gjelder bruk av medisinsk cannabis. Befolkningen i Norge er også «gammeldags». Vi tror at cannabis er farlig, opiater derimot er noe man er vant til at blir brukt mot smerter og er derfor greit. Men det er jo også narkotika.

Silje: Det er helt tragisk å bli nekta å ha et velfungerende liv med god livskvalitet. Det er jo en forutsetning for å være en nyttig bidragsyter i samfunnet, og det er det eneste jeg ønsker. Jeg følte at jeg måtte flytte til Amsterdam – at jeg ikke er velkommen i mitt eget land.

– Norge må kontakte oss

 

Ingen klager og ingen bivirkninger. Sjefen for avdelingen for medisinsk cannabis ved det nederlandske helsedepartementet, skjønner ikke hvorfor Norge gjør det så vanskelig for sine pasienter. Og han selger neppe cannabis for pengenes skyld.

Selv om Den Haag er en by som er prega av offentlig administrasjon, er byen langt fra grå. Her finner du både torg fullstappa av øldrikkende nederlendere, damer til salgs i glassbur og coffeeshops. Samt kontoret for medisinsk cannabis hos det nederlandske helsedepartementet.

Kontoret har holdt på med salg og fremstilling av medisinsk cannabis siden 2002. Dr. Marco van de Velde har vært sjef siden 2005.

– Norske myndigheter må kontakte oss, så vi kan gjøre denne medisinen tilgjengelig i Norge

– Joachim har nå hatt resept og tatt med seg medisinsk cannabis til Norge på egenhånd i tre år. Hvor greit er det?

– Regelverket er offisielt at apotekene skal importere dette, og privatpersoner egentlig ikke kan ta det med seg ut av Nederland uten importlisens. Så offisielt må Joachim snakke med apotekene eller legemiddelfirmaene i Norge for at de skal importere.

– Er det da Joachim, legene eller apotekene som har brutt loven i tre år?

– He he, det kan jeg ikke svare på. Jeg har forståelse for at pasienter med smerte gjør alt de kan for å få tak i medisinen sin. Hvis ikke myndighetene strekker seg for å hjelpe pasienten, skjønner jeg at folk tar det med seg. Men det er ikke den offisielle måten å gjøre det på, og jeg mener dette er et problem i flere europeiske land. Norske myndigheter må kontakte oss, så vi kan gjøre denne medisinen tilgjengelig i Norge, slik vi gjør med andre land, sier Dr. Marco van de Velde.

Han forteller at Nederland i fjor eksporterte 30 kilo medisinsk cannabis til Finland. Der er det nå flere apotek og firma som har importtillatelse på cannabisproduktene Nederland tilbyr.

– Er det bra business for dere at så få andre forsker på medisinsk cannabis?

– Nei, vi ser ikke sånn på det. Vi i helsemyndighetene er bare opptatt av at pasientene skal få best mulig tilbud, så er det opp til firmaene å tjene penger på det. Dessuten ønsker vi ikke å være ene-eksportør av medisinsk cannabis til hele Europa, det er ikke et image vi ønsker å ha!

– Hvor mye eksporterer Nederland for i året?

– Ikke mer enn for to millioner euro i året (16 millioner kroner). Veldig lite altså. Og i Nederland har vi noe sånt som 1000-1500 brukere av en befolkning på 17-18 millioner. Veldig lite det også. I Canada brukes det årlig 250.000 til 350.000 kilo medisinsk cannabis i året, mens her er det bare omtrent 250 kilo i året.

– Jeg har ikke prøvd det selv. Ikke en gang på coffeeshop!

Van de Velde forteller at det er to grunner til at Nederland har såpass lavt forbruk.

– For det første har landet har sine coffeeshops som mange pasienter bruker. Og for det andre skriver ikke leger ut resept på medisinsk marihuana før andre medisiner er godt utprøvd.

– Hvordan er sikkerheten og kvaliteten på disse cannabis-produktene?

– Til nå, etter mer enn tolv år, har vi ikke fått noen klager på verken produktene eller på bieffekter. Jeg synes det sier sitt.

– Hvor ofte tester dere varene selv her på Office of Medicinal Cannabis?

– Ha ha, aldri. Jeg har ikke prøvd det selv. Ikke en gang på coffeeshop!

Skeptisk til sniklegalisering

 

Rusforsker Jørgen Bramness har tro på cannabis som medisin, men er usikker på om man klarer å lage medisinsk kvalitet av planten. Og han er skeptisk til sniklegalisering via reseptblokka.

Forskeren ved SERAF, Senter for rus og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo, forklarer at det er to typer medisinsk cannabis. En som er syntetisk og blir lagd kjemisk, og en mer organisk hvor noen av egenskapene fra plantene er hentet ut.

– Det å lage en sånn type, altså med ekstrakter fra plantene er litt vanskelig. Det vet jo enhver som har laga eplegelé, saft eller et hvilket som helst bakeprodukt. Det er ingen eksakt vitenskap, sånn som det er å lage medisiner og få på milligrammet eksakt hvor mye som skal være i.

Likevel er det et slikt ekstrakt som er lov som medisinsk cannabis i Norge, munnsprayen Sativex.

– Hvordan du tar disse produktene er ikke så viktig. Det finnes tabletter, ting som kan røykes, spises og sprayes, sier Bramness.

Har tro på effekten

– Det er ingen tvil om at det finnes en rekke undersøkelser som viser at cannabis er effektiv i forhold til en rekke ulike ting.

Bramness nevner særlig effekt mot smerter, utarmingstilstander ved kreft og for å dempe kvalme ved cellegiftbehandling. Dessuten forteller han at det er ny, spennende forskning som viser at det kan ha god effekt mot revmatisme. Til tross for at det foregår mye forskning, mener han at man ennå ikke fullt ut klarer å fylle kravene til medisinske standarder.

Dette står i skarp motsetning til hva nederlandske helsemyndigheter i hevder om Bedrocan-produktene som de har solgt over store deler i Europa i ti år. Disse produktene kjenner ikke Bramness nok til for å kunne uttale seg om.

Sniklegalisering

– Hva er betenkelig ved å tillate medisinsk cannabis i Norge?
– Det er at folk forskjønner så mye når de snakker om medisinsk cannabis. Jeg tenker ikke at det er medisinsk bruk å dyrke en plante hjemme og røyke seg en joint.

Rusforskeren påpeker at medisinsk bruk fordrer at man vet hvor mye man tar, hvor ofte og så videre.

– Ved slik bruk har jeg ikke mange betenkeligheter. Men det å dyrke selv, fordi man har så mye smerter, det er mer en sniklegalisering. Om man skal legalisere, synes jeg man skal gjøre det ordentlig og ikke sånn halvveis. Så får det være opp til politikerne å bestemme om man går den veien. Det har jeg ingen mening om selv.

– Ikke aktuelt å følge Nederland

 

Dr. Marco van de Velde i det nederlandske helsedepartementet, inviterte norske helsemyndigheter til dialog om å gjøre Bedrocan (medisinsk cannabis) tilgjengelig på apoteker i Norge. Men Helseminister Bent Høie avslår invitasjonen.

Bent Høies statssekretær Cecilie Brein-Karlsen har svart på tre spørsmål om medisinsk cannabis. Svarene tyder på at Norge ikke vil gjøre det som vårt naboland Finland, hvor smertepasientene ikke trenger å reise til Nederland.

– Hva tenker helseministeren om at 50-100 norske smertepasienter reiser til Nederland månedlig for å hente medisinsk cannabis?

Svar:

Vi er opptatt av at norske pasienter skal få best mulig behandling, men behandlingen skal også ha høy kvalitet, være sikker og ha dokumentert effekt. Det er ikke søkt om markedsføringstillatelse for Bedrocan i Norge. Vi kan ikke ha andre regler for godkjenning av legemidler som inneholder cannabis enn for andre legemidler.

–Hva skal til for at norske pasienter med ekstreme smerter skal kunne hente Bedrocan (medisinsk cannabis) som de har resept på, her i Norge?

Svar:

EUs legemiddelregelverk er en del av EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. EU-regelverket er harmonisert og stiller krav til godkjenning av legemidler. Det er imidlertid ingen ting i norsk lov som hindrer farmasøytisk industri i å søke markedsføringstillatelse for legemidler som inneholder stoffer fra cannabisplanten. Mange av våre godkjente legemidler inneholder narkotiske stoffer, blant annet inneholder et legemiddel som kan brukes av voksne MS-pasienter cannabis. Det er også mulig for pasienter å få legemidler som ikke har markedsføringstillatelse etter en egen ordning med godkjenningsfritak. Kravene for slik spesialgodkjenning er strenge for cannabis fordi det er et forbudt narkotisk stoff, og fordi produktet ikke har markedsføringstillatelse etter EUs regelverk.

Sjefen for kontoret for medisinsk cannabis i det nederlandske helsedepartementet, Marco van de Velde, er ikke kjempeglad for strømmen av nordmenn til nederlandske apotek. Han etterlyser kontakt med det norske helsedepartementet, sånn at norske apotek kan importere Bedrocan, sånn som de gjør i Finland.

– Hva tenker helseministeren om denne forespørselen?

Svar:

Nederland har en annen tilnærming til cannabis enn Norge og det er ikke aktuelt for oss å følge Nederland. Det er ikke søkt om markedsføringstillatelse i Norge eller i EU for Bedrocan og dermed er ikke produktet vurdert ut fra effekt, kvalitet og sikkerhet.

En komplisert prosess

Statens legemiddelverk godkjenner medisiner her til lands. De forteller at det ikke blir lett for Joachim å få den medisinske cannabisen på apoteket i Norge.

Alle legemidler til salgs i Norge trenger en godkjenning og markedsføringstillatelse, etter en vurdering av kvalitet, sikkerhet og effekt. I Norge har cannabis-munnsprayen Sativex blitt godkjent.
Den har Joachim forsøkt, men uten alt for gode resultater mot smertene.

Sammensatte regler

Martin Bjerke i Statens legemiddelverk forteller at salget av Bedrocan i Nederland er et lokalt produkt i Nederland, hvor produktet heller ikke tillates markedsføring. Legemiddelverket har ikke kunnskap om at Bedrocan utleveres til apoteker i for eksempel Tyskland, Italia eller Finland.

Det hele er såpass komplisert at legemiddelverket ikke er enig med nederlandske myndigheter i at det er forbudt å ta med seg Bedrocan ut av Nederland (mens det altså er lov å ta det med inn til Norge gjennom Schengen-avtalen). De viser til pasientbrosjyren fra det nederlandske cannabiskontoret hvor det står at pasienter kan ta med seg produktene med en Schengen-attest.

Mellom 50 og 100 reiser

Månedlig reiser altså Joachim og 50-100 andre norske pasienter til Nederland, for å hente medisinsk cannabis. For at de skal få dette på apoteket må de først få en resept på medisinen hos en norsk lege. Deretter må produktet tillates av både helsedirektoratet og Statens Legemiddelverk.

 
I California i 1996 ble medisinsk marihuana lovlig for første gang. Siden da har 23 av USAs 50 stater også godkjent medisinsk bruk. Colorado og Washington legaliserte i tillegg fritidsbruk av marihuana i 2012, og det statlige salget startet 1. januar i år.

Legaliseringen har som forventet hatt konsekvenser, både av positiv og negativ sort. Noen forskning har vist at det forekommer færre dødsfall på grunn av overdoser av smertestillende etter legaliseringen, mens andre rapporter har funnet flere dødsulykker i trafikken.
 

Positive følger av legalisert marihuana

 
Inntekter: Statene som har legalisert marihuana har kontroll over salg og kan sette skatter og avgifter som de vil. Merverdiavgiften på hasj i Colorado er satt til 30 prosent, hvilket ga staten en inntekt på 30 millioner dollar de første seks månedene av 2014.

Mindre overdoser: En nylig undersøkelse utført av det vitenskapelige tidsskriftet Jama Internal Medicine, viste at antall dødsfall grunnet overdose av smertestillende tabletter har minket med 25 prosent i stater der medisinsk marihuana er lovlig.

Nytt marked: Legaliseringen har åpnet et marked for produkter som elektriske hasjsigaretter, brus med cannabisinnhold, og brownies og potetgull med cannabis.

Reklame: Avisen Sacramento News and Review økte inntekten fra reklame betydelig da den tilbydde reklameplass til bedrifter som solgte medisinsk marihuana.

Straffeforfølgelse: Statene som legaliserer marihuana kan spare store beløp på å slippe straffeforfølgelse av brukere og selgere av hasj.

Plass i fengsel: Fengselsplasser vil bli frigjort når besittelse og salg av marihuana ikke lenger er straffbart.
 

Negative følger av legalisert marihuana

 
Farlig i trafikken?: Ved analyser av blodet til de involverte i fatale trafikkulykker, ble det funnet spor av marihuana i 12 % av tilfellene viser forskning fra Columbia University. Ti år tidligere var resultatet av samme undersøkelse fire prosent.

Feilmerking: Dårlig merking av produkter med marihuana har ført til at barn har fått i seg stoffet, sykdom ved for stort inntak, og ved få tilfeller dødsfall, ifølge CTV news.

Fortsatt svart marked: Ved å sette i gang statlig salg av marihuana er håpet at det svarte markedet skal utkonkurreres. Dette har ved mange tilfeller ikke skjedd, da mange fortsatt kjøper derfra fordi prisen uten skatter og avgifter er lavere. Ett gram lovlig kjøpt hasj i Colorado kan koste opp til 20 dollar, mens gateprisen ligger på under ti dollar.

Legevakt: Mellom 2006 og 2010 økte cannabis-relaterte besøk til legevakta i USA med 56 prosent.

Kilder: archinte.jamanetwork.com, consumer.healthday.com, ctvnews.ca, huffingtonpost.com, usatoday.com, vice.com, Wikipedia, World Drug Report 2014 (FN)

Alle våre radiodokumentarer kan lastes ned som podkast, slik at du kan lytte på dem når du vil – og hvor du vil. Abonner på våre podkaster enten via Itunes eller via RSS.

(NB! Musikken som brukes i våre dokumentarer er ikke med i podkastversjonene pga. rettigheter. Fullversjonene – slik de blir sendt på radioen – kan du strømme direkte på toppen av siden.)